En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering"

Transkript

1 Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet siden vår etablering i Det oppleves som riktig at det nå er FFO som står som arrangør, siden dette er en dag som er opprinnelig etablert av den europeiske brukerorganisasjonen EURORDIS. Vi i Helsedirektoratet er glade for å kunne være støttespillere i dette arbeidet. 1

2 Det føles fint og riktig å ha regelmessig fokus på sjeldenfeltet. En sjelden dag er godt etablert i Europa, og også i andre land og verdensdeler. Den brer om seg og vokser fra år til år, og det er naturlig at også Norge gjør noe ut av denne dagen. Dette feltet er ikke bortskjemte av oppmerksomhet. Det kan mistenkes at det er en innebygget egenskap i selve ordet sjeldenhet som gjør at det er lett å nedprioritere dette. Det er en tendens som må motarbeides. Vi trenger en bevissthet og helt spesiell oppmerksomhet mot dette for å unngå at tjenester til de mange menneskene med sjeldne diagnoser nedprioriteres fordi hver enkelt tilstand er så sjelden. 2

3 Hva er en sjelden tilstand? Vi har i flere år nå sagt at det finnes rundt personer i Norge med en sjelden tilstand. Dette er ikke et nøye utredet tall, men en kvalifisert gjetning. Og det er ut fra vår definisjon av en sjelden tilstand, som f.eks er ulik den europeiske definisjonen. Vi har i Norge har definert en sjelden tilstand som under 500 kjente tilfeller i landet, eller 1/ kjente tilfeller i landet. Definisjonen i seg selv er ikke bare enkel. Det finnes mange som har en sjelden tilstand som ikke er diagnostisert. Antallet personer med sjeldne tilstander vil også påvirkes av andre kriterier som eventuelt legges til grunn. Er sjeldenhet et rent mål på forekomst, eller skal vi legge inn andre moment som medfødthet eller genetikk? Skal vi bruke kvalitative krav i definisjonen, som at tilstanden skal være lite kjent? En mangler kompetanse om mange sjeldne tilstander, og 3

4 kunnskapen kan være begrenset og kanskje fraværende i Norge. Og skal vi legge til grunn kjente tilfeller av en tilstand, eller skal vi bruke internasjonale oversikter over forekomsten av tilstandene? Alt dette setter viktige rammer rundt feltet, og vi må være åpne for å tenke nytt om dette. En av begrensningene våre er at vi ikke har en samlet oversikt eller et register som kan gi oss en god og eksakt oversikt over omfang og forekomst. Dette er det mulig å gjøre noe med, og arbeidet med databaser og registre vil bli sentralt fremover. Der er tusenvis av sjeldne tilstander, og vi kjenner ikke det eksakte antallet i Norge. På verdensbasis opererer en med sjeldne tilstander, og ca 5 nye sjeldne tilstander beskrives hver uke i medisinsk litteratur. De fleste sjeldne tilstander har en genetisk årsak (rundt 80%), men i de fleste tilfellene er selve sykdomsmekanismen og den eksakte 4

5 genetiske årsaken ukjent. Dette vil nok bli gradvis bedre ettersom teknikk og tester utvikles. Hva vet vi om tjenestetilbudet? (Hvordan møtes familien? Hvordan fungerer det?) Sjeldne tilstander er ofte alvorlige, kroniske og kanskje livstruende. De er sammensatte og kan påvirke mange organer og funksjoner, og trenger tverrfaglig innsats og helhetsforståelse. I møte med personer med en sjelden tilstand stilles en overfor en rekke viktige spørsmål: Opplever de støtte og forståelse fra helsepersonell? Har vi god nok oversikt og kompetanse i tjenestene til å kunne gi det beste og tilrettelagte tilbudet? Er systemet og fagpersonene gode nok til å kunne yte de individuelt tilpassede tjenestene en f.eks kan oppnå gjennom gode, dynamiske 5

6 individuelle planer? Får folk de planene de rettmessig skal og bør ha? Har vi en god nok kultur til samarbeid og samhandling, for å kunne gi brukere de sømløse tjenestene de har behov for? Svaret på disse spørsmålene vil nok ofte være ja, men kanskje vel så ofte nei. Dette vil variere fra tilstand til tilstand, fra person til person, mellom ulike kommuner og sykehus, og fra situasjon til situasjon. Målet må være å øke antallet ja-svar på disse spørsmålene. Prioritering er også å tenke stort om disse temaene. Vi må prioritere politisk og praktisk de ordningene som gir best forutsetninger for gode tjenester, til sjeldne og mindre sjeldne. Det er spesielle utfordringer knyttet til sjeldenhet, og de må vi erkjenne og anerkjenne. I en rapport fra SINTEF (2008) 1 beskrives 1 6

7 hvordan pasienter med sjeldne diagnoser blir møtt i helsevesenet. Det sies blant annet at "Nordmenn med sjeldne diagnoser kjenner seg alene med problemene sine" og at De faller ofte utenfor fagfolks kunnskapsunivers, og har derfor vansker med å nå fram. Dette må vi ta inn over oss og forbedre. Vi trenger flere studier som gir kunnskap om disse gruppenes behov, også for å kunne gjøre gode prioriteringer. Vi har gjennomgående kompetente og dyktige fagmiljø i Norge, både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Men når det gjelder tilbudet til personer med sjeldne tilstander kommer vi ofte til kort. Bare å erkjenne dette er viktig for hvordan vi tenker og prioriterer fremover. Det finnes for eksempel ikke en effektiv behandling for de fleste sjeldne tilstander. Men det kan og skal gis et tilbud til alle, om det så er lærings- og mestringstilbud, habilitering og rehabilitering, lindrende behandling eller Merknad [SAA1]: Hvis det er ønske om å konkretisere/ eksemplifisere: Se godt eksempel på 7

8 annet. Og vi blir gradvis bedre på å tilpasse tilbudet til individuelle ønsker og behov. I tillegg skal en ikke underkjenne effekten av god omsorg, forståelse, velvillighet og samhold. En må heller ikke glemme at personer med sjeldne tilstander også har «ikke-sjeldne» behov. En må være forsiktig med å henge alt på «syndromknaggen». Det handler om å se hele mennesket. Dette blir vi gradvis bedre på, men vi har fortsatt en vei å gå. Vi må fortsette å prioritere helhet fremfor fragmenterte løsninger. Vi må fortsette med forløpstenkning, vi må følge opp de målene vi har i samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan. I denne planen heter det at «Utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander, skal sentraliseres der det er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting». Dette, kombinert med et godt, individuelt 8

9 tilrettelagt kommunalt tilbud vil gi gode vilkår for god livskvalitet og god mestring. Overordnede prioriteringer Så over på det en kanskje opplever litt mer konkret knyttet til prioritering. I Norge har vi hatt en årelang satsning på dette feltet gjennom å gi øremerkede tilskudd gjennom statsbudsjettet til nasjonale kompetansetjenester for sjeldne tilstander. Dette har kostet, men det har vært vel anvendte penger. Disse sentrene har gradvis utviklet seg til å bli svært kompetente enheter som er av stor verdi for de som er deres brukere. Det er totalt rundt registrerte brukere ved sentrene, og dette antallet bør økes. Sentrene videreføres nå i en ny organisering, i en nasjonal kompetansetjeneste ved OUS som skal lede og administrere 9

10 de ti nasjonale kompetansetjenestene vi har. Vi må fortsette å utvikle dette tilbudet, blant annet ved å gi slikt tilbud til flere tilstander. Samtidig er det en erkjennelse at disse tjenestene, som alle andre tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten, alltid vil oppleve begrensede midler til virksomheten. Utfordringen er å prioritere riktig, slik at fordelingen blir rettferdig og tilgangen til tjenester lik for alle. Vi er alle ansvarlige for dette. Departement, direktorat, regionale helseforetak, sykehus og avdelinger må sørge for at midler og ressurser brukes på den måten som gagner saken best. Og pasienter og brukere må medvirke til at det prioriteres riktig. I en tid med omorganisering blir gjerne ressursspørsmålet særlig aktuelt. Heldigvis har vi nå fått etablert et prosjekt for omorganiseringen hvor brukerne er med, og spørsmålene om ressurser til sjeldensentrene og ny nasjonal kompetansetjeneste for 10

11 sjeldne tilstander vil nok adresseres i det videre arbeidet der. Og heldigvis har vi en forskrift der tiltak for å sikre likeverdig tilgang til disse tjenestene er en sentral oppgave. Vi har i økende grad en internasjonal tilnærming på dette feltet, og det viser seg ofte helt nødvendig- nettopp på grunn av tilstandenes sjeldenhet. Vi har valgt å ikke prioritere en egen nasjonal plan på sjeldenfeltet i Norge, noe de fleste EU- medlemsland nå arbeider med. Grunnen til dette er at vi allerede har et velutviklet tjenesteapparat basert på nasjonale kompetansetjenester og vi har solide helsemessige, sosiale og pedagogiske rettigheter og tjenester. Siden tidlig på 90- tallet har vi hatt flere planer og tiltak, og vi har ikke sett at der er behov for en ny nasjonal plan på sjeldenområdet. Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle 11

12 tjenestene. Og ikke minst har vi nå fått på plass solide rammer rundt de nasjonale kompetansetjenestene, gjennom egen forskrift og veileder til forskrift. Så den overordnede prioriteringen og politiske satsningen på dette feltet vil jeg vel si vi alle må stå sammen om å opprettholde. Ikke minst er det viktig å huske at det fortsatt er veldig mange med sjeldne tilstander i Norge som verken har en kompetansetjeneste eller en organisasjonstilknytning. Vi må finne løsninger og ordninger som inkluderer flest mulig, og helst alle. Dette kan være utvidelse av de eksisterende kompetansesentrene til å inkludere flere diagnoser, det kan være etablering av nye nasjonale eller flerregionale behandlingstjenester og det kan være å legge til rette for at grupper av personer med sjeldne tilstander og/ eller pårørende kan finne sammen i organisasjoner eller andre fellesskap. Jeg nevner også kort betydningen av å sikre tidligst 12

13 mulig diagnostikk av sjeldne tilstander. Syndromdiagnostikk er særlig nevnt i statsbudsjettet, og vi har i flere år gitt tilskudd til styrking av syndromdiagnostikken i Norge. Vi har også nå fått utvidet screeningen av nyfødte fra 2 til 23 tilstander, som gir dramatisk positiv effekt for de dette gjelder. Prioritering ifht den enkelte (saker behandlet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ) Som mange av dere vet har vi i flere år hatt et eget organ som skal komme med vurderinger og anbefalinger i kvalitets- og prioriteringsspørsmål. Dette nasjonale «rådet for kvalitet og prioritering i helse og omsorgstjenesten» har ved flere anledninger omhandlet saker 13

14 knyttet til sjeldenfeltet, og jeg vil nå si litt om de vurderingene som er gjort der. I et av møtene i 2010 sa rådet at de er opptatt av at det i tiden fremover arbeides med å få på plass gode ordninger over hele landet som sikrer en likeverdig tilgang til helsetjenester og behandling, herunder tilrettelegging i hjemkommunen, for pasienter med sjeldne tilstander. Rådet støtter de regionale helseforetakenes organisering av tilbudet til pasienter med sjeldne tilstander, og de oppfatter det som viktig at det finnes egne fagmiljøer på området som er lette å identifisere for øvrig helsepersonell og pasienter. Rådet anbefaler også at det i det videre arbeidet med å utvikle tjenestetilbudet på sjeldenområdet trekkes veksler på internasjonale erfaringer. 14

15 Når det gjelder behandling, mener rådet at behandlingsmetoder for sjeldne sykdommer skal vurderes i tråd med 2 i Prioriteringsforskriftens krav om en samlet vurdering av tilstandens alvorlighet, av dokumentert forventet nytte av helsehjelpen og av rimeligheten i forholdet mellom kostnadene og tiltakets effekt. Rådet ba i 2010 Helsedirektoratet om å ta inn relevante problemstillinger for sjeldenområdet i det arbeidet med å utarbeide en nasjonal veileder i økonomisk evaluering av nye helsetiltak rettet mot sjeldne sykdommer. I høringsutgaven av veilederen ble det påpekt at de tre primære prioriteringshensynene alvorlighetsgrad, nytte og kostnadseffektivitet kan ivareta behovet for rettferdig prioritering av tiltak også rettet mot sjeldne sykdommer. Det forutsettes da at alvorlighetsgrad, nytte og kostnadseffektivitet må anslås for små grupper, med de utfordringer det gir med tanke på datagrunnlaget og 15

16 usikkerheten i resultatene av analysene. Sjeldenhet ble altså ikke ansett som et selvstendig prioriteringshensyn. I møte den sluttet rådet seg til de tre sentrale prioriteringshensynene for tiltak rettet mot sjeldne sykdommer. I Rådet er det nå til behandling en sak om grenseverdi for offentlig betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten. Kostnadseffektivitet utgjør, sammen med alvorlighet og behandlingseffekt, kriteriene som blir lagt til grunn når prioriteringer skal gjøres i norsk helsetjeneste. I prioriteringsforskriften heter det at kostnadene skal stå i et "rimelig forhold" til tiltakets effekt. Hva som er å regne som rimelig, er imidlertid ikke operasjonalisert i forskriften. Saken berører en rekke problemstillinger av etisk og samfunnsmessig karakter, som: Hva er 16

17 helsetjenestens egentlige målsetting? Hva er alternativene til å fastsette en grenseverdi gjennom en åpen og transparent prosess? Hvordan kan en eventuell grenseverdi brukes til å prioritere mellom tiltak på ulike områder i helsesektoren? Disse spørsmålene er relevante også for tilbud og tjenester rettet mot personer med sjeldne tilstander. All informasjon om saksgang og saksinnhold ligger tilgjengelig på Rådets internettsider Hva så med prioritering av sjeldenfeltet fremover? For det første: vi må la den nye organiseringen av kompetansesentrene og den nasjonale tjenesten få etablere seg, og vi må gi den tid til å finne sin form. Denne nye nasjonale tjenesten kan gi økt oppmerksomhet 17

18 rundt kvalitetsregistre som vil være viktig blant annet for forskningen fremover. Også for å gi oss en bedre oversikt over antall, omfang og behov for bedre å kunne tilpasse tjenestene til de reelle behovene for den enkelte tilstand eller diagnosegruppe. Vi tror også dette vil kunne gjøre sjeldenfeltet mer synlig og tydelig. Helsedirektoratet vil nok bruke noe mindre ressurser til sjeldenfeltet som følge av omorganiseringen. Men vi vil fortsette med våre myndighetsoppgaver, og vi må få etablert et godt samarbeid mellom de ulike aktørene, selvsagt inklusivt brukere. Vi må også fortsette å videreutvikle det internasjonale arbeidet, både på myndighetsnivå og på tjenestenivå. For det andre: Det er som nevnt fortsatt mange med sjeldne tilstander uten en organisasjonstilknytning, og også uten en kompetansetjeneste. 18

19 Det går an å gjøre noe med. Vi trenger brukere og brukergruppers kunnskap og engasjement for å beholde og utvikle oppmerksomheten mot sjeldenfeltet. Og vi trenger deres initiativ for å prioritere riktig. Vi ønsker et fortsatt tett samarbeid med brukerorganisasjoner som FFO og SAFO om dette. Til slutt: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har sagt at det er ønskelig at Helsedirektoratet, dersom det anses formålstjenlig, kommer tilbake med konkrete problemstillinger som ønskes diskutert innenfor sjeldenområdet. Helsedirektoratet har et følge- med- ansvar, og dette ansvaret tar vi alvorlig. Vi er departementets rådgivere, og vi skal virke faglig normerende. Selv om organiseringen av tjenestene endrer seg, fortsetter 19

20 vi arbeidet å utvikle tilbudet til personer med sjeldne tilstander, vi fortsetter å gjøre dette i et internasjonalt perspektiv, og vi fortsetter samarbeidet med brukerorganisasjoner og tjenesteytere for å gi gode tilbud til alle. Da gjenstår bare å ønsker dere lykke til videre med En Sjelden Dag 2013, med alle de spennende temaene som skal presenteres og diskuteres i løpet av dagen. 20

Innføring av ny teknologi

Innføring av ny teknologi Innføring av ny teknologi Arvid Heiberg Overlege, prof. dr med (em.) OUS, RH Avdeling for medisinsk genetikk Litt om egen bakgrunn Medisinsk genetikk dreier seg vesentlig om sjeldne/ultrasjeldne sykdommer.

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Helse Stavanger HF Tjenestens innhold: Bør utarbeide en bedre beskrivelse

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for episkleral brachyterapi Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Nasjonal behandlingstjeneste for medfødt glaukom Lokalisering: Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Det må

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgi, intervensjon og avansert diagnostikk ved bløderkirurgi Oslo

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold:

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste i strålekniv Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensning

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert behandling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for elektiv hyperbar oksygenbehandling Helse Bergen HF Tjenestens innhold:

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte og avansert laboratoriediagnostikk ved medfødte

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for embolisering av intrakranielle og spinale (arteriovenøse) AV-malformasjoner

Detaljer

Stein Are Aksnes Rebecca Tvedt Skarberg

Stein Are Aksnes Rebecca Tvedt Skarberg Stein Are Aksnes Rebecca Tvedt Skarberg Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser HVA ER DET? Den største nasjonale kompetansetjenesten i Norge, organisert i KVB, OUS. Vilkår og oppgaver gitt i

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for leppe-kjeveganespalte Helse Bergen HF + Oslo universitetssykehus

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon ved gynekologisk kreft Oslo universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte lidelser St. Olavs Hospital Tjenestens innhold: Tjenesten er beskrevet. Det

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nevromuskulært kompetansesenter Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for Multippel sklerose Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er beskrevet.

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for amming Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensing

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er klart

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er klart

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Det er

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Nasjonal kompetansetjeneste for porfyritilstander Lokalisering: Helse Bergen HF Tjenestens innhold: I rapporteringen gis det en kort,

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte tilstander Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten

Detaljer

Strategi NKSD Forslag per

Strategi NKSD Forslag per Strategi NKSD 2017-2021 Forslag per 06.10 2016 Høringsfrist 06.11.2016 Innhold 1. Hvordan NKSD ser sin rolle... 3 Samfunnsoppdrag... 3 2. Forventet utvikling fremover... 4 3. Forutsetninger... 6 4. Strategiske

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Frambu Frittstående privat stiftelse beliggende på Siggerud i Akershus fylke Tjenestens innhold: I rapporten henvises under

Detaljer

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

MANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD)

MANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD) MANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD) September 2013 Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) ble godkjent av Helse-

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging er god helsepolitikk Bidrar til mindre sykelighet

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Ingrid B. Helland overlege dr. med. Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Sak 10/11 Nasjonalt Råd Kvalitet og Prioritering

Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Sak 10/11 Nasjonalt Råd Kvalitet og Prioritering Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten Sak 10/11 Nasjonalt Råd Kvalitet og Prioritering Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten innspill til nytt rundskriv Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

FOR 2010-12-17 nr 1706: Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen...

FOR 2010-12-17 nr 1706: Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen... Page 1 of 5 FOR 2010-12-17 nr 1706: Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten DATO: FOR-2010-12-17-1706 DEPARTEMENT:

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPLAN. For prosjektet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

KOMMUNIKASJONSPLAN. For prosjektet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger KOMMUNIKASJONSPLAN For prosjektet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger 0 Innhold 1. Bakgrunn og mål for prosjektet 1 1.1 Mål for prosjektet 2 2. Mål og

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Jan Erik Askildsen Uni Rokkansenteret og Universitetet i Bergen Har vi relevante virkemidler? JA! Norsk helsevesen?? Å huffamei å huffamei,

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Trude Hagen Vår dato: 16.01.2013 Vår rei: 335447 Deres re!.: 2012041 00/ATG Høringssvar - endringer i pasient- og brukerrettighetsioven

Detaljer

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Veileder. Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten

Veileder. Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten Veileder Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten Veileder til Forskrift nr. 1706 av 17. desember 2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Individuell plan (IP)

Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke

Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke Den sjeldne erfaringen dreier seg om en opplevelse av å falle utenfor fagfolks kunnskapsunivers Fra SINTEF Helses rapport Sjeldne funksjonshemninger

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt

Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Erfaringer fra et prosjekt Frambu 19.05.09 Anne Hertzberg Faser i prosjektet 2007: Startet oversettelser

Detaljer

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Kriterier for etablering, endring og avvikling Nasjonale behandlingstjenester Formålet med nasjonale behandlingstjenester er å få en rettferdig og likeverdig tilgang til helsetjenester, forsvarlige helsetjenester,

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer