EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG
|
|
- Alexander Håland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG Line Melby, seniorforsker SINTEF Helse Landskonferansen i palliasjon Stavanger, Name Place Month 2016
2 Disposisjon Mål og hovedtemaer i evalueringer Metode og materiale Resultater Konklusjoner
3 Overordnet mål Å evaluere tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg Særlig vekt er lagt på å vurdere innhold, kvalitet og tilgjengelighet til slike tilbud 3
4 Hovedtemaer i evalueringen Pasientgrunnlag: Hvem er pasientene som mottar lindrende behandling? Organiseringen av tjenestetilbudet: Hvordan oppfatter tjenesteutøvere i de ulike deler av sektoren det tjenestetilbudet de yter og hvordan vurderes organiseringen av det? Overgangen aktiv behandling til lindring: planlegging og vurderinger Samhandling og kunnskapsutveksling i tjenestene Kompetanse- og kunnskapsutvikling internt og på tvers av tjenestene Bruk av kvalitetshevende verktøy og planer (f.eks. LCP/Livets siste dager) Frivillig sektors involvering i det lindrende tjenestetilbudet 4
5 Metode og materiale Intervjuundersøkelse med tjenesteutøvere (N=51) Spørreundersøkelser Undersøkelse 1: ansatte i den kommunale helse- og omsorgssektoren (avd.ledere hjemmetjenesten, avd.ledere sykehjem, kommune/bydelsoverleger) (N=848) Undersøkelse 2: ansatte i det grunnleggende lindrende tilbudet i sykehus (avd.sjefer) (N=73) Undersøkelse 3: ansatte i det særskilt organiserte tilbudet (N=184) Registerdata fra NPR Egenskaper ved pasienter som har fått koden Z51.50 (palliativ behandling) i
6 Vurdering av tjenestene i forhold til hva? Lovverk Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen Offentlige rapporter, retningslinjer og veiledere Litteratur/tidligere forskning 6
7 7 Resultater
8 Pasientgrunnlag - generelt 8 Flere pasienter enn de som får tilbud om det i dag, har behov for lindrende behandling Det er hovedsakelig kreftpasienter som får lindrende behandling særlig gjelder dette innenfor det særskilt organiserte tilbudet i spesialisthelsetjenesten Pasienter med demens omtales som en utfordrende gruppe de får lite særskilt organisert palliasjon Barn ivaretas primært av barneavdelinger i sykehus, i samarbeid med kommunen Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig 0,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0% Avd.leder på sykehjem Grunnleggende tilbud i HF Avd.leder i hjemmetjenesten Særskilt organisert tilbud Figur 1. Flere av pasientene enn de som får tilbud om det i dag kunne hatt behov for lindrende behandling, prosent (alle respondenter)
9 9 Diagnose hos pasienter som får særskilt organisert palliasjon i spes.helsetjenesten Diagnose Frekvens Kapittel 1 Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer 470 Kapittel 2 Svulster Kapittel 3 Sykdommer i blod og bloddannende organer 201 Kapittel 4 Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser 109 Kapittel 5 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 37 Kapittel 6 Sykdommer i nervesystemet 417 Kapittel 7 Sykdommer i øyet og øyets omgivelser 0 Kapittel 8 Sykdommer i øre og ørebensknute 2 Kapittel 9 Sykdommer i sirkulasjonssystemet 283 Kapittel 10 Sykdommer i åndedrettssystemet 596 Kapittel 11 Sykdommer i fordøyelsessystemet 336 Kapittel 12 Sykdommer i hud og underhud 23 Kapittel 13 Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev 62 Kapittel 14 Sykdommer i urin- og kjønnsorganer 173 Kapittel 15 Svangerskap, fødsel og barseltid 0 Kapittel 16 Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden 0 Kapittel 17 Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik 6 Kapittel 18 Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted 115 Kapittel 19 Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker 128 Kapittel 20 Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall 0 Kapittel 21 Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten 2787 Totalt Tabell 11 Kontakter med palliasjon fordelt på diagnosekapittel (ICD-10)
10 Tjenesteutøveres vurderinger av kvaliteten på det lindrende behandlingstilbudet I Det grunnleggende tilbudet i sykehus: god egenvurdering av kvaliteten, spes.kompetanse hentes oftest til avdelingen, heller enn at pasienten sendes ut Den kommunale helse- og omsorgstjenesten: tilfredsstillende tilbud, noe varierende, hjemmetjenesten gjennomgående minst fornøyd 10
11 Legedekning i sykehjem Under % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Stemmer svært godt Stemmer godt Verken eller Stemmer i liten grad Stemmer dårlig 11 Figur 11 Legedekningen i sykehjem er tilstrekkelig for å gi god oppfølging og behandling av alvorlig syke og døende, fordelt på kommunestørrelse, prosent (alle ansatte i kommuner, N=724)
12 Tjenesteutøveres vurderinger av kvaliteten på det lindrende behandlingstilbudet II Palliative sentre, sengeenheter og team i sykehus: høy kompetanse, mangfoldige oppgaver Lindrende enheter og senger i sykehjem: vurderes bra, men krever bevissthet om hvordan sengene skal brukes Kreftkoordinatorer: binder sammen tjenestene, en intensjon om å jobbe på systemnivå, men mye gjøres på individnivå 12
13 Hjemmetid og hjemmedød Generelt en oppfatning om at det blir godt tilrettelagt for at pasienter kan dø hjemme, hvis de ønsker det Pårørende og pasientens nettverk er helt sentralt Skape trygghet for pasient og pårørende Hjemmetid er viktigere enn hjemmedød Og muligheten til å velge er det viktigste 13 Figur 15 Kommunen tilrettelegger for hjemmedød, prosent (ansatte i kommuner, N=813)
14 Samhandling - samarbeidspartnere Et konglomerat av samarbeidspartnere Pårørende er den viktigste "samarbeidspartneren" for alle i de lindrende tjenestene Samhandlingproblematikk oppstår når pasienter skrives ut fra sykehus til hjemmet/til kommune Det er lite samarbeid med frivillige organisasjoner og pasientforeninger Kommunene ønsker å jobbe mer med kompetansesentrene for lindrende behandling Mange ønsker et bedre/mer omfattende samarbeid med fysio- og ergoterapitjenesten i kommunene, NAV, sosionom ++ 14
15 Fastlegene må mer på banen Fastlegene har i mange tilfeller blitt "spilt av banen" omtales som en barriere for å få til palliasjon lokalt og kommunalt Stor variasjon i opplevelsen av fastlegens kunnskap og engasjement i pasientene Det finnes tiltak og prosjekter som har som mål å få fastlegene mer involvert i oppfølgingen av hjemmeboende palliative pasienter ser ut til å fungere positivt Avdelingsleder i hjemmetjenesten Kommunelege/bydelsoverlege Annet 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % Ofte Av og til Sjelden Figur 21 Utfører fastlegene hjemmebesøk til alvorlig syke og døende pasienter i samarbeid med hjemmetjenesten, når det er aktuelt? Prosent (ansatte i kommuner, N=780) 15
16 Kompetanse (kommuner) Figur 27 Jeg føler meg trygg på egen kompetanse innen lindrende behandling, prosent (ansatte i kommuner, N=761) 16
17 Bruk av planer og verktøy 17 Hyppigst brukt på tvers av tjenestene: Smerteskjema/ smertekart og ESAS Individuell plan brukes av prosent Standardiserte pasientforløp brukes mest i sykehus (drøye 50 prosent) Medikamentskrin brukes mest i kommunen og i det særskilt organiserte tilbudet (rett under 60 prosent), mindre i grunnleggende tilbud HF (30 prosent) Ansatte i de særskilt organiserte tjenestene bruker verktøy/planer i størst utstrekning
18 Tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP)/Livets siste dager 18 Bruk Det grunnleggende tilbudet i HF: 27 % Kommunen: i underkant av 40 % Det særskilt organiserte tilbudet: ca 40 % (11 % holder på å innføre) "Jeg tenker at det er helt avgjørende at det helsepersonellet som skal bruke verktøyet kan dette. Det er et godt verktøy, men det krever kompetanse hos sykepleiere, hjelpepleiere og leger" Informant som bruker planen 100,00% 90,00% 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Stemmer svært godt Stemmer verken eller ganske godt Stemmer ganske dårlig Ledere i HF Kommune Særskilt organiserte Opplæring Stemmer svært dårlig Figur 35 Personalet/jeg har fått opplæring i bruk av LCP, prosent (Alle respondenter)
19 19 Opplevde fordeler med tiltaksplanen Fungerer som en sjekkliste og huskeliste Sier konkret hva en skal gjøre Skaper større systematikk, alle skal gjøre alt på samme måten Skaper trygghet å ha en plan Øker bevisstheten om oppfølging av den døende Ansvarliggjør helsepersonell man vet hva som skal gjøres av hvem Argumenter for at en ikke har tatt i bruk tiltaksplanen En har allerede gode nok rutiner og retningslinjer Livets siste dager er ikke nasjonalt anbefalt Planen er ikke integrert i EPJ Planen gir for dårlig mulighet til dokumentasjon Det er vanskelig å få med seg alle fastlegene (gjelder for hj.spl) Tiltaksplanen egner seg ikke for alle døende
20 Oppsummering, konklusjoner Tilgjengelighet til lindrende behandling Flere pasienter har behov for lindrende behandling Innhold Mange innholdselementer skal ivaretas, og planer/verktøy kan bidra til at de ivaretas på en systematisk måte Pasientens ønsker og behov må stå i sentrum Kvaliteten på tjenestene Kompetanse skaper kvalitet Stadig behov for kompetanseheving og godt samarbeid mellom utøvere 20
21 Takk for oppmerksomheten! For ytterligere info: 21
22 Teknologi for et bedre samfunn
INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK?
INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? Samhandlingsseminar 04.06.19 Torunn Nesset, Samhandlingsrådgiver, Diakonhjemmet Sykehus DETTE HAR JEG TENKT Å SI LITT OM: PLO-kommunikasjon generelt Utskrivningsrapporter
DetaljerPasientforløp, SSHF
Møte 1 Pasientforløp, SSHF 2011-2030 1 Arbeidsgruppens mandat Deltakerne i arbeidsgruppene skal med bakgrunn i sin kliniske og administrative erfaring bidra med verifisering av grunnlagsdata og med faglige
DetaljerRapport. Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg
Åpen Rapport Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg Forfattere Line Melby Anita Das, Thomas Halvorsen, Sissel Steihaug SINTEF Teknologi og samfunn Avdeling
DetaljerRapport. Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg
- Åpen Rapport Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg Forfatter(e) Line Melby Anita Das, Thomas Halvorsen, Sissel Steihaug SINTEF Teknologi og samfunn
DetaljerForebygging lønner det seg?
Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede
DetaljerHvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten
Anne Marie Flovik 23.04.18 Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Mandatet til utvalget: Gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig av diagnose,
DetaljerKOMITE FOR HELSE OG SOSIAL 28. August 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
KOMITE FOR HELSE OG SOSIAL 28. August 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Ledelse av pasientsikkerhet 1. Pasientsikkerhetsvisitt i sykehjem Hvilke risikoområder er det på avdelingen, - risikoområde
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerKompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerSamfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?
Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april
DetaljerUtvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet
Utvalgets mandat I Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Utvalget skal vurdere innholdet i tjenestene,
DetaljerOrkdalsmodellen - samhandling i praksis
Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge European Palliative Care Research Centre, PRC 1 Hva er Orkdalsmodellen? Utvikling og standardisering
DetaljerMål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
DetaljerFræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.
PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerImplementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer
1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerKREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.
KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent
DetaljerÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
DetaljerFagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerUføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
DetaljerAktivitet i spesialisthelsetjenesten
11.04.2016 Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Linda Leivseth SENTER FOR KLINISK DOKUMENTASJON OG EVALUERING (SKDE) 0 Innhold Bakgrunnsinformasjon
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerI STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV
Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerStatusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017
Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017
DetaljerNasjonal faglig retningslinje om demens
Nasjonal faglig retningslinje om demens - og hva så? Svein Lie, fagdirektør, Helsedirektoratet Demens Retningslinje -og hva så? Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse
DetaljerMålsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest
lindrende behandling Helse Bergen foretaksområde Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder av driftsgruppen for fysio- og ergoterapinettverket Haukeland universitetssjukehus
DetaljerSamhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy
Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingskonferanse Region Vest 1.Juni 2011 Anne Kjersti Drange Fagsjef åpen omsorg i Askøy Kommune Bakgrunn for samhandlingsprosjektet
DetaljerBorte bra, men hjemme best?
Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i
DetaljerKODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer
Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10
DetaljerRHF-enes modell for framskriving av aktivitet og framtidig kapasitetsberegning. Kortversjon av framskrivingsmetoden
RHF-enes modell for framskriving av aktivitet og framtidig kapasitetsberegning Kortversjon av framskrivingsmetoden September 2018 1 1. Bakgrunnen for framskrivingsmodellen Kompetansenettverk for sykehusplanlegging
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerFramskrivning Nordlandssykehuset HF. Utviklingsplan Helse Nord RHF
Framskrivning Nordlandssykehuset HF Utviklingsplan Helse Nord RHF Framskrivningsmodellen Desember 2016 Har benyttet Sykehusbyggmodellen for framskrivninger Trinn 1 - matematikk Pasient data NPR Befolkningsdata
DetaljerIndividuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill
Individuell plan for palliative pasienter Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Syke folk, er redde folk. De leter etter ett legemiddel
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
DetaljerTiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon ( kommunene i Stavanger HF) 5.0 FRAMDRIFTSPLAN Delmål 1 Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om IP for å sikre et koordinert og
DetaljerDelavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».
XX kommune Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert
DetaljerPalliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold
Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Generelle erfaringer Status og utfordringer Prosjekter innen palliasjon Kreftsykepleier Sandefjord kommune Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerMålsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde
Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde Målsetting Etter denne timen skal du: Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder
DetaljerGrunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015
Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min
DetaljerHospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp
Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske
DetaljerOmsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
DetaljerMål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.
Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Nettverk for ressurssykepleiere innen kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på: Drift av nettverk
DetaljerSæravtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF
Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerPleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem
FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet
DetaljerLindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerMål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.
Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Nettverk for ressurssykepleiere innen kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde ÅRSPLAN 2019 Årsplanen bygger på: Drift av nettverk
DetaljerEn forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015
LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død
DetaljerLINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
DetaljerArbeid med kravspesifikasjonen. Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik
Arbeid med kravspesifikasjonen Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik Et sørge for ansvar Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i
DetaljerAktivitet i spesialisthelsetjenesten
Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2015 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Oppdatering av «Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 - For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset
DetaljerSamarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser
Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser May-Lill Johansen Bente Ervik Nord-Norge et stort område med få folk 35 % av Norges overflate 10
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer
DetaljerHvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet
Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet Den sjuende norske kongressen i geriatri. Gamle Logen, Oslo, 24. og 25. april 2017 Seksjonsoverlege Bjørn Sletvold
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerÅ leve og la dø i hjemkommunen
Å leve og la dø i hjemkommunen lindrende behandling der pasienten er Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Praksiskoordinator (PKO) i Helgelandssykehuset Medlem i
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerPårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC
Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Dato: 31.05.2018 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201706837-18 Eva Graziano,
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerInnføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
DetaljerNasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende
Nasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende Oslo 12. mars 2014 Berit Kvalvaag Grønnestad Vedtak
DetaljerStorbrukarar av sjukehus
Storbrukarar av sjukehus ei målgruppe for Samhandlingsreforma? Presentasjon i Nordfjordeid november 2012 Torhild Heggestad FoU-avdelinga, Haukeland Universitetssjukehus (Ei) målgruppe for reformarbeidet
DetaljerGlemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010
Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem
DetaljerVelkommen til læringsnettverk i lindrende behandling
Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning
DetaljerRegionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
DetaljerBehandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus
Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012
DetaljerOrkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling
Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge Laila Skjelvan Hva er oppgavedeling? Oppgaver og kompetanse
DetaljerKongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra
DetaljerDemensplan Måsøy Kommune
Demensplan Måsøy Kommune 2017-2020 Kommunenes plan tar utgangspunkt i Demensplan 2015 og Demensplan 2020 fra helsedirektoratet og er knyttet til utfordringer Måsøy kommune står overfor i årene fremover.
DetaljerRegistreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerProgram. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars
DetaljerÅ ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune
Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Den døyande pasienten WHO- har utarbeida retningslinjer for behandling av døyande: den døyande skal vere informert om at han er døyande for å kunne
DetaljerDelavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om
Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale
DetaljerAktivitetsframskriving i somatikk år 2035 Sykehuset Telemark HF (STHF)
EVIDERT Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Aktivitetsframskriving i somatikk år Sykehuset Telemark HF (STHF) Aktivitetsframskriving i somatikk år Sykehuset Telemark HF (STHF) Prosjektnummer
DetaljerKREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN
KREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING 18.10.18 SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN Om Kreftforeningen Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerErfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012
Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerDet pasientadministrative arbeidet skal være med på å sikre trygg og effektiv virksomhet i avdelingene.
PAS DIPS er ved flere sykehus det primære pasientadministrative system (PAS). I tillegg kommer andre applikasjoner som Partus, Apertura, Pacs, labsystemer m.fl. Pasientadministrativt arbeid er summen av
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
DetaljerBakgrunn for stillingen
Bakgrunn for stillingen Stilling som Kreftkoordinator ble besatt 10.09.2012. Kreftforeningen betaler 75% og kommunen 25% av lønnen i 3-4 år og intensjonen er at kommunen viderefører stillingen etter at
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerHelse Sørs rolle innen palliativ behandling sørge for ansvar
Helse Sørs rolle innen palliativ behandling sørge for ansvar Om Helse Sør RHF Disposisjon Helse Sør RHFs sørge-for-ansvar Hva gjør vi? Kompetansesenter for lindrende behandling ved Det norske radiumhospital
DetaljerNettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Definisjon Et nettverk av ressurspersoner med definert ansvarsområde og funksjon
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
Detaljer