Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011"

Transkript

1 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

2 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon Hva, hvordan, når, hvor mye? Implisitt vs. Eksplisitt/skriftlig Idealet om det informerte samtykket - kritikk Tillit og forventninger Vi kan få pasienten til å svare det vi vil Eksistensielle og emosjonelle utfordringer Asymmetri

3 Innramming av samtykket Faglige og økonomiske føringer Hva Hva pasienten pasienten kan si ja Faglige kan si ja eller nei eller nei til til

4 Et case 55 år gammel mann med lungekreft som i starten responderte på kjemoterapi, men han har nå fått tilbakefall. Pasienten har fortsatt håp om effekt av behandling, til tross for at legene har fortalt ham at effektiv behandling ikke er tilgjengelig, og at han kun har noen få uker igjen å leve. Som et resultat av kreftsykdommen er det sannsynlig at vitale organer, som nyre og hjerte, vil svikte. Legene er enige om at hvis pasienten får hjertestans på avdelingen, så bør HLR (hjerte-lunge-redning) ikke igangsettes. Begrunnelsen er at HLR sannsynligvis vil være nytteløs, at HLR vil kunne påføre skade (pga skjøre ribben som følge av metastaser) og at pasienten uansett trolig vil dø i løpet av kort tid som følge av kreftsykdommen. Pasienten ønsker at ingenting skal være uprøvd, inkludert HLR. Pasientens kone støtter pasientens syn.

5 Hvordan vite hva pasienten vil vite noe om? Hva blir lagt på tilbudsfatet?

6 Om hjelpekunsten

7

8

9 Pasienten -Subjektiv -Emosjonell -Irrasjonell -Forlatt Legen -Vitenskapel ig -Objektiv -Kognitiv -Kunnskap srik -Distansert

10 John Wennberg variasjoner i helsetjenester (kirurgi) Nødvendig/evidens basert Pasientstyrt

11 Moralsk opptreden/handling Persepsjon Dømmekraft Handling AJ Vetlesen 1994 Gjelder for alle!

12 Empati og kliniske forståelse Legen Kognisjon Emosjoner Moral Kunnskap Erfaring + - Persepsjon, fortolkning, kommunikasjon Pasienten (ulike aspekter) Utdannelse, språk, kultur, muligheter, insentiver

13 Noen etiske prinsipper Velgjørenhet paternalisme (sterk vs myk) Ikke-skade Rettferdighet Respekt for pasientens autonomi

14 Legerollen i møtet med den autonome pasient Informative Interpretive Deliberative Paternalistic Emanuel x2 JAMA, 1992

15 Selvbestemmelse i klinisk praksis Ideal om det informerte samtykke i jussen og etikken Hva skal til for å kunne handle selvstendig/ autonomt hva forutsetter et gyldig samtykke? Informasjon Samtykkekompetanse Frivillighet

16 Prinsippene igjen De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant 2. Pasientens beste subjektiv/objektiv standard Velgjørenhet paternalisme (sterk vs myk) Ikke-skade Rettferdighet

17 Hva sier jussen om pasienter som i varierende eller ingen grad er i stand til å samtykke/være autonom? Barn og unge Demente Psykisk friske, somatisk syke voksne Somatisk syke med samtidig psykisk lidelse Ikke norsk som morsmål

18 Hva skal til for å være autonom? Samtykkekompetanse Forståelse Anerkjenne Resonnere Uttrykke et valg 16 år

19 Noen misforståelser pasienter som ikke følger legens råd har redusert samtykkekompetanse når samtykkekompetanse mangler så mangler den for alle beslutninger mangel på samtykkekompetanse er permanent

20 Hvem mangler samtykkekompetanse? Barn og unge? Demente? Psykisk friske, somatisk syke voksne? Somatisk syke med samtidig psykisk lidelse? Ikke norsk som morsmål?

21 Hva med pasienten som ikke ønsker informasjon eller å bestemme selv? Etikken: greitt Jussen sterke føringer om at alle må få informasjon Er informasjon alltid et gode?

22 Hvem skal bestemme når pasienten mangler samtykke- eller beslutningskompetanse? Nærmeste pårørende, evt. foreldre? Behandlingsansvarlig? Teamet? Annet kvalifisert helsepersonell Forhåndsønsker/livstestamente? Pasr Verge? Barnevernet? Helsetilsynet? Domstolene?

23 Forberedende samtaler Naturlige tidspunkter for å ta opp disse spørsmålene kan være: når pasienten ønsker det ved utskrivelse/reinnleggelse pga komplikasjoner/ forverring av kronisk sykdom når man kan svare nei på spørsmålet blir du overrasket om pasienten er død innen et år? når kurativ behandling går over i palliativ når pasienten har irreversibel organsvikt som krever teknisk understøttelse (for eksempel respirator, dialyse, hjertepumpe) når pasientens prognose er svært dårlig, vurdert ut fra klinisk skjønn eller anerkjente scoringssystem

24 Hva hvis pasienten ikke vil? Hva sier jussen? Barn og unge? Demente? Psykisk friske, somatisk syke voksne? Somatisk syke med samtidig psykisk lidelse?

25 Helselovgivning - samtykke Helsepersonelloven (plikter); faglig forsvarlighet ( 4) øyeblikkelig hjelp-plikten ( 7) Pasientrettighetsloven kap 3, 4 og nytt kap. 4A (fra ) (informasjon, medvirkning, samtykke) rett til nødvendig helsehjelp ( 2-1) hvem er nærmeste pårørende? ( 1-3) Psykisk helsevernloven* Tvungent psykisk helsevern ( 3-3)

26 Nyttige nettsider Helselover med forarbeider: Alle norske lover

27 Møte med flerkulturerelle Eksempel 1 Sofienbergparksaken Eksempel 2 - pårørende aksepterer ikke at behandlingen skal avsluttes Den individuelle tilnærmingen vs. den generelle Bruk av tolk

28 Tverrfaglig samarbeid Stadig viktigere pga spesialisering Spesielt viktig og fruktbart når pasientene eller pårørende er uenige seg i mellom eller med behandlerne Ofte få arenaer, liten tid, skylapper KEK som diskusjonsfora Second opinion Helsetilsynet i fylket Barnevernet Tverrfaglig samarbeid / samhandling Men de sa på sykehuset at han skulle ha PEG resten av livet

29 Konklusjon Samtykke og pasientmedvirkning er viktig Er krevende spesielt kommunikasjonen Behandlingsansvarlig skal fortsatt bestemme mye Pårørende får noen ganger for mye å si Ikke glem tillit og relasjoner Samtykket er en prosess som pakkes inn av mange aktører og rammer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft

Detaljer

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri Om å avstå fra livsforlengende behandling Pål Friis Overlege i geriatri Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG

Detaljer

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,

Detaljer

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger Reidar Pedersen Seksjon for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Omsorg ved livet

Detaljer

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte Tema På liv og død Etikk og kommunikasjon i helse og velferd Trond Markestad Professor, UiB Forskningsrådgiver SIHF Forskningskoordinator Haukeland univ.sykehus Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet

Detaljer

Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver

Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver Per Nortvedt, Sykepleier, Professor emeritus, Senter for medisinsk etikk, UIO Hva jeg skal ta opp Sentrale begreper og Etiske

Detaljer

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen) Arbeidsgruppen Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling Trond Markestad Professor dr. med. Leder i Rådet for legeetikk Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Reidun Førde

Detaljer

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?

Detaljer

mot voksne, barn og unge

mot voksne, barn og unge Etiske utfordringer ved bruk av tvang mot voksne, barn og unge Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Hamar, 29. nov 2012 Bakgrunn Mange etiske utfordringer i rus og psyk. De første fagbøkene

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Forhåndsamtaler. Pål Friis Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig

Detaljer

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1 Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor),

Detaljer

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas Beslutningsprosesser for begrensning av behandling Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas KOLS Gold grad 4. Avslått hjemmeoksygen fordi hun røyker Hypertensjon, diabetes 2, adipositas, lettgradig

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+

Detaljer

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014 Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014 Oversikt Om pårørendes roller generelt (til voksne pas.) Om pårørendes rolle i jussen Om pårørendes rolle

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO

Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Hva betyr samtykkekompetanse? Etikk Juss Verktøy for vurdering av samtykkekompetanse Hva vet vi om

Detaljer

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Steinkjer 25.10.17 Erik T. Løhre 1 Bakgrunn I Helsehjelp til pasienter med dårlig prognose kan være utfordrende: Man ønsker å utnytte

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Reidar Pedersen, Senter for medisinsk etikk 13.feb. 2013 Innhold Den nasjonal veilederen Hvorfor en slik

Detaljer

Kommunikasjon med alvorlig syke. Sigve Andersen

Kommunikasjon med alvorlig syke. Sigve Andersen Kommunikasjon med alvorlig syke Sigve Andersen Disposisjon Lek Overtalelse Hvem vinner? Hva er kommunikasjon? Intro til kreftpasientens perspektiv- 4 ting (interaktiv historie) Håp Grunnleggende etikk

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet

Detaljer

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag *** Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens

Detaljer

En pasient to verdener

En pasient to verdener En pasient to verdener Sykehjemsleger og sykehuslegers beskrivelser av samhandling om sykehjemspasienter Maria Romøren PostDoc UiO/Allmennlege Nøtterøy Reidun Førde Reidar Pedersen Seksjon for Medisinsk

Detaljer

Samtykke- og beslutningskompetanse

Samtykke- og beslutningskompetanse Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse? Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet Presentasjonen

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Per Nortvedt, Professor og leder Senter for medisinsk etikk, UiO. p.nortvedt@medisin.uio.no Hva jeg skal ta opp.

Detaljer

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke livsnødvendig

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Informert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling

Informert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling Informert samtykke versus bruk av tvang ved tannbehandling Gunhild V. Strand, Universitetet i Bergen ÅRSTAD TANNKLINIKK Informert samtykke Selvbestemmelse Pasientautonomi BEAUCHAMP et al Velgjørenhet plikten

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Livets siste dager ved kognitiv svikt Livets siste dager ved kognitiv svikt Erfaringskonferanse LCP, UiA, 12.nov.2015 Stephan Ore, medisinsk faglig ansvarlig sykehjemslege Oppsalhjemmet, Norlandia Care Rammer for en god terminalfase 1. Kompetente

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri Samtykkekompetanse Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, 14.30-15 emnekurs alderspsykiatri Kilder IS 1/2017 : Psykiske helsevernloven og psykiske helsevernforskriften med kommentarer HR-2018-2204-A Dom

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Detaljer

Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA

Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA Etiske vurderinger Bjarte Skille LØKTA 12.11.13 Begrensning av livsforlengende behandling Behandlingen forlenger en plagsom dødsprosess Behandlingen forlenger et liv med store plager Den vegetative pasient

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke/ber ikke om

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Når pasienten ikke vil. Erik R. Hauge psykiater/nevrolog Olaviken poliklinikk 26. April 2013

Når pasienten ikke vil. Erik R. Hauge psykiater/nevrolog Olaviken poliklinikk 26. April 2013 Når pasienten ikke vil. Erik R. Hauge psykiater/nevrolog Olaviken poliklinikk 26. April 2013 Når pasienten ikke vil. Helsehjelp (Ø.h. / nødvendig / inngripende ) Samtykke (Eksplisitt / stilltiende / presumert.

Detaljer

Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse

Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse 23.10.18 Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse Introduksjonskurs samfunnsmedisin (kurs A) Anne Kristine Nitter, kommuneoverlege, Fredrikstad kommune Bekymringsmeldinger

Detaljer

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet

Detaljer

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland Tvang og samtykke Fagmøte NSF 21.3.2019 Henning Mørland Samtykke og tvang Samtykkebegrepet Lover og regelverk Hva er samtykke? Hovedprinsippene Samtykke er en forutsetning for all helsehjelp Frivillighet

Detaljer

Forberedende samtale med geriatriske pasienter

Forberedende samtale med geriatriske pasienter Forberedende samtale med geriatriske pasienter GerIT 14.05.13 Pål Friis Overlege i geriatri Sørlandet sykehus 1 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.rl. 4.1 Samtykkekompetanse Pas.rl. 4.3-8 Rett

Detaljer

Ingrid Miljeteig MD, PhD

Ingrid Miljeteig MD, PhD U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Innføring av prehospitale behandlingstiltak innebærer etiske valg - Tentativ etisk analyse Ingrid Miljeteig MD, PhD 1.amanuensis medisinsk etikk Forskningsgruppen Globale

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Hvordan svarer man tilsynsmyndigheten? Hvilke rettigheter har man som lege når tilsynsmyndigheten banker på døra?

Hvordan svarer man tilsynsmyndigheten? Hvilke rettigheter har man som lege når tilsynsmyndigheten banker på døra? løpet av karrieren vil de aller fleste leger motta klager fra pasienter, pårørende eller «samarbeidende» helsepersonell. Det stilles stadig større krav: Flere nasjonale retningslinjer og rundskriv, møteplikt,

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Medisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester

Medisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1 Medisinsk etikk 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1. semester Grunnleggende innføring i medisinsk etikk Undervisningen gis i forelesninger

Detaljer

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Nasjonal veileder Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 1 Heftets tittel: Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Utgitt: 04/2009, rev 07/2013

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1 SAMTYKKEKOMPETANSE 23.10.2013 Blidensol Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1 Samtykkekompetanse 2 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Forskning på og verktøy for vurdering av samtykkekompetanse. Hva vet vi basert på forskning om pasienter innen psykisk helse sin samtykkekompetanse?

Forskning på og verktøy for vurdering av samtykkekompetanse. Hva vet vi basert på forskning om pasienter innen psykisk helse sin samtykkekompetanse? Forskning på og verktøy for vurdering av samtykkekompetanse. Hva vet vi basert på forskning om pasienter innen psykisk helse sin samtykkekompetanse? Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Informert

Detaljer

Etiske utfordringer i anestesifaget

Etiske utfordringer i anestesifaget Etiske utfordringer i anestesifaget Ulf E. Kongsgaard Prof.dr,med Avd.sjef Forskning & Utvikling Akuttklinikken - OUS Ulf E. Kongsgaard The Norwegian Radium Hospital Grunnkurs 14.11.11. Verdigrunnlag Etikk.

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Makt og tvang de vanskelige vurderingene Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026

Detaljer

MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis

MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis Samvalg Ordet har ingen juridisk betydning Det er en oversettelse fra engelsk shared

Detaljer

Emnekurs helserett for allmennmedisin

Emnekurs helserett for allmennmedisin Emnekurs helserett for allmennmedisin I løpet av karrieren vil de aller fleste leger motta klager fra pasienter, pårørende eller «samarbeidende» helsepersonell. Det stilles stadig større krav: Flere nasjonale

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019 Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon

Detaljer

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier 22. okt. 2013 Karin Harsløf Hjelde Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse - nakmi.no NAKMI er et tverrfaglig kompetansesenter som

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?

Detaljer

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Veileder IS-2091 Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Heftets tittel: Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Utgitt: 04/2009, rev 07/2013 Bestillingsnummer:

Detaljer

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse

Detaljer