Seniorrådgiver Yngve Osbak, Fylkesmannen i Nordland

Transkript

1

2 Samhandlingsreformen Hovedutfordringene er knyttet til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Fokus på bedre samhandling. Den sterke satsningen på bedre samhandling skal ikke fjerne oppmerksomheten fra kvalitets- og utviklingsarbeid som mer isolert er rettet inn mot det enkelte tjenestestedets ytelser.

3 Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Tjenestene leveres fra ulike tjenestesteder og ofte også over en kortere eller lengre tidsperiode. Tradisjonelt har spesialisthelsetjenesten levert medisinsk helbredelse. Kommunehelsetjenesten har fokus på pasientens funksjonsnivå og mestringsevne.

4 Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Helsetjenestene har stort fokus på behandling av sykdommer og senkomplikasjoner, framfor tilbud innrettet på å mestre og å redusere kronisk sykdomsutvikling. Vi har i dag ikke gode nok systemer for analyse og beslutninger om hvordan ressursene bør settes inn i de ulike leddene i kjeden fra forebygging, diagnosearbeid, behandling og rehabilitering.

5 Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i stor endring. Det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. Kols, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er sykdommer som er i sterk vekst, og utgjør samtidig grupper med store og dermed økende samhandlingsbehov.

6 Samhandling. Samhandling er et uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte.

7 Hovedgrep 1: Klarere pasientrolle.

8 Hovedgrep 1 a: Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene.

9 Hovedgrep 1 b: Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov.

10 Hovedgrep 1 c: Gode og helhetlige pasientforløp bør i større grad enn i dag bli en felles referanseramme for alle aktører i helse- og omsorgstjenesten.

11 Hovedgrep 2: Ny framtidig kommunerolle.

12 Hovedgrep 2 a: I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene.

13 Hovedgrep 2 b: En tilrettelegging av tjenestetilbudet som medfører at sykdomsutviklingen hindres, eller utsettes, er bra både for folks helse og for samfunnets økonomi.

14 Hovedgrep 2 c: Behov bør identifiseres og tjenester settes inn så tidlig som mulig.

15 Hovedgrep 2 d: Nødvendig kompetanse er en av hovednøklene.

16 Hovedgrep 3: Etablering av økonomiske insentiver. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter er de viktigste virkemidlene på dette området.

17 Hovedgrep 4: Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse.

18 Hovedgrep 4 a: En riktigere oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten legger til rette for at spesialisthelsetjenesten i større grad kan konsentrere seg om oppgaver der de har sitt fortrinn, de spesialiserte helsetjenestene.

19 Hovedgrep 4 b: Et sterkere søkelys på at de helhetlige pasientforløpene legger til rette for at pasienter med behov for spesialiserte tjenester finner fram til tjenestestedene som har den aktuelle kompetansen.

20 Hovedgrep 5: Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer.

21 Hovedgrep 5 a: Det må unngås at prioriteringsbeslutningene knyttes til deltjenester av det samlede forløpet, med risiko for at disse er dårlig tilpasset hverandre.

22 Hovedgrep 5 b: Framtidige prioriteringsbeslutninger rettes inn mot helheten i de pasientforløp som svarer på de aktuelle behovene.

23 Hovedgrep 5 c: Det må unngås at prioriteringsbeslutningene knyttes til deltjenester av det samlede forløpet, med risiko for at disse er dårlig tilpasset hverandre.

24 Oppgaver og utfordringer. Psykisk helse - Skal fortsatt ha høy prioritet framover gjennom bl.a. lavterskeltiltak, forebygging, tidlig avdekking av sykdom og tidlig behandling - Forutsetning at kapasiteten ikke bygges ned i kommunene

25 Fortsettelse oppgaver og utfordringer - Endring i Lov om Psykisk helsevern (ny 4-4(a) vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke) samt endring i straffeloven (strafferettslige særreaksjoner 62 for lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, dersom det er nødvendig for å verne samfunnet eller andre borgere mot slike lovbrudd) flere innleggelser (surrogatvaretekt). - Større fokus på vurdering av samtykkekompetanse, pasientmedvirkning, rett til advokat m.m.

26 Forts. oppgaver og utfordringer Styrket samhandling mellom: Kommunen og spesialisthelsetjenesten Se på rus og psykisk helse som en tjeneste Erfaringer tilsyn rus og psykisk helse i kommunene (Narvik, Rana, Bodø, Fauske, Vefsn og Sortland) Rus virkemidler og forventninger - Tilskudd til kommunalt rusarbeid - Tilskudd til videre- og etterutdanning - Gi råd og veiledning til kommunene - Bistå i planarbeid - Fokusere på IP og brukermedvirkning - Se rus i sammenheng med andre satsingsområder

27 Rus og psykisk helse Se tiltak og virkemidler i sammenheng Samarbeid vertikalt og horisontalt Reell brukerinnflytelse Tidlig innsats Tilpasset tjenesteapparat Livskvalitet Pakkeforløp for psykisk helse og rus

28 Rus og psykisk helse FACT ( Flexiable assertive community treatment, samarbeid mellom kommune og spes.helsetjenesten) 6 team i (Lofoten, Vesterålen, Ofoten, Nord- Salten, Bodø og Rana alle DPS-ene er med) Erfaringskonsulenter (klar økning fra ansatte per 2018) Kommunale psykososiale kriseteam nært samarbeid med RVTS (fra skal alle kommunene ha psykososial kriseberedskap) Pakkeforløpene

29 Tilskuddsmidler i 2018: Tilskudd til kommunalt rusarbeid Nye kommuner skal prioriteres Halvparten ikke omfattet av ordningen i (Ordningen må sees i sammenheng med økning i rammefinansiering til kommunene knyttet til Opptrappingsplanen for rusfeltet) Andre prioriteringer: Ansatte med brukererfaring/erfaringskonsulenter Oppsøkende tverrfaglige behandlings- og oppfølgingsteam Oppfølgingstjenester i bolig o.l. Arbeidsrettede tiltak og/eller aktivitetstilbud Tidlig intervensjon med barn/unge og eldre som prioritert målgruppe Lavterskeltilbud 2018: 472,4 mill. kr

30 Psykologer i kommunene Markant økning i rekrutteringen: 2017: 440 psykologer i 285 kommuner /bydeler Fortsatt mange kommuner som mangler psykologkompetanse Forventes i større grad å bruke psykologen i: rusarbeidet; spesielt inn mot barn og unge forebyggende og helsefremmende arbeid mill. kr kr pr psykologstilling Prioritering ved tildeling: Nye kommuner Kommuner som benytter psykologkompetansen i rusarbeidet

31 Tilbud til mennesker med langvarige og/eller sammensatte tjenestebehov A. Tilskudd til etablering av allerede utprøvde kunnskapsbaserte og kostnadseffektive modeller på psykisk helse- og rusfeltet, herunder tilskudd til ACT og FACT-team, inkl. opplæring og implementeringsstøtte B. Tilskudd til prøving og evaluering av nye metoder/arbeidsformer og modeller på psykisk helse- og rusfeltet Nye prosjekter/team: Tilskuddet gis inntil 4 år Eksisterende team: Overgangsordning inntil 2 år Kunngjøring februar 2019 Kap Tilbud til mennesker med langvarige og/eller sammensatte tjenestebehov mill. kroner

32 Arbeid og psykisk helse Senter for jobbmestring i NAV og Rask psykisk helsehjelp i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og Jobbmestrende oppfølging og Individuell jobbstøtte ses i sammenheng og videreutvikles ut i fra erfaringer fra Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse ( ) Målsetning: Sikre samtidighet i tjenestetilbudet fra NAV og helsesektoren, slik at personer med helseproblemer skal kunne fortsette i eller komme raskere tilbake i arbeid Aktuelle tilskuddsordninger for 2018 Arbeidsrehabilitering etter modell av IPS og/eller JMO Driftsmidler til Fontenehus. Midler til IPS i NAV Forslag om styrking av oppfølgingstiltak i egenregi med 100 mill. kr. 2018: IPS HOD: 35,5 mill. kr til felles tilskuddsord ASD: 100 ning mill. kr til styrking av IPS/JMO. oppfølgingstjenester i egenregi i NAV, bl.a. IPS Fontenehus: 33,5 mill kr 8