Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Transkript

1 Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

2 I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende skal få en større og tydeligere plass. Pårørende skal sikres nødvendig informasjon og skal sammen med pasienten ha innflytelse over utformingen av hjelpetilbudet til den de er pårørende for. Pårørende skal betraktes som en ressurs, og en skal være oppmerksom på pårørendes egne behov.

3 Pårørende må få tilgang til nødvendig informasjon, råd, veiledning og opplæring Det må legges til rette for at pårørende får formidle pasientens ønsker og behov, samt påberope pasientens rettigheter Pårørende må involveres i utformingen og gjennomføringen av helse- og omsorgstjenestene til dem de er pårørende for. Pårørende må betraktes som en ressurs, og deres kunnskaper om pasienten må anerkjennes av helsepersonell Helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom på pårørendes egne behov for offentlige tiltak Barn som pårørende må gis særlig oppmerksomhet

4 synliggjør, anerkjenner og støtter pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver bedrer samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrker kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet legger til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjør det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer (Meld. St. 29 ( ) s. 22 og s ).

5 Tiltak som støtter pårørende og styrker samspillet mellom helseog omsorgstjenestene og pårørende Fleksible avlastningsordninger Pårørendestøtte, informasjon, opplæring og veiledning Samspill og samarbeid Forbedring av omsorgslønnsordningen Forskning og utvikling Meld. St. 29 ( ) s. 22 og s. 61 «For å sikre nødvendig pasient- og pårørendeopplæring vil regjeringen tydeliggjøre kommunenes plikt til å drive pasient- og pårørendeopplæring i helse- og omsorgstjenesteloven» Meld. St. 26 ( ) s. 109

6 Dette er begrunnet i: Pårørende kan bidra for å ivareta pasientens og brukerens behov og interesser Pårørende kan bidra i dialogen og samhandlingen med helse- og omsorgstjenesten Pårørende har egne behov som må ivaretas Pårørende er viktige omsorgspersoner «Pårørende er en ressurs og bør møtes som en samarbeidspartner ut fra den rollen de innehar, samtidig som de trenger oppmerksomhet og omtanke fra tjenesteapparatet» Helsedirektorater (2014) Sammen om mestring s. 16 Pårørende skal gis anledning til å involvere seg i den hjelpen som ytes og skal gis støtte for sin egen del

7 Hovedregelen: Pårørende og nærmeste pårørende er den / de pasienten oppgir som pårørende Det er nærmeste pårørende til pasienten som har oppgaver og rettigheter etter helselovgivningen Viktig å avklare hvem som er nærmeste pårørende Når personen med rusproblemer mottar helsetjenester (lavterskelhelsetjenester) er han eller hun pasient i pasient- og brukerrettighetslovens forstand. Pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 bokstav b; helse- og omsorgstjenesteloven 10-1.

8 Helse- og omsorgspersonell har taushetsplikt - hovedregelen Mange unntak fra taushetsplikten som gir adgang til å videreformidle opplysninger I mange situasjoner er det en plikt for helsepersonellet å videreformidle opplysninger til nærmeste pårørende Helsepersonelloven kapittel 5 og helse- og omsorgstjenesteloven 2-1 Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3

9 Pårørende som henvender seg skal gis generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis, saksbehandling, mulighet for opplæring og faglig informasjon om aktuelle lidelser og vanlig helsehjelp som ytes Slike generelle opplysninger er ikke underlagt taushetsplikt Generell informasjonsformidling kommer ikke i konflikt med taushetsplikten Forvaltningsloven 11, helse- og omsorgstjenesteloven 2-2 og 3-3, spesialisthelsetjenesteloven 3-8

10 Sykehuset skal særlig ivareta følgende oppgaver: «opplæring av pasienter og pårørende» spesialisthelsetjenesteloven 3-8 nr. 4

11 «For å sikre nødvendig pasient- og pårørendeopplæring vil regjeringen tydeliggjøre kommunenes plikt til å drive pasient- og pårørendeopplæring i helse- og omsorgstjenesteloven» Meld. St. 26 ( ) s. 109 Per i dag en generell plikt til veiledning etter forvaltningsloven 11 Og en plikt til opplysning, råd og veiledning i tilknytning til ytelser (helse- og omsorgstjenesteloven 3-3)

12 Du kan videreformidle ellers taushetsbelagte opplysninger i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. Helsepersonelloven 22 «Hvis forholdet mellom bruker og pårørende er vanskelig, bør helse- og omsorgspersonell vurdere og de kan bedre situasjonen. Samtykke til å involvere pårørende bør drøftes jevnlig med brukeren» Helsedirektoratet (2014), Sammen om mestring, s. 18. Ved samtykke Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene gis til den som fra før er kjent med opplysningene Helsepersonelloven 23 «Når pårørende har kjennskap til pasientens diagnose, vil generell informasjon om diagnosen ikke representere brudd på taushetsplikten. Helsepersonell bør ta rede på hva pårørende allerede er kjent med, før det eventuelt henvises til taushetsplikten» (Veileder IS- 1512) Når opplysningene er kjent

13 Ved pasientens samtykke har nærmeste pårørende rett til informasjon Det er informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelpen som ytes Pasienten har anledning til å gi et begrenset samtykke Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake Samtykket skal være frivillig og informert Innhenting av samtykke er en prosess ikke en engangsforeteelse Pasient- og brukerrettighetsloven 3-3

14 Ikke er mulig å innhente samtykke fra en pasient som vanligvis er samtykkekompetent Ikke klare indikasjoner på at pasienten ikke vil at pårørende skal få informasjon - da kan det legges til grunn et antatt samtykke Informasjon kan i disse tilfellene også begrunnes i hensynet til pårørende Nødssituasjoner Informasjon om helsetilstand og helsehjelp så langt forholdene tilsier det Pasient- og brukerrettighetsloven 3-3

15 Pasienten var alvorlig deprimert. I følge journalen skulle pasienten selv informere den nærmeste pårørende om helgepermisjonen. Nærmeste pårørende fikk aldri den informasjonen. Helsetilsynet uttaler at en alvorlig deprimert pasient ikke skal ha ansvar i forhold til en slik viktig informasjon, og at avdelingen må påta seg ansvaret for å informere og avtale med de pårørende alle praktiske forhold rundt en hjemmepermisjon. Helsetilsynet kom til at den manglende informasjonen til pårørende stred mot institusjonens informasjonsplikt i henhold til pasientrettighetsloven 3-3. Statens helsetilsyn den 13. april 2005.

16 Når pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, har både pasienten og nærmeste pårørende rett til informasjon Informasjon om helsehjelp og helsetilstand og andre opplysninger for å vurdere risiko etc. Pasient- og brukerrettighetsloven 3-3, jf 3-2

17 Viktigheten av at omsorgspersonen får nødvendig informasjon for å utføre sine oppgaver Baseres på samtykke Fritak fra taushetsplikt hvis det ellers vil kunne oppstå særlig vanskelig eller alvorlig situasjon (nødssituasjon) helsepersonelloven 22 og 23. nr. 4 Nærmeste pårørende har ikke taushetsplikt, men forventes å opptre med diskresjon

18 En hovedregel om opplysningsplikt til foreldre når barnet er under 16 år Når informasjonen er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret inntil pasienten er 18 år Unntaket fra informasjonsplikten når barnet er over 12 år og ikke ønsker at foreldre skal informeres ut fra grunner som må respekteres Pasient- og brukerettighetsloven 3-4

19 Anne er 17 år og er til behandling for en moderat depresjon ved en psykiatrisk poliklinikk. Hun forteller at hun har brukt hasj tre ganger. Hun vil ikke at foreldrene skal ha kjennskap til dette. Anne har et lettvint forhold til hasj og mener at hasj ikke er skadelig. Behandlerne er usikre på om bruken av rusmidler er mer omfattende enn det Anne rapporterer, og frykter økende bruk.

20 Ved manglende innhentning av opplysninger pårørende sitter inne med, kan det stilles spørsmål om helseog omsorgspersonellet har handlet faglig forsvarlig, jf. helsepersonelloven 4 «Pårørende har ofte inngående kjennskap til brukerens bakgrunn, ressurser og problemer. De kan bidra med forslag til løsninger og formidle kunnskap om forhold som er lite synlige for tjenesteutøver» Helsedirektoratet (2014) Sammen om mestring s. 18

21 Taushetsplikten står vanligvis ikke i veien for informasjon til nærmeste pårørende. Tvert i mot! Det er en plikt å gi generell informasjon og veiledning å gi informasjon om pasientens helsehjelp og helsetilstand til nærmeste pårørende Ved samtykke Når forholdene tilsier Når pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser Det er adgang til å gi opplysninger når opplysningene gis den som fra før er kjent med disse og ved samtykke. Helse- og omsorgspersonell kan alltid høre på pårørende! Det kan være faglig uforsvarlig å ikke innhente opplysninger fra pårørende

22 Når pasient eller bruker ønsker at andre personer skal være tilsted når det gis helse- og omsorgstjenester, skal det som hovedregel imøtekommes Når pasienten ikke er samtykkekompetent, har nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1 Pårørende skal gis anledning til å medvirkning ved utarbeidelse av individuell plan når pasienten ønsker det / pasienten ikke er samtykkekompetent Forskrift om habilitering, rehabilitering og individuell plan

23 Pasienten / brukeren samtykker til at barnet får informasjon helsepersonellet kan gi informasjon Pasienten/brukeren samtykker ikke til at barnet får informasjon barnet kan få generell informasjon og ellers slike opplysninger som likevel er kjent

24 Helsepersonell skal avklare om pasienten har mindreårige barn Helsepersonell skal samtale med pasienten om barnets informasjons- og oppfølgningsbehov Helsepersonellet skal tilby veiledning til pasienten Helsepersonellet skal søke å få innhentet samtykke til å gi informasjon om pasienten til barnet Adgang til videreformidling av opplysninger til samarbeidende personell Helsepersonelloven 10 a og 25 tredje ledd

25 Spesialisthelsetjenesteloven 3-7 a: «skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonellets oppfølgning av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter»

26 Pårørende kan gi melding om omfattende rusproblematikk Kommunen har en plikt til å foreta nødvendige undersøkelser Pårørende har en rett til informasjon om resultatet av denne vurderingen Helse- og omsorgstjenesteloven 10-1

27 «Behandling og oppfølging av brukere bør inneha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av hele familien og involvering av pårørende» Helsedirektoratet (2014) Sammen om mestring s. 67 Det er som oftest ikke taushetsplikten som setter begrensninger når det gjelder samarbeid

28 Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 10 ( ) God kvalitet - trygge tjenester Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg Prop 91L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Innst. 424 L ( ) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Helsedirektoratet (2014) Sammen om mestring, Veileder IS 2076 Kari Bøckmann og Alice Kjellevold (2015) Pårørende i helse- og omsorgstjenesten, 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget