Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp"

Ørnulf Jakobsen
6 år siden
Visninger:

1 Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

2 Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske ordet «hospitium», som betyr gjestfrihet I middelalderen: «Et hvilested for reisende. Et omsorgstilbud der hovedvekten ble lagt på en åpen dør, villige hender og varme hjerter i møte med lidende pilgrimmer. God pleie og sjelesorg var hovedelementene, inspirert av beretningen om Den barmhjertige samaritan. Fra NOU 1999: 2 Livshjelp

3 50 år = 1967 St. Christopher s Hospice utenfor London ble åpnet i 1967 som det første akademiske hospice Hospice blir med dette satt i sammenheng med behandling, pleie og omsorg av alvorlig syke og døende mennesker.

4 Dame Cicely Saunders ( ) Sykepleier, sosialarbeider og lege Grunnlegger av St. Christopher`s Hospice Innførte begrepet «Total pain»

5 Hjørnestener i Hospice filosofien Helhetlig omsorg Livskvalitet Åpenhet om døden 5

6 St. Christopher s Hospice Cicely Saunders visjon og St. Christopher s Hospice ble grunnlaget for moderne hospice og palliative care «Institusjonen ble et foregangsmiljø som bidro til etablering av mange ulike «hospice-program» i flere vestlige land. Disse programmene bygget på felles verdier om optimal lindrende behandling, pleie og omsorg.» Fra NOU 1999: 2 Livshjelp

Palliative Care Begrepet «Palliativ Care» ble først brukt i 1975 i Montreal av den av den kanadiske kirurgen Balfour Mount. Etter inspirasjon fra hospicefilosofien, Cicely Saunders og St.

7 Palliative Care Begrepet «Palliativ Care» ble først brukt i 1975 i Montreal av den av den kanadiske kirurgen Balfour Mount. Etter inspirasjon fra hospicefilosofien, Cicely Saunders og St. Christopher s Hospice etablerte han the Royal Victoria Hospital Palliative Service med en døgnenhet, poliklinisk virksomhet, hjemmesykepleie, sorgstøtte senter, forskning og undervisning. Mount tenkte opprinnelig å bruke ordet Hospice Care, men valgte det bort da Les Hospices for frankofone canadiere ble forbundet med «mindreverdig, krenkende, ikke akseptabel omsorg». Valgte navnet Palliative Care fordi det betyr «Å bedre kvaliteten av.» Ordet palliativ kommer fra det latinske pallium som betyr en beskyttende kappe Grunnleggeren av Palliative Care i Nord-Amerika

8 Hva med Norge?

9 : Regionale kompetansesentre NPF Videreutd.pall : Nordisk spesialistkurs ? Rådgivningsgr. Omsorgsrådet 1977: Fransiskushjelpen : 1.Nordiske professorat Sunniva Hospice 1994: SLB Hospice Lovisenberg 2004:Standard for palliasjon 2007 NOU ?

10 En prosess fra frivillighet til fag / fra bevegelse til spesialitet «Det har vært en stor utvikling fra slutten av 1960/1970 og frem til i dag. Det som startet som en frivillig bevegelse er blitt et medisinsk fag. Dette innebærer forskning, undervisning og opplæring innen allerede etablerte, akademiske rammer og profesjonsregler. Videre har det palliative feltet blitt en del av det offentlige systemet med krav om registrering, dokumentering og tilpasning til styrings- og finansieringssystemer.» Kjell Erik Strømskag, 2012

11 Hospice - institusjon eller ideologi? «I den norske hospicebevegelsen forstod vi tidlig at hospice både kan være en ideologi som kan brukes på ulike steder, eller en egen institusjon (et hus), en sengepost, en dagenhet, eller et ambulant tverrfaglig team. I Norge valgte vi primært ideologien og palliative enheter ved sykehus og noen sykehjem.» Marie Aakre, 2016

12 European Association for Palliative Care «Organiseringen av det palliative tilbudet skal bygge opp under hospicefilosofien, forutseende planlegging, god tilgjengelighet for pasienter og pårørende, samt kontinuitet i behandling og pleie. Anbefalingene understreker at man bør tilstrebe at pasientene kan dø på det stedet de selv ønsker.» EAPC White Paper on standards and norms for hospice and palliative care in Europe, European Journal of Palliative Care, 2010; 17(1)

13 European Association for Palliative Care EAPC definerer hospice som «et sted der pasienter legges inn i siste livsfase, når vedkommende ikke trenger sykehusbehandling, og behandlingen i hjemmet eller i sykehjem ikke er mulig» Hospice er imidlertid ikke noe ensartet eller klart definert begrep.

14 European Association for Palliative Care I mange land, inkludert Storbritannia, her en palliativ enhet og et hospice ganske lik funksjon, mens det i andre land er større forskjeller. I Tyskland fungerer for eksempel en palliativ enhet som en akuttavdeling med kort liggetid, mens et hospice er reservert for omsorg ved livets slutt.

15 Hospice vs. palliative enheter Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen slår fast at alle palliative tiltak skal bygge på hospicefilosofien, men hospice er ingen egen organisatorisk enhet. De nasjonale føringene har vært palliative/lindrende enheter, ikke hospice. Noen palliative virksomheter i Norge har likevel valgt å kalle seg hospice for å understreke virksomhetens verdigrunnlag (5 av 65).

16 Veien videre? Don t leave those suffering behind

17 Palliasjon til alle uavhengig av diagnose, alder og bosted Utfordringer: Dagens tilbud kan ikke romme alt Fordrer ny kompetanse og nye samarbeidspartnere Ulike pasientforløp når er nok nok?

18 Samhandling Utfordringer: SHT mer spisset oppgavene skal håndteres og løses på kommunalt nivå. Samtidige tjenester Palliasjon tidligere inn i sykdomsforløpet

19 Kompetanse og kompetanseutvikling Cicely Saunders: Work, research and teach Rådgivende og konsultativt Utdanningsforløp Kompetanseoverføring

20 Hjemmetid og hjemmedød Et politisk mål at flere skal få være hjemme i livets siste fase og om ønskelig dø hjemme. Hva skal til for at dette blir et reelt valg? Også et politisk og økonomisk spørsmål

21 Hospice vs. palliative/lindrende enheter

22 «Det har aldri vært et mål at de fleste skulle dø på spesielle hospice, men å sikre et kvalitativt godt tilbud både på sykehjem, i hjemmeomsorg og på sykehus-avdelinger.» Marie Aakre

23 Fra frivillighet til fag/ fra bevegelse til spesialitet «Utviklingen har vært nødvendig, men den har kanskje har gått på bekostning av noe. Det er ikke et enten eller, men et både og. Det er viktig å kunne se forskjeller og øyne motsetninger og samtidig kunne ta det beste fra flere tilnærminger. Den tradisjonelle hospicetilnærmingen og den moderne palliative tankegangen har i utgangspunktet ikke noen innebygde motsetninger, og eventuelle forskjeller er en berikelse» Strømskag, 2012

24 Takk for oppmerksomheten!

25 Referanser: Omsorg nr. 3/2014 Og nå skal jeg dø. Hospicebevegelsen og palliasjonens historie i Norge, Strømskag, Kjell Erik, Pax Forlag 2012 Palliasjon, Nordisk lærebok, 3.utgave. Kaasa og Loge, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2016 Jakten på dømmekraft, Aakre Marie, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2016 NOU 1999:2 Livshjelp

Like dokumenter

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,