Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010

Transkript

1 Møtesaksnummer 18/10 Saksnummer 09/41 Dato 26. mars 2010 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010 Bakgrunn Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har i løpet av sine møter vurdert en rekke vignetter. De aller fleste vignettene har Rådet ønsket å arbeide videre med. Sekretariatet ønsker på denne bakgrunn å gi en kort oversikt over de vignettene som per i dag (medio april 2010) har fått status vedtatt til behandling. Avslutningsvis gis det også en oversikt over vignetter som Rådet ikke har ønsket å behandle, eller som man har ønsket at skal komme tilbake i en vesentlig omarbeidet form. Det er ikke foretatt noen prioritering i forhold til hvilken rekkefølge sakene skal komme opp i. De av Rådets medlemmer som har konkrete ønsker, inviteres derfor til å spille dette inn til sekretariatet. Vignetter/saker med status vedtatt til behandling Saker fra 2008: Finansiering av 11/2-linjetjeneste (mobil røntgen) (arkivnummer 08/1348) Det er et viktig mål for samhandlingsreformen at en større del av de spesialiserte helsetjenestene skal tilbys lokalt. En viktig del av denne utviklingen vil være at spesialisert diagnostikk også tilbys lokalt, for eksempel ved sykestuer, helsehus og distriksmedisinske senter. Ullevål universitetssykehus (UUS) har, i samarbeid med Oslo kommune, gjennomført et prosjekt med mobil røntgen, hvor man tilbyr røntgen tjenester til sykehjemmene i Oslo. Erfaringene viser at undersøkelsene holder kvalitetsmessige mål, tjenesten er bedre for pasientene og billigere for samfunnet. Når besparelser og gevinster gir utslag hos den ene del av tjenesten, mens kostnader belastes en annen del av tjenesten, virker dette til hinder for utvikling av tiltak som totalt sett er kostnadseffektive. For at tjenester i grenseland mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, skal kunne utvikles er det behov for finansieringsmodeller som understøtter dette. post@kvalitetogprioritering.no 1 / 5

2 saken. Saker fra 2009: Rusfeltet hva er de største utfordringene? (arkivnummer 09/464) Rusreformen hvor de regionale helseforetakene overtok ansvaret for tjenester til rusmiddelavhengige fra fylkeskommunen trådte i kraft 1. januar Målet med rusreformen var å gi rusmisbrukere et helhetlig tjenestetilbud og å bedre kvalitet på behandlingstilbudet. I denne saken vil Nasjonalt råd blant annet bli bedt om å diskutere hva som i dag er de store /største utfordringene innen rusfeltet? saken. Sakens tematikk tilsier imidlertid at medlemmer både fra kommuneog spesialisthelsetjenesten bør delta i den videre Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og behandling (arkivnummer 09/470) Det har lenge vært en helsepolitisk målsetning at norske pasienter skal motta tjenester av høy kvalitet. I tillegg har det vært en målsetning at tjenestene skal være tilgjengelige innenfor akseptabel ventetid og avstand og at tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av bosted egen økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Ulike rapporter har den senere tid uttrykt bekymring for om det er i ferd med å utvikle seg uønskede ulikeheter på kreftområdet. I denne saken inviteres Nasjonalt råd blant annet til å diskutere om dette er tilfellet, og om vi har systemer som fanger opp dette regelmessig og systematisk? saken. Sakens tematikk tilsier imidlertid at medlemmer både fra spesialisthelsetjenesten og helseforvaltningen bør delta i den videre Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten? (arkivnummer 09/471) Prioriteringsforskriften angir et sett kriterier for hvordan man skal prioritere innenfor spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende kodifisering av de overordnede prioriteringsprinsippene har ikke blitt gjort innefor kommunehelsetjenestelovens virkeområde. I denne saken inviteres Nasjonalt råd til å diskutere om behov for et mer eksplisitt rammeverk/regelverk for å post@kvalitetogprioritering.no 2 / 5

3 kunne prioritere innenfor kommunehelsetjenesten? saken. Sakens tematikk tilsier imidlertid at medlemmer fra kommune- og spesialisthelsetjenesten samt helseforvaltningen bør delta i den videre Innføring av protonterapi i Norge? (arkivnummer 09/472) Protonterapi er en form for strålebehandling så langt i hovedsak benyttet innenfor behandlingen av ulike kreftformer. Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling. Diskusjonen om innføring av protonterapi som behandlingstilbud har pågått noen år innenfor enkelte fagmiljøer. En eventuell innføring av protonterapi som et behandlingstilbud i Norge reiser en rekke problemstillinger knyttet til prioritering og innføring av ny teknologi i helsetjenesten. saken. Sakens tematikk tilsier imidlertid at medlemmer både fra spesialisthelsetjenesten og helseforvaltningen bør delta i den videre Saker fra 2010: Etablering av nasjonale kliniske faggrupper (eventuelt 19/4-10) (arkivnummer 10/59) Det ble drøftet i forbindelse med utformingen av tiltakene under kvalitet og prioritering i Nasjonal helseplan å etablere nasjonale faggrupper innen de ulike kliniske fagområdene. Dette ble ikke en del av planen, men i praksis har det blitt etablert slike grupper innenfor kreftområdet. Spørsmålet nå er derfor om erfaringene fra kreftgruppene bør tilsi at det etableres tilsvarende faggrupper på de andre kliniske områdene. I så fall vil dette kunne være et mulig tiltak i Nasjonal helse- og omsorgsplan Rådets leder konkluderte med man vil komme tilbake med en sak på dette, hvor man blant annet vil se på bredde og mandat for faggruppene, herunder deres relasjon til høyspesialiserte tjenester og RHFenes regionale grupper. Sakens tematikk tilsier imidlertid at medlemmer både fra kommune- og spesialisthelsetjenesten samt helseforvaltningen bør delta i den videre post@kvalitetogprioritering.no 3 / 5

4 Etablering av kriterier for henvisning av pasienter til behandling i utlandet (arkivnummer 10/58) Det har lenge vært en mulighet å henvise norske pasienter til behandling i utlandet, der det ikke finnes relevante tilbud i Norge. Det kan være særskilte behov ved tilstanden eller manglende kompetanse eller utstyr i Norge. Implisitt i temaet ligger en utfordring om å diskutere kriterier for hva bør vi ikke gjøre i Norge. Det bør også være en målsetting å ivareta likhet også i dette tilbudet. Rådets leder konkluderte med at saken ønskes velkommen, og foreslo at saken forankres i Helse Midt-Norge RHF i samråd med sekretariatet. Kvalitet i sykehjemstjenesten (arkivnummer 10/49) Kommunene har ansvaret for å bygge ut, utforme og organisere tilbudet til kommunens innbyggere med behov for pleie- og omsorgstjenester. Tall fra 2005 viser at de kommunale omsorgstjenstene har rundt brukere. Rundt av disse bor på sykehjem, og mer enn mottar hjemmetjenester i omsorgsbolig eller eget hjem. I denne saken vil rådet blant annet søke å diskutere de største utfordringene som knytter seg til kvalitet på sykehjem. Rådets leder konkluderte med at saken ønskes velkommen. Saken er komplisert og krevende, og det vil være viktig å starte arbeidet med en utredning om hva et sykehjem skal være. KS uttrykte et ønske om å delta i det videre utredningsarbeidet, sammen med forslagsstillerne. Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten med fokus på fastlegenes henvisning (arkivnummer 10/50) I det norske helsevesenet, som i en rekke andre helsevesen, skal allmennlegen henvise pasienter videre til sykehus eller spesialist enten når utredningsmuligheter eller behandlingsmuligheter er brukt opp i førstelinje og eller mer spesialisert oppfølging er påkrevd. Kommunikasjonen mellom førstelinje- og andrelinjetjenesten foregår hovedsakelig og ofte kun via henvisningsdokumentet. I denne saken inviteres Nasjonalt råd til å diskutere ulike problemstillinger knyttet til fastlegenes henvisningspraksis. Rådets leder oppsummerte med at saken ønskes velkommen. Sekretariatet ble i første omgang bedt om å se på hvilke utredningsbehov som er nødvendig. Det overordnede må være at flere pasienter behandles i primærhelsetjenesten. Oversikt over vignetter som Rådet ikke har ønsket å behandle Bruk av legemidler utenfor godkjent bruksområde (arkivnummer 10/44) Rådet har ved flere anledninger drøftet problemstillinger knyttet til innføring post@kvalitetogprioritering.no 4 / 5

5 av ny og kostbar teknologi, blant annet knyttet til bruk av Lucentis i forhold til Avastin ved våt AMD. Saken er på nytt aktualisert ved en henvendelse til Rådet fra Legemiddelindustrien (LMI) i brev av 11. januar I brevet av refereres det til at myndighetene er svært tydelige på at utgangspunktet for behandling med legemidler er at det skal benyttes preparater med markedsføringstillatelse (MT), men uttrykker bekymring over at dette likevel i liten grad følges opp. I referatet fra møte 15/ heter det: Rådets leder innledet med at denne saken er av forvaltingsmessig karakter, og foreslo at Helsedirektoratet følger opp saken, i kontakt med SLV og RHFene. Flere rådsmedlemmer påpekte at dette er en sak av økende viktighet, også for leger. Rådet ga sin tilslutning til forslaget, og ønsker kopi av brevet Helsedirektoratet utarbeider til LMI. Utover dette vil ikke Nasjonalt råd, i denne omgang, arbeide videre med de problemstillingene vignetten reiste. post@kvalitetogprioritering.no 5 / 5