Å leve og la dø i hjemkommunen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Å leve og la dø i hjemkommunen"

Oddbjørg Solberg
7 år siden
Visninger:

1 Å leve og la dø i hjemkommunen lindrende behandling der pasienten er Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Praksiskoordinator (PKO) i Helgelandssykehuset Medlem i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgssektoren

Helgelandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF

2 Pasientfokus og samhandling Helse Finnmark HF Universitetssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF 8607 Mo i Rana Foretaksdirektøren Side 1

3 Grunnmuren i lndrende behandling: Trygghet og tillit Kompetanse Faglig Lokal Personlig Samarbeid Tilgjengelighet 24/7 Geografisk Telefon Elektronisk/telemedisinsk Kvalitet Kontinuitet

4 Hvor dør vi? Stastistisk sentralbyrå (SSB) Dødssted uansett årsak, % Sykehus Sykehjem Hjemme

5 Hva er lindrende behandling? Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer lindrende behandling slik: Palliative care improves the quality of life of patients and families who face life-threatening illness, by providing pain and symptom relief, spiritual and psychosocial support from diagnosis to the end of life and bereavement.

6 Lindrings-forløp

7 Ulike forløp ulike lindrings-utfordringer Hvordan og når defineres vendepunktet?

8 Noen problemstillinger Hva skal til for å kunne gi folk lindrende behandling der de bor? Lindrende behandling ikke bare for kreftpasienter Har sykehjemmene rutiner for vanlige dødsleier? Fastlegens/sykehjemslegens rolle og kompetanse Omsorgstjenestens rolle og kompetanse Kreftsykepleier i hver kommune/interkommunalt Teamarbeid dette kan ingen av oss gjøre alene I førstelinjen Samarbeid med sykehuset

9 En pilotstudie om allmennlegers erfaringer med lindrende behandling I nasjonale retningslinjer anbefales det at fastlegen har en sentral rolle i lindrende behandling av hjemmeboende pasienter, i nært samarbeid med andre faggrupper i kommune og sykehus. Følges disse retningslinjene? Hva tenker fastlegene selv om å delta I lindrende behandling? Er det ulikheter mellom fastleger I byene sammenlignet med fastlegene I distrikt? Den elektroniske spørreundersøkelsen ble gjort I samarbeid med Legeforeningens forskningsinstitutt og Nasjonalt kompetansesenter for distriktsmedisin.

10 Respondentene Elektronisk spørreundersøkelse ble sendt til 800 fastleger 177 respondenter (Svarprosent: 22%) 73 (42,7%) 98 (57,3%) Alder Antall år som fastlege: 1-38 Pasientlistelengde: Sykehjemslege: 58 (32%)

11 Pilotstudie-resultater: Fastlegers deltakelse i lindrende behandling hjemme hos pasienten Flertallet av respondentene (66-75%) hadde deltatt i lindrende behandling i pasientens hjem Det var ingen signifikant forskjell basert på geografi og avstand til sykehus Flertallet av respondentene dro i hjemmebesøk til palliative pasienter ofte eller noen ganger. Flertallet er tilgjengelig for palliative pasienter utenom arbeidstid Alle er enig i at samarbeid med hjemmetjenesten og pårørende er svært viktig/viktig Færre rangerer samarbeidet med sykehuset som viktig

12 Pilotstudie-resultater: Svar fra sykehjemsleger Kompetanse 75% av sykehjemslegene hadde noe/god teoretisk og praktisk kompetanse i lindrende behandling Tilgjengelighet 60% av sykehjemslegene var tilgjengelige ettermiddag/kveld 31% av sykehjemslegene var tilgjengelige i spesielle situasjoner Sykehjemmets rutiner innen lindrende behandling 85% av sykehjemmene hadde rutiner for lindrende behandling for både kreftpasienter og andre med kort forventet levetid med smerter/plager lindring ved vanlige dødsleier kontakt med pårørende

13 Pilotstudie-resultater: Noen kommentarer om samarbeid mellom fastleger, hjemmesykepleie og sykehus Samarbeid med sykehus/lindrende avdeling er svært tungvint. Savner mulighet for elektronisk kommunikasjon evt "rask telefonlinje" Mine pasienter sogner til i alt 5-6 ulike sykehus, derfor ikke god oversikt over tilbudene der Unødvendig ofte at sjukehuset oppretter direkte kontakt med pasienten om ting som heimesjukepleie og fastlege likevel må "ordne opp i". Føler på "kamp" om pasientene der lokale ressurser ikkje blir rekna med frå sjukehuset si side Godt faglig og lett tilgjengelig miljø både i 1. og 2. linjetjeneste Godt samarbeide med hjemmesykepleie i min by

14 Pilotstudie-resultater: Noen kommentarer om fastlegenes forhold til lindrende behandling Det er de siste 10 årene det har vært en økning i denne problemstillingen Sykebesøk 4-6x i terminalfase er omkring det som er vanleg Jeg anser lindrende behandling meningsfylt arbeid og som en viktig del av jobben min Nå må snart "noen" fortelle fastlegene hva de skal slutte med å gjøre. Det er ønskelig med mer selvstendige sykepleiere. Det vanskelige er at mange leger ikke lenger går i sykebesøk Mer nettbaserte kurs ville være bra. Lett tilgjengelig og kortfattet oppdatering Sykestue= viktig funksjon i min kommune som kompetansesenter for lindrende behandling, støttespiller ved lindrende behandling i hjemmet

16 Grunnmuren i lindrende behandling der folk bor: Trygghet og tillit Kompetanse Faglig Grunn-utdanning, videre-/etterutdanning, nettverk Lokal Geografi, muligheter og begrensninger Personlig Kjenner historien Våg å snakke om døden! Samarbeidende og sammenhengende Felles pasientforløp og omforent arbeidsdeling Nasjonalt rammeverk lokale tilpasninger Tilgjengelighet 24/7 Hjemmetjeneste, fastlege (plan for erstatter) Telefon! Elektronisk/telemedisin Informasjonsoverføring, veiledning, kompetansebygging Geografisk Hjemme Nær hjemme Sykehjem (evt lindrende enhet), sykestue, lokalsykehus Kontinuitet Rekruttering, arbeidsbetingelser

17 Bygge kompetanse sammen

Like dokumenter

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,