Den gode samtalen: det eksistensielle og åndelige aspekt. «Tid som gave» v / Aksel Øhrn

Transkript

1 Den gode samtalen: det eksistensielle og åndelige aspekt «Tid som gave» v / Aksel Øhrn

2 «Sykepleieren skal være åpen for hva som gir pasienten fysisk og åndelig velvære..» (V. Henderson)

3 Hvem er det som spør etter min sjel?»

4 Mitt største åndelige behov har vært at noen kunne lytte til meg. Når jeg er ensom, ensom framfor døden, blir det livsviktig at noen er til stede. Jeg trenger ikke visdomsord, intelligente forklaringer og sirkulær spørreteknikk, men nærvær av noen levende mennesker som våger og stanse og spørre: hvordan er det med deg, med kroppen din, med ditt åndelige liv, ja, med din sjel? Ønsker du å si noe om hva du er opptatt av når du ligger alene og tenker, og føler, og møter ditt livs siste fiende?. (Kreftpasient, 47 år, i Dahl, 2001).

5 Det åndelige, eksistensielle Det eksistensielle: spørsmål eller undringer som er innebygd i det å være menneske, og som et hvert menneske før eller senere, mer eller mindre hardhendt, blir tvunget til å konfronteres med». (Wikstrøm) Aktualiseres ofte av hendelser, tap, sykdom.. Ordet «ånd» kommer fra pneuma «pust»..det som gir liv og kraft.. forholder seg til makt, krefter, energier utenfor seg selv, men også kultur; jmf. «åndshøvding». Katie Eriksson: strekker seg ut over det psykiske. «Livet er større en vitenskapen» (E.A Nilsen) «Livet er et mysterium som skal leves» (J.V Johannessen) Angst som en positiv, igangssettende og bevisstgjørende kraft..

6 Definisjon, åndelig / eksistensiell omsorg Å være oppmerksom på pasientens eksistensielle spørsmål, behov og ressurser. Å lytte til den mening som disse har i pasientens livshistorie. Å hjelpe pasienten i hennes arbeid med eksistensielle spørsmål, med utgangspunkt i hennes eget livssyn. (Modifisert etter Stifoss-Hanssen og Kallenberg, 1998)

7 Hva er åndelige, eksistensielle behov Lengsel og behov etter: Mening Kjærlighet og harmoniske relasjoner Tilgivelse Kilder til håp og styrke Kreativitet Tilit Å utrykke personlig tro og verdier (etter McSherry)

8 Det eksistensielle: ikke kun et religiøst / åndelig rom Anbefalt bok: Brev fra de troende. Ei bok om tro og tvil. (2008). Jon Michelet. Skrevet etter å ha gjennomgått behandling for prostatakreft Tar opp de eksistensielle spørsmålene knyttet til kreftsykdom fra en ateists synsvinkel

9 Hva er det som holder deg fast i tilværelsen? De enkle ting. Det som er rundt meg av mennesker og natur. Pluss en del rømmingsveier bort fra alt det svarte. Å rømme inn på en fotballstadion, for eksempel. Samtidig er jeg glad for at jeg tenker på disse spørsmålene. Jeg tilbringer mye tid under stjernehimmelen, med kikkert.. Jon Michelet, intervju i Vårt Land, 2005

10 Forebygging av eksistensiell smerte Optimal symptomlindring Positive opplevelser Gode relasjoner å utrykke alle slags følelser, aksept for disse. Anerkjennelse av identitet «hvem er jeg»? å oppleve at livet har vært meningsfylt å oppleve mening og håp i den aktuelle situasjonen lengsel etter fortsatt å kjenne seg nyttig og verdifull Sosial kontakt / behov for å være alene (solitude) å opprettholde verdighet, selvaktelse

11 Gradering av smerte på det eksistensielle området: Eksistensiell smerte: angst, uro, stor redsel, sterk følelse av at livet trues, separasjon, sterk dødsangst Eksistensiell uro: tydelig redsel, skam, skyldspørsmål,uro tar overhånd, sosial isolasjon, motorisk uro, grubler, stiller spørsmål Eksistensielle tanker: ingen tegn på uro, utrykker sine tanker om liv død, rettferdighet og mening uten bekymringer Modell etter Maria Fredrichsen: Existentiellt lidande och bristande symtomkontroll. (2008)

12 Optimal symptomlindring Tretthet (Fatigue): 90% Spisevegring (Anoreksi): 85 % Smerter: 76 % Kvalme: 68 % Obstipasjon: 65 % Sløvhet og forvirring: 60 % Pustevansker: 12 % ( Undersøkelse blant 275 kreftpasienter)

13 Grunnleggende antakelse om den hjelpende samtalen: At hjelperen, i kraft av sin evne til å lytte, skaper gunstige forhold for den andre så hun / han kan frigjøre og utnytte sine iboende ressurser. Og derigjennom hjelpe et menneske til å finne en mening ut fra hans / hennes verdier eller en måte å leve med meningsløsheten på..

14 Fortellingene som døråpner for en samtale Faktafortellinger Kan hjelpe den andre til snakke, komme i gang. Erkjennelse av hendelser som har vært viktige. Opplevelsesfortellinger Skaper kontakt og muligheter for forståelse, empati. Gir mulighet for ulike tolkninger, perspektiver. Livsfortellinger Styrker opplevelse av sammenheng meningsskapende Trosfortellinger: religion som en ressurs

15 Vi kan alle være den viktige samtalepartneren Å prøve å se og forstå gjennom det tredje øret: følsomhet overfor det som blir utrykt gjennom tonefall, ordvalg, kroppspråk, den totale utstråling. «hvordan er det for deg å være her?» Kjærligheten skaper det trygge rom hvor den andre kan bli seg selv» (Guardini)

16 Den berømmelige berøringsangsten..

17 Årsaker til berøringsangst ift. de viktige temaene.. Religion og åndelighet oppfattes som en privatsak (protestantismen), eller ikke integrert i hverdagslivet. I Psykiatrien: arven etter Freud religion /åndelighet som utrykk for psykisk avvik. Historisk: konkurranseforhold om «sjelen» mellom psykologi og kirken / prester. Vektlegging av naturvitenskap og den tekniske siden ved medisin (Wyller) Et usikkert faglig og menneskelig område, «utenfor» ens eget Knapphet med tid ift. andre oppgaver Ønske om å ikke trenger seg på det intime, private, «som ikke har med behandling å gjøre». Uklarhet om hvordan håndtere nøytralitetsprinsippet i møte med religion / livssyn Vanskelig for pasient / beboer / bruker å utrykke eksistensielle behov som en forespørsel.

18 Koplingen mellom religion og helse Fuggeli og Ingstad: «Helse på norsk. God helse slik folk ser det»: Religion kunne ha en positiv funksjon, men ikke primært knyttet til undere, åpenbaringer eller spesielle hendelser. Religion kunne fremme helsen ved å by på eksistensielle og sosiale verdier som mening, trygghet, ydmykhet og fellesskap. Torbjørnsen: mange ville finne en måte å «samarbeide med Gud på». Undersøkelser blant kreftpasienter i Danmark: 55% av respondentene i en pilotundersøkelse trodde på mirakler, mens tallet for normalbefolkningen er 25 %. (Methling, 2007) 83 % av brystkreftrammede trodde på Gud eller annen høyere makt mot 70 % i normale kvinnebefolkningen. (Pedersen, 2009)

19 Hvordan spørre etter livssynet? (Eller: livsfilosofi) «I løpet av livet ditt, med alle dets oppturer eller nedturer, har du utviklet måter å tolke / forstå de ulike hendelsene som har skjedd deg? Når livet har vært vanskelig, hva er det som har hjulpet deg? Hva gir deg livsmot- håp - glede styrke? Hva gir deg trøst, fred? Hva tenker du rundt døden?

20 Case II: Anne Anne er en enslig kvinne på 52 år med cancer ovari, og bor på det palliative rommet der du jobber. Hun har tidligere vært opptatt i den lokale pinsemenigheten Betel, og har tidligere fått god støtte gjennom sin religiøse tro. Mesteparten av nettverket er knyttet til menigheten. Hun har vært aktiv som frivillig, og stilt opp for menigheten når kaker skulle bakes, og deltatt i bønnegrupper for de syke. Når du blir kjent med henne, kommer det fram at ingen av hennes venner fra menigheten har besøkt henne, til tross for at de vet om situasjonen hennes. Heller ikke pastoren Arve har gitt lyd fra seg, selv om det alltid har virket som om han er opptatt av hvordan menneskene rundt seg har det. Gjennom samtale med henne forteller hun deg i en fortrolig stund at hun også har fått problemer med å be til Gud. Han virker så langt borte og fjern fra hennes liv. Hvorfor skulle hun, som alltid har vært en aktiv kristen, bli rammet av denne sykdommen? Samtidig har hun skyldfølelse og skammer seg litt over å tenke slike tanker.

21 Oppgave Hvilke eksistensielle temaer identifiserer du gjennom samtalen med Anne? Hvordan vil du forebygge / lindre den smerten som hun gir utrykk for?

22 Tapserfaringer Tap av kroppen, endret body image, kroppsframtoning. Selvkontroll Identitet Medmennesker, følelse av å være alene Livsinnhold Mening Muligheter Helse Hjem (Etter Loma Feigenberg og Olga Tvedt)

23 Meningsspørsmål Mening knyttet til hensikt eller formål: «Hva er hensikten med at jeg skal dø fra barna mine? «Mitt liv har ingen mening» Mening knyttet til årsaken til sykdommen: «hvorfor fikk jeg denne sykdommen? «er det min feil?» Mening knyttet til det å søke etter en sammenheng, etter en verdi -»Hvilken sammenheng er det i mitt liv? - Hva er viktige verdier for meg nå? hvilken verdi / betydning har jeg selv? (Rita Nielsen, 2012)

24 Å ta vare på det endrede håpet Jeg håper å dø uten smerter. Jeg håper at mine kjære får være hos meg. Jeg håper å kunne dø hjemme. Jeg håper å bli sett og hørt. Jeg håper å kunne rekke en tur til hytta før jeg skal dø. (Rita Nielsen 2012)

25 Håpet svekkes Manglende lindring av smerter og andre plagsomme symptomer Følelse av verdiløshet Følelse av forlatthet og isolasjon Falsk trøst, uklar informasjon: - Taushetens sammensvergelse - Det er ikke mer å gjøre! Mangel på retning, mål Mangel på mening og formål med tilværelsen Håpet fremmes Optimal smerte- og symptomlindring Følelse av å være verdsatt Betydningsfulle relasjoner til andre mennesker: - erindringer - humor Anerkjennelse av pasientens bekymringer Realistiske mål Tilstedeværelse av aktiv åndelig tro og praksis

26 Den døende pasientens pendling mellom lys og mørke Håp fortvilelse Glede sorg Kontroll avmakt Humor alvor Takknemmelighet bitterhet Tilknytning adskillelse Disse reaksjonene endrer seg i takt med sykdomsutviklingen, og: påvirkes av symptomkontroll og lindring på det eksistensielle området

27 Anbefalt litteratur Bøker: Rita Nielsen: I dødsskyggens dal 2012 Heidi Schmidt: Har du tid til det da? 2009 Stifoss-Hanssen og Kallenberg: Livssyn og helse 1998 Tidsskrift: Omsorg, nr. 2 /2008 om symptomlindring Anbefalt nettside: Artikkel: Christian Juul Busch: Håbets mange betydninger 2012.

28 Takk for meg!