Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013"

Kari Sørensen
7 år siden
Visninger:

1 Frisk og kronisk syk Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars

2 Diakonhjemmet sykehus NBRR Nasjonal Behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering NKRR Nasjonal Kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Prosjekt Klinisk Helsepsykologi Toårig prosjekt støttet av Helsedirektoratet og Extrastiftelsen Helse og rehabilitering

3 Plan for dagen Hva er kroniske smerter? Frisk og kronisk syk Biopsykososial forståelse av smerte Kartlegging av smerte og aktivitet Lunsj Smertemestring En kognitiv modell Individuelt målsettingsarbeid Intervensjoner

4 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger Smerter og nedsatt funksjon Friskehistorie Jobber som psykolog Gift, to barn 14 og 10, hund og katt Interesser: hagearbeid, skriving 4 Spørsmål om sykdom er viktig for diagnose og rett behandling, men hjelper lite for mestring Ressurser til å leve godt med kronisk sykdom

5 Helsefremmende?? «Vi blir stadig flinkere til å behandle sykdom og stadig dårligere til å behandle syke mennesker» (P.Hjort), 5

Frisk og kronisk syk Frisk og syk på samme tid Krevende balansekunst Kronisk sykdom kommer uten oppskrift på hvordan de skal leves med Mestring

6 Frisk og kronisk syk Frisk og syk på samme tid Krevende balansekunst Kronisk sykdom kommer uten oppskrift på hvordan de skal leves med Mestring ingen ferdighet som følger med diagnosen Mentalt og emosjonelt hardt arbeid som mange trenger mer hjelp til enn de får i dag - Hjelp til selvhjelp 6

7 Hva skal mestres? Ikke gi symptomer all oppmerksomhet (kjenne etter ikke kjenne etter) Ikke legge livet på hylla, men leve det Uten støttetanken: det går snart over 7

8 Psykologiske utfordringer Hvordan gi sykdommen akkurat passe oppmerksomhet til at en får mest ut av livet? Hvordan leve i nuet når fremtiden er usikker? Hvordan takle kroniske smerter uten å bli deprimert? Hvordan motivere seg for å trene/være aktiv når kroppen er stiv og vond? Hvordan forholde seg til den kroniske sorgen det er å gradvis miste mer funksjon. Hvordan bevare god selvfølelse som uføretrygdet og ikke en eneste tidsklemme å skylde trettheten på, Hvordan unngå at bekymring for morgendagens symptomer snapper gleden over denne dagens symptomfrihet. Hvordan være en god støttespiller til seg selv? 8

9 Sykdom og hvordan forholde seg til den Hvordan er sykdommen? Hvem er personen? Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer

10 Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer Faktorer i og rundt personen som øker sannsynligheten for å få problemer med å leve godt med kronisk sykdom Faktorer i og rundt personen som beskytter mot å få problemer med å leve godt med kronisk sykdom? (fremmer tilpasning og mestring) Å kartlegge og behandle risiko ved både sykdom og person + å fremme beskyttelse = et friskere liv

11 Hva gjør oss sårbare (risikofaktorer)? Dårlig sosialt nettverk Konflikter og belastninger i familien Dårlig selvfølelse og selvtillit Nevrotisisme Negativ sykdomsforståelse Selvkritisk indre dialog Angst og depresjon 11

12 Sykdomsoppfatning (helsepsykolgisk forskning) Våre private forestillinger om sykdom Dette er en alvorlig sykdom som en ikke kan gjøre noe med. Den kommer til å ha store negative konsekvenser for livet mitt Større betydning for tilpasning til sykdom enn nivå av sykdomsaktivitet (Maas, mfl., 2009, Hill, mfl., 2007) 12

Depresjon Hver sjette person må regne med å få en depresjon i løpet av livet Etter hjerte-karlidelser, den ledende årsak til tapte arbeidsår i verden Depresjon øker risiko for dødelighet omtrent like

13 Depresjon Hver sjette person må regne med å få en depresjon i løpet av livet Etter hjerte-karlidelser, den ledende årsak til tapte arbeidsår i verden Depresjon øker risiko for dødelighet omtrent like mye som røyking gjør hos personer med hjerte-karsykdom Depressive symptomer viktigere enn sykdomsaktivitet og leddødeleggelse når det gjelder å forutsi hvem som vil oppleve dårlig livskvalitet ved leddgikt (Rupp mfl, 2006) Kroniske smerter en risikofaktor for depresjon Bør foretas rutinemessig kartlegging av depresjon for pasienter med somatiske lidelser som forårsaker funksjonstap og for pasienter med kroniske smerter (Helsedirektoratet, 2009) 13

14 Studie fra Nederland (Vriezekolk, mfl. 2010) 89 personer med inflammatorisk revmatisk sykdom eller artrose 64 % slet med depressive symptomer/angst Få av de ble henvist til psykolog i teamet fordi behovet ikke ble oppdaget Kartlegge psykisk helse og rette rehabiliteringen også inn mot de psykososiale aspekter 14

15 Fra normal reaksjon til patologisk reaksjon syk onde sirkler - psykologisk inflammasjon depresjon 15 normale reaksjoner sjokk, tristhet, sinne, sorg, bekymring, redsel, usikkerhet, lettelse unormal reaksjon Ikke-støttende indre dialog, dårlig selvfølelse, nedsatt stemningsleie, mangle på interesse og glede over de fleste aktiviteter, tretthet og nedsatt energi, osv

16 Hvorfor viktig å kartlegge angst og depresjon? Kronisk sykdom, angst og depresjon har en gjensidig negativ påvirkning på hverandre i forhold til: Smerte, tretthet, sykdomsaktivitet, livskvalitet, funksjon, dødelighet, effekt og oppfølging av behandling og rehabilitering Depresjon svekker «psykens immunforsvar»: God selvfølelse, mestringstro, egenomsorg, energi, evne til å hente støtte og låne håp beskyttelsesfaktorene går med i dragsuget 16

17 Sykdom og hvordan forholde seg til den Hvordan er sykdommen? inflammasjon «Psykologisk Hvem er personen? inflammasjon», bekymrings- og katastrofetanker, lav mestringstro og selvfølelse, selvkritiske tanker, uhensiktsmessig sykdomsoppfatning

18 Hva gjør oss robuste (beskyttelsesfaktorer)? Godt nettverk/relasjoner God selvfølelse Tro på at en kan gjøre noe selv Aktiv mestring Forstå sykdommen og skille mellom symptomer på sykdom og vanlige plager En optimistisk holdning God egenomsorg fysisk og psykisk Kilder til positive følelser (resiliens) En «friske - identitet» 18

19 En frisk gammel dame i rullestol «Nå er jeg 70 og i over 50 av de årene har jeg levd med leddgikt og mye smerter. Å ha noen å være glad i, og å ha en jobb og interesser - noe jeg liker å drive med - det er jeg er ytterst takknemlig for. Det er det som gir krefter til å ikke la sykdommen ta rotta på livet. Jeg tror det er lurt å være mer engasjert i livet enn i sykdommen; ikke la den ta all plass. Men for å ha levd så lenge med sykdommen, må jeg vel hatt en god helse» 19

20 God helse ved kronisk sykdom Helse er noe mer enn fravær av sykdom Samspillet mellom det som feiler oss og det som ikke feiler oss - mellom sykdommen og hvordan en forholder seg til den mellom å være frisk og kronisk syk Når kronisk sykdom ikke kan behandles bort, spiller psyken en betydelig rolle Psykologisk fleksibilitet - Å se seg selv og livet på «en armlengdes avstand» - se at somatiske sykdommer ikke bare påvirker kropp og fysisk funksjon, men også tanker og følelser og kan sågar stjele hele vår oppmerksomhet hvis vi ikke er obs Krever indre styrke som ikke alltid følger med diagnosen, men som kan trenes opp 20

21 Tenk om 21..noen hadde snakket om det psykiske ved fysiske sykdommer den gangen jeg ble syk for 20 år siden.jeg om jeg hadde visst hva jeg selv kunne gjøre for å ikke bli deprimert..jeg hadde visst hva som var viktig for ikke å bli avhengig av disse sterke smertestillende medisinene...jeg hadde visst hva jeg kunne gjøre for å ikke havne i de onde sirklene som har gitt meg en kropp full av skam og selvforakt.vi kunne forebygget at verdigheten gikk med I dragsuget av sykdom/skade

22 Tilpasning også for helsepersonell Foreskrive medisiner, men på en måte som bidrar til at pasienten følger opp medisinering Gi omsorg, men på en måte som styrker pasientens evne til egenomsorg Trene, men samtidig skape en dialog som fremmer pasientens evne til å fortsette med fysisk Kommunisere på en måte som stimulerer til konstruktive indre dialoger 22

23 Hvordan bidra til god helse? Biopsykososial praksis rett etter diagnose og fokus på pasientens «friskehistorie» Rett kompetanse på rett sted til rett tid (psykologiske lavterskeltilbud) Hjelpe pasienten å utvikle gode selvhjelpsverktøy livet leves hjemme Kommunikasjon som skaper endring og verdighet 23

24 Verdighet Jeg har fått noen verktøy som jeg kan ta med meg hjem. Hvordan jeg skal tenke når smertene er som verst. Da jeg kom hit var jeg på vei ned trappa til kjelleren. Når jeg reiser ut, smiler jeg til meg selv i speilet, det er noe med måten vi blir møtt på du er med og tar bestemmelsene istedenfor at noen tar de over hodet på deg, du er en del av det teamet som skal hjelpe deg, og legene møter blikket ditt og snakker med deg. Som om du er verdt noe liksom. 24

Like dokumenter

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom