Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk. konferanse om lindrende omsorg for barn og deres familier.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk. konferanse om lindrende omsorg for barn og deres familier."

Transkript

1 HELSE ER MER ENN HELBREDELSE Bent Høies innlegg på konferansen Helt, ikke stykkevis og delt om lindrende omsorg for barn 12.april INNLEDNING Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk konferanse om lindrende omsorg for barn og deres familier. Det er takket være dere foreldre og ildsjeler i organisasjonen at så mange mennesker er samlet her i dag, for å diskutere et så vanskelig, men så viktig tema. Det er takket være dere foreldre og ildjeler at vi politikere har fått høre de sterke historiene om deres barn, at vi har blitt berørt og at vi har blitt inspirert til å gjøre noe. Det er takket være dere foreldre og ildsjeler at helsemyndighetene nå har startet arbeidet med å gi barn et bedre tilbud om lindrende behandling. 1

2 Gang på gang ser vi at det nettopp er engasjementet fra enkeltmennesker og organisasjoner som virkelig kan flytte fjell, og som faktisk kan gjøre helsetjenesten bedre. Fransiskushjelpen og hospicebevegelsen har lenge vist vei for utvikling av et tilbud om lindrende behandling. Nå viser organisasjonen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn veien videre. Og dere gjør det på forbilledlig vis i dag i samarbeid med Barnesykepleierforbundet. Men en så viktig fagorganisasjon på laget har vi nå veldige gode muligheter for å kunne skape et bedre tilbud. For vi må erkjenne at tilbudet til alvorlig syke barn svikter i mange ledd, selv i den norske helsetjenesten i Dere har sikkert møtte mange flotte helsearbeidere, men det er også mange beretninger om mangel på kompetanse og forståelse. Mange har brukt mye krefter på å koordinere et byråkratisk system midt i en alvorlig livskrise. Vi har en lang vei å gå før barn og familier får et godt og helhetlig tilbud om omsorg og lindrende 2

3 behandling. Når dere for første gang i dag samler så mange ressurspersoner, er det et viktig skritt på den veien. Verdiene Når vi møter mennesker som er alvorlig og uhelbredelig syke settes vi på en alvorlig prøve, både som mennesker, medmennesker, som familiemedlemmer, som helsepersonell og som samfunn. Men det er nettopp i livets største prøvelser at våre verdier må vise seg sterke. Og en grunnleggende verdi ved et humanistisk samfunn er at alle mennesker har en ukrenkelig verdi, helt uavhengig funksjonsnivå. For Høyre er det også en grunnleggende verdi at vi ønsker et samfunn der det er plass til alle, og der det er stor toleranse for ulikhet. Vi ønsker ikke å gradere og sortere menneskeliv ut fra egenskaper. Disse verdiene utfordres av at vi lever i et samfunn der vi streber etter perfeksjon og problemfrihet. Men desto viktigere er det å holde fast på at alle mennesker er like mye verd uansett. Og at et 3

4 liv fylt av store utfordringer også kan være et rikt og meningsfylt liv. Vår effektive helsetjenester er innstilt på å diagnostisere, behandle, kurere og så ta inn neste pasient. Den teknologiske utviklingen går fort. Vi kan stadig oppdage og behandle flere tilstander, vi kan redde flere liv, og gi bedre livskvalitet. Men noen ganger er lindring alt som gjenstår. Det er spesielt vondt når det gjelder barn. Da kan det være nyttig å minne om det historiske utspring for alt som heter helsetjenester, nemlig den antikke filosofien om legekunst. Legkunstens far Hippokrates definerer legens rolle i tre ledd: helbrede, lindre og trøste. Hippokrates, som var en meget klok mann, sa: Helbrede kan vi i noen tilfeller, lindre kan vi i de fleste tilfeller, trøste kan vi i alle tilfellene. I våre dager kan vi vel si at vi noen ganger kan helbrede, men alltid lindre og trøste. Jeg tror Hippokrates hadde rett. Uansett hvor flinke vi blir til å håndtere sykdomstilstander, vil ethvert livsløp ha en avslutning. For noen blir livet brutalt slutt allerede i barneårene. Noen ganger kan vi ikke gjøre noe med det. Det man kan gjøre noe med, er å 4

5 sørge for at mennesker får lov å leve helt til de dør. Det betyr at også den siste delen av livsløpet blir definert som en del av det totale livsløpet. Ordene «det er dessverre ikke noe mer vi kan gjøre» høres ofte fra helsepersonell når noen får beskjed om at helbredende behandling ikke hjelper. Da vil jeg sitere Inge Lønning, som sa at: Jo, det er avgjort «mer» vi kan gjøre, men dette «mer» er noe annet enn et forsøk på å helbrede. Dette «mer» handler om å hjelpe et menneske til å leve helt til det dør. Målene WHO har trukket opp retningslinjer for palliativ omsorg. Disse retningslinjene gir en fin beskrivelse av hvordan lindrende omsorg bør være. Omsorgen må bekrefte livet og betrakter døden som en naturlig prosess, der man hverken fremskynder eller utsetter døden. Omsorgen skal lindre smerte og andre symptomer, og omfatte psykologiske og åndelige aspekter. Omsorgen skal gjøre det mulig for pasienten til å leve så aktivt som mulig inntil døde, tilby støttefunksjon til familien under pasientens sykdom og i sorgen over tapet. 5

6 WHO har også utarbeidet egne retningslinjer for palliativ omsorg for barn. Barnas sykdomsbilde er ofte sammensatt og lindrende omsorg kan være nødvendig i dager, måneder og år. Denne omsorgen må tilpasses barnets alder og situasjon. Og den må ta hensyn til at foreldre, søsken og familie kan leve i en unntakssituasjon over lang tid. Den lindrende omsorgen må skape trygghet i en veldig vanskelig situasjon. Her har hospicefilosofien vist vei. Gode og gjennomtenkte tilbud skaper tillit og trygghet for pasientene, for pårørende og for fagfolk. Hovedpoenget er at mennesker blir møtt og sett. Vi ser at det palliative tilbudet i lang tid har vært begrenset til kreftomsorg. Det er viktig at fremtidens tilbud om lindrende behandling og omsorg gis alle barn og voksne, uavhengig av diagnose. Det er derfor et viktig gjennombrudd at Helsedirektoratet nå arbeider med retningslinjer for lindrende omsorg for barn som er diagnoseuavhengige. Jeg tror det engasjementet dere i foreningen har utvist, har vært avgjørende for at dette nå er i gang. 6

7 Et mangfold av tilbud Vi er alle unike mennesker med ulike ønsker og særegenheter. Derfor er det viktig at pasienten og deres pårørende så langt som mulig kan avgjøre hvordan tjenestetilbudet skal være. Høyre legger vekt på at helse- og omsorgstjenesten er til for pasientene, og ikke omvendt. Også alvorlig syke og døende bør et reelt valg i forhold til behovet for helsetjenester. Når barn er livstruende syke, må foreldrenes ønsker om hvordan hjelpen skal gis imøtekommes bedre enn i dag. For noen vil hjemmet være det beste stedet å være, for andre vil det være tryggere å være på sykehus eller i et kommunalt tilbud. Dette er særlig viktig fordi vi lever i et flerkulturelt samfunn, der mennesker har ulike syn på hvordan en verdig avslutning av livet skal være. Dette krever at vi legger godt til rette for god hjemmebasert omsorg og samtidig styrker tilbudet om heldøgns omsorg til dem som ønsker det. Det er bred politisk enighet om å styrke tilbudet om lindrende omsorg og behandling, også for barn. Vi er enige om at vi trenger flere tilbud om lindrende behandling og omsorg. Det har likevel 7

8 vært en uenighet om hospicenes plass i den lindrende behandlingen. Fra Høyres og de andre borgelige partienes side ser vi hospicene som veldig verdifulle tilbud som er et godt alternativ til travle sykehusavdelinger eller hjemmebaserte tilbud. Vi ser særlig verdien av hospicefilosofiens helhetlige perspektiv på lindrende behandling og omsorg. Og igjen ser vi at organisasjonene gikk foran, mens det offentlige kommer etter. Klostrene hadde tilbud om lindrende behandling i hospice allerede på 1200 tallet. I resten av Europa, blant annet i Danmark er hospicetilbudet langt bedre enn i Norge. Allerede for 30 år siden ble det første hospicet for barn og unge voksne etablert i England. Svenskene åpnet sitt første barnehospice på Lilla Erstadgården i I Norge har vi noen få hospice for voksne, og ingen egne hospice for barn. Både fra helsemyndigheter og politiske partier har vi hørt at hospicene fortrenger andre tilbud om lindrende behandling, og at de representerer en form for uheldig særomsorg. 8

9 Fra Høyres side mener vi at hospicene ikke skal være i stedet for, men i tillegg til det øvrige tilbudet om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Hospicene skal ikke utkonkurrere, men supplere og forsterke det totale tilbudet til alvorlig syke og døende. Og det er nettopp dette mangfoldet av ulike tilbud som er viktig for å gi gode tjenester til ulike mennesker. I dette mangfoldet har hospicene en viktig plass. Noe av de første vår regjering gjorde i 2005, var nettopp å innføre et tilskudd på å styrke hospice og andre lindrende enheter. Også i de senere årene har de borgelige partiene har stått sammen om et forslag om å etablere tilskuddsordninger for å etablere flere hospice i Norge. Vi har i disse dager et forslag til behandling i Helse- og omsorgkomiteen på Stortinget, om en plan for bedre livshjelp. Et element i dette forslaget er nettopp å etablere flere lindrende enheter. De borgelige partiene vil fortsette å jobbe sammen for en sterkere satsing på et hospicetilbud i Norge, også for barn. 9

10 Bedre tilbud der pasienten bor Veldig mange ønsker å være hjemme også når de er syke, ja selv når de er kritisk syke og døende. Et av hovedmålene for samhandlingsreformen er nettopp å gi et bedre helse- og omsorgstilbud der pasientene bor. Da må vi flytte mer på helsepersonell, og mindre på pasientene. Hjelpen må gis der pasientene er. Vi ser nå at de fleste helseforetakene har opprettet ambulante team for lindrende behandling. De skal rykke ut og gi helsehjelp hjemme hos pasientene. De skal også støtte kommunene slik at de kan gi bedre helsehjelp og pleie. Men også på dette området ser vi at tilbudet til barn er mangelfullt. De ambulante teamene har ikke nok kunnskap om barns spesielle behov for lindrende omsorg. Palliative tilbud til barn er et krevende og viktig fagfelt, som vi trenger betydelig mer kunnskap om. Dersom flere skal få mulighet til å være hjemme også i når det er alvorlig syke og døende, må vi gi dem og deres pårørende en større trygghet for at de får kvalifisert hjelp. 10

11 Kompetanse Hvis vi skal lykkes med de gode intensjonene i samhandlingsreformen, er det særlig en viktig nøkkelfaktor som må på plass. Det er kompetanse. Fra Høyres side er vi bekymret for at kommunene nå pålegges stadig mer ansvar for pasientene, uten å ha kompetanse til å gi dem et godt tilbud. Vi frykter at dette særlig går ut over pasienter som trenger omfattende og sammensatte tjenester over tid, blant annet barn som trenger lindrende omsorg. Behovet for økt kompetanse er ikke en mistillit til helsepersonell. Tvert i mot er det slik at det pasientene er aller mest fornøyd med i helsetjenesten, er sykepleiere og annet helsepersonell. Stor nasjonale undersøkelser viser at pasientene opplever at personellet møter dem med respekt og omsorg. Men helsetjenesten handler om mer enn gode møter mellom mennesker. Gode helse- og omsorgstjenester forutsetter fagkunnskap. Det er ikke minst viktig i forhold til alvorlig syke barn. 11

12 Det stilles strenge krav til kompetanse for å operere maskiner og tekniske installasjoner. Vi kan ikke ha lavere ambisjoner for behandling av mennesker som er mer komplisert enn noen teknisk innretning. Barn er ikke små voksne. Vi trenger flere fagfolk som har kunnskap om barns sykdom og behov. Både i sykehus og i kommunene ser vi urovekkende mye feilbehandling og såkalte uheldige hendelser. Vi trenger større åpenhet om feil som gjøres i helsetjeneste, slik at vi kan lære av dem. Og vi trenger bedre systemer for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet. Høyre har blant annet foreslått en havarikommisjon for helsetjenesten, som kan avdekke hva som har skjedd når noen skades eller dør uventet. Vi ønsker også flere kvalitetsmålinger, slik at pasientene får bedre informasjon om ulike helsetilbud. Det er også avgjørende å sikre bedre faglig støtte til helsepersonell. Høyre ønsker et kunnskapsløft for ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Vi tror dette er den beste investeringen vi kan gjøre for å sikre at alvorlig syke barn og andre pasienter får et bedre tilbud. Det vil gi de ansatte større trygghet og flere 12

13 utviklingsmuligheter, og det vil gi pasientene et tryggere og bedre tilbud. Vi ønsker at flere ufaglærte skal få mulighet for å kvalifisere seg for fagbrev. Høyre har også foreslått å styrke tilbudet om etter- og videreutdanning betydelig, slik at flere sykepleiere og annet høyskolepersonell kan spesialisere seg. Vi vil jobbe for at tilbudet om spesialisering og videreutdanning også omfatter lindrende omsorg for barn. Her har vi trolig en del å lære av England og andre land som har kommet lengre enn oss når det gjelder å ivareta disse barna og deres familier. Helhet Et annet viktig mål for den lindrende omsorgen, er det som reflekteres både i konferansens tittel og organisasjonens navn, nemlig begrepene helhet og enhet. Når barn er alvorlig syke og døende, vil det ofte være veldig mange mennesker og tjenester å forholde seg til. Det er oftest i samspillet mellom disse tjenestene at tilbudet svikter. 13

14 Gjennom samhandlingsreformen har vi iverksatt noen tiltak for å sørge for et mer sammenhengende tilbud. Det gjelder spesielt kravet om en egen koordinator for pasienter med sammensatte behov. Koordinatoren skal sørge for at de ulike tjenestene samarbeider om et helhetlig tilbud. I tillegg skal kommunene og sykehusene nå inngå avtaler som avklarer hvem som tar ansvar for hva i ulike deler av pasientforløpet. Jeg håper at disse tiltakene vil føre til et mer sammenhengende tilbud for alvorlig syke barn, og at foreldre slipper å slite seg ut med å koordinere disse tjenestene. Samtidig vet vi at det kan være langt mellom idealer og virkelighet. Vi hører gjerne om deres erfaringer med hvordan dette fungerer i praksis. Trygderettigheter Den omsorgen vi får fra våre nærmeste, er spesielt verdifull og viktig for oss. Mange foreldre strekker seg veldig langt for å ivareta sine alvorlig syke og døende barn. Men hvis foreldre skal ha en reell mulighet for å ta seg av alvorlig syke barn, trengs det mer enn god støtte fra helsepersonell og andre fagfolk. Det er viktig med gode, fleksible avlastningsordninger. 14

15 Og det er avgjørende at man kan forsørge familien i en veldig krevende livssituasjon. En av de viktigste verdiene i det norske samfunnet, er den tryggheten som velferdsordningene våre skal gi oss. Men noen ganger ser vi at velferdsordningene ikke skaper trygghet, men tvert i mot uforutsigbarhet og tilleggsbelastninger i en allerede krevende hverdag. Mange foreldre har de senere årene opplevd å miste pleiepenger, blant annet på grunn av endringer i praksisen fra NAV. Selv om barna har blitt dårligere, har foreldre opplevd at støtten faller bort. Stortingsrepresentanter fra Høyre, Krf og Frp har gjentatte ganger tatt opp dette i Stortinget. Vi har påpekt at familier har kommet i en veldig vanskelig situasjon som følge av dette, og at flere har mistet muligheten for å ivareta sine alvorlig syke barn hjemme. Dette er hjerteskjærende for de barna og familiene som rammes. Og det er et paradoks at barn indirekte tvinges til institusjonsopphold, i en tid da vi alle ønsker å legge bedre til rette for god omsorg hjemme. 15

16 Akkurat i dag blir det avholdt en grundig debatt i Stortinget om hvordan vi kan sikre at familier med funksjonshemmede barn får større trygghet både i forhold til trygderettigheter og i forhold til omsorgstilbud. Det er Høyres stortingsrepresentant Sylvi Graham som har tatt opp dette spørsmålet i lys av alle de sterke historiene mange av dere har delt med oss. Vi håper denne debatten skal vise at det haster med å finne bedre løsninger for familier med alvorlig syke barn. Som mange av dere er kjent med, leverte de såkalte Kaasautvalget sin rapport om pårørendeomsorg i oktober Utvalget har i foreslått å oppheve hjelpestønaden fra folketrygden og den kommunale omsorgslønnen, og i stedet gi en ny og forsterket kommunal omsorgsstønad. Samtidig foreslår utvalget å innføre rett til % pleiepenger til foreldre med barn under 18 år som har alvorlige varige lidelser Utredningen er på høring frem til 15. august. 16

17 Fra Høyres side inviterer vi dere til å komme med innspill om hvordan dere mener at disse ordningene bør være for at dere skal få større trygghet når dere pleier alvorlig syke barn. Vi må sørge for velferdsordninger som faktisk virker. Avslutning Som nevnt må vi erkjenne svikten i tilbudet til alvorlig syke og døende barn. Men når vi erkjenner svikten, har vi også tatt første skritt for å iverksette forbedringene. Vi må sørge for flere og bedre tilbud om lindrende omsorg for barn og deres familier. Vi trenger flere hospice, også tilrettelagt for barn. Da trenger vi flere fagfolk med kunnskap om barns særlige behov. Vi trenger gode faglige retningslinjer, og mulighet for å utdanne og spesialisere seg i lindrende omsorg for barn. Vi må sørge for at ansatte i kommunene og de ambulante teamene har kunnskap og ressurser til å gi god omsorg hjemme hos barnet, eller i barnets nærmiljø. Og vi må sørge for at trygdeordningene gir større trygghet for familier som ivaretar alvorlig syke barn. 17

18 I dag har vi tatt et viktig skritt på veien mot et bedre tilbud om lindrende omsorg for barn og deres familier. Dere i organisasjonene har pekt ut retningen. Jeg ønsker å følge dere videre, og tror vi sammen kan nå målet om en bedre lindrende omsorg for barn og familier. 18

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan for palliative pasienter Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Syke folk, er redde folk. De leter etter ett legemiddel

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster

Detaljer

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012 Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2 n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Et samfunn der alle er like for loven

Et samfunn der alle er like for loven Fagkonferansen i Bergen 24. og 25. oktober 2011 Likhet for loven? Om rettssikkerhet for utviklingshemmede Et samfunn der alle er like for loven Rettsikkerheten for utviklingshemmede trenger en kraftig

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling. TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom

Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling. TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom 1 Temaer Spilleregler Noen utfordringer i å synliggjøre situasjonen Ulike

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012 Omsorg for døende i samhandlingens tid Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012 Omsorg for døende Utfordringer i dagens og morgendagens helsetjeneste Hospice-verdier som grunnlag for praksis Hva skal til for å trygge

Detaljer

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Den viktige hjemmetiden

Den viktige hjemmetiden Den viktige hjemmetiden Øyunn Granerud Organisasjonsleder i Fransiskushjelpen. Sykepleier med videreutdanning i psykiatri og veiledning, master i verdibasert ledelse Er hjemmetid viktig? Fransiskushjelpens

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BMO-15/15106-3 103018/15 11.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.12.2015 Kommunalstyret

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist

Detaljer

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Funksjonsnedsettelse og funksjonshemming Fra institusjon til familiebaserte tjenester Familiens rettigheter Støttekontakt Pleiepenger Plass i barnebolig Statlig

Detaljer

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske

Detaljer

Innst. 474 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:114 S (2012 2013)

Innst. 474 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:114 S (2012 2013) Innst. 474 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:114 S (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Hvorfor planlegge for alderdom? FAKTA: - Andelen over 80 år vil fordobles mot 2030 - Andelen yrkes aktive reduseres i samme periode - Dagens omsorgstjenester

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Martin Runde Spes allmennmedisin, tillitsvalgt for fastlegene i Arendal Hisøy Legesenter, Arendal HVORDAN VIL VI HA DET??

Martin Runde Spes allmennmedisin, tillitsvalgt for fastlegene i Arendal Hisøy Legesenter, Arendal HVORDAN VIL VI HA DET?? Martin Runde Spes allmennmedisin, tillitsvalgt for fastlegene i Arendal Hisøy Legesenter, Arendal HVORDAN VIL VI HA DET?? ANNEN VINKEL PÅ PROBLEMSTILLINGER I randsonen av medisinen. Kjenner pasienten godt.

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalgets mandat I Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Utvalget skal vurdere innholdet i tjenestene,

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

noreply@regjeringen.no Sendt: 10. desember 2015 23:33 Postmottak ASD Emne: Nytt høyringssvar til 15/2989 Høringssvar pleiepenger.

noreply@regjeringen.no Sendt: 10. desember 2015 23:33 Postmottak ASD Emne: Nytt høyringssvar til 15/2989 Høringssvar pleiepenger. Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 10. desember 2015 23:33 Til: Postmottak ASD Emne: Nytt høyringssvar til 15/2989 Vedlegg: Høringssvar pleiepenger.pdf Referanse: 15/2989 Høyring: Høyring om forslag til

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG!

MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG! MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG! Konferanse i regi av NSH 8. og 9. mai 2003 i Oslo Forelesning: Er det samsvar mellom anbefalte tiltak for personer med demens og deres pårørende og eksisterende tilbud? kartlegging

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006)

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innst. S. nr. 127 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer