Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
|
|
|
- Jan Holen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
2 PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet? Planlegging Førebuing Lindring Tryggleik, tillit, verdigheit, kommunikasjon Å fylle dagane med liv ikkje livet med dagar
3 DEFINISJON PALLIASJON Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. (European Association for Palliative Care, EAPC, og Verdens helseorganisasjon, WHO) I 2011 kom WHO med en ny definisjon av palliasjon, hvor det fremgår at prinsippene er anvendbare overfor alle pasienter med livstruende sykdom, og også kan anvendes tidlig i sykdomsforløpet
4 PALLIASJON Samhandlingsreformen har ført til endra ansvar og oppgavefordeling mellom kommuner og helseforetak NB ikkje bare til kreftpasienter Nye behandlinger/forsking, pasienter kan leve med uheldbredlig diagnose over flere år--- kan ha behov for langvarig palliativ omsorg/koordinering
5 LIVSKVALITET Mål med all palliasjon Det handlar om livet.. Meir enn om døden
6
7 Vi trenger verktøy for å sikre god kvalitet, være i forkant og forberedt - kunne samhandle om å gi pasientar - god palliativ omsorg systemkompetanse vi blir aldri bedre enn det svakest ledd..
8 PALLIATIV PLAN Verktøy for å kvalitetsikre palliative tiltak for pasientar med uhelbredelig sjukdom Utarbeides i dialog og førebuande samtalar mellom fastlege/tilsynslege i samarbeid med sjukepleiar, pasient og pårørande. I planen samles viktige føringar for å hindre misforståingar Planen oppdateres etter kvart Kan ha plan over fleire år
9 PALLIATIV PLAN Etiske føringar Informert samtykke formoda samtykke Førebuande samtaler Livshistorie, ressursar Kva er viktig for deg no? Medisinske tiltak - symptomlindring
10 PALLIATIV PLAN Tilbakemelding frå pasientar, pårørande, helsepersonell og fastlegar er at planen gir tryggleik på mange områder Planen gjer at fastlegane er meir involverte Planen fremmar samarbeid og samhandling - Pasient i fokus - NB: IKKJE BERRE TIL KREFTPASIENTAR
11 Mal palliativ plan brosjyre
12 TRENG VI PALLIATIV PLAN? Helsedirektoratet : rapport om tilbodet til personar med behov for lindrande behandling og omsorg mot livets slutt (2015) * førebuande samtalar (advanced care planing) - kartlegge pasientens ønskjer, prioriteringar og preferansar for i vidare medisinsk behandling og omsorg Kunnskapssenteret: rapport livet sluttfase, korleis finne passande behandlingsnivå og behandlings intensitet for alvorlig sjuke og døyande (2014) * Heilskaplig plan for livets sluttfase eks via førebuande samtalar
13 Q13: SER DU NYTTEN AV Å UTVIKLE EI FELLES FORSTÅING/PROSEDYRE FOR PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL?
14 Q10: KAN INNFØRING AV PALLIATIV PLAN VERE AKTUELT PÅ DIN ARBEIDSPLASS?
15 Min mor ble etter hvert sykere men vi kjente oss så trygge. Tenk, personalet hadde en plan på hva de skulle gjøre om utfordringer dukket opp. Dette var godt for oss og for vår mor. At planen ble utarbeidet tidlig gjorde at mor kunne få si hva som var viktig for henne
16
17 Kva tenkjer du er viktig for å få til implementering av palliativ plan?
18 Q15: ER DET SATT AV FASTE TIDER FOR ETISK REFLEKSJON KNYTT MOT PALLIATIVE UTFORDRINGAR PÅ DIN ARBEIDSPLASS? Besvart: 43 Hoppet over: 12
19 Q17: OPPLEVER DU AT BRUKEN AV SYSTEMATISK ETISK REFLEKSJON BIDRAR TIL Å AUKE KVALITET OG KOMPETANSE I DEN PALLIATIVE OMSORGA? Besvart: 7 Hoppet over: 48
20 Q18: ER DET BEHOV FOR MEIR SYSTEMATISK BRUK AV ETISK REFLEKSJON I DEN PALLIATIVE OMSORGA PÅ DIN ARBEIDSPLASS? Besvart: 43 Hoppet over: 12
21 KVA ER ETISK REFLEKSJON Hente fram igjen Ryddejobb Sortere Verdiar, holdningar, moral og etikk
22 Etisk refleksjon på fleire nivå FØR - i kollegagruppa, i samråd med lege.. Korleis gjer vi dette UNDER - korleis fungerar det ETTER - evaluering kva gjekk bra, kva gjekk dårlig. Kva var bakgrunn for vala vi tok. Debrifing etter dødsfall
23 PÅ KVA MÅTE ARBEIDER DE MED ETISK REFLEKSJON? Faste grupper, avsatt tid (alt frå 15 min pr uke til 1 time annakvar veke) Etikklunsj etiske dilemma Refleksjonsgrupper Etisk refleksjon knytt til undervising Blir satt av tid ved konkrete problemstillingar I rapporten Evaluering etter dødsfall
24 ETIKK ER EIT KINDEREGG FOR KVALITET I FAGUTVIKLING
25 Gode råd, tips og verkty:
26
Palliativ Plan - å være to skritt foran..
Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME PALLIASJON Samhandlingsreforma har ført til endra ansvar og oppgåvefordeling mellom kommune og
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME PALLIATIV PLAN MØRE OG ROMSDAL. PROGRAM KICKOFF: kl 10 Velkommen. Innlending til dagen ved prosjektleder
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME BAKGRUNN INNFØRING PALLIATIV PLAN MØRE OG ROMSDAL Utvikling gjennom kunnskap 2011-2013 Kompetansehevende
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
FAGUTVIKLING / KVALITET
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg ETISK REFLEKSJON OG PALLIATIV PLAN - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme FAGUTVIKLING / KVALITET 1 VIKTIGE NØKKELPUNKT Systemkompetanse Samhandling
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME BAKGRUNN INNFØRING AV PALLIATIV PLAN Kompetansehevende prosjekt i eigen kommune Samarbeid og oppretting
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
Palliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
Kick off for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal.
Handlingsplan for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal blei vedtatt av overordna samhandlingsutval november 2016. Innføring av palliativ plan utgjør innsatsområde 2.5 i samhandlingsstrategi 2016-2018.
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
Palliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune
Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Den døyande pasienten WHO- har utarbeida retningslinjer for behandling av døyande: den døyande skal vere informert om at han er døyande for å kunne
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
Etikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling
Mitt SULA Etikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling Prosjektleiar Tanja Alme og kommunalsjef Kjetil Fylling «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene» Etikkonferanse
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME
RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME BAKGRUNN INNFØRING PALLIATIV PLAN MØRE OG ROMSDAL Utvikling gjennom kunnskap 2011-2013 Kompetansehevende
Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
Palliativ tjeneste Generelt Beskrivelse Sande kommune har tilbud til personer med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Med lindrende behandling menes omsorg for pasienter som ikke
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra
Palliativ plan -førebuande samtale. Samhandlingskonferansen Molde Jorunn B Fjeldheim Overlege Lindrande team Ålesund
Palliativ plan -førebuande samtale Samhandlingskonferansen Molde 011116 Jorunn B Fjeldheim Overlege Lindrande team Ålesund Den palliative pasienten Pasienter som møter ein livstruende sjudom, eller er
Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014
Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,
Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal. Handlingsplan
Innføring av i Møre og Romsdal Handlingsplan 2016-2018 Forord «Min mor ble etter hvert sykere, men vi kjente oss trygge. Tenk, personalet hadde en plan på hva de skulle gjøre om utfordringer dukket opp.
Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,
2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, 04.12.2018 Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud. Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3
MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner
Sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Samarbeid Oslo kommune og Kreftforeningen Utarbeidet av følgende bydeler i Oslo; Alna, Bjerke, Grorud, Stovner,
Kvifor og korleis lage årsplan som ressurssjukepleiar i lag med leiar? Av Marit Eikemo Halsnes
Kvifor og korleis lage årsplan som ressurssjukepleiar i lag med leiar? Av Marit Eikemo Halsnes Mål: At ressurssjukepleiarar og deira leiarar - vert kjent med oppbygginga av nettverket i regionen - får
Palliativ plan Praktisk bruk
Palliativ plan Praktisk bruk Bardo Driller Lege på palliativt team, Enhet for Kreftbehandling og Palliasjon Nordmøre og Romsdal 09.04.2019 1 Avklart behandlings -intensitet Trygghet «Hva er viktig for
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.
PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og
Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal. Handlingsplan
Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal Handlingsplan 2016-2018 Forord «Min mor ble etter hvert sykere, men vi kjente oss trygge. Tenk, personalet hadde en plan på hva de skulle gjøre om utfordringer
Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
Palliativ behandling, omsorg og pleie
NO EN Palliativ behandling, omsorg og pleie Studiet har som formål å dekke deler av det komplekse fagfeltet palliativ behandling er, og gi en kompetanse som er anvendbar både i og utenfor institusjon.
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
Prosjekt lindrende behandling Odda Kommune Rett kompetanse på rett sted til rett tid
Prosjekt lindrende behandling Odda Kommune 2018-2020 Rett kompetanse på rett sted til rett tid Dette har vi aldri gjort før, så det klarer vi sikkert 2 Hovedmålet Hovedmålet med prosjektet er å øke kompetansen
Ditt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
Når er pasienten døende?
Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
Tema 2019: «Sorg» «Barn som pårørande» «Når noko går galt» «Rehabilitering og aktivitet»
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2019 Årsplanen byggjer på følgjande dokument: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling
Lindrande behandling og omsorg ved livets slutt
Lindrande behandling og omsorg ved livets slutt Informasjon om kreftkoordinator Askvoll kreftkoordinator i 20 % stilling Helse Førde si internettside: http://www.helseforde.no/no/fagogsamarbeid/samhandling/kontaktpunkt_kommunane/si
LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,
LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER Tysvær, 28.2.2018 1 «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden» -Simone Weil 2 Juridisk-medisinsk
Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018
Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018 Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin 12.03.19 Bente Ervik «Lindring i nord» Presentasjon Hvorfor faglig
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg
BLINDHEIM OMSORGSSENTER
BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe
LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
Palliativ behandling, omsorg og pleie
NO EN Palliativ behandling, omsorg og pleie Studiet har som formål å dekke deler av det komplekse fagfeltet palliativ behandling er, og gi en kompetanse som er anvendbar både i og utenfor institusjon.
Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal. Handlingsplan
Innføring av i Møre og Romsdal Handlingsplan 2019- Forord «Min mor ble etter hvert sykere, men vi kjente oss trygge. Tenk, personalet hadde en plan på hva de skulle gjøre om utfordringer dukket opp. Dette
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
Palliativ behandling, omsorg og pleie
NO EN Palliativ behandling, omsorg og pleie Studiet har som formål å dekke deler av det komplekse fagfeltet palliativ behandling er, og gi en kompetanse som er anvendbar både i og utenfor institusjon.
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre. Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Innhold i presentasjonen Helsedirektoratets visjon og rolle Igangsatte aktiviteter på bakgrunn
PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV
Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til
Palliativ behandling, omsorg og pleie
NO EN Palliativ behandling, omsorg og pleie Studiet har som formål å dekke deler av det komplekse fagfeltet palliativ behandling er, og gi en kompetanse som er anvendbar både i og utenfor institusjon.
PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon
Sula kommune Helse- og sosialsektoren
Sula kommune Helse- og sosialsektoren Utvikling gjennom kunnskap - auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg ved bruk av palliativ plan og etisk refleksjon RAPPORT 2016 Sula har i perioden 2011-2014
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
Mot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
PROSJEKTRAPPORT. Forbredende samtale
PROSJEKTRAPPORT Forbredende samtale Innhold Bakgrunn... 3 Mål... 3 Tiltak... 3 Resultater... 4 Utviklet materiell... 4 Vedlegg 1 plakat... 5 Vedlegg 2 - flyer... 6 Prosjektansvarlig: Sissel Johnsrud Braaten
Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite
Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose
Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia
Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes
Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune
Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
UTVIKLING AV DET PALLIATIVE TILBODET I NOREG Ane Marta Lindseth Stige
UTVIKLING AV DET PALLIATIVE TILBODET I NOREG 199-215 Ane Marta Lindseth Stige Bakgrunn Den palliative tenkinga starta med hospicebevegelsen og engasjerte enkeltpersonar. Frå ca 1984 vart arbeidet med palliasjon
Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer
Grunnleggende palliasjon ivaretar: INNFØRING I RELEVANTE VERKTØY ESAS-R INDIVIDUELL PLAN Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon og kommunikasjon Ivaretakelse av pårørende osv ANN-KRISTIN
In this world nothing is certain but taxes and death
In this world nothing is certain but taxes and death Benjamin Franklin 1706-1790 KREFT I NORGE ØKENDE. 2007 25.943 nye krefttilfeller 2007 Prevalens 183.252 2006 10.366 døde av kreft 2007 ca 60 % 5 årsoverlevelse
De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem
De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate
* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
Mot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?
PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? HVEM ER PÅRØRENDE? Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. 1-3 Definisjoner, pkt. b Pårørenderollene Pårørende som kunnskapskilde omsorgsgiver del av pasientens
Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten
Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig
Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010
Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem
Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane
Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane 1. Bakgrunn Hausten 2004 starta Kreftforeningen seksjon Vest,
«Stråler og gift på godt og vondt»
«Stråler og gift på godt og vondt» Emnekurs i palliasjon Birthe Lie Hauge Klinikk for blod- og kreftsykdommer Mobilt palliativt team SUS Onkologisk behandling Radikal Adjuvant Palliativ Radikal onkologisk
Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill
Individuell plan for palliative pasienter Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Syke folk, er redde folk. De leter etter ett legemiddel
Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Palliasjon Last ned ISBN: 9788205488403 Antall sider: 832 Format: PDF Filstørrelse: 24.09 Mb Palliasjon er 3. utgave av den nordiske læreboken om lindrende behandling og pleie av pasienter med
TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem
FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet
Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Palliasjon Last ned ISBN: 9788205488403 Antall sider: 832 Format: PDF Filstørrelse:35.92 Mb Palliasjon er 3. utgave av den nordiske læreboken om lindrende behandling og pleie av pasienter med
1. Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Palliativ plan
1. Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Palliativ plan Ein palliativ plan kan skildrast som eit verktøy for å kvalitetssikre palliative tiltak for pasientar med uhelbredeleg sjukdom. Planen vert