Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.
|
|
- Malin Abrahamsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.
2 World hospice & palliative care day Internasjonale utfordringer: - Hvert år trenger 40 mill. mennesker i verden palliative care, men bare 14% får det. - Tilgang på opioider er mange land svært begrenset og vanskelig tilgjengelig. - 50% av verdens barn som trenger palliative care bor på det afrikanske kontinent, 19% av dem lider av hiv/aids. (WHO, 2018)
3 Nasjonale utfordringer God palliativ behandling og omsorg til alle sykehjemspasienter, (ca. 80% har demens)fortsatt store utfordringer vedr. smertelindring. Personer med andre uhelbredelige diagnoser enn kreft som f.eks. KOLS, alvorlig hjertesykdom, demens, nevrologiske sykdommer som ALS må få bedre palliative tilbud. Palliasjon til barn og unge, ca barn hvert år (bare 20% har kreft), familiene trenger støtte og avlastning av kompetent personale, ofte i mange år. Mulighet for å dø hjemme, bare 15% dør i dag hjemme av dem er ca. 6,3% planlagte hjemmedødsfall ( Kjellstadli et al. 2018)
4 Hospicevisjonen «You matter because you are you, and you matter to the last moment of life and we will do all we can, not only to help you die peacefully but to live until you die». ( Saunders, C. )
5 Hospicefilosofien - verdigrunnlag for palliasjon «Hospicefilosofiens verdigrunnlag har en sentral plass når helse- og omsorgspersonell ivaretar pasienter med behov for palliasjon. Det er et overordnet mål at den alvorlig og uhelbredelig syke pasienten skal få hjelp til å leve den siste tiden så normalt, aktivt og meningsfullt som mulig.» (NOU 2017:16 På liv og død, kap.4.1.)
6 Hospicefilosofien, verdigrunnlag for palliasjon forts. «I hospicefilosofien står pasientens liv og verdier sentralt, sammen med den medisinske behandlingen av sykdommen. En åpen og ærlig dialog mellom helsepersonell, pasient og pårørende om livet og døden er både en forutsetning og en del av selve behandlingen. Målet er best mulig livskvalitet for pasient og pårørende.» (NOU 2017:16 På liv og død, kap.4.1.)
7 St.Christopher s hospice 2017/18: som fikk hjelp ansatte frivillige inneliggende pasienter hjembesøk - Utdanning/kurs- 45 nasjoner familier/barn - sorgstøtte - 78% dør der de ønsket
8 Cicely Saunders( ) Sykepleieren.. Legen..
9 David Tasma
10 Total pain total care
11 Käthe Kollwitz
12 Hva sier pasientene i palliativ fase at de trenger? Å få støtte og hjelp til å leve et mest mulig meningsfylt og normalt liv som mulig. Palliativ omsorg som fungerer som et støttende system rundt seg og familien. Personalets tilnærming, selve omsorgsmiljøet og organiseringen av hjelpetilbudet er viktig for pasientenes opplevelse av mening og livskvalitet. ( Sandsdalen, T, 2016)
13 Tverrfaglig samarbeid «Tverrfaglig samarbeid er interaksjonen fra ulike fag med et dobbelt formål om å sikre kvalitet i arbeidet ved at den samlede faglige kompetansen blir utnyttet maksimalt, og utvikle er felles kunnskapsgrunnlag på tvers av fag og stimulere til faglig utvikling innen bidragende fag (Lauvås og Lauvås 2012).»
14 Tverrfaglig samarbeid
15 Hospice Lovisenberg
16 Velkommen til hele familien! VÆRE SAMMEN inne?
17 Eller UTE?
18 Fra Tokyo til setra.?
19 Metafor-utforsking! Tokyo = sykehus - Effektivt, travelt? - Digitalt og teknologiorientert - Høy servicegrad og høy kompetanse, - Overbefolket? - Høy forskningsaktivitet og stor grad av innovasjon? - Rask vareflyt, høy produksjon? - Støyforurenset? Setra = hospice /lindrende enhet - Langsomt liv, ro og stillhet - Person- og familieorientert, røtter - Familien som hjelpere, liten formell kompetanse - Stor grad av erfaringsbasert kunnskap og tradisjoner - Et godt sted å være, tilhørighet og nærhet til røtter og familie og natur og dyr..? - Kjedelig? Ensomt?
20 Velkommen til Hospice Lovisenberg
21 Når et menneske skal dø og tiden er dyrebar, er en ydmykhet for nettopp denne erkjennelsen viktig. Døden er i likhet med fødsel de to viktigste begivenhetene i menneskelivet og tilhører først og fremst familien og de nærmeste. Respekt for dyrebar tid
22 Åpenhet om døden Å leve til du dør? I spennet mellom carpe diem og memento mori".
23 Røde Kors Våketjeneste seminar
24 Tid til avskjed Stelle den døde, pårørende delta? Rydde rommet, estetikk, lukt, blomster, lys, duk Minnestund på rommet? Åpen kiste? Betydningen av å få tid til avskjed, inkludere barna og ungdommene!
25 Behandlingskulturer i helsevesenet «Dersom det er sannsynlig at pasienten vil dø under eller umiddelbart etter overflytting fra sykehuset, mener utvalget at overflytting skal unngås. En slik utskrivning oppfattes som uverdig, og selv om det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten skal man i slike tilfeller prioritere å skape en verdig død på sykehuset.» (NOU 2017:16)
26 Døende på flyttefot «Mamma hadde nå endt opp på absolutt nederste hylle Da mamma uten forvarsel ble omplassert hit, som en hund, hadde Elin hentet meg fra Flytoget på Lillestrøm og sagt: -Forbered deg på det verste, Anne. Men det hadde jeg ikke vært i stand til.» (Ragde, AB. 2014, s. 59)
27 Omsorg for døende inkluderer familien «Som pårørende var jeg totalt usynlig. Ingen spurte hvordan det gikk med meg og barna.» Vibeke Lohne, Aftenposten 11.april 2016
28
29 Døden før og nå?
30 Rom for døden? Min bekymring er ikke bare hvordan pasienter med andre uhelbredelige sykdommer enn kreft skal ivaretas fremover, men hvordan døden som fenomen og viktig familiehendelse hvor og hvordan skal den få tid, ro og rom? Skal vi skape større åpenhet om døden fordrer det at vi tar på alvor at de siste uker, dager og timer av menneskers liv kan være livsviktige. Ikke minst for de som skal leve videre ( Trier EL, 2018).
31 «Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg.» (Saunders, C.)
32 Takk for meg!
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
Detaljer7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft. Døden i helsetjenesten. MAa
1 Tilbakeblikk og forbilder 2 Hospice-ideologi og en god død 3 Døden som helsehjelp 4 Den særlige palliative kompetanse 5 En moden palliativ hverdagskultur 6 Hvor skal jeg dø? 7 Helsearbeideren og døden
DetaljerHospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp
Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerOmsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012
Omsorg for døende i samhandlingens tid Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012 Omsorg for døende Utfordringer i dagens og morgendagens helsetjeneste Hospice-verdier som grunnlag for praksis Hva skal til for å trygge
DetaljerFigure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerDen døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerRegionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
DetaljerOmsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
DetaljerDe døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem
De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerPalliasjon, verdi- og grunnlagstenkning
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke
DetaljerDAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG
DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG Hva er en musikkterapeut: Utdanning ved NMH (Norges Musikkhøgskole) og UIB
DetaljerPalliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014
Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerPalliation i en international kontekst
1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de
DetaljerPalliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11
Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002
DetaljerVerdighetsgarantien. Stein Husebø
Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerUtvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet
Utvalgets mandat I Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Utvalget skal vurdere innholdet i tjenestene,
DetaljerLivets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Kurs på Gjøvik 19.11.2015 Karin Hammer Kreftkoordinator Livets siste dager -en gjennomgang
DetaljerDitt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerPalliasjonen grunnlag:
SØLVI KARLSTAD NORSK PALLIATIV FORENING SVOLVÆR MARS 2012 Palliasjonen grunnlag: Palliasjonslik vi kjenner den bygger på hospicefilosofien. Denne bør være førende også i forhold til andre sårbare pasientgrupper,
DetaljerPalliativ plan Praktisk bruk
Palliativ plan Praktisk bruk Bardo Driller Lege på palliativt team, Enhet for Kreftbehandling og Palliasjon Nordmøre og Romsdal 09.04.2019 1 Avklart behandlings -intensitet Trygghet «Hva er viktig for
DetaljerRØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»
RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES 3. -4. oktober 2019 «- men alle andre dager skal vi leve» Avd.spl. Lovisenberg Livshjelpsenter, Rigmor Vinskei Lindahl Disposisjon Litt om Hospice Lovisenberg
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerPÅ HELLIG GRUNN. samtaler med alvorlig syke og døended. Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo
PÅ HELLIG GRUNN samtaler med alvorlig syke og døended Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo PÅ HELLIG GRUNN Et glimt Gjennom dette bygges tillit og skapes en arena for
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerProsjekt lindrende behandling Odda Kommune Rett kompetanse på rett sted til rett tid
Prosjekt lindrende behandling Odda Kommune 2018-2020 Rett kompetanse på rett sted til rett tid Dette har vi aldri gjort før, så det klarer vi sikkert 2 Hovedmålet Hovedmålet med prosjektet er å øke kompetansen
DetaljerLill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012
Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerRespekten for livet nær døden
Respekten for livet nær døden Fokus Hva er en verdig død? Hva er sykepleierens oppgave i møte med syke og døende? Begrepsoppklaring-forskjell på aktiv dødshjelp og god palliasjon. Når er nok nok? Argumenter
DetaljerBorte bra, men hjemme best?
Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i
Detaljerprimærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»
«Kompetanseøkning i palliasjon i primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam» Hege Synnøve Hetland, palliativ sykepleier, prosjektsykepleier Aart Huurnink, overlege i palliasjon, prosjektleder Målsetting
DetaljerSluttrapport: Den siste fasen av livet
Sluttrapport: Den siste fasen av livet Prosjektnummer: 2012/3/0360 Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave
DetaljerBarnepalliasjon Hvordan ser fremtiden ut?
Barnepalliasjon Hvordan ser fremtiden ut? Tverrfaglig seminar barnesmerteforeningen 6. mai Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo Av Natasha Pedersen, generalsekretær og fagansvarlig Foreningen for barnepalliasjon
DetaljerPleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem
FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet
DetaljerSluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»
1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
Detaljer«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten
«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten 09.00.09.15 Kunstnerisk innslag 09.15-10.00 Pasienter med alvorlig KOLS en glemt og sårbar pasientgruppe v/førsteamanuensis Heidi Jerpseth
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerI STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV
Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerSAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,
DetaljerSamhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim
Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen V/ Ellen Aasheim Kort historikk Fransiskushjelpen Diakonal stiftelse tilknyttet den katolske kirke stiftet 1956 Fra 1976 samarbeid med Radiumhospitalet
DetaljerSjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006
Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig
DetaljerHospice. Palliativ enhet
Hospice versus Palliativ enhet Lindring under midnattsol 5.mai 2010 Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og SLB, OUS, Ullevål Lindring under midnattsol Harstad har midnattsol fra 22. mai til
DetaljerFORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?
FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning
DetaljerKompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerPalliativ Plan - å være to skritt foran..
Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerPalliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune
Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer
DetaljerNorsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.
Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres
DetaljerHelse- og omsorgssjef i Namsos. Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur
Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 14/2615-1 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og
DetaljerPalliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.
Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva
DetaljerLIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,
LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER Tysvær, 28.2.2018 1 «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden» -Simone Weil 2 Juridisk-medisinsk
DetaljerPROSJEKTRAPPORT. Forbredende samtale
PROSJEKTRAPPORT Forbredende samtale Innhold Bakgrunn... 3 Mål... 3 Tiltak... 3 Resultater... 4 Utviklet materiell... 4 Vedlegg 1 plakat... 5 Vedlegg 2 - flyer... 6 Prosjektansvarlig: Sissel Johnsrud Braaten
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerHospice møter døendes helhetlige behov
FAGUTVIKLING Hospice møter døendes helhetlige behov Et godt utformet hospice gir palliative pasienter og deres nærmeste rom for fellesskap, rekreasjon, kreativitet og spiritualitet. Forfattere Ellen Lykke
DetaljerPALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM
PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS
DetaljerMorgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013
Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser
DetaljerGrunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?
Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink Hva er
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Arbeidshefte tilknyttet undervisningsvideoer Omsorg ved livets slutt ved Marie Aakre Undervisningsvideoene Omsorg ved livets slutt del 1, 2 3 og 4 er i hovedsak basert på opptak fra en temadag med Marie
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerFYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON
FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON VED FYSIOTERAPEUT OG PSYKOTERAPEUT KRISTIN HAUGEN SPESIALIST I ONKOLOGISK FYSIOTERAPI, NORSK LYMFØDEMKLINIKK SFL, 31.01.2017 HVA KAN FYSIOTERAPI INNEHOLDE FOR ALVORLIGE
DetaljerInterfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF
Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes
DetaljerDefinisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
Palliativ tjeneste Generelt Beskrivelse Sande kommune har tilbud til personer med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Med lindrende behandling menes omsorg for pasienter som ikke
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerHvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten
Anne Marie Flovik 23.04.18 Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Mandatet til utvalget: Gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig av diagnose,
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerUTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
DetaljerDEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016
DEN GODE SAMTALEN Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016 Rigmor V. Lindahl, avdelingssykepleier Lovisenberg Livshjelpsenter Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Å BÆRE, OG BLI
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
DetaljerModerne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?
DetaljerKommunal kreftplan for Oppdal
Kommunal kreftplan for Oppdal Vedtatt i driftsutvalget 10.10.2007 Plan for arbeidet med kreftsyke 1 INNHOLD: Side: 1.0 Innledning...3 1.1 Bakgrunn. 3 1.2 Kreftbildet i Norge..3 1.3 Kreftbildet i Oppdal..3
DetaljerOslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad
Kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell på tvers av nivåene. «Den viktige samtalen i livets siste fase» Oslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerFor alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til. Pårørendealliansen
For alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til Litt informasjon Anita Vatland Arbeidet med å bistå pårørende i «systemet» i 3 år Pårørende selv Startet Pårørendeaksjonen
DetaljerTusen takk for den æren det er å få delta på en historisk. konferanse om lindrende omsorg for barn og deres familier.
HELSE ER MER ENN HELBREDELSE Bent Høies innlegg på konferansen Helt, ikke stykkevis og delt om lindrende omsorg for barn 12.april 2012. INNLEDNING Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
Detaljer«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø
«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø Ambulerende palliativt team, kreftavdelingen UNN Tromsø Teamet er en del av
DetaljerTerje Talseth Gundersen Sykehusprest. Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet
Terje Talseth Gundersen Sykehusprest Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet Åndelig dimensjon 1.Mos. 2:7 Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så
DetaljerOlder patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
Detaljer