Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Transkript

1

2 2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud.

3 Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3

4

5 Verdighetsenteret Vi arbeider for et bedre samfunn som sikrer sårbare gamle en verdig alderdom Utdanning og opplæring Forskning og fagutvikling Opinionsdannelse Rådgivning og veiledning 5

6 Oversikt Forhåndssamtaler Samtykkekompetanse Palliativ plan Oppsummering 6

7 Forhåndssamtaler Hvordan brukes samtalene? Hva er innholdet? Hva er målsettingen? Hvem har ansvaret? Når skal samtalene holdes? Varighet og sted? 7

8 Hvordan brukes samtalene? 1 Avdekke pasientens ønsker innen pleie og behandling, f.eks. i forhold til sykehusinnleggelse og symptomlindring Felles planlegging for tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Stadig flere sykehjem bruker en form for forhåndssamtaler, men tidspunkt, innhold i samtalene og hvem som deltar, varierer. Pasientene deltar sjelden (1) (1) Gjerberg E, Lillemoen L, Weaver K, Pedersen R, Førde R. Forberedende samtaler i norske sykehjem. Tidsskr den Nor Laegeforening. 2017;137(6):

9 Hvordan brukes samtalene? 2 Ingen nasjonale retningslinjer, men: Helsedirektoratet anbefaler at norske sykehjem inviterer pasient og pårørende til slike samtaler Utvalget for NOU 2017: 16 På liv og død, mener det må utvikles retningslinjer for forhåndssamtaler og at bruken implementeres i alle ledd av helsetjenesten 9

10 Hva er innholdet? Alle sentrale spørsmål som kan bidra til en verdig tid før, ved og etter dødsfallet. F.eks.: Hvilken informasjon er gitt? Hva har pasient og pårørende forstått? Trenger de mer informasjon? Hva er viktig for deg? 10

11 Hva er målsettingen? Forberedelse for alle parter Fremme pasientens medvirkning og medbestemmelse Fremme gjensidig trygghet og tillit mellom pasient og helsepersonell Gi helsepersonell grunnlag for beslutninger og gode prosesser videre Hindre unødig, belastende behandling og transport til lege/sykehus 11

12 Pasienten er midtpunktet Alle har rett til slike samtaler Pasienten skal som hovedregel være til stede Unntak: Bevisstløse pasienter Psykotiske pasienter Pasienter med alvorlig kognitiv svikt Døende pasienter som er utmattet, svekket 12

13 Samtykkekompetanse Pasienten med samtykkekompetanse: Kan etter grundig informasjon om situasjonen, aktuelle behandlingsmuligheter, konsekvenser og fremtidsutsikter, velge om han/hun gir eller ikke gir sitt samtykke til ulike alternativ Pasienten uten samtykkekompetanse: Kartlegg formodet samtykke: Hva ville pasienten ha ønsket i den foreliggende situasjonen? Involver de pårørende men det er ikke de som bestemmer Legen har ansvaret 13 Foto: Herman Dreyer

14 Den gode samtalen Nøkkelpunkter: Tillit og trygghet Informasjon Lytte Bruk åpne spørsmål, f.eks. Er det noe vi kan gjøre for deg/dere i dag? Og i tiden fremover? Hjelpemiddel: Sosiogram Foto: Herman Dreyer 14

15 Tore Pasient Trude (død) Ektefelle Hilde Primærkontakt Vilde Sykehjemslege Trond Barn/Nærmeste pårørende Tone Barn Tove Barn Tommy Nær venn Trine Barnebarn Truls Barnebarn Tine Barnebarn

16 Hvem har ansvaret? Alle sentrale partnere, især fagpersonalet Hovedansvaret: Legen Pleiepersonalet kjenner pasient/pårørende best hjelpe legen Både på sykehjem og i hjemmesykepleien 16

17 Når skal samtalen holdes? 1 Kilde: Gjerberg E, Lillemoen L, Weaver K, Pedersen R, Førde R. Forberedende samtaler i norske sykehjem. Tidsskr den Nor Laegeforening. 2017;137(6):

18 Når skal samtalen holdes? 2 Anbefaling: Innenfor 2 mdr etter innkomst, eller tidligere Kilde: UiO, Det medisinske fakultet, Veileder Forhåndssamtaler 18

19 Varighet og sted? Invitasjon Avklar tidsrammen Egnet rom Avtal hvem som skal lede samtalen Forberedelse til samtalen Kilde: UiO, Det medisinske fakultet, Veileder Forhåndssamtaler 19

20 Nye samtaler kan være nødvendig Første samtale gikk ikke som planlagt Beslutningene er ikke endelige Del av en prosess Foto: Herman Dreyer 20

21 Forhåndssamtaler er en forutsetning for å kunne lage en god palliativ plan! 21

22 Palliativ plan forskjellige typer Liverpool Care Pathway (LCP) Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase Advance care planning «Palliativ plan» helsebergen.no 22 wrha.mb.ca/acp/ sialliance.health.nz/

23 Palliativ plan - Verdighetsenteret Beskriver tiltak for å løse forventede og mulige utfordringer som kan oppstå Bør være kort, men inneholde sentral informasjon, f.eks.: Ingen HLR skal iverksettes og pas. skal ikke innlegges på sykehus Lindrende medikamenter, indikasjon Kontaktinformasjon til pårørende Kan brukes uavhengig av diagnose 23

24

25 Palliativ plan Perspektiver Verdighetsenteret har spredd palliativ plan til mange kommuner i Norge Prosjektgruppe i Sula kommune har fått innført palliativ plan i hele Møre og Romsdal Sula kommune og Verdighetsenteret ønsker å løfte bruken av palliativ plan opp på nasjonalt nivå Offentlig eiendom, 25

26 Foto: Herman Dreyer 26

27 Oppsummering Forhåndssamtaler og palliativ plan er avgjørende for å gi en verdig avslutning på livet Samtykkekompetansen må vurderes og respekteres 27

28 Takk for oppmerksomheten! Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt! - Meld deg på vårt nyhetsbrevet Følg oss på Facebook

29 Referanser T. B. Wyller. Geriatri - En medisinsk lærebok. 2. utgave (2018), Gyldendal Norsk Forlag Holm, M. S. og Husebø, S. (red), En verdig alderdom Omsorg ved livets slutt (2015), Fagbokforlaget Singer PA, Robertson G, Roy DJ. Bioethics for clinicians: 6. Advance care planning. CMAJ. 1996;155: UiO, Det medisinske fakultet, Veileder Forhåndssamtaler. Tilgjengelig fra: Helse-Bergen, Kompetansesenter i lindrande behandling, Kaasa, S og Loge, J.H. (red), Palliasjon - Nordisk lærebok, 3. utgave (2016), Oslo, Gyldendal Akademisk NICE Clinical Guideline, Care of dying adults in the last days of life (2015), National Clinical Guideline Centre Helsedirektoratet, Veileder - Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (2013), Oslo, Helsedirektoratet NOU På liv og død Palliasjon til alvorlig syke og døende (2017: 16). Oslo Gjerberg E, Lillemoen L, Weaver K, Pedersen R, Førde R. Forberedende samtaler i norske sykehjem. Tidsskr den Nor Laegeforening. 2017;137(6): Helse Møre og Romsdal (nettside), Palliativ plan, 29