Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad"

Transkript

1 Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad

2 Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til sykdom og funksjonsnedsettelse Kognitiv terapi som verktøy 2

3 Begrepet mestring Å beherske, ha tak på, greie eller være herre over (Bokmålsordboka) En implisitt forventning om suksess «Ikke nok med at jeg må leve med denne gikta, men må jeg mestre den hele tiden også?» Skape en flinkhetskultur og være kilde til selvkritikk et slagord for lettvinte løsninger 3

4 Definisjon «Mestring dreier seg i stor grad om opplevelsen av å ha krefter til å møte utfordringer, og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du selv kan være med å endre på» (Vidflat & Hopen, 2003) Å tåle sykdommen sin, og å skille mellom seg selv og sykdommen slik at en ikke overmannes av den (Magnuson, 1998) 4

5 Hva skal mestres? Sykdom og symptomer i kombinasjon med et liv som skal leves 5

6 6 Kronisk sykdom forbindes med svakhet, men alle vi med sykdommer som aldri går over vet hvor sterk man må være

7 Å være frisk og syk på samme tid er en krevende balansekunst Kroniske sykdommer kommer uten oppskrift på hvordan de skal leves med Mestring ingen ferdighet som følger med diagnosen Mentalt og emosjonelt hardt arbeid som mange trenger mer hjelp til Å holde seg så frisk som mulig så lenge som mulig 7

8 8

9 Psykologiske utfordringer Å gi sykdommen akkurat passe oppmerksomhet til at en får mest ut av livet. Hvordan leve i nuet når fremtiden er usikker? Hvordan takle kroniske smerter uten å bli deprimert? Hvordan motivere seg for å trene/være aktiv når kroppen er stiv og vond, Hvordan forholde seg til den kroniske sorgen det er å gradvis miste mer funksjon. Hvordan bevare god selvfølelse som uføretrygdet og ikke en eneste tidsklemme å skylde trettheten på, Hvordan unngå at bekymring for morgendagens symptomer snapper gleden over denne dagens symptomfrihet. 9

10 Perspektiver på mestring Forskning på mestringsstrategier: Lazarus og Folkmans problemfokusert og emosjonsfokusert mestring Utviklingspsykologi - mestring starter med livet og ikke med diagnosen og påvirkes av: Arv, kultur, samspillet mellom barn og foreldre, hvilken fase i livet en er i når sykdom inntrer Helsepsykologi: Resiliens, tilpasning til sykdom og kognitiv teori

11 Må man akseptere for å mestre? En traumatisk krise Tilpasning til kronisk sykdom gjennom stadier Benektning Mestring Akseptering 11

12 Stadietenkning Når personen er kommet dit (aksept) blir situasjonen ikke bare lettere for personen selv og for familien og de øvrige omgivelsene; den syke kan i tillegg få tilbake overskuddet og igjen bli en ressurs for familien, omgivelsene og samfunnet som han eller hun var før sykdommen 12

13 Hva betyr å akseptere? Jeg takler smertene mine og begrensningene som sykdommen gir meg, og det er fortsatt mye godt i mitt liv. Men jeg kommer aldri til å akseptere en sykdom som spiser opp kroppen min, på samme måte som jeg aldri kan akseptere at mennesker må lide pga krig og nød 13

14 Når har en akseptere nok? Jeg har forsonet meg med sykdommen slik den er i dag, men kanskje jeg burde akseptere at den en dag kan gjøre meg så syk at jeg havner i rullestol også. Eller hva? 14

15 Å akseptere sykdommen eller seg selv? Jeg har akseptert at jeg er syk og at jeg må ta mer hensyn til meg selv. For eksempel at jeg må si nei til å hjelpe folk mens jeg før alltid sa ja når noen trengte hjelp. Den personen liker jeg dårlig. 15

16 Akseptere sykdom? Ingen evidens for stadieteorier Normativ teori som kan gi uheldige ringvirkninger Må ikke nødvendigvis akseptere sykdom, men man må FORHOLDE seg til sykdom 16 Forholde seg til sykdom slik at en får mest ut av livet

17 Å forholde seg til kronisk sykdom Å gi sykdommen akkurat passe oppmerksomhet til at en får mest mulig ut av livet

18 Å gi sykdommen akkurat passe oppmerksomhet til at en får mest ut av livet egne interesser sykdom jobb familie familie familie 18

19 Hva slags krise er kronisk sykdom? En eksistensiell krise som er mer eller mindre traumatisk Det var en lettelse å få diagnosen, det vanskelige er at sykdommen stadig snapper mer av det friske livet mitt Tilpasning til sykdom og liv som stadig endrer seg 19

20 Den eksistensielle krisen Hvordan ta vare på både sykdommen og det livet en ønsker? Forholde seg til sykdoms-svigninger i takt med livet som også svinger Inkludere sykdom i sin identitet, og holde fast på den frisk seg Tap av mulige selv Sykdom i bakgrunn og livet i front 20

21 The shifting percpectives model of chronic illness (Telford, Kralik, Kocht, 2006) Sykdom i bakgrunn og livet i front livet sykdom livet Sykdom i forgrunn livet i bakgrunn Sykdom i bakgrunn livet i front

22 22 Hva fokuserer vi på?

23 Selvfølelse Å føle seg verdig sammen med andre Kjenne seg selv på innsiden og å handle på egne vegne (aktør i eget liv) God selvfølelse psykens immunforsvar Styrker den psykologiske motstandskraften som hjelper oss å takle motgang og sykdom 23

24 Selvstøtte Innebærer en ansvarlighet overfor seg selv som gjør at en gir seg selv omsorg slik en ville gitt andre en var glad i omsorg Evnen til å støtte og trøste seg selv Mental egenomsorg 24

25 God og dårlig selvfølelse l God selvfølelse Dårlig selvfølelse En vennlig holdning til seg selv Innebærer en viss egenkjærlighet slik at vi orker flytte inn i oss selv, gi plass til både oss selv og andre i sosialt samspill En selvkritisk holdning Å ikke ha evnen til å kjenne seg selv på innsiden, og/eller ikke klare å formidle hva en føler 25

26 Skam den gode selvfølelsens motpol Når kroppen beveger seg/ser annerledes ut (synlig sykdom) Når en som eier av kroppen ikke har tatt godt nok vare på den (ikke har trent, spist, levd riktig) Når en ikke har synlige symptomer, men allikevel har vondt Når en ikke bidrar/yter, men er en statlig utgiftspost Språket 26

27 Mestringsstrategi Problemfokusert eller emosjonsfokusert mestring Aktiv eller passiv mestring Tilnærming eller unngåelse En støttende og konstruktiv indre dialog 27

28 Hvordan snakke til seg selv? Alle har indre dialoger Viktigste mestringsstrategien ved kronisk sykdom Indre dialoger kan være støttende og konstruktive eller kritiske og destruktive Jeg er jammen grei som sa ja til dette foredraget, og dette er nyttig for publikum Kanskje de heller ville hatt et annet foredrag og sitter og kjeder seg 28

29 En tanke er kun en tanke og ingen sannhet Forkjølelse kan fort utvikle seg til noe mer, det er lite jeg selv kan gjøre annet enn å holde sengen Du har en vanlig forkjølelse, herr Hansen. 29 Tanker er som busser, og vi hopper ikke på alle busser som kjører forbi..

30 Kronisk sykdom En syk, svak, stiv, trett eller vond kropp stjeler oppmerksomhet og gir god næring til bekymring og grubling 30 God livskvalitet med kronisk sykdom Problemer med å mestre Psykiske lidelser

31 Kognitiv terapi er: Å støtte pasienten til å mestre sine livsproblemer Å hjelp til å endre uhensiktsmessige tankemønstre/atferd Innebærer ikke å tvinge seg til å tenke positivt, men se hvordan ens eget tankegods påvirker en og at noen tanker er mer verdt å dvele ved enn andre 31

32 Kognitiv terapi Også kalt kognitiv atferdsterapi Effekten av kognitiv terapi er godt dokumentert Tilnærminger for ulike psykiske lidelser, men også ved kroniske smerter, kronisk tretthetssyndrom (ME) og kronisk sykdom 32

33 Et humanistisk utgangspunkt Det er glidende overganger mellom psykiske lidelser og normal fungering; gradsforskjeller og ikke vesensforskjeller En tanke er bare en tanke og ingen sannhet 33

34 Bakgrunn for kognitiv terapi ved kronisk sykdom Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det! 34

35 Hvorfor er kognitiv terapi nyttig? Et selvhjelpsverktøy som helsepersonell kan hjelpe pasienten å utvikle - hjelp til å «ta det» på en lur måte - hjelp til å forebygge Et verktøy for helsepersonell - for å kartlegge uhensiktsmessig mestring, angst, depresjon 35

36 Mål for terapien At pasienten blir mer utforskende til sin indre dialog At pasienten i større grad kan gi seg selv forståelse, støtte, trøst og bekreftelse At pasienten i større grad kan involvere sitt sosiale nettverk 36

37 Kognitiv terapi som verktøy Handling Følelse Kropp Tank e 37

38 Reaksjon på kronisk sykdom Trekker seg tilbake, passiv Redd, uten håp, deprimert, hjelpeløs Kronisk sykdom - Livet er ødelagt - Jeg har ingen verdi - Kan ikke gjøre det jeg liker 38

39 Reaksjon på kronisk sykdom Like sosial som før, skaffer seg informasjon Trist og engstelig, men ikke uten håp og mestringstro Kronisk sykdom Dette kommer til å bli tøft, men jeg skal klare det vha god behandling, familie og venner 39

40 Indre dialog ved smerte Isolerer seg, blir passiv Atferd Følelser Deprimert, bekymret, redd, dårlig selvfølelse Smerte Kropp Tanker - Denne dagen kommer til å bli ille - Skal det aldri bli bedre - Jeg orker ikke mer

41 Lytte til det pasienten sier til seg selv Forkjølelse kan fort utvikle seg til noe mer, det er lite jeg selv kan gjøre annet enn å holde sengen Du har en vanlig forkjølelse, herr Hansen (det er bare å gå på jobb) 41

42 7 bud for å styrke motstandskraft Vær klar over sammenhengen mellom kropp, tanke, følelse og atferd 2. Ikke være prisgitt egne tanker, men være observatør til egne tankemønster 3. Lytte til tanker som støtter, motiverer og styrker heller enn til de som ikke vil en vel 4. Aksept innover fokus utover 5. Gjøre noe heller enn å dvele ved sitt indre 6. Finne kilder til positive følelser 7. Rette blikket mot det en er god på og hva en ønsker i livet sitt

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege 29.9.16 psykologspesialist Elin Fjerstad ENHET FOR PSYKISKE HELSETJENESTER I SOMATIKKEN 1. Akutttjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk

Detaljer

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013 Frisk og kronisk syk Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013 1 Diakonhjemmet sykehus NBRR Nasjonal Behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering NKRR Nasjonal Kompetansetjeneste for revmatologisk

Detaljer

Livskvalitet og mestring

Livskvalitet og mestring Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust

Detaljer

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Hvordan mestrer jeg og familien livet med IBS Livsmestringssenteret

Hvordan mestrer jeg og familien livet med IBS Livsmestringssenteret Hvordan mestrer jeg og familien livet med IBS Livsmestringssenteret 09 06 2015 Overlege Tor Jacob Moe Lege/Psykiater Krise Tidligere erfaringer og ferdigheter strekker ikke til Opplevelse av å være ute

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske utfordringer på veien videre < kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Psykososialt arbeidsmiljø. UiO

Psykososialt arbeidsmiljø. UiO Psykososialt arbeidsmiljø Psykisk helse og omstilling UiO 12.06.2015 Trine Lanes Østbye og Sidsel Dobak seniorrådgivere NAV Arbeidslivssenter Oslo Alle har en psykisk helse Definisjon av god psykisk helse:

Detaljer

Agenda Sykdom i kroppen plager i sjelen

Agenda Sykdom i kroppen plager i sjelen Agenda Sykdom i kroppen plager i sjelen Psykologspesialistene Elin Fjerstad & Ingrid Hyldmo Diakonhjemmet sykehus Introduksjon klinisk helsepsykologi Akutt og kronisk sykdom Kognitiv terapi som verktøy

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Har diagnosen Paranoid Schizofreni Innlagt 3 ganger, 2 ganger på tvang og en gang frivillig Gikk i terapi etter første innleggelse samt kognitiv terapi Behandler

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn Knut Andersen klinisk sosionom seksjon for Sorgstøtte, Avdeling Helsefag, Ahus Vekst i det vanskelige:

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017

Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Kan prinsipper fra kognitiv terapi hjelpe i en krevende arbeidsdag? Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske helseplager

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Helse Bergen / Sunniva Senter fredag, 27. mai 2016 1 fredag, 27. mai 2016 2 fredag, 27. mai 2016 3

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N MENTALE STRATEGIER VED UTMATTELSE OG SYKDOM C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G Når sykdom

Detaljer

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Oversikt Presentasjon Kreftens psykologi Hva gjør sykdom med vårt samliv? Samlivets faser Takle utfordringer Endring

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

En kognitiv tilnærming til smerte

En kognitiv tilnærming til smerte Smertemestring En kognitiv modell for smertebehandling Individuelt målsettingsarbeid Intervensjoner Kognitiv terapi Aktivitetsendring og trening Avspenning og mindfullness 1 En kognitiv tilnærming til

Detaljer

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte Per-Einar Binder, professor og spesialist i klinisk psykologi Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Medfølelse En grunnleggende

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Perspektiver på bedringsorientert omsorg

Perspektiver på bedringsorientert omsorg Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Disposisjon Hva og for hvem er Selvhjelp Norge? Selvhjelpsforståelse

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Livsglede. Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring

Livsglede. Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring Livsglede Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring Høyspesialisert rehabilitering MSSH har fokus på begge deler Antonie Giæver Beiske Lam, fatigue eller

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom

Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom Psykologspesialist Hilde Tyvoll Nasjonal Huntingtonskonferanse, 07.04.2016 Tilbud for personer med Huntingtons sykdom Nevropsykiatrisk spesialsykehjem

Detaljer

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer