S A M TA L E R M E D PA S I E N T O G PÅ R Ø R E N D E I E N S I T UA S J O N D E R E N S K A L D Ø, F L E R E S K A L L E V E V I D E R E

Transkript

1 KOMMUNIKASJON S A M TA L E R M E D PA S I E N T O G PÅ R Ø R E N D E I E N S I T UA S J O N D E R E N S K A L D Ø, F L E R E S K A L L E V E V I D E R E PALLIATIVE FAGDAGER P S Y KO L O G S P E S I A L I S T T O R A G A R B O PA L L I AT I V T T E A M, H U S S U N N I VA S E N T E R

2 Kommunikasjon Helsearbeidere kommuniserer hele tiden Med pasienter Med pårørende Med kolleger Med andre helseinstitusjoner Trygg og god behandling krever bevissthet om god kommunikasjon i alle ledd For at kommunikasjonen skal være god trenger vi kunnskap og ferdigheter om ulike typer kommunikasjon onsdag 8. mai

3 Hva ønsker pasienter og pårørende å Studie fra Australia: snakke om? Pasienter og pårørende ønsker en samtale om døden og situasjonen de står i De forventer at det er behandlende lege som tar initiativ og er ansvarlig for en slik samtale Stort flertall opplever ikke informasjonssamtalen om situasjonen som en slik samtale Hva er det de de savner? onsdag 8. mai

4 Sykdomssentrert og pasientsentrert intervjustil. Nasjonalt handlingsprogram i kreftomsorgen: Kartlegge sykdomsbildet og hjelpebehov Samtidig kartlegge pasientens oppfatning og perspektiv Gir mulighet for å få fatt i eksistensielle spørsmål og emosjonelle problemstillinger onsdag 8. mai

5 Samtaler om alvorlige og vanskelige tema Studier viser at helsepersonell ofte synes det er vanskelig Mange føler seg hjelpeløse i situasjonen Mange pasienter savner en god samtale om sin situasjon Mange klagesaker handler om at pasienten opplever kommunikasjon som dårlig eller det er gitt mangelfull informasjon onsdag 8. mai

6 Hvorfor er det slik?? Medisinsk personell oppdaterer seg på sitt fag! Vet som oftest noe om utvikling av siste innen diagnostikk og behandling, praktiserer etter «best praksis» Kan vi nok om kommunikasjon? Generelt om god praksis Om egen praksis onsdag 8. mai

7 Har helsepersonell oppdatert kunnskap om god og omsorgsfull helsekommunikasjon? Ut fra de klagene norsk helsevesen får så har de ikke alltid det.. Eller blir kunnskap glemt i en travel og kompleks situasjon Kommunikasjon er et viktig redskap i alt vi gjør, spesielt når det er mye lidelse, vi har det travelt og/eller vi føler oss hjelpeløse onsdag 8. mai

8 Hva er hindringene Noe av årsaken til manglende kunnskap om kommunikasjon kan være mangler i grunn- og/eller spesialist-utdannelsen, det er ikke nok vektlagt Eller det kan være rammebetingelsene i selve behandlingssystemene som skaper hinder Uklart hvem som har ansvar for hva i kommunikasjon Informasjon om tidligere samtaler, pasientens ønsker og forventninger deles ikke Eller vi har ikke fått satt oss inn i hva som er ønsker og forventninger onsdag 8. mai

9 Og ikke minst handler det om at vi blir berørt, og det påvirker oss Selv erfarne leger og sykepleiere kan ha problemer med å håndtere en situasjon med en pasient som får en beskjed som snur livet på hodet. Følelsene og oppfatningene som helsearbeideren får i møtet med pasienten, kan være med på å bestemme hva legen eller sykepleieren sier og gjør Stine Eileen T. Løkkeberg, studie university of Kent, 2016 onsdag 8. mai

10 Kommunikasjonsferdigheter Å lytte til den andre Å skape gode, likeverdige relasjoner Å kunne stille åpne spørsmål Å kunne tåle taushet Å ivareta pasientens følelsesmessige reaksjoner. Anerkjenn og valider emosjoner. Å gi informasjon stykkevis i dialog Å strukturere en samtale onsdag 8. mai

11 Lytte Bekrefte 1. Nonverbalt: Blikk, nikk, ansiktsuttrykk 2. Gjenta ord 3. Gjenta innhold med andre ord 4. Gjenta følelsesmessig innhold 5. Oppsummeringer onsdag 8. mai

12 Kommunikasjonsferdigheter Studier viser at jo mer disse ferdighetene er på plass, dess mer oppleves behandler som empatisk onsdag 8. mai

13 Kommunikasjonsmodell Støyen er stor og kapasiteten kan bli liten når livet er truet, blir budskapet forstått onsdag 8. mai

14 Et liv skal avsluttes Som mennesker leter vi etter mening Vi setter ting i sammenhenger Organiserer liv i fortid, nåtid, i fremtid Å forsones med en avslutning krever muligens en forsoning med livet en har levd onsdag 8. mai

15 «Alle sorger kan bæres hvis du plasserer dem i en fortelling eller lager en fortelling om dem. Fortellingen åpenbarer meningen i det som ellers ville fremstå som en tilfeldig rekkefølge av hendelser som er umulig å bære». Fra Einar Øverenget, Hannah Arendt, Universitetsforlaget onsdag 8. mai

16 Meningsbærende samtaler Alle profesjoner samhandler og kommuniserer med pasienter Et vanskelig tema kommer i ulik innpakning Å ramme inn og å sette ting i en sammenheng er til hjelp Pasienter og pårørende forventer noe av oss, og de sier små ting om livet og nåtiden og fremtiden Kan vi bli bedre på å fange opp, bekrefte og ramme inn? onsdag 8. mai

17 EN EKSISTENSIELL SAMTALE? «Men så, for ett år siden, kom det en annen kreftvariant, og så en til, og så spredning. «Faen, Marte, nå er det tøft, nå er det jævlig tøft». Han og jeg snakket bare én gang om at han skulle dø. Jeg og søstrene mine slet alle med å finne ordene, vi kviet oss. Redde for hans reaksjon, men mest vår egen kanskje. «Dere er så sjenerte rundt døden at jeg også blir helt sjenert», sa han, den kvelden da jeg endelig tok motet til meg». Han lå i sengen sin hjemme, omgitt av bøker, notater og medisiner. Liten og tynn og støttet opp av puter. «Men jeg er 73 år gammel, det er ikke så verst. Jeg har vært i alle verdensdeler. Jeg har skrevet 48 bøker. Jeg har fått fire døtre og tre barnebarn, og dere kommer og besøker meg alle sammen, og jeg er så glad i dere.» Marte Michelet, 2018 onsdag 8. mai

18 «Jeg fullførte hele studiet på høyskolen» Info i henvisning: Kvinne 29 år Glioblastom, langtkommen syk Deprimert? Ikke innsikt i egne behov nå? Mentalt, kognitivt og fysisk endret? onsdag 8. mai

19 Møte med pasient Tar vennlig imot, småprater om dagligdagse ting, smiler, ler. Forteller om alt det kjekke hun skal gjøre når hun kommer hjem. Forteller med humor om sykdom og takling av utfordringer Vet ikke helt hva hun har behov for å snakke med meg om «Jeg fullførte hele studiet på høyskolen. Det er jeg veldig stolt av.» onsdag 8. mai

20 Hele mennesket Gi rom for samtaler om pasienten, hvem er hun, Hvordan så livet ut før denne sykdommen kom, historier, familie, jobb? Interesse for hele mennesket gir verdighet, bygger opp under identitet Når du vet noe om historien og resursene er det lettere å invitere til samtale om vanskelige tanker og følelser når det røyner på Med kunnskap om hvem pasienten er kan vi lettere hjelpe med å mobilisere resurser for å fremme livskvalitet onsdag 8. mai

21 Individuelle og miljømessige beskyttelsesfaktorer Kartlegge og integrere viktige i nettverket Skape trygghet og tro på egen kompetanse hos disse viktige andre Bruke tverrfaglighet, få med de fra profesjonelt nett som kan avhjelpe og fremme det som gjør godt (herunder jobb, barns nett skole/helsesøster)

22 Kommunikasjon om alvorlig sykdom er krevende: Godt forberedt og samtidig lydhøre Det vi ønsker å formidle, eller hensikten med samtalen er klart for oss selv, og samtidig tar vi innover oss pasienten og pårørendes ønsker om kommunikasjon og tilpasser samtalen etter deres behov og ønsker Informasjon gis i korte setninger i et forståelig og tydelig språk Vi viser empati ved at vi fanger opp responser, både de verbale og de nonverbale og responderer på disse, en dialog Forsikrer oss om at vi har forstått og sjekker ut om pasient og pårørende har forstått våre innspill Dokumentasjon, deling, plan. Det må være tydelig for alle hva som er veien videre, hvem som har ansvar Faglig og trygg empatisk kommunikasjon i tråd med Carl Rogers, personsentrert kommunikasjon onsdag 8. mai

23 For at jeg skal oppleve at du forstår må jeg føle meg hørt og sett Pasienter har sine helt egne forståelser og deres kommunikasjon om situasjonen preges av det Dette er individuelt og for å kunne være til hjelp må vi forstå også deres forståelse For at jeg skal ha tillit til dine råd må jeg føle at du forstår mine utfordringer Bekreft og anerkjenn det som er tøft og plagsomt, let etter pasientens resurser og bekreft disse Bygg råd på din kunnskap om akkurat denne pasienten

24 Hvordan kan du og jeg og alle sammen koordinert fremme livslyst, mot og glede En måte å forstå Kierkegaard: For å hjelpe på en side må vi se og anerkjenne den andre siden Dersom vi ikke hører på opplevelse av meningsløhet, men kommer med råd og snur samtalen vil ikke pasienten føle seg sett og hørt Det betyr at vi i små utsagn må bekrefte og anerkjenne det pasienten ser som hinder og umuligheter og samtidig hjelpe dem med å se etter mening og håp i denne situasjonen De byrder en palliativ situasjon medfører er ofte ikke et problem som kan løses, det skal bæres og samtidig skal hver dag leves

25 Fire C-er for god formidling av vonde beskjeder Curiosity: Nysgjerrighet. Du starter på null hver gang du møter en pasient selv om du kjenner ham fra før. Du må korrigere antakelsene dine og spørre deg: Hvor er pasienten nå, hva tenker han og hva vet han? Compassion: Innlevelse. Du må kjenner at du har kontakt med en menneske og at det betyr noe. Courage: Du må våge å snakke om alvorlige ting, og stille vanskelige spørsmål. Clarity: Leger tror ofte at det er likhetstegn mellom god informasjon og mye informasjon. Vi bør i stedet gi godt redigert informasjon. Du må snakke i korte setninger som gir rom for at pasienten kan respondere på hver enkelt setning. Du må utforske hvor pasienten står i starten av samtalen, men også på slutten, for eksempel ved å si: Nå har jeg gitt deg mye informasjon. Hva sitter du igjen med? Pål Gulbrandsen onsdag 8. mai

26 Hva skjer når kommunikasjonen svikter? Vi har jo gitt informasjon.vi har gjentatt informasjon Den pasienten har fått mer tid enn vi kan ikke bruke mer ressurser.. Ofte har vi fokus på at mottaker av tjenester ikke forstår, ikke hører, er krevende eller at vi ikke har tid Sjelden drøfter vi hvordan vi helt konkret hvordan og med hvilke ord vi kommuniserer Kan vi gjøre endringer..? Kommunikasjonssvikt kan føre til manglende compliance eller etterlevelse av anbefalinger Svekket tillit.. Og muligens... Mer tidkrevende??? Ofte får vi ikke direkte tilbakemelding om at samtalen ikke opplevdes bra for pasient eller pårørende onsdag 8. mai

27 Kreft: psykologiske konsekvenser diagnose Tap av personlig kontroll Overlevelse trues Selvbilde trues sjokk, mistro angst, sinne 20-40% angst, depresjon, andre psyk. reaksjoner bearbeiding, tilpasning, mestring Psykologiske tiltak onsdag 8. mai

28 Eksistensielle kriser ved kreft Fullført behandling Residiv Kreftdiagnose Sykdomsutvikling Slutt Initiell behandling Frisk periode Lindrende behandling Terminal McCormick & Conley, West J Med 1995; 163: onsdag 8. mai

29 Ny situasjon Har vi sjekket behov for informasjon, kommunikasjon i forhold til endring Stemmer tidligere plan med pasientens nye situasjon Har pasient nye tanker om behov, ønsker Hvem har ansvar, der det finnes en behandlingsplan er dette lettere, det foreligger nedtegnet viktig informasjon som vi kan bygge på onsdag 8. mai

30 Hvordan påvirker jobben oss og hvordan påvirker det jobben? Hvordan tar vi ansvar for arbeidsmiljø og kultur? Vi er vitne til mye lidelse Våre tiltak er ikke alltid til hjelp Vi har også forsvarsmekanismer Vi er ikke alltid bevisst egen mentalisering Alt dette påvirker oss og er med på å bestemme hvordan vi håndterer vanskelige møter Er det lov å snakke om det Tar vi ansvar for hverandre Det letteste er å forholde seg strengt til det faglige, men hva skjer da med vår evne til å møte mennesker der de er

31 Angst og krisereaksjoner hindrer kommunikasjon Alt som skjer oss somatisk bearbeides mentalt Alle får en reaksjon Noen stenger helt av når eksistensen er truet Rolig og trygg tilstedeværelse er den beste medisin Emosjoner «smitter», sørg for at det er din trygghet som smitter og ikke pasientens utrygghet som smitter deg Fokuser på små mål Skap trygghet og oversiktlighet et stykke fremover

32 Verktøykasen «Fire gode vaner» Invester i en god start, pasientperspektivet, empati og investering i avslutningen «SPIKES» Setting Peception Invitation, Knowledge Emotions Strategy & Summary Ramme for den vanskelige samtalen, Gode omgivelser, holdning, anpasse, forsikre seg om at informasjon blir forstått, være empatisk, gi rom for reaksjoner m.m. Finnes flere guidelines for den vanskelige samtalen, f.eks «føre var samtale» onsdag 8. mai

33 Den vanskelige samtalen Den vanskelige sannheten Står den i motsetning til å inngi håp Vi vet noen gang mer enn pasienten om prognose, må vi dele.? Hvordan anpasse prosessen, la pasienten ta til seg informasjon i sitt tempo, la pasienten få ha sitt håp Selv når vi går sakte, så går vi ofte fortere enn pasienten onsdag 8. mai

34 Takk for meg! Husk at mot alt som er vondt hjelper alt som er godt...også for oss

35 God, helhetlig behandling = kommuniserende systemer Kreftkoordinator Hjemmesykepleie Pasient og de nærmeste Sykehus med mange aktører Fastlege Øvrig familie onsdag 8. mai

36 Kreftkoordinator Hjemmesykepleie Pasient og de nærmeste Sykehus med mange aktører Fastlege Øvrig familie onsdag 8. mai