Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Transkript

1 Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II

2 Gammelt perspektiv Gammelt perspektiv Hvorfor blir arbeidstakere syke av eller i jobben? Hvor mye koster det? Hva er årsakene? Hvilken behandling vil gjøre at sykemeldte kommer raskest mulig tilbake i jobb?

3 Nytt perspektiv Bakgrunn: de fleste arbeidstakere (92%) går jevnt og trutt på jobb ca. 8 % er ofte fraværende og står for ca. 80 % av alt sykefravær Noen er langtidsfriske Definisjon: Ikke mer fravær enn fem dager i løpet av en toårsperiode (Aronsson, 2004). Mange er sykenærværende Nytt perspektiv

4 Sykenærvær Nordisk perspektiv Positivt sykenærvær Være i jobb uten at man er helt friske Hvilke tilpasninger/hensyn må gjøres Så man ikke blir verre Så man evt. kan bli bedre av å være i arbeid Gradert sykemelding Internasjonalt perspektiv At ansatte går på jobb når de ikke er friske Går utover produktivitet og sikkerhet Forskning noen ganger finansiert av legemiddelindustri

5 Mestringsfravær Fravær for å forebygge at en lidelse blir verre Restitusjon eller forebygging av ytterligere skade Hvis situasjonen på jobb er for belastende Arbeidssituasjonen kan være avgjørende i valget mellom sykenærvær eller mestringsfravær Kan trenge råd fra helsepersonell Ved psykiske lidelser kan det være helt avgjørende

6 Nærværspress og sykenærvær Nærværspress Går på jobb selv om man rent helsemessig ikke er i stand til det pga. press Kan være negativt hvis det ikke er kombinert med tilrettelegging De vanligste pressfaktorene Uunnværlighetspress Kan dreie seg om at man har høyt ansvar i jobben, at det er vanskelig å skaffe vikar etc. Sanksjonspress Når man f.eks får høre det fra ledelsen eller kollegene om man er borte Moralpress Knyttet til ens egen samvittighet Trygghetspress Går på jobben fordi man er redd for å miste jobben om man er syk

7 Hvordan virker symptomer og nedsatt arbeidsevne inn på evne til å være sykenærværende? Hvilke former for tilpasninger ble gjort på arbeidsplassen for å legge til rette for positivt sykenærvær? Er sykenærvær assosiert med negativt nærværspress? Hvordan kan forholdet til lederen ha betydning for sykenærvær? Ble det opplevd som positivt for helsetilstanden å være i arbeid, og i så fall på hvilke måter?

8 Sykemeldingsperioden De fleste hadde vært helt eller delvis sykemeldt Fravær fordi symptomene gjorde at man ikke klarte a utføre arbeidsoppgaver Men, det a være hjemme hadde vært en påkjenning «kjedelig», «stressende», «et mareritt», «flaut», «et nederlag», «skamfullt» Dvs. tanker og følelser som var ugunstige for symptomer og helsemessige utvikling Symptomlette -> økt arbeidsevne -> motivasjon for arbeid

9 Hvordan virker symptomer og nedsatt arbeidsevne inn på evne til å være sykenærværende? Slitenhetsfølelse Klarte ikke gjøre like mye som før Redusert konsentrasjonsevne Over tid Med visse oppgaver Utfordringer med kommunikasjon og samvær Vansker med å kommunisere med kolleger (sosial angst) Vansker med å finne på noe å si Vansker med å høre hva andre sa Hemmet i situasjoner Isolere seg Vansker med aktiv møtedeltagelse Vansker med å hevde sin mening Sitte på kontoret å utføre arbeidsoppgaver alene Spise lunsj alene Irritabilitet På vakt Lavere terskel for irritasjon og sinne Utløses av høye lyder, inntrykk og kompliserte arbeidsoppgaver Overfor kolleger ( hva ville andre tro om meg, hvis det blir oppdaget at jeg her angst ) Overfor situasjoner

10 Hvilke former for tilpasninger ble gjort på arbeidsplassen for å legge til rette for positivt sykenærvær? Typer Færre arbeidsoppgaver Enklere arbeidsoppgaver Fleksibel arbeidstid Medførte Lettere å gjennomføre gjenværende arbeidsoppgaver Forutsetning Åpenhet om behov for tilpasninger Men; Ingen av tilpasninger var knyttet til depresjons eller angstproblematikk. Ingen med angstproblematikk ble utfordret til å eksponere seg! Ingen med depresjonsproblematikk ble gitt mulighet til å finne meningsfullhet i arbeidet! Ansatte med ulike lidelser trenger ulik tilrettelegging for å kunne fungere i sitt arbeid og være sykenærværende. Kunne bli noe utfordret?

11 Er sykenærvær assosiert med negativt nærværspress? Ingen fortalte om direkte ytre nærværspress Bekymringstanker om å miste jobben, kontakten med arbeidslivet og bli uføretrygdet Skapte engstelse og redsel. Uunnværlighetstanker om at kolleger måtte ta over jobben man selv skulle ha gjort, eller at klienter ikke fikk det de trengte Førte til dårlig samvittighet og engstelse Mislykkethetstanker om ikke å utføre jobben sin ved å være helt eller delvis sykemeldt Førte til dårlig samvittighet og skamfølelse. Viktig å skille mellom det som måtte være en ytre realitet, og hva som er den sykemeldtes tanker og følelser. Ikke minst vil dette være viktig da en del av disse tankene og følelsene kan være en del av symptombildet, knyttet til et generelt høyt bekymringsnivå, samvittighetsnag, redusert selvfølelse og selektiv oppmerksomhet.

12 Hvordan kan forholdet til lederen ha betydning for sykenærvær? Viktig for motivasjon og evne til å være sykenærværende Verdibasert lederstil Dvs. ledere som opptrådte med gode verdier Ble stolt på (tanker om at det ville være trygt å fortelle at man hadde behov for tilrettelegging) Skapte grunnlag for dialog om tilpasninger og tilrettelegginger Instrumentelt støttende og strukturskapende lederstil Ble oppfattet som genuint opptatt av å legge forholdene til rette Tilretteleggingen bidro til at den ansatte kunne være i jobb til tross for sykdom Arbeidssituasjon med overkommelige oppgaver som i neste omgang kunne gi en opplevelse av både mestring og flyt. Emosjonelt støttende, ivaretakende og anerkjennende lederstil Skapte en oppfatning om å være akseptert og inkludert med den arbeidsevnen man hadde Motvirket angstskapende tanker om hva andre måtte mene Kan også smitte emosjonelt og skape mer positiv tanker om seg selv Kan motvirke angst og depresjon i den grad arbeidstakeren lar seg smitte

13 Ble det opplevd som positivt for helsetilstanden å være i arbeid, og i så fall på hvilke måter? Opplevelse av mestring Oppnås ved å utføre arbeidsoppgaver man får til Som man selv ser resultatet av Som man fikk tilbakemeldinger fra andre om at man løste på en god måte Gir positive tanker om å være kapabel Motvirker tanker som ofte ligger under en depresjon Flytopplevelse Oppnås ved å utføre arbeidsoppgaver man mestrer og som er noe utfordrende Ga et pusterom fra grubling og negative tanker som ofte forekommer ved depresjon Opplevelse av meningsfylthet Oppnås ved å utføre arbeidsoppgaver som er meningsfylte for kunder/klienter/samfunnet Motvirker opplevelser om at livet er meningsløst, som forekommer for en del pasienter med angst og depresjon

14 Fem stadier 1. Sykdom Symptomer og funksjonsnedsettelse 2. Sykemeldingsperiode Klarer ikke deler av jobben Belastende å gå hjemme 3. Overveielsesperiode Symptomlette og funksjonsbedring 4. Kommer tilbake Nærværspress, forholdet til leder, tilrettelegging 5. Fortsette i arbeid Mestring, mening og flyt

15 Momenter til vurdering Sykemelding eller sykenærvær Symptomer og funksjonsnivå Arbeidets art Forholdet til leder Tilrettelegging Det psykososiale arbeidsmiljøet Opptrapping av arbeid Mestring av arbeidet Meningsfullhet i arbeidet Flyt i arbeidet

16 Skal vi dele? Forskning Erfaringskonferanser Web Etc. Gi gjerne tilbakemeldinger: