Lindrande behandling og omsorg ved livets slutt

Transkript

1 Lindrande behandling og omsorg ved livets slutt

2 Informasjon om kreftkoordinator Askvoll kreftkoordinator i 20 % stilling Helse Førde si internettside: der/kreftkoordinatorar-i-kommunar.aspx Oversikt over kreftkoordinator i alle kommunar på Kreftforeningen si nettside

3 Formålet med funksjonen Kreftkoordinator sitt overordna funksjons- og ansvarsområde er å kartlegge, og syte for at kreftpasientar og deira pårørande får dei tenester og tilbod dei har behov for. Skal vere eit lågterskeltilbod for kreftpasientar/ pårørende, helsepersonell og andre. Vere eit bindeledd og formidle kontakt mellom ulike tenester Bidra til gode rutinar og system for kreftomsorg i kommunen. Bidra til å auke kompetansen innan kreftomsorg og lindrande behandling

4 Kreftkoordinering Behov for koordinert kreftomsorg. Rehab Juridisk bistand Tildelings -kontoret Sjukehus Fastlege LMS Hjelpemiddel Frivillige Pasientforeiningar Kreftforeningen Fysioterapeut NAV/Helfo Pasient/ pårørande Ressursspl. Heimeteneste Sjukeheim Psykiatritenesta Skule/ barnehage Fam. nettverk Arb. gjevar Helsestasjon Ergot. Barnevern Palliativetilbod Skule/ barnehage

5 Definisjon av palliasjon «Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet». (European Association for Palliative Care, EAPC, og Verdens helseorganisasjon, WHO) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (Helsedirektoratet, 2015)

6 Lindrande behandling Kven er den palliative pasienten? The surprise question Ville du bli overraska om denne pasienten er død om 9 mnd? Har pasienten skranta den siste tida? Har pasienten auka hjelpebehov? Har pasienten hatt hyppige sjukehusinnleggelsar? Sjølvrapportert utmatting

7 Utfordringar i palliasjon Helsepersonell uttrykkjer usikkerheit om sjukdomsforløpet Uklarheit rundt oppgåvefordeling og rollefordeling blant helsepersonell Mangel på samarbeid mellom helsepersonell

8 Kva pasientar snakkar vi om? Kreftsjukdom Demens Nevrologiske sjukdommar (ALS, MS, slag?) Langtkommen KOLS Langtkommen hjertesvikt Kronisk nyresjukdom Mange (dei fleste) pasientar på sjukeheim

9 Målet med god palliasjon God symptomlindring Pas får hjelp der dei ynskjer det Tryggheit og støtte - informasjon - mindre angst, færre kriser, færre sjukehusinnleggelsar Omsorgspersonar får støtte og rettleiing Personal inngjev tillit, godt teamarbeid God kommunikasjon

10 Grunnleggande palliasjon Prinsippene for grunnleggende palliasjon gjeld alt helsepersonell Grunnleggande palliasjon ivaretar kartlegging av symptom og plager symptomlindring informasjon til pasient og pårørande pårørande terminal pleie sorgarbeid og oppfølging av etterlatte dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørane

11 Kva er dei vanlegaste plager/symptom? Smerter Dyspné Munnhuleproblemer Kvalme Obstipasjon Delirium

12 Spørsmål Kva opplever de som mest krevjande i møte med alvorleg sjuke og døyande pasientar/brukarar? Korleis klarer vi å stå i vanskelege situasjonar?

13 I møte med andre Å bli berørt Å vise respekt Å komme nært Å trø tilbake Kjennskap til urørlighetssone Å være nær liding Å omgåast med andre si liding Å gå inn Å gå ut Å gje og halde ut Å lade opp sitt eige batteri

14 Viktige spørsmål som kan avklare verdiar og ynskjer i palliativ fase Kva tenkjer du om tida vidare? Kva er viktig for deg no og framover? Kva håpar du på? Kva er du/de bekymra for? Kvar ynskjer du/ de å vere? Svara på desse spørsmål kan fortelje kva som bør vere fokus vidare.

15 Palliasjon krev breidde og tverrfagleg kompetanse Sosial palliasjon- ulike familierelasjonar, ikkje alle pårørande er ein støtte, kven skal ta seg av barna mine? Ingen pårørande, dårleg økonomi, bur åleine, praktisk hjelp i huset Fysisk palliasjon- lindring av smerte, kvalme, munnholeproblem Psykisk- angst og depresjon, tungt og krevjande å vere alvorleg sjuk, tidlegare sjukdom Åndeleg- meininga med livet, verdiar, veit at levetida er avgrensa

16 Viktig å avklare Pasient og pårørande sine forventningar til behandling og omsorg Kva kompetanse og ressursar er tilgjengeleg, og korleis kan vi samarbeide Tilgang til hjelpeapparatet og oversikt på kvar dei kan få hjelp 24/7 Oppfølging vidare

17 Dokumentasjon Informasjon om behandling og tiltak skal dokumenterast i elektronisk pasientjournal. Primærteam har ansvar for oppdatering, og dokumentasjonen skal innehalde følgande: Kvar pasienten er i sjukdomsforløpet Utvikling av sjukdomsbiletet og pasienten sin tilstand og behov Vurdering av hensiktsmessige tiltak, ynskjer eller reservasjonar Kva som skal/bør gjerast dersom det oppstår nye situasjonar eller komplikasjonar Kva informasjon som er formidla til pasient og pårørande, og kva pasienten veit om sjukdommen

18 Ser behov for ein palliativ plan Det bør utarbeidast ein plan som kan brukast av alle involverte. (Denne informasjonen kan vere eit vedlegg til ein eventuell individuell plan) Minimumskrav til tilgjengelig dokumentasjon for pasienten og alt helsepersonell som kjem til pasienten Liste over viktige telefonnummer til kontaktpersoner og tenester Oppdatert medikamentliste Opplysninger frå siste sjukehusopphald (utskrivningsnotat, epikrise, sjukepleie- rapport, epikrise frå andre faggrupper) ESAS-skjema (ESAS-r

19 Tenestene må vere fleksible i palliasjon Heimetid- heimedød? Heimetenesta: Komme tidleg inn- bli kjent Auke opp hjelp etter behov Alvorleg sjuke treng hjelp utanom den standard som vanlegvis blir gitt Team rundt den enkelte pasient Tilby avlastning, tilrettelegge eit Palliativt rom Kvar ynskjer den sjuke og dei pårørande at livet skal avsluttast?

20 Systemarbeid som pågår i Førde kommune Søkte Helsedirektoratet og fekk kr. til frikjøp av ressursspl.i lindrande beh.for å jobbe med prosjekt Implementering av tiltaksplan for Livets siste dagar: Heimetenesta, Korttids- og Langtidseininga Implementering av palliativ plan i Heimetenesta og Korttideininga: NORPALL Øvrige prosjekt: Etablering av tilbod om sorggruppe Rutinar og retningslinje for Barn og unge som pårørande

21 Omsorg ved livets slutt Tiltaksplan for livets siste dagar Kompetansesenteret i lindrande behandling Helseregion Vest

22 Kva er viktig når livet går mot slutten? Smerte- og symptomlindring Verdigheit og livskvalitet Samspel og kontinuitet Førebuingar Støtte til pårørande Kommunikasjon og informasjon Tryggleik Aspinat et al. Int. J. Nursing Studies, 2006 S. Greer and P. Crichton, EJPC, 2013; 20 (5)

23 Typiske endringar, som teikn på at pasienten er døande Auka søvnbehov Tiltakande fysisk svekka, aukande behov for sengeleie Avtakande interesse for omgjevnadane, mindre respons til dei næraste Svekka orienteringsevne, ofte periodevis forvirring Tiltakande redusert interesse for å ta til seg mat og drikke Problem med å ta tablettar First CJ, Doyle D. The terminal phase. I: Doyle D, Hanks G, Cherny NI et al, red. Oxford textbook of palliative medicine. 3. utg. Oxford: Oxford University Press, 2003:

24 Kvifor ha ein plan for døande? Bakgrunn: Å overføre den palliative tankegang Å gje eit tilnærma likt tilbod til alle døande Å skape gode strukturar i terminalfasen

25 Livets siste dagar plan for lindring i livets sluttfase Utgangspunkt: Vidareutvikling av Liverpool Care Pathway Baserar seg på kunnskapsbasert praksis Kan brukast ved forventa dødsfall, for å ivareta døande pasientar og deres pårørande Erstattar ikkje klinisk vurderingsevne eller kompetanse

26 - å gjenkjenne dei siste dagar av livet Endringar i forhold til: Respirasjon Bevisstheitsnivå/kognisjon Hud Generell forverring Inntak av væske/mat/anna Mobilitet Kjenslemessig tilstand Kommunikasjon Uttrykte meininger og anna (Fra OPCARE 9-WP1, EJPC, 2012; 19(1)

27 Føresetnadar for bruk av planen Pasienten vurderast å være døande Tilgjengelege legeressurser God kommunikasjon med pasient og pårørande deira behov og ynskjer er kartlagt og dei er informert om at pasienten er døande

28 Korleis bruke planen Alle mål er skrive med utheva skrift Tiltak som er ein hjelp til å nå måla, er skrive med vanleg skrift Helsepersonell står fritt til å gjere sine eigne faglege vurderingar, men einkvar endring i forhold til anbefalingar i denne planen skal dokumenterast på siste side.

29 Korleis bruke planen, forts. Erstattar anna dokumentasjon og blir den eineste form for rapport som brukast (utenom legenotat) notat i EPJ v/ oppstart, revurdering, dødsfall planen skannast inn i journalen etter dødsfallet tilgjengeleg i EPJ? Dokumentasjon av medikamentordinasjon og -utlevering følgjer avdelinga si vanlege retningslinje Papirutgave: Hugs pasientidentifikasjon og signaturar

30 Livets siste dagar Livets siste dager Del 1 Del 2 Del 3 Revurdering

31 Kriterier for å bruke planen 1. Alle mogelege reversible årsaker til pasienten sin tilstand er vurdert. 2. Behandlingsteamet, minimum lege og sjukepleier, er einige om at pasienten er døaende. Begge kriteria må vere oppfylt

32 «Alle reversible årsaker er vurdert» Infeksjon Dehydrering Elektrolyttforstyrrelsar Medikament toksisitet Intrakranielt; hending eller skade Blødning eller alvorleg anemi Hypoxi eller respirasjons svikt Akutt nyresvikt Delirium Alvorlig obstipasjon Depresjon Hentet fra BMJ september 2010 vol. 341

33 I tillegg vil minst to av følgande punkt vanlegvis vere oppfylt: Pasienten er sengeliggande Pasienten er i lengre periodar ikkje kontaktbar Pasienten klarar berre å drikke små slurkar Pasienten kan ikkje lenger svelje tablettar

34 Bruk av planen skal vurderast fortløpande, og alltid revurderast dersom: Pasienten sin tilstand betrast det er uttrykt tvil, bekymring eller usemje knytt til bruken av planen planen er brukt i inntil tre døgn

35 Nyttige ressurssar i palliasjon og omsorg ved livets slutt: Behandlingsalgoritmer for smerte, kvalme, dyspnoe, uro, angst og surkling Verkty og filmar for oppstart av smertepumpe

36 Nyttige ressurssar i palliasjon og omsorg ved livets slutt forts: Ressursnettverket i Sogn og Fjordane Bistand fra Palliativt team, Helse Førde Innlegging i spesialisthelsetenesta, eller rådføre seg med aktuell avdeling Sunniva Senter for lindrande behandling Bergen

37

38 Takk for meg!