Skrøpelige eldre fra helsevesenets hår i suppa til hovedpersoner med stjernestatus Forskning gir fokus!

Transkript

1 Skrøpelige eldre fra helsevesenets hår i suppa til hovedpersoner med stjernestatus Forskning gir fokus! Anette Fosse Fastlege på Øvermo Legesenter Sykehjemslege på Korttidsavdelingen Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Forskerspire

2 Bakgrunn hvorfor forskning? Lang praksiserfaring som fastlege og sykehjemslege Førstelinje-forankring I utgangspunktet mer praktiker enn akademiker Hvem og hva former helsevesenet? Organisering og maktstrukturer Sentralisering/desentralisering Fag/økonomi/politikk Forskning gir fokus Praksisnær Lokalt forankret kunnskapsutvikling Nedenfra-og-opp Kommune og lokalsykehus (langt fra universitetsmiljø)

3 Helsepyramiden USH SSH Lokalsykehus: 70% av sykehusbehovet DMS/sykestue/DPS 1.linjetjenesten: >90% av helsetjenestebehovet Sykehjem/sykestue Fastlege Hjemmetjenester

4 Helsepyramiden Utsikt minus innsikt gir tilnærmet blindhet fra toppen av pyramiden Sitat: Halvdan Sivertsen

5 Helseskadelig ubalanse Dekker >95% av behovet Dekker<5% av behovet Fastlege Sykehjem Sykestue Sentralsykehus Omsorgstjeneste DMS Lokalsykehus Universitetssykehus Bør bli grunnleggende premissgivere Er tunge premissgivere

6 Nytt blikk på helsevesenet Kjell Maartmann-Moe, fastlege i Oslo

7

8 Skrøpelige eldre hår i suppa? Skrøpelige eldres behov Sammensatte lidelser, uklare symptomer Trenger bredde-tilnærming og helhetstenkning Trenger tid og nærhet (Spesialist)helsetjenestens utvikling Spesialisering Fragmentering Funksjonsfordeling Produksjon Kort liggetid, dagbehandling, poliklinikk Sykehjemsmedisin og geriatri er lavstatusfag for leger og sykepleiere Eldre er som regel utelatt i forskning på legemidler Forskningsmiljøene har til nå vært lite interessert i primærhelse- /omsorgstjenesten generelt og i eldre spesielt

9 Helsetjenester og gamle hva er kunnskapsgrunnlaget? En vurdering og formidling av internasjonale litteraturoversikter Senter for medisinsk metodevurdering 2003 Resultater fra internasjonale studier har ofte mindre relevans på nasjonalt nivå på grunn av ulike organisasjonsstrukturer i helsevesenet og finansieringsordninger for helsetjenester Tverrfaglig samarbeid og samarbeid på tvers av organisasjonsstruktur med pasienten i fokus anses som nødvendig for kvalitetsheving av det totale tilbudet av helsetjenester for eldre mennesker Dette innebærer en økning av forskningsinnsatsen og bedring av kvaliteten av den forskningen som utføres.

10 Stortingsmelding nr.25( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Utvikle strategier og gjennomføre systematiske tiltak i forbindelse med sykehusopphold for eldre, for å identifisere risikotilstander og forebygge komplikasjoner og tilbakefall Aktuelle områder er: Fall og bruddskader, ernæringssvikt, akutt forvirring, feilbruk av legemidler og multifarmasi

11 Lokalsykehus og eldre Lokalsykehusene skal bli hovedarena for akutt og kronisk syke eldre Forskning i store sykehus har vist at eldre pasienter som tas hånd om i geriatriske enheter med tverrfaglig tilnærming har lengre overlevelse og mindre institusjonsbehov etter utskrivelse enn eldre pasienter behandlet i vanlig indremedisinsk avdeling Det geriatriske, tverrfaglige tilbudet er dårlig utviklet i lokalsykehusene Er resultatene fra store sykehus overførbare til små lokalsykehus? Hvordan skal små lokalsykehus organisere gode, kunnskapsbaserte tjenester til skrøpelige eldre?

12 Økningen i antall eldre er allerede merkbar i Nord-Norge, men blir mye større om 10 år. I Rana kommer økningen sterkere og tidligere enn i resten av Nord-Norge.

13 Skrøpelige eldre blir helsevesenets hovedpersoner Faglig utfordrende Sammensatte lidelser krever god faglig kunnskap Demens, KOLS, kreft, hjertesykdom, smerter Tverrfaglig samarbeid Organisatorisk utfordrende Samhandling innen og på tvers av nivåer Forskning gir fokus og kunnskap

14 Aktuelle forskningstema Forebygging av innleggelser Felles planlegging av tilbudene i kjeden identifisering av brudd i kjeden felles forståelse av rett nivå Felles forståelse av nødvendige innleggelser endringer i tjenestetilbudet på de ulike nivå koordineres utvikle felles samhandlingsforståelse. Utvikle behandlingstilbudet i lokalsykehuset opprustning av geriatrisk kompetanse bruk av systematisk funksjonskartlegging og vurdering

15 Forebygging av innleggelser Hva er unødvendige innleggelser? Forskning avslører uenighet blant fagfolk Begrepet er vanskelig fordi det ikke finnes noen klar definisjon eller enighet om hva som er en nødvendig innleggelse En dansk rapport definerer uhensiktsmessige innleggelser slik: Forkerte indlæggelser Indlæggelser betinget af ikke-somatiske men i stedet forskellige sociale og/eller plejemæssige årsager. Her er tale om borgere uden et medicinsk begrundet behov for udredning eller behandling. Forebyggelige indlæggelser Indlæggelser, som det med den nuværende kommunale sektor og med vores nuværende viden om uhensigtsmæssige indlæggelser og forebyggelse, må anses for mest sandsynligt at forebygge i kommunalt regi. Forlængede indlæggelser Indlæggelser, som i en kortere eller længere periode bliver forkerte, fordi de ikke længere er somatisk begrundede, og borgeren er klar til udskrivelse, men kan ikke udskrives.

16 Forebygging av innleggelser Rødovreforsøket Tilbud om planlagte hjemmebesøk til eldre over 75 år med formål å fange opp helseproblemer og hjelpebehov Reduserte sykehusbehov og mortalitet signifikant Dette medførte en lovendring i Danmark som innebærer lovfestet rett til tilbud om slike hjemmebesøk til alle over 75 år En evaluering som ble publisert i 2007 viste at kompetansebygging hos personalet i førstelinjen og strukturerte hjemmebesøk har en viss effekt for kvinner, men usikker effekt for menn. Nederland Testet ut hjemmebesøk med systematisk kartlegging av funksjon og behov Fant en viss effekt Internasjonal gjennomgang Effekten av ulike forebyggende tiltak er ikke entydig, og den ideelle modell er ikke funnet.

17 Felles planlegging av tjenester og utvikling av lokalsykehus Helseparken i Rana Samordnet pasientforløp Samordnet funksjonskartlegging

18 Skisse til et prosjekt: Funksjonskartlegging som samhandlingsverktøy Innføring av en enkel, samordnet funksjonskartlegging hos eldre i kommune og i lokalsykehus med identifisering av markør for skrøpelighet (SE) På hjemmebane Kan dette bidra til bedre oppfølging i kommunen og forebygging av innleggelse? I sykehus Kan dette kan bidra til mer målrettete behandlings- og mobiliseringstiltak og lette samarbeidet med førstelinjen ved utskrivelse? Kan funksjonssvikt utsettes/unngås.

19 Metodevalgets kvaler Kvantitativ = telle-veie-måle RCT randomized controlled trial Før etter Kvalitativ = ta-og-føle-på Fokusgrupper Dybdeintervju Metodetriangulering = ja-takk-begge-deler

20 Utfordringer i valg av design Gullstandarden i kvantitativ metode er randomisert kontrollert forsøk - RCT Må være mulig å skille mellom intervensjonsgruppe og kontrollgruppe Må være mulig å skjerme kontrollgruppen mot smitteeffekt fra intervensjonen Det må også være befolkningsgrunnlag til at gruppene blir store nok til å vise effekt Forholdene i Rana er såpass små at det er vanskelig å randomisere uten at smitteeffekten blir stor, både i kommunen og i sykehuset En løsning på dette kunne være å gjøre studien i et større sykehus og en større kommune. Men et av målene med prosjektet er nettopp å vurdere intervensjoner i små lokalsykehus, fordi disse er hovedarena for målgruppen skrøpelige eldre Små lokalsykehus ligge ikke i store, befolkningstette kommuner.

21 Mulige løsninger Multisenterstudie Krever samarbeid mellom flere forskermiljø Før etter studie Sammenligne med kontrollkommuner

22 Sorger og gleder for en forskerspire langt fra universitetet Rydde tid Pasienter og ordentlig arbeid krever oppmerksomhet Kontakt med forskermiljøer God støtte fra ISM i Tromsø og Trondheim og fra Klinisk forskningssenter Internett og telefon er bra Mangler lunsjpause-refleksjoner og stikke-innom-diskusjoner Manglende forskningserfaring Egen mangel Mangler i nærmiljøet både i primærhelsetjenesten og lokalsykehuset Nettverksbygging er bra Lokale kompetansemiljøer Høgskoler Kunnskapspark Interesserte kolleger Møter stor entusiasme hos alle!

23