Oslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad

Transkript

1 Kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell på tvers av nivåene. «Den viktige samtalen i livets siste fase» Oslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad

2 Overordnet perspektiv Vi er i utgangspunktet alle mennesker og borgere i et samfunn, deretter brukere, pasienter og hjelpere. Verdiene i det norske samfunn er tuftet på produktivitet, selvbestemmelse og uavhengighet. Karriere og vellykkethet. Verdier som alene er knyttet til utvikling og framskritt. Samtidig har vi i Norden en erkjennelse at hvert enkelt menneske har egenverdi. Menneske fødes, vokser opp, eldes og dør, men den siste delen er blitt en vanskelig erkjennelse for oss.

3 Etikk i utdanningen Rammeplanen for helsefaglig utdanning vektlegger etikk. Målet er at studentene skal utvikle et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskes integritet og rettigheter. Evnen til etisk refleksjon og lære å utvikle etisk handlingsberedskap er viktig. Verdi og verdighet er knyttet til etikk i praksis. Men det avgjørende er hvordan det forvaltes.

4 Sykepleiernes etiske retningslinjer: De yrkesetiske retningslinjene bygger på prinsippene i ICNs etiske regler og menneskerettighetene (FNs) Det etiske fundament for all sykepleie ligger her. Respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet skal prege praksis. Sykepleie skal fortsatt baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene

5 Lovverk og avtaler Helseforetaksloven (2002) Lov om spesialisthelsetjenesten (2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) Samhandlingsreformen ( ) (St. meld. nr ) Samarbeidsavtaler Klar plassering av ansvar Pasientrettighetsloven (2011) Brukermedvirkning

6 Infeksjons- sykdommer Sykdomsbildet endres Økt forekomst: Psykisk helse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Hjerteinfarkt Figuren illustrerer tendenser

7 Utfordringer Fram mot 2030 vil vi få en betydelig økning i antall eldre. Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i stor endring. I Samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten, i behov i en samlet helsetjeneste, i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Utfordringene er å sikre pasienten et verdig tilbud med en endret ansvarsfordeling. Sykehus og kommune har fokus og vektlegger ulikt problemstillinger, og dette påvirker kommunikasjonen.

8 Bruk av spesialisthelsetjenesten Pasientgruppen som blir klassifisert som utskrivningsklare, har en svært kort liggetid pr. i dag. Det kan bli «galt» i forhold til den alvorlig syke og døende pasient Det stilles store krav til faglig vurdering av den enkelte pasient. Men fremdeles legges pasienter unødig inn på sykehus, selv med enkle medisinske tilstander, og det er stadig reinnleggelser. Samhandlingsreformen mål er å fremme rett behandling på rett sted- til rett tid

9 Hovedoppgaver Pasientbehandling Forskning Utdanning Pasientopplæring

10 Pasientbehandling Lokalsykehus for innbyggere i Oslo, 6 bydeler Områdesykehus for mennesker i 12 bydeler i Oslo Ett regionssykehus for Helse Sør-Øst med 2,7 millioner innbyggere- 56 % av landets befolkning Nasjonalt sykehus innenfor enkelte fagfelt- organtransplantasjon Hovedoppgavene våre er pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og pasient- og pårørendeopplæring

11 Samhandlingen i Oslo sykehusområde 4 sykehus Lovisenberg, Diakonhjemmet, OUS, Ahus 4 Helsehus 44 Langtidssykehjem 15 bydeler med bestiller kontor 522 fastleger, 161 legekontor KAD, Aker Oslo legevakt og legevakt Aker Private avtalespesialister Andre private aktører ( private rehabiliteringsinstitusjoner )

12 Kommunikasjon mellom og helsepersonell på tvers av nivåene Bevissthet og forståelse for god informasjonsoverføring Sikre kunnskap om hele pasientforløpet Forstå hva neste ledd i pasientbehandlingen trenger Skape gode samhandlingskanaler Sikre effektiv informasjonsflyt Skape gode kompetanseoverføringsarenaer

13 Hva skal være vurdert og dokumentert i pasientens journal Problemstillinger som førte til innleggelse skal være avklart Uavklarte spørsmål skal være redegjort for Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose og videre plan for oppfølging Pasientens samlede funksjonsnivå og forventet framtidig utvikling skal være vurdert 9 Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar: En pasient er utskrivningsklar når lege på sykehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten.

14 Den nye pasientrollen

15 Vårt felles verdigrunnlag Formulerer de faglige forutsetninger for yrkesutøvelsen danner det etiske grunnlaget for praksis De yrkesetiske retningslinjene utdyper sykepleierens menneskesyn og verdier Dette grunnlaget bør vi være enig om å verne - for å sikre god praksis, spesielt viktig i møte med den alvorlig syke og døende pasient og pårørende Vi har en samlet plikt til å lindre lidelse - og sikre en verdig død Sykepleierens profesjonsetiske ansvar omfatter mennesker i alle livsfaser fra livets begynnelse til slutt.

16 Forholdet mellom teori og praksis: Praksis stiller ofte flere utfordringer enn de etiske teorier kan gripe om etiske dilemmaer Pasienten skal alltid være hovedpersonen Helsearbeidere må aldri miste av syne hva som skal være fokus Hva er best for pasienten? Hva avtaler vi med pasienten og pårørende? Hva er dokumentert?

17 Verdi og verdighet felles mål Pasienten skal motta et verdig tilbud uansett forvaltningsnivå Helhetlig tenkning og en samordnet ivaretakelse ut fra mål og ansvarsområder Respekt for at pasienten er en selvstendig og autonom person m/ ressurser til å gjøre egne valg og prioriteringer Gitt informasjon, kunnskap og veiledning Uenighet ift tjenestebehov mellom sykehus/kommune og fortolkning av reelt behov

18 Dagens bilde fra avviksprotokollen Spesialisthelsetjeneste overflytter døende pasienter til kommunehelsetjenesten Sykepleiere i sykehjem/ helsehus står alene i vanskelige situasjoner m/ dårlige pasienter Pårørende presser for å få sine innlagt i sykehus Siste ønsker er ikke nedfelt i journalen til pasienten Sykehuset mener at pasienten trenger en palliativ plass mens kommune/bydel har ikke økonomiske rammer til det

19 Betydningsfulle faktorer for pasientens opplevelse av situasjonen For pasienten er det avgjørende, ikke hvilken profesjon eller forvaltningsnivå som yter tjenestene, men at aktørene har den kompetanse som er nødvendig. Kunnskap patofysiologi i forhold til observasjoner/ tiltak Ivaretakelse praktiske prosedyrer (PPS) generell sykepleie Skape trygghet for pasient trygghet hos sykepleier Atmosfære Empati og tillit Vi må ha et språk som bærer budskapet

20 «Møte med oss selv» Møte med lidende og døende pasienter blir et møte med oss selv m/ våre egne verdier og holdninger. Vi blir ofte vitne til menneskelig lidelse, kroppslige plager og smerter. Vi tolker det forskjellig og har beredskap til å møte det på forskjellig vis. Å gi sykepleie til lidende og døende pasienter og å støtte deres nærmeste er blant de største utfordringene som vi møter i vårt arbeid følelsesmessig.

21 Etikk i praksis «å møte seg selv» Pårørende er eller bør være en viktig støttespiller for pasienten. Et dødsleie kan oppleves som vanskelig og en faglig trussel. Det er normalt for de fleste av oss å føle seg sårbar, engstelig, redd eller hjelpeløs. Frustrert, sint og noe avkledd. Å føle sorg når en står ovenfor pasienter og pårørende som lider, er normalt. Ivaretakelse av det enkelte menneskes verdighet.

22 Hva er den siste samtalen? Hvilke spørsmål: Er det ikke noe mer å gjøre har dere ikke noe mer å tilby? Er all aktiv behandling avsluttet? Livsforlengende behandling i livets sluttfase? Palliativ behandling? Erfaringsmessig kommer da de store eksistensielle spørsmålene. Fortvielse og dødsangst Viktig å ha en beredskap for hvilke tanker, følelser, og reaksjoner som kan komme eller som utløses. Vi kan oppleve pasientreaksjoner i et stort «landskap»

23 Et sentralt spørsmål hva er viktig for deg? Slippe smerte Slippe pusteproblemer Likeverd oppleves i det øyeblikket pas. selv opplever å bli møtt med sine behov og det som kjennes trygt for den enkelte.

24 Visjon å strekke seg mot Pasienter og pårørende opplever at aktørene i helsetjenesten er på samme lag og at den ene trygt og informert tar over der den andre slipper