"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Transkript

1 Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino kommune er tilfreds med at spesialisthelsetjenestene gjennomgås og utredes, samt at det settes fokus på samiske brukere i spesialisthelsetjenesten. Kautokeino kommune har følgende høring til delprosjektene: Til delprosjekt 5- «utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark Sámi dearvvašvuoda siida : Den nye samhandlingsreformen sier følgende i St.meld nr. 47 :»En helsetjeneste med større grad av desentralisering av spesialisthelsetjenester, med tilbud også utenfor sykehusene og nærmere pasientene, vil være særskilt positivt for den samiske befolkning. I tillegg vil en slik organisering og større grad av mulighet for stabilitet i samiskspråklige helsetilbud og til utvikling av samisk fagkompetanse. Styrking av primærhelsetjenesten er et viktig satsingsområde for samhandlingsreformen. Generelle tiltak som bedre kommunal organisering, utvikling av fastlegerollen, kommunesamarbeid med robuste fagmiljøer og IKTutvikling, vil være reformer som også vil komme den samiske befolkning til gode. Når det gjelder økonomiske insitamenter overfor kommuner, er det viktig å ta hensyn til samiskspråklige forvaltningsområder da disse har krav til å yte likeverdige helsetjenester på samisk og norsk». Med dette som utgangspunkt vil vi trekke frem følgende i høringen: 1. Kautokeino kommune er den største same-kommunen/reindriftskommunen i Norge og Norden, men har lite tilstedeværelse av spesialister. Dette gjør at befolkningen ofte må reise ut av kommunen for å få behandling av spesialisthelsetjenesten. Dette er påpekt i mandatet til arbeidsgruppen vedr samisk helsepark. Vi ber derfor om at det skjer en tilpasning innenfor spesialisthelsetjenesten for å oppfylle denne mangelen og 1

2 begrunner dette med nasjonale mål og lokale behov i kommunen, ved at det etableres nødvendige spesialisthelsetjenester i kommunen. 2. Vi ber om at Samisk Helsepark sammen med Kautokeino kommune utarbeider et samhandlingsprosjekt, der målet er å ha et team med fagpersonlell fra både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten forankret i kommunen. 3. Kautokeino kommune kan tilby lokaliteter til fast kontor for spesialisthelsetjenester som kan ha kontor i kommunen. 4. Vi ønsker også å være med i en kompetanseoppbygging og kompetansespredning gjennom FoU-virksomhet, å ønsker derfor at Fou-virksomheten samarbeider med kommunehelsetjenesten, og nevner her satsing på forebygging og kunnskap om samisk folkehelse. Med forskere stasjonert i Kautokeino vil muligheten for økt samarbeid med Samisk høgskole og UiT vedrørende urfolksforskning kunne styrkes, samt at det gir nærhet til feltet/samiske områder. 5. Det må sikres bedre tilgjengelighet av spesialister uavhengig av geografiske avstander. Behovet for å styrke det samlede tilbudet innen spesialisthelsetjeneste til samisk må være tilgjengelig og drive ambulant og ha faste tider i kommunene. 6. Økt bruk av telemedisin og telematikk må vurderes i behandling der det er mulig. 7. Kautokeino kommune har per i dag 3 sykestuesenger. Vi ber om at dette utvides med 1 plass slik at det er mulig å utrede og behandle geriatri/demens og/eller rehabilitering i kommunen for å unngå unødvendige reiser for målgruppen. Dette behovet er basert på nasjonale tall fra Kautokeino om befolkningsfremvekst og forekomst av demens i fremtiden. 8. I følge en avklaring av rundskriv I -3. /2013 om spesialisthelsetjenesteloven 6-3skal "Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift." Vi ber derfor om at innholdet i denne plikten følges opp j.fr rundskrivet. 2

3 Til delprosjekt «Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne» foreslås blant annet å flytte nåværende døgnplasser i Lakselv til samisk helsepark i Karasjok, vil vi bemerke følgende: 1. Det er viktig å tenke at det samiske ikke en entydig og at det finnes kulturforskjeller også i de samiske kommunene, og innad i det samiske samfunnet. Det må derfor tas hensyn til den opparbeide kompetansen i fagmiljøet i Lakselv, og som ikke uten videre bør bygges ned. 2. Det må tas hensyn til geografiske avstander og brukernes tilhørighet til sine områder ved å ha senger tilgjengelig i kommunene. Kommunens eldreråd og rådet for funksjonshemmede har diskutert saken på møte Brukerutvalgene påpeker følgende punkt med arbeidet: 1 Det er viktig med god kommunikasjon internt mellom spesialisthelsetjenestene 2 Det er viktig å ha gode fagmiljø i spesialisthelsetjenestene 3 Lang ventetid må unngås, god tilgjengelighet er viktig. Til slutt vil vi bemerke de utfordringer Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen presenterer, og som berører primærhelsetjenesten. Disse er: Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne 3

4 Hovedgrep som trekkes frem i samhandlingsreformen, som har betydning for fremtidige helsetjenester i kommunene: 1. Klarere pasientrolle 2. Ny fremtidig kommunerolle 3. Etablering av økonomiske insentiver 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Man vil søke å sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og som også svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Helsepolitikk dreier seg i stor grad om trygghet for befolkningen, både i den forstand at gode tjenester er tilgjengelige når de trengs, og at tilgjengeligheten gir befolkningen en trygghet i forhold til det offentlige tjenestetilbudet. At spesialisthelsetjenesten leverer kvalitativt gode tjenester, som tar opp i seg teknologi- og metodeutvikling som nasjonalt og internasjonalt skjer innenfor medisin og helsefag, er et viktig grunnlag for befolkningens trygghet. I samhandlingsreformen er det en ambisjon å styrke spesialisthelsetjenestens forutsetninger for å kunne levere gode spesialiserte helsetjenester til befolkningen. Dette kan primært skje på to måter. For det første vil en riktigere oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten legge til rette for at spesialisthelsetjenesten i større grad kan konsentrere seg om oppgaver der de har sitt fortrinn, de spesialiserte helsetjenestene. For at det andre kan et sterkere søkelys på de helhetlige pasientforløpene legge bedre til rette for at pasienter med behov for spesialiserte tjenester finner fram til tjenestestedene som har den aktuelle kompetansen. Det er et overordnet mål for statens helsepolitikk å sikre likeverdige tjenester og god tilgjengelighet for alle grupper av brukere, på tvers av geografiske, språklige og kulturelle skillelinjer. Med dette som bakgrunn er det viktig å utvikle tjenester som både faglig og organisatorisk tar hensyn til og er tilpasset den samiske befolknings særskilte kultur, språk og bosettingsmønster. 4

5 Med hilsen Mikkel Ailo Gaup Rådmann (sign) 5