Kommunikasjon med alvorlig syke. Sigve Andersen

Transkript

1 Kommunikasjon med alvorlig syke Sigve Andersen

2 Disposisjon Lek Overtalelse Hvem vinner? Hva er kommunikasjon? Intro til kreftpasientens perspektiv- 4 ting (interaktiv historie) Håp Grunnleggende etikk Å snakke om alvorlige nyheter Basis prinsipper Kroppsspråk (SOLER) Agenda Basis struktur av en konsultasjon om alvorlige nyheter(spikes) Følelser i konsultasjoner (NURSE) Samtaler rundt prognose vite eller ikke vite? Pårørende som ikke vil at pasienten skal vite. Kahooooooot!

3 Lek»Overtal din sidemann hvem Gå to og to i lag vinner»? Ha en plass ledig på hver sin side Overtal din sidemann til å flytt seg over på din side Start overtaling! Hvem vinner?

4 Hva er kommunikasjon? Minimum 2 personer Det formidles (prates) og det oppfattes (lyttes) Kommunikasjonen med alvorlig syke har noen mål «Hjelpe pasienten å leve det liv han har» Formidle trygghet og empati Formidle informasjon om sykdom, behandling og prognose tilpasset den enkelte pasient Formidle håp «balancing honesty with empathy and hope»

5 Hva er kommunikasjon? Kroppsspråk Tonefall Hva du sier For følelser og holdning til de du samtaler med betyr: Kroppsspråk > tonefall > hva du sier

6 Betyr kommunikasjonen noe? Bare glasur? Dokumenterte effekter av god kommunikasjon: Øker pasientens tilpasning til tilstanden Reduserer smerte og andre symptomer Øker pasientens bruk av anbefalt behandling Pasientene er mer fornøyde DU BLIR MER FORNØYD

7 Litteratur tips

8

9 Pasientens perspektiv Forestillinger hva feiler det meg? hvorfor har jeg fått denne sykdommen? Følelser angst, fortvilelse, sinne, hjelpeløshet, skyld, skam, lettelse Følger hvilke følger har sykdommen fått for livet mitt? Jobb, familie, økonomi? hvilke følger kan det bli seinere? smerter, død Forventinger hvordan vil det gå med meg? hva jeg forventer at legen skal gjøre

10

11 Håp Ta ikke håpet fra pasienten. Det er håpet som holder pasienten i live. Håp om hva?

12 Hva håper pasienten på? At det er noe mer etterpå at jeg slipper å dø alene å bli sett at jeg dør snart at noen bryr seg å bli hørt å bli forstått og respektert å bli tilgitt av sønnen min å slippe smerter at troen holder At du sminker meg når jeg er død før barna ser meg å bli husket å få komme på hytta en gang til å få dø hjemme i stua at jeg slipper angst at Gud har tilgitt meg at dere tar feil at Gud helbreder meg

13 Håpet svekkes Håpet fremmes Fritt etter Herth, Twycross, Faulkner og Maguire Manglende lindring av smerter og andre plagsomme symptomer Følelse av verdiløshet Følelse av forlatthet og isolasjon Taushetens sammensvergelse Det er ikke mer å gjøre Falsk trøst, uklar informasjon Mangel på mening og formål med tilværelsen Optimal smerte- og symptom lindring Følelse av å være verdsatt Betydningsfulle relasjoner til andre mennesker Erindringer og minner Humor Anerkjennelse av pasientens bekymringer Realistiske mål Tilstedeværelse av en aktiv åndelig tro og praksis

14 Grunnleggende (medisinsk) etikk Nytte (intensjon om å gjøre godt) Autonomi Ikke-skade Rettferdighet

15 Å snakke om alvorlige nyheter Historisk har vi gått fra Ikke fortell pasienten («unngår å opprøre pas») Gi informasjon («Dumpe informasjon på pasienten») Breaking bad news («hvordan slippe bomben skånsomt») Å snakke om alvorlige nyheter («Samtale om hva som har skjedd») Kommunikasjon er mer enn informasjon!

16

17 Basis prinsipper - kroppsspråk (SOLER) S = Squarly. O = Open L = Lean forward E = Eye contact R = Relax

18 Basis prinsipper - agenda Start med pasientens agenda Hvis pasienten har for mange tema, spør han om de som er viktigst Fortell om din agenda Bli enige om en agenda Hvorfor! Ivaretar pasientens bekymringer /perspektiv Tar 1 min Hindrer kaossamtaler

19 Basis prinsipper - SPIKES Basis struktur for samtaler om alvorlige nyheter S = Set-up. Rom, Arranger stol/seng for likeverd hvem er tilstede (pårørende er ressurs under samtale) hvorfor kommer pasienten? Forbered deg! Presenter deg. Agenda P = Perception. Hva har pasienten oppfattet? I = Invitation. Spør om pasientens ønsker å prate om dette K = Knowledge. Rett fram. Ikke pakk inn, men porsjonèr E = Emotions. Responder på følelser (NURSE) S = Summarize. Oppsummering

20 Basis prinsipper - NURSE N = Name the emotion. «Det høres ut som om dette opprører deg» U = Understand. «Det må være tøft å få en sånn beskjed» R = Respect. «Jeg synes du er sterk som takler det så bra» S = Support the patient. «Vi vil hjelpe deg med..» E = Explore. «Fortell meg (mer) om» «Hva er det som opprører deg når vi prater om dette»

21 Samtaler rundt prognose Et stort flertall sier de vil ha all informasjon De ønsker det formidlet skånsomt, men direkte De ønsker at vi støtter deres håp NB! Ca 10% vil ikke ha prognostisk informasjon Hovedregel = Spør alltid først om pasienten vil ha informasjon og hvor mye «Hvor mye vil du vite?»

22 Samtaler rundt prognose Hvilken strategi bruker du? Leger er grovt sett fordelt i tre grupper Realister Optimists Avoiders Forskning deler leger ca likt i disse tre boksene

23 Samtaler rundt prognose Sitat pårørende: Jeg forstår ikke hvorfor ingen snakket direkte med oss om at det var kort tid igjen. Vi ville så gjerne tatt farvel før det var for sent. Det er så mye jeg ville ha sagt:

24 Samtaler rundt prognose For pasienter som vil ha informasjon: Hva vil pasienten vite rundt prognose?: Gjennomsnittsstatistikk? Eks 10% 5-års overlevelse Best and worst case scenario? Relatert til en kommende hendelse? Gifte bort datra, bryllupsdag på Zanzibar, se kommende barnebarn etc Gi direkte tydelig informasjon i biter (TAUSHET er GULL) og husk NURSE Husk å sjekk forståelsen og summer tilslutt

25 Samtaler rundt prognose De som ikke vil ha informasjon Hvorfor vil pasienten ikke ha informasjon? «Kan du hjelpe meg med å forstå hvorfor du ikke vil vite?» Anerkjenn pasientens bekymringer Spør om du/vi kan ta det opp igjen fordi mange forandrer mening Tenk om prognostisk informasjon kan forandre pasientens valg i en uheldig retning «trenger pasienten informasjonen nå?»

26 Pårørende som ikke vil at pasienten skal vite Potensiell tap-tap situasjon «Damned if you do, damned if you dont» Husk at som hovedregel vil pårørende pasientens beste Spør om «hvorfor er du bekymret for at pasienten skal vite?» Når du føler at du forstår de pårørende spør «jeg lurer på hvordan vi kunne finne ut om hun vil vite mer om sin sykdom?» Ofte kommer man fram til enighet.

27 Forhåndssamtaler

28

29 Resultater 96 pas vurdert, 34 uegnet, 4 sa nei 58 pas til samtale 54 ønsket full informasjon 4 ønsket begrenset eller «litt om gangen» 42 sa det var en positiv opplevelse 1 sa det var påtrengende og belastende Bare 1 hadde skrevet ned egne ønsker før samtalen Ca halvparten kom med framtidige ønsker, alle gikk på ønske om behandlingsunnlatelser

30

31 Når ta en forhåndssamtale? Naturlige tidspunkter for å ta opp disse spørsmålene kan være: ved utskrivelse/reinnleggelse pga komplikasjoner/forverring av kronisk sykdom når man kan svare nei på spørsmålet blir du overrasket om pasienten er død innen et år? når kurativ behandling går over i palliativ når pasienten har irreversibel organsvikt som krever teknisk understøttelse (for eksempel respirator, dialyse, hjertepumpe) når pasientens prognose er svært dårlig, vurdert ut fra klinisk skjønn eller anerkjent scoringssystem

32 ?

33 Øvelse gjør mester Finn noe du skal jobbe mer med! Hva er du god på? Hva er du dårlig på? Myte: «Enten kan man det eller så kan man det ikke» Sannhet: Kommunikasjonsferdigheter kan læres!

34 Quiz 1. Ta fram din smarttelefon 2. Gå i nettleseren din 3. Skriv inn kahoot.it 4. Skriv inn pinkoden fra tavla 5. Skriv inn navnet ditt (gjerne finn på noe ikke støtende)