MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner
|
|
- Beate Bråthen
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Samarbeid Oslo kommune og Kreftforeningen Utarbeidet av følgende bydeler i Oslo; Alna, Bjerke, Grorud, Stovner, Frogner, Vestre Aker, Grünerløkka, Nordre Aker og Kreftforeningen, våren Revidert 2011 Styringsgruppen for palliativt nettverk i Oslo Side
2 MODELL Faktaopplysninger Bydelskoordinator Strategisk planarbeid Faglig vedlikehold Resultat og effekt Fremdriftsplan Hva er en bydelskoordinator Sykepleier i øremerket stilling for alvorlig syke og døende med spisskompetanse i palliasjon (lindrende behandling) eller kreftsykepleie. Nedslagsfeltet er bydelsomfattende. Hovedoppgaver: - Sykepleie til hjemmeboende alvorlig syke og døende pasienter - Koordinere pasient og pårørendes behov for tverrfaglig tilbud - Sikre god samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten WHOs definisjon av palliativ behandling Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg, er best mulig livskvalitet for pasienten, og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. (European Association for Palliative Care, Verdens helseorganisasjon, WHO) Styringsgruppen for palliativt nettverk i Oslo Side
3 Historikk Høsten 2000 tok Kreftrådet i Oslo initiativ til prosjektet Samarbeidsmodell bydel - sykehus i samråd med kompetansesenter for lindrende behandling helseregion sør-øst, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, og flere av bydelene i Oslo. Målgruppen var alvorlig syke og døende pasienter. Prosjektet utarbeidet en modell for utskrivning, guide for nettverksmøter, guide for opprettelse av rådgivningsgruppe, og hjemmejournal. Øremerket sykepleierstilling i hjemmesykepleien ble identifisert som et viktig virkemiddel for bedret omsorg for alvorlig syke, ved livets slutt. Sykepleiernettverket i Oslo og Kreftforeningen videreførte prosjektet med målsetting om at bydelene i Oslo skulle opprette øremerkede stillinger. Dette prosjektet startet i Bydel Stovner var den første bydelen si Oslo med øremerket stilling og ble brukt som modell. Da prosjektet ble avsluttet i 2008 hadde Frogner, Alna, Østensjø, Grünerløkka og Bjerke bydel fått koordinatorstillinger. I tillegg opprettet Vestre Aker 3 stillinger for palliative sykepleiere. Utfordringer i kommunehelsetjenesten Samhandlingsreformen stiller store krav til koordinering av kommunale tjenester og til samhandling mellom kommunal og spesialisthelsetjeneste. Et mål er at pasienten skal sikres individuelt tilpassede og samordnende tjenester. Alvorlig syke og døende krever omfattende, spesialisert behandling og oppfølging fra mange nivå og ledd i det offentlige tjenesteapparatet. Krav om effektivisering i helsevesenet har ført til kortere liggetid på sykehus, økt poliklinisk behandling, mindre tid og ressurser rettet mot pasientrådgiving og pasientomsorg. - Samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten bør styrkes - Kompetanseheving er et behov - Det er liten kapasitet i hjemmetjenesten, da alle vedtak er tidsbestemt - Manglende fleksibilitet i systemet - Kreftpasienter skal sikres tilgang på spisskompetanse i kreftomsorg når det finnes i bydelen uansett om de velger privat eller kommunal leverandør Bydelskoordinators ansvar Hovedmålet med arbeidet til en bydelskoordinator er å kunne gi et best mulig tilbud til pasienter og pårørende. For at pasient og pårørende skal kunne føle seg trygge er det viktig med fagpersoner med kompetanse og mulighet for kontinuitet i tjenestetilbudet. Bydelskoordinator skal: - Sørge for kvalitet på pleie og behandling i ulike sykdomsfaser og bidra til en verdig avslutning på livet - Jobbe for at målgruppen prioriteres i bydelens strategi og handlingsplaner - Veilede og undervise medarbeidere - Drive fagutvikling - Fungere som et bindeledd i tverrfaglig samarbeid - Delta i faglige nettverk - Til enhver tid å ha oversikt over bydelens tjenestetilbud for målgruppen - Bistå tjenestestedet med andre oppgaver ved ledig kapasitet - Arbeide selvstendig strukturert og målrettet for å sikre pasienters rettigheter Styringsgruppen for palliativt nettverk i Oslo Side
4 Krav til stillingen som bydelskoordinator Kvalifikasjoner Offentlig godkjent sykepleier med videreutdanning i palliasjon, onkologi eller ha annen relevant videreutdanning eller realkompetanse. - Kunnskap om: Sykdom - og symptomutvikling, symptomlindring, behandling og pleie av alvorlig syke og døende - Kunne identifisere symptomer og fortløpende evaluere, revurdere og sette inn tiltak som kan forebygge at pasientens tilstand forverres - Erfaring og kunnskap om tverrfaglig samarbeid - Kompetanse / erfaring fra veiledning og undervisning Bydelskoordinators oppgaver Gjennomføre vurderingsbesøk / nettverksmøter Det er vist at når bydelskoordinator følger opp fra første henvendelse, medfører det opplevelse av kontinuitet og trygghet for pasient og pårørende. En godt planlagt utskrivelse fra sykehus til hjem eller sykehjem kan redusere risiko for reinnleggelser. Iverksette sykepleietiltak og symptomlindrende behandling Bydelskoordinator kan om nødvendig ta ansvar i akutte situasjoner før det er fattet vedtak. Bydelskoordinator er oppdatert mht ny kunnskap innen fagfeltet Kartlegge pasient og pårørendes livssituasjon, møte pasientens behov uavhengig av hvilken sykdomsfase de er i. Pårørendearbeid og etterlattesamtale er en naturlig del av arbeid med alvorlig syke og døende. Barn og ungdom som pårørende krever ekstra innsats, kunnskap og samhandling. Opplæring og undervisning av medarbeidere er en viktig del av arbeidet som koordinator. Koordinere pasient og pårørendes behov for tverrfaglige tjenester. En bydelskoordinator kjenner det faglige nettverket både internt i bydelen og i forhold til andre aktuelle samarbeidspartnere. Foreslå vedtaksinnhold med faglig begrunnelse. Samarbeide tett med søknadskontoret/bestillerenheten som har vedtaksmyndighet. Årsrapport Hensikt med å lage årsrapport er å redegjøre for stillingen som bydelskoordinator og beskrive oppgaver/praksis. Den bør inneholde evaluering av året og en vurdering av hva som er faglig forsvarlig mht pasientenes behov for tjenester. Årsrapporten bør også dokumentere ressursbruk. Innhold - Antall kreftpasienter innskrevet i hjemmetjenesten i bydelen - Diagnose - Aldersfordeling/kjønn - Hvorvidt pasienten benytter andre tilbud/tjenester - Planlegging og tilrettelegging i hjemmet Styringsgruppen for palliativt nettverk i Oslo Side
5 - Samarbeid mellom sykehus og bydel - Hjelpemidler, apotek/medisinsk utstyr - Pårørende: veiledning, tilbud om samtale (etterlattesamtale) - Undervisning til medarbeidere/pårørende - Planlegging av egen undervisning - Deltatt på fagseminar/undervisning - Praktisk opplæring av medarbeidere/pårørende - Møter i palliative fora - Oppgaver og kapasitet i forhold til antall pasienter - Resultatmål i forhold til bydelens handling og strategiplaner - Vurdere forandringer som har skjedd/ikke skjedd - Oppsummering /forslag til utvikling av nye satsingsområder - Kompetansen, ressurser og tilgjengelighet i forhold til faglig forsvarlighet - Vurdering av pasient og pårørendes mulighet for brukermedvirkning og autonomi - Forslag til løsninger på problemer knyttet til organisering, ressursfordeling, kompetanseutvikling og andre identifiserte problemområder - Erfaringer i forhold til samhandling med andre aktører Forhold omkring medisinsk ansvar - Hvem fungerte som fastlege? (sykehuslegen, fastlegen, andre) - Hvem foretok ulike hjemmebesøk? Forhold mht hvor pasientene dør - Hadde pårørende og pasient et reelt valg for hvor pasienten skulle tilbringe siste tiden? Årsaksanalyse (kompetanse, ressurser etc.) - Hvor døde pasienten? (hjemme, sykehus, sykehjem etc) - Hva ønsket pasienten? - Hva ønsket pårørende? Fagutviklingsplan Bydelskoordinator skal være en ressurs for pasienter, pårørende og kolleger innen kreftomsorg og lindrende behandling. I følge Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorg er palliativ medisin i ferd med å vokse fram som et eget fagfelt, og det er viktig at minst en person i bydelen følger med i ny forskning og fagutvikling. Dette forutsetter en egen fagutviklingsplan for bydelskoordinator. Hensikten er å bringe ny kunnskap til bydelen slik at tjenestene til pasienter og pårørende er av best mulig kvalitet. Derfor er det viktig at bydelskoordinator deltar i / er aktivt med på: Palliativt faglig nettverk av bydelskoordinatorer i Oslo Ansvar: Bydelskoordinatorene i Oslo Faglig veiledning Ansvar: Fransiskushjelpen Palliativt faglig nettverk Ansvar: Samarbeid mellom bydeler og sektorsykehus med møter 4-6 ganger i året Felles fagdag for alle nettverkene i Oslo en gang i året Ansvar: Styringsgruppen for palliative nettverk i Oslo Temakvelder Ansvar: Forum for sykepleiere i kreftomsorg (FSK) Styringsgruppen for palliativt nettverk i Oslo Side
6 Fagdager og seminarer Ansvar: Ulike arrangører Regionale seminarer og kongresser Ansvar: Ulike arrangører Nasjonal kongress i palliasjon hvert 4. år Ansvar: Norsk palliativ forening og Norsk forening for Palliativ Medisin Internasjonal kongresser Kreftforeningen: Revisjon Ansvar for revisjon ligger hos Bydelskoordinatorene i Oslo og gjennomføres 2. hvert år. Vedlegg 1. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, Anbefaling: hjemmebasert omsorg, s Guide for nettverksmøter linkes til 3. Utskrivningsmodell 3 trinnsmodellen. Utskrivning av pasient til palliativ behandling. Link i Litteratur 1. Anbefalinger fra ekspertgruppe med erfaring fra behandling og pleie av alvorlig syke og døende (Okt. 1999) Organisering av palliativ innsats i Norge. 2. Rapport til Helsedepartementet (juni 2004). Nasjonal strategi for arbeidet innenfor kreftomsorgen 3. NOU; 1997:20; Omsorg og kunnskap. Norsk kreftplan 4. NOU; 1999:2; Livshjelp 5. NOU: 2005:3; Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste 6. Sosial og helsedirektoratet (2010). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen 7. Helse og omsorgsdepartementet. ( ) Nasjonal strategi for kreftområdet 8. Kreftforeningens strategidokument Helse og omsorgsdepartementet. Nasjonal helseplan Strategi 2025, Helse Øst. Rapporter fra temaområdene 11. Sosial og helsedirektoratet. Individuell plan Veileder for forskrift om individuell plan. 12. Stranquist, Marit (Rapport 1/2007) Kompetanse i hjemmetjenesten. Kvalitet og forutsigbarhet for pasienten Styringsgruppen for palliativt nettverk i Oslo Side
PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
Palliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra
1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg
Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014
Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem
FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet
FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
Palliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
Prosjektskisse: Den lille forskjellen
Prosjektskisse: Den lille forskjellen Bakgrunn: Hjemmetjenesten har vært et lovpålagt tilbud i kommunene siden 1984. I løpet av denne tiden har tjenesten utviklet seg til å bli en svært avansert tjeneste
Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?
Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.
Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke
LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest
lindrende behandling Helse Bergen foretaksområde Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder av driftsgruppen for fysio- og ergoterapinettverket Haukeland universitetssjukehus
ÅRSRAPPORT Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg
ÅRSRAPPORT 2016 Palliative nettverk i Oslo Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Historisk forankring I 2001 tok Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB), Ullevål universitetssykehus
Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling
Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og kommunene Vedtak: Opprinnelig dokument ble vedtatt i de 4 regionale
Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier
Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende
Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.
PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,
Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune
Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer
NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG
NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG INNHOLDSFORTEGNELSE side 1.0 INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Nettverksarbeid i Buskerud 1 2.0 PALLIASJON OG KREFTOMSORG 3 2.1 Palliativ enhet,
NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»
1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet
Orkdalsmodellen - samhandling i praksis
Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge European Palliative Care Research Centre, PRC 1 Hva er Orkdalsmodellen? Utvikling og standardisering
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill
Individuell plan for palliative pasienter Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Syke folk, er redde folk. De leter etter ett legemiddel
Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane
Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane 1. Bakgrunn Hausten 2004 starta Kreftforeningen seksjon Vest,
Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/2964-2 Dato: 26.02.2008 PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg
Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus
Implementering av medikamentskrin Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Bakgrunn Ål kommune har fått 150.000,- kr i tilskuddsmidler til lindrende behandling og omsorg
ÅRSRAPPORT Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg
ÅRSRAPPORT 2015 Palliative nettverk i Oslo Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Lovisenberg, Diakonhjemmet og OUS sektor Historisk forankring I 2001 tok Kompetansesenter for lindrende
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME PALLIASJON Samhandlingsreforma har ført til endra ansvar og oppgåvefordeling mellom kommune og
Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12
Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase
Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus
Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012
Palliation i en international kontekst
1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune
Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-
Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy
Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingskonferanse Region Vest 1.Juni 2011 Anne Kjersti Drange Fagsjef åpen omsorg i Askøy Kommune Bakgrunn for samhandlingsprosjektet
Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp
Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske
Kreftkoordinatortjenesten. Oddfrid Nesse, kreftkoordinator i Bydel Frogner, Oslo kommune
Kreftkoordinatortjenesten Oddfrid Nesse, kreftkoordinator i Bydel Frogner, Oslo kommune 01.11.2017 Kreftkoordinatortjenesten Hvorfor? Hva? Hvem? Hvordan? Veien videre 2 Bakgrunn for kreftkoordinatorsatsingen
Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I
Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon Torunn Wester Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst Disposisjon Litt historikk Utviklingen nasjonalt, globalt Status i helseregion
ÅRSRAPPORT 2013. Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg
ÅRSRAPPORT 2013 Palliative nettverk i Oslo Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Lovisenberg, Diakonhjemmet og OUS sektor Historisk forankring I 2001 tok Kompetansesenter for lindrende
SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars
ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
BLINDHEIM OMSORGSSENTER
BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 2013. Levanger kommune og Verdal kommune. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak
Prosjekt - organisasjon Linje - organisasjon PROSJEKTPLAN TEMA: Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 2013 Levanger kommune og Verdal kommune Prosjektet i PLP-sammenheng
Kreftkoordinators årsrapport 2016
Kreftkoordinators årsrapport 2016 Innhold 1.0 INNLEDNING 1.1 Årsrapport 1.2 Prosjektplan 1.3 Bakgrunn 1.4 Pasientene blir meldt fra 1.5 Hensikt og mål 1.6 Kreftkoordinators rolle og forventninger til den
Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.
KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent
Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN
Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)
Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen
Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia
Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes
Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).
Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
Å leve og la dø i hjemkommunen
Å leve og la dø i hjemkommunen lindrende behandling der pasienten er Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Praksiskoordinator (PKO) i Helgelandssykehuset Medlem i
Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre?
Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre? Fylkesmannen i Nordland, Høstkonferansen 18.Oktober 2016 Anne Serine Fottland Bakgrunn for reformen Fragmenterte tjenester; pasientenes behov for koordinerte
Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013
Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Definisjon Et nettverk av ressurspersoner med definert ansvarsområde og funksjon
Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling
Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge Laila Skjelvan Hva er oppgavedeling? Oppgaver og kompetanse
Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
Palliativ tjeneste Generelt Beskrivelse Sande kommune har tilbud til personer med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Med lindrende behandling menes omsorg for pasienter som ikke
Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester
Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES
KOMPETANSEHEVENDE TILTAK FOR LINDREDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT,
PROSJEKTRAPPORT KOMPETANSEHEVENDE TILTAK FOR LINDREDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT, 2012 Prosjektleder: Gro Nina Nymoen Helberg e-post: gro.nina.helberg@verdal.kommune.no tlf.: 74 04 84 00/ 90
Lindrende enheter i kommunene
Møtesaksnummer 21/14 Saksnummer 13/00761 Dato 14. mars 2014 Kontaktperson Nina Bachke Sak Lindrende enheter i kommunene Rådets tidligere behandling Rådet behandlet saken «Palliativ omsorg og behandling
Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.
SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte
OMSORGS- TJENESTEN LINDRENDE BEHANDLING, PLEIE OG OMSORG. Plan for tjenester til pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid
OMSORGS- TJENESTEN LINDRENDE BEHANDLING, PLEIE OG OMSORG Plan for tjenester til pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid April 2008 INNHOLD INNLEDNING... 3 1.0 BAKGRUNN... 4 1.1 Nasjonale
Palliativ Plan - å være to skritt foran..
Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling
Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning
Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart
Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.
Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva
Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016
Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell
Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».
XX kommune Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert
Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen
: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen
KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR. Rmontebello 8 april
KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR Rmontebello 8 april Om Kreftforeningen Over 111 000 medlemmer og ca 17 000 frivillige Kreftforeningen jobber for at: Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft
Helsetjenester for eldre
Helsetjenester for eldre Plan for samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten Raymond Dokmo, medisinskfaglig rådgiver, Helse Nord RHF Innledning Befolkningsframskriving Innledning Målgruppe