Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Transkript

1 Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Bakgrunn Formålet er å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunene og helseforetakene, samt å etablere gode samarbeidsrutiner slik at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Målene i samhandlingsreformen Helhetlige pasientforløp Mer forebygging Økt brukerinnflytelse og økt mestring Tjenester skal gis nærmere der folk bor Sikre en bærekraftig utvikling Kommunene skal få et større ansvar Spesialist- og primærhelsetjenesten skal inngå forpliktende samarbeidsavtaler

3 Målene i samhandlingsreformen Helhetlige pasientforløp Mer forebygging Økt brukerinnflytelse og økt mestring Tjenester skal gis nærmere der folk bor Sikre en bærekraftig utvikling Kommunene skal få et større ansvar Spesialist- og primærhelsetjenesten skal inngå forpliktende samarbeidsavtaler

4 Evalueringen av reformen Har blitt administrert av Norges forskningsråd på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Den har hatt et samlet budsjett på 41 mill. kr. Og en varighet på fem år. Forskingsrådet oppnevnte en styringsgruppe for evalueringen og vedtok mandatet for styringsgruppens arbeid. Styringsgruppens for evaluering av samhandlingsreformen har hatt ansvaret for utlysningen av prosjektmidler og utvelgelsen av de i alt seks evalueringsprosjektene som ble gjennomført i perioden

5 Resultater Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak Økonomiske styringsvirkemidler Helhetlige pasientforløp Folkehelse og forebygging Interkommunalt samarbeid og andre organisatoriske mekanismer IKT som virkemiddel for samhandling Kommunale akutte døgnplasser (KAD) Samhandlingsreformen i internasjonalt perspektiv

6 1. Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak FUNN: Det er små variasjoner i avtalene som er inngått. Kommunene har i liten grad benyttet rommet for lokale tilpasninger som lovgiver har gitt. Forskningen finner at samarbeidet mellom kommuner og foretak er godt og konstruktivt. Avtalene har ikke bidratt til vesentlige endringer i opplevd samarbeid.

7 2. Økonomiske styringsvirkemidler 4 økonomiske virkemidler: 1. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. 2. Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. 3. Statlige tilskudd til kommunale KAD-enheter 4. Statlige tilskudd til kommunene for deres utvidede ansvar. Funn: Det kommunale betalingsansvaret for utskrivningsklare pasienter har hatt betydelige effekter, både tilsiktede og utilsiktede: Liggetiden på sykehus har gått kraftig ned, men antallet innleggelser har økt påtagelig. Statstilskuddene til kommunene har ført til en signifikant vekst i kommunenes budsjetter for pleie og omsorg.

8 3. Helhetlige pasientforløp 3 virkemidler ble sett på som sentrale for å nå dette målet: 1. De nevnte samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak. 2. Utvikling av gode modeller for sammenhengende pasientforløp informert av brukererfaringer. 3. Økt bruk av IKT-baserte informasjonskanaler mellom aktørene. FUNN: Diagnosebaserte pasientforløp opplevdes som lite tilpasset den kommunale virkelighet og for spesialisert for det lokale pasientgrunnlaget. Diagnoseuavehengige pasientforløp synes å passe bedre, særlig for pasienter med multisykdom. Brukerne har i begrenset utstrekning medvirket i utformingen av avtalene mellom kommuner og foretak. Nesten alle kommuner hadde ved utgangen av 2015 tatt i bruk digitale pleie- og omsorgsmeldinger, noe som har bidratt til bedre oversikt over pasientstrømmer.

9 4. Folkehelse og forebygging SR er tenkt som et virkemiddel til å få kommunene til å prioritere dette arbeidet høyere gjennom økonomiske insentiver, tydeliggjøring av den lovpålagte plikten samt veiledning. FUNN: Sentrale funn i forskningen er at oversiktsarbeid og kunnskapsinnhenting har skutt fart. 38% av kommunene har utarbeidet oversikter over folkehelseutfordringer og 75% mener at oppfølgingen av samhandlingsreformen har ført til en styrking av kunnskapsgrunnlaget for folkehelsearbeidet. Mer tverrsektorielt samarbeid Alle kommuner bør ha en folkehelsekoordinator.

10 5. Interkommunalt samarbeid og andre organisatoriske mekanismer Kommunene står ganske fritt til hvordan de organisatorisk vil ivareta sitt utvidede ansvar. Ansvaret er i stor grad organisert gjennom interkommunalt samarbeid. 2/3 av alle kommuner inngår i interkommunale samarbeidsordninger omkring helsespørsmål. Vertskommunemodellen er vanligst. Legevakt er et eks. på en utbredt samarbeid.

11 6. IKT som virkemiddel for samhandling IKT i SR lansert som et vesentlig virkemiddel for å oppnå bedre kommunikasjon med pasienter og på tvers av faggrupper, avdelinger og forvaltningsnivåer med tanke på pasientsikkerhet, helhetlige pasientforløp osv. FUNN: Pasienter og helsepersonell er gjnnomgående svært positive til de IKT-løsningen som er tatt i bruk og dokumentert. Pasientene er så langt, likevel bare marginalt involvert i disse løsningene. Løsningene for elektronisk samhandling øker effektiviteten hos helsepersonell, legger grunnlaget for bedre informasjonskvalitet og gir en betinget pasientsikkerhet.

12 7. Kommunale akutte døgnplasser (KAD) Kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp er nedfelt i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. FUNN: Innføringen av KAD har hatt effekter, men effektene varierer med hvordan tilbudet er organisering. KAD med god tilgang til legetjenester, har hatt best effekt. For annen organisering, er det ikke dokumentert effekt. Effekten er størst for pasientgruppen over 80 år innlagt ved medisinske avdelinger.

13 8. Samhandlingsreformen i internasjonalt perspektiv De utfordringer som SR har sitt utgangspunkt i, finner en igjen i en rekke andre vestlige land. De fleste utfordringene reformene søker svar på, gjelder håndteringen av organisasjonsproblemer i helsesektoren på bakgrunn av stigende antall pasienter, særlig eldre og kronisk syke. Fellestrekk er særlig desentralisering av oppgaver og ansvar.

14 Styringsgruppens vurderinger og anbefalinger Overordnet: Kommuner og helseforetak har lojalt fulgt opp intensjonene i samhandlingsreformen og søkt å realisere den. En klar utvikling i retning av noen av målene som lå til grunn for samhandlngsreformen, som en reduksjon av liggetid i spesialisthelsetjenensten, bedring av akutt-/øyeblikkelig hjelp-tilbudet, økt oppmerksomhet om folkehelsearbeid og forebyggende innsats i kommunene, samt forsterket og potensielt mer fleksibelt samhandling mellom helseforetak og kommuner. Om reformen har gitt merkbare uttellinger med hensyn til helhetlige pasientforløp, er foreløpig usikkert. Styringsgruppen peker på 4 oppfølgingstiltak: - Oppmerksomhet rundt samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak - Fastlegenes rolle og plass i reformen, herunder vektlegging av kommunenes særskilte kompetanse i helsespørsmål - Hensynet til pasient-/brukermedvirkning for å skape mer helhetlige pasientforløp, - Bedre utnyttelse av digital teknologi i pasientkonsultasjoner