Verdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

Transkript

1 Verdier ved livets slutt Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

2 Vis meg ditt ansikt før alt er forbi, så er vi begge tilstede ( Benny Andersen)

3 Verdi- en definisjon Verdi er kvaliteten ved noe; det som er godt ved noe. Bestemmer ofte hvordan vi bør gjøre våre vurderinger og beslutninger. Instrumentell verdi Egenverdi iboende verdi

4 Hva er viktige tråder i livet ditt?

5 Verdier på tre plan: Makro- meso- mikro Idehistorie: Fra plikt til rett: Terapi-samfunn: Fra byrder som skal bæres til problemer som skal løses

6 Å skjelne mellom dette: Hva er problemer som kan løses? Hva er grunnbetingelser som skal leves igjennom og møtes?

7 Avhengig som grunnvilkår Det som i særlig grad settes på spissen hos den alvorlig syke pasient og pårørende, er at - avhengighet,sårbarhet, - skrøpelighet - avmakt og - dødelighet ikke er et avvik på menneskelivets grunnvilkår, men er tvertimot en påminnelse om dem.

8 Verdikonflikter Kvalitet- effektivitet- tillit- responsivitet Dilemmaer og prioriteringer: Reflekter Vær nysgjerrig Prøv å forstå

9 Grenser Hva skal moderne medisin gjøre når det ikke kan redde liv? Moderne medisin er god på å intervenere. Men er det vanskeligere å forsone seg med livets grenser?

10 Framveksten av palliativ medisin er i hovedsak løfterik, men her er en fare for at døden kan bli flyttet fra sitt rette hjem som er første person entall til det medisinske ekspertsystem, fra Jeg til «Vi som kan døden». Per Fugelli: Døden, skal vi danse?

11

12 Pasienten kan leve sine sine siste dager i en «krigssone» Uenigheter, sår mellom de pårørende Familiære konflikter som ikke er løst informasjonsdeling Eller det kan være et rom med fred, der livet samles, det er trist/vemodig, men også godt.

13 Å bekrefte den enkelte pasient Søke å se pasienten ut fra hans eller hennes perspektiv og å bekrefte den enkelte pasient som et unikt menneske, og ikke bare som et av mange individer i et behandlingssystem ( s. 27).

14 Viktigere enn å vite hvilken sykdom et menneske har, er det å vite hvilket menneske som har sykdommen Hippokrates

15 Teorier og diagnoser er gode hjelpemidler i praksis, men det er uhyre viktig å vite at de per definisjon bare kan favne det som er felles, og ikke det særlige som ethvert menneske byr på. Skærbekk, E og L. Lillemoen (red) (2013): Verdi og verdighet. Etikk i praksis.

16 TO DO - TO BE Å være og å gjøre. Dette er to stier i palliasjon. Det er en tid for det ene og en tid for det andre.

17 Å gi oppmerksomhet:

18 Åndelig omsorg

19 Eksistensielle spørsmål Disse er felles for alle mennesker Omhandler spørsmål om mening i livet og med livet, frihet, lidelse og død Tilspisser seg ved kriser, alvorlig sykdom og forestående død Truer våre behov for trygghet, orden,tilhørighet og selvaktualisering Stifoss-Hanssen, H.(1994)

20 Livssyn som mestring

21 Det eksistensielle Å bli bedre kjent med sin egen historie, verdier og håp

22 Det er kontakten som trøster

23 Åndelig omsorg har ulike språk De små ordene Bisetningene Kroppsspråket Berøringen Musikk

24 Jeg er fortsatt meg... Foto: Sykepleien

25 La meg fortelle- Det som teller til sist Det gode liv Fortellinger om det gode liv presenteres gjennom følgende kategorier: Omsorg : å gi og å få Å høre til et sted, å leve i naturen Takknemlig over livet Det eksistensielle og det estetiske Å stå opp for andre, å stå opp for seg selv Å være frisk - Arbeid ble ikke trukket frem som viktig. Det er det jeg vil kalle selvtranscenderende verdier verdier som handler om å orientere seg mot andre mennesker og en sammenheng utenfor seg selv som spiller en rolle for de som ser at livet holder på å ebbe ut. Oddgeir Synnes, Forteljing som identitetskonstruksjon ved alvorleg sjukdom, Det teologiske Menighetsfakultet, 2012 Oddgeir Synnes, 2012

26 Dette er ofte viktig å snakke om: Hvem har jeg vært for andre? Hvem har andre vært for meg?

27 Ettertanke Ta litt tid (3 minutter alene) til personlig ettertanke på spørsmålet: Hva opplever du personlig som mest utfordrende i møte med alvorlig syke og døende mennesker? Hva kan du selv gjøre for å bli tryggere på det området du har tenkt på? Når føler du/dere at dere kan si: Vi lyktes godt der. Godt jobbet!

28 Når du kjenner deg rådløs Når det er vanskelig å føre en eksistensiell / åndelig samtale, er det ikke fordi det er komplisert. Det er kanskje vanskelig av en helt annen grunn, nemlig at du ikke orker å bære smerten ved din egen maktesløshet i denne situasjonen. Hvis du tror det er vanskelig fordi problemet er så komplisert, skyldes det at du forveksler den eksistensielle / åndelige samtalen med rådgivning. Bent Falk: Å være der du er.

29 Respekt/re-spicere (lat.) «å se en gang til» Er det nå sånn at

30 Se personen Lytt til hele historien: Før- Nå- Det som kommer Korriger din egen opfattelse

31 Grunntema og improvisasjon Grunntema: Verdiene Improvisasjon: Situasjon, personlighet, talent

32 Grenser skaper gode rom En hjelper må og være dum, lat og selvisk ( Bent Falk)

33 Rolle til helsepersonell: Klagemur

34 Rolle til helsepersonell: Stifinner

35 Nærværskompetanse Å være til stede er enkelt, men ikke alltid lett

36 Hva trenger vi? - hva fremmer åndelig omsorg og verdier ved livets slutt? Respekt for hva som er viktig for den andre. Kontakt med egne livstemaer, tanker, følelser, tro. Trygghet til å være tilstede og å starte samtaler Nysgjerrighet, åpenhet Steder for refleksjoner/ kultur på pauserommet

37 Å møte åndelige behov Være åpen og lydhør Våge å gå inn i samtalene uten svar Jobbe med pasientens nettverk

38 Hva ser vi etter? I hvilken grad tenker du at pasientene i din avdeling/hjem, er godt nok kartlagt når det gjelder fysiske, psykiske, sosiale, åndelige/eksistensielle behov? Og hvordan er oppfølgingen? Hvilke rutiner har dere som sikrer god kartlegging av pasientene? I hvilken grad er det opp til det enkelte helsepersonell hvordan kartleggingen gjennomføres?

39 «Pasientforløp i palliasjon» HOPE- kartleggingsverktøy