Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem"

Bjørg Mathisen
5 år siden
Visninger:

1 Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena

2 Forberedende samtaler og Livets siste dager 2

3 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og pårørende som et av de viktigste områder når det gjelder palliativ omsorg - Litt om rutiner, erfaringer og utfordringer på Løvåsen sykehjem 3

4 Hva er Forberedende samtaler? Samtaler om: - HLR status (hjerte-lunge redning) - Innleggelse på et sykehus ved klinisk forverring - Aktiv eller palliativ behandling ved klinisk forverring - Samtaler når en pasient er kommet i livets siste fase 4

5 Hvem snakker vi med og hvorfor? - Vi snakker med selve pasienten (under forutsetning at pasient forstår) - Vi snakker med pårørende og - Og hvorfor kommunisere hva er målsetning, plan, ide? 5

6 Kommunikasjon - det er en viktig del av behandling generelt og viktig del av pretreminal- / terminal pleie Vi jobber på et sykehjem der de fleste er langtidspasienter Vi vet at våre pasienter ikke kommer til å dø et annet sted De kommer til å dø hos oss Og de og deres pårørende trenger hjelp og god informasjon Og derfor må vi lære oss god kommunikasjon og samtale 6

7 Pårørende ønsker samtale Det er ikke kun vi helsepersonell som er interessert i det Vår erfaring er at pårørende er stort sett meget interessert i å snakke om behandlingsplan, pleie og pasientens framtiden generelt 7

8 Pårørende er også takknemlig Pa et sykehjem er pårørende ofte i en situasjon der de første gang på lenge får mulighet til å snakke med helsepersonell Og de fleste er meget taknemlig for vår initiativ Det gjelder selvfølgelig de pårørende som generelt er interessert i pasientens tilstand og velvære 8

9 Men, er absolutt alle pårørende interessert? En del pasienter og pårørende ønsker ikke slike samtaler og vil ikke forholde seg til de spørsmålene Noen forstår ikke juridiske aspekter og forstår det slikt at det er deres plikt å bestemme behandlings nivå.og det er selvfølgelig feil Det er viktig å gjenkjenne en sånn situasjon fordi det kan føre til flere unødvendige vanskelige samtaler 9

10 Hva er det man ønsker å oppnå: - Anvende HLR (hjerte-lunge redning) til de pasientene der generell helsetilstand og alderen gjør den etisk og medisinsk forsvarlig - Planlegge innleggelse på et sykehus ved klinisk forverring kun til de pasientene der generell helsetilstand og alderen gjør den etisk og medisinsk forsvarlig - Foreta aktiv utredning og behandling ved klinisk forverring kun der det er etisk og medisinsk forsvarlig - Forberede pasient og pårørende for livets siste fase 10

11 Utfordringer ila amtalene Man bør være presis og gi god informasjon Det er en typisk misforståelse at både pasient og pårørende blander HLR (hjerte-lunge redning) med aktiv behandling ved nyoppstått akutt sykdom Man kan oppleve at pårørende ønsker for enhver pris innleggelse ved en akutt sykdom Og det viser seg nesten alltid at de kan lite om utredningsog behandlingsmulighetene på sykehjem 11

12 Siden samhandlingsreformen er satt i gang i 2012 har sykehjemmene fått mer ansvar for utredning og behandling Alle sykkehjemene skal tilby mer omfattende og grundig utredning og behandling enn det var tilfelle tidligere Løvåsen sykehjem og andre sykehjemmene i Bergen tilbyr Laboratoriske tjenester (blodprøver), Rtg, EKG, rask utredning med CT / MR ved Betanien eller HDS, osv Og behandling: daglig legedekning, i.v. antibiotika, væske, fysio- / ergo utredning, psykolog, musikkterapi osv 12

13 Derfor er det meget viktig med god informasjon forklare forskjell mellom HLR (hjerte-lunge redning) og aktiv behandling, samt beskrive alle mulighetene vi har på sykehjemmet Vi forsøker å tilpasse kommunikasjons-nivå, bruker lite kompliserte fag-begrep Erfaringsmessig må man ha flere regelmessige samtaler der man drøfter aktuell tilstand med pårørende 13

14 Viktig å velge riktig tidspunkt Når gjennomføre en forberedende samtale? Man kan gjøre det i forbindelse med innkomstsamtalen Eller noe senere, helst ila første to ukene pa sykehjemmet Hvis man gjør det første gang seint, når pasient allerede er i preterminal fase, kan det være utfordrende 14

15 Når et liv nærmer seg slutten er det meget viktig å snakke om dette Slike samtaler er som regel en modning-prosess hos både pårørende og oss Det å snakke om døden i innebærer mange praktiske men også filosofiske spørsmål Det er få som liker å snakke om døden og i vår materialistiske sivilisasjon er det vanskelig Døden er et emne som helst unngås 15

16 Vår erfaring på Løvåsen er at det beste er å benytte første tegn på at pasient nærmer seg livets siste fase for å organisere møte med pårørende og samtale om endret tilstand Da kommer en ny samtale på riktig tidspunkt og spontant Og da tar man igjen opp spørsmål om behandlingsnivå samt bearbeide sammen med pårørende deres emosjonelle reaksjoner, tristhet, angst og usikkerhet 16

17 Det er viktig å nevne - Hvem som bestemmer om viktige sporsmal? Det er pasienten selv som skal bestemme over utredningen og behandlingen med mindre det mangler samtykkekompetanse Der pasienten er samtykkekompetent er det likevel ønskelig å involvere nærmeste pårørende hvis pasienten ønsker dette og hvis familieforholdene er bra Hvis pasient ikke er samtykkekompetent er det helsepersonell som bestemmer men likevel bør man etablere samarbeid med pårørende 17

18 Det var bare noen av mange spørsmål og dilemma vi møter på Løvåsen når det gjelder kommunikasjon Området er spennende og aldri ferdig utforsket Vi oppfatter utfordrigene som mulighetene for videre utvikling 18

19 Tiltaksplan Livets siste dager

20 Tiltaksplanen Livets siste dager settes i gang når pasienten er kommet i livets sluttfase Når denne planen settes i gang, erstatter den annen dokumentasjon og blir eneste form for rapport som brukes bortsett fra medikament-ordinasjon Målsetning er regelmessig tilsyn (minst hver 4. time) og strukturert og grundig vurdering av pasientens tilstand, pleie og behandling 20

21 Bruk av planen skal vurderes fortløpende og alltid revurderes dersom: Pasientens tilstand bedres Det uttrykkes tvil, bekymring eller uenighet til bruk av planen Planen er brukt i inntil tre døgn 21

22 Bruk av tiltaksplanen Livets siste dager forutsetter kommunikasjon med pasienten og / eller pårørende slik at deres ønsker og behov er kartlagt Det er 4 forskjellige faser i tiltaksplanen: Oppstart Fortløpende vurderinger Revurdering Skjema ved dødsfallet 22

23 1. del: Oppstart 23

24 Kriteria for å starte / bruke Livets siste dager : To hovedkriterier og minst to tilleggskriterier Hovedkriteriene er: Pasientens tilstand skal ikke være reversibel Det må være tverrfaglig enighet at pasienten er døende 24

25 Tilleggskriteriene er: Pasienten er sengeliggende Pasienten er i lengre perioder ikke kontaktbar Pasienten klarer bare å drikke små slurker Pasient kan ikke lenger svelge tabletter 25

26 Første del, Oppstart - noen viktigste punkter: - Registreres hoveddiagnose - Registreres bidiagnoser - Dato for oppstart -..Beslutningstakere ( Oppstart skjema signeres av lege og spl) 26

27 Symptomer og funn man skal vurdere og registrere: - Er pasient i stand til å svelge? - Kvalme, brekninger, oppkast? - Obstipasjon? - Uro, forvirring, rastløshet, angst? - Våken, bevisst? - Vannlatingsbesvær, kateter? - Surkling, dyspne? - Smerte? - Annet? 27

28 Medikamentvurdering - Aktuell medikasjon er vurdert? - Ikke-essensielle medikamenter seponert? Uhensiktmessige tiltak er seponert? - Blodprøver - Antibiotika - Væskebehandling - Ernæringsbehandling - HLR 28

29 Evne til å kommunisere på norsk hos pasient og pårørende er vurdert? Innsikt i pasientens tilstand er vurdert? - Er pasient / pårørende klar over diagnosen? -.klar over pre- / terminal tilstand? vurdert? - Behov hos barn / ungdom som pårørende er 29

30 Åndelige / eksistensielle behov: - er vurdert hos pasiet og pårørende? - Trosretning eller livssyn er kjent? - Gitt tilbud om kontakt med prest / annen kontaktperson? Kommunikasjon med pårørende: - Hvem er nærmeste pårørende - Telefon, adresse - Andre pårørende 30

31 Forstår pårørende behandlingsplan? Plan for videre behandling er kommunisert med pårørende? Fastlege / hjemmesykepleiere er klar over pasientens tilstand? 31

32 2. del: Fortløpende vurderinger og Revurdering Postens spl eller vakthavende spl har ansvar å fylle ut skjemaet 32

33 Smerter: - Er pasient smertefri? - Tiltak? - Effekt av tiltaket? - Uro / forvirring? - Er pasient urolig? - Tiltak? - Effekt av tiltaket? 33

34 Surkling? Kvalme, oppkast? Dyspne? Andre plager? Munnstell, drikke? Vannlatingsbesvær? 34

35 Medikamenter? All medikasjon er gitt korrekt i forhold til medikament-ark? Forståelse hos pårørende? Er de forberedt på at døden er nært forestående? 35

36 Ny vurdering: Når planen er brukt i inntil tre døgn Hvis pasientens tilstand bedres Det uttrykkes tvil, bekymring eller uenighet til bruk av planen Er tverrfaglige teamet fortsatt enige om at pasienten er døende? Konklusjon: Fortsetter med plan eller avslutter LSD 36

37 Og til slutt:.. Det er viktig å nevne at Løvåsen sykehjem har fått mye erfaring i palliativ behandling av eldre Også mye erfaring i kommunikasjon med pasient og pårørende Det er mye igjen å lære Noen sykepleiere skal fortsette med videre utdanning i palliasjon Men vi savner flere Og det er som alltid avhengig av økonomi 37

38 Takk for oppmerksomheten! 38

Like dokumenter

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.