Prosjekt Klinisk Helsepsykologi

Transkript

1 Sykdom i kroppen- plager i sjelen hjertesvikt og depresjon Hjertesviktforum 2013 Psykologspesialist Ingrid Hyldmo Prosjekt klinisk helsepsykologi & Psykiatrisk konsultasjonsteam, Diakonhjemmet sykehus 1 Prosjekt Klinisk Helsepsykologi 2 1

2 Aktuelle problemstillinger/bestillinger: Sprøytefobi Angst for gjennomføring av medisinske prosedyrer Psykologisk behandling av smerte, fatigue og søvnvansker Mestring av kronisk sykdom Krisehåndtering, f.eks. ved alvorlige diagnoser Angst og depresjon Pårørende og familiearbeid Post-operative reaksjoner/traumer Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus Aktiviteter i prosjektet Helsepsykologisk poliklinikk og dokumentasjon av pasientarbeid Delprosjekt: Hjerte og depresjon Delprosjekt: Klinisk kommunikasjon Delprosjekt: Fatigue og revmatisk inflammatorisk sykdom Delprosjekt: Utvikle samhandlingsmodeller Internt informasjonsarbeid Undervisning og veiledning Formidling - skriveprosjekter Nasjonal konferanse og opprettelse av nettverk Utvikle implementeringmodell Fokus på personale; veiledning og trening 4 2

3 Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus Hvorfor? Har du hjertesykdom øker du risikoen for å dø like mye hvis du er deprimert som hvis du røyker (Folkehelseinstituttet, 2009) - Økende mengde forskning viser sammenhengene mellom psykologiske forhold og utvikling av somatisk sykdom og helbredelse - Enkle psykologiske intervensjoner integrert i somatisk behandling kan gi store helsegevinster for pasienten - Gir mulighet for å styrke behandlingstilbudet for mennesker med somatisk sykdom - Forebygging av sykdom og gode helsevaner i fokus 5 Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet Sykehus Hjertesykdom og depresjon Depresjon øker dødeligheten ved hjertesvikt (review, Helsebiblioteket 2007) - Depresjon har en negativ prognostisk innvirkning på hjertesvikt og hjertesvikt har en negativ innvirkning på depresjon. - Mangel på forskning som viser effekt av psykologisk behandling på depresjon ved hjertesvikt, men data tyder på at ikke medikamentell terapi har effekt på både depresjonen, livskvalitet, sykelighet og dødelighet - Epidemiologiske data støtter at depresjon kan være en risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, Einvik, Dammen & Omland; TNLF, Leger bør være oppmerksomme på kardiovaskulær risiko ved depresjon - Antidepressiv behandling har ikke vist å redusere risiko for kardiovaskulære hendelser 6 3

4 Depresjonsprosjektet på Diakonhjemmet - I tråd med Helsedirektoratets retningslinjer for diagnostisering og kartlegging av depresjon (2009) ble det besluttet å starte et delprosjekt for systematisk screening og kartlegging av depresjon ved hjertelidelser ved post 1 sør. - Bakgrunn: Depresjon øker risikoen for hjertekarsykdommer og det er dokumentert at hvis du er deprimert og samtidig har en hjerte-karsykdom, øker risikoen for å dø omtrent like mye som den gjør dersom du røyker. - Formål: Finne anvendelige metoder for å kunne avdekke, forebygge og behandle depresjon hos denne pasientgruppen. - Prøve ut systematisk screening og kartlegging i to 6 ukers perioder (vår og høst 2012) - Prøve ut egnede intervensjoner som lar seg gjennomføre i en travel sykehushverdag. 7 Forekomst av depresjon Vår tids folkesykdom Hver sjette person vil i løpet av sitt liv oppleve depresjon Dobbelt så mange kvinner som menn I ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige del av verden På 4. plass av de lidelser som medfører størst tap av livskvalitet og leveår 8 4

5 Kostnader ved depresjon Depresjon vil snart, etter hjerte kar-lidelser, være den ledende årsak til tapte arbeidsår i verden I Europa er depresjon den mest kostbare av alle sykdommer Størst kostnad er tapt produktivitet og arbeidstid, deretter trygdeutgifter Forekomsten øker trolig ikke, men depresjon debuterer i ung alder, og debutalderen er trolig synkende I så fall en økende byrde for samfunnet 9 Depresjon ved somatisk sykdom Hver tredje pasient med alvorlig somatisk lidelse har depresjon i moderat grad Hver fjerde i alvorlig grad Ved kreft: % Ved hjerneslag: % Ved multippel sklerose: 40 % Oppdages ikke, underbehandles, fordyrer bruk av somatiske helsetjenester og svekker rehabilitering Depresjon øker dødelighet like mye som røyking viser norsk undersøkelse Folkehelseinstituttet 10 5

6 Hvorfor diagnostisere depresjon ved kronisk sykdom? - Forsterker de somatiske symptomene - Forsterker smerteopplevelse - Stjeler psykologisk motstandskraft - Dårlig selvfølelse, liten mestringstro - Dårlig prognose - Fremmer sykdom 11 Depresjon hva er det? 6

7 Depresjon en lykketyv Depressive lidelser er tyver som tar lykken fra mennesker. De stjeler selvtillit, energi og livslyst. Depresjon er å miste evnen til å være glad. Men depresjon er også å miste evnen til å føle sorg. Selvbildet angripes på en nådeløs måte. 13 Kjennetegn på depresjon Senket stemningsleie Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet Mangel på interesse og glede over de fleste aktiviteter Tretthet og nedsatt energi Oppleves som at batteriet er flatt Redusert selvfølelse og selvtillit Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse Negative og pessimistiske tanker om seg selv, andre eller fremtiden Tretthet, initiativløshet og beslutningsverging Tanker og planer om selvmord Søvnforstyrrelser Redusert eller økt appetitt Nedsatt seksuell interesse Angst, rastløshet og uro 14 7

8 Ulike former for depresjon Depressiv episode Gennomsnittlig 8 mnd Mild, moderat og alvorlig depresjon Oftest samtidig med angst Tilbakevendende episoder med depresjon Langvarig depresjon og dystymi Mer vevd inn i personligheten Andre depressive lidelser: Sesongavhengig depresjon (vinterdepresjon) Bipolar lidelse (manisk-depressiv) Atypisk depresjon Psykotisk depresjon Agitert depresjon 15 Angst og depresjon Angstproblemer over tid kan føre til depresjon Depresjon innebærer uro og bekymring Ikke uvanlig å ha både depresjon og en angstlidelse To sider av samme sak? Viktig å diagnostisere fordi det er psykise lidelser som krever ulik behandling 16 8

9 Hvordan kartlegge depresjon? 17 Viktig del av en kartlegging/ oppfølging - Informer og normaliser - Gi noen knagger som hjelper pasienten / pårørende å sortere hva som er hjertsykdommen og hva som er evt depresjon - Informere om nyttige tiltak - Henvise videre dersom det er behov for det 18 9

10 Det er normalt å reagere! og det er viktig å vite forskjellen på normalreaksjoner og når grubling og bekymring tar overhånd.og hva som er viktig for å forebygge.og hva man kan gjøre når det ikke går over.. Fra normal reaksjon til depresjon syk onde sirkler - psykologisk inflammasjon depresjon 20 normale reaksjoner sjokk, tristhet, sinne, sorg, bekymring, redsel, usikkerhet, lettelse unormal reaksjon Ikke-støttende indre dialog, dårlig selvfølelse, nedsatt stemningsleie, mangel på interesse og glede over de fleste aktiviteter, tretthet og nedsatt energi, osv 10

11 Indre dialog ved hjertesykdom Trekker seg tilbake, gjør mindre Atferd Følelser Sorg, nedstemt, bekymret, redd, dårlig selvfølelse tungpust Kropp Tanker - Hjelp, dette blir bare verre og verre - Ingenting nytter - Jeg er blitt en pasient! Hvordan snakke til seg selv? Uten at vi merker det, fører vi en samtale med oss selv - indre dialoger Vi hører alle mer på hva vi sier til oss selv enn hva andre (legen) sier Indre dialoger kan være støttende og konstruktive eller kritiske og destruktive God indre dialog viktig mestringsstrategi 22 Jeg takler dette godt! Jeg skal fremdeles få mye ut av livet! Nå er jeg ikke noe tess mer. Jeg har mistet min identitet som den sterke som alltid fikser alt. 11

12 Mer sliten, uopplagt irritabel, gleden har dårligere vilkår Kroppslige plager, mindre krefter prøver å opprettholde vanlig arbeidsnivå Bruker all fritid til til å komme seg igjen Identifisering: 2 viktige spørsmål - Har du de siste par ukene kjent deg nedfor, deprimert og ofte følt at alt var håpløst? - Har du de siste par ukene følt at du ofte ikke interesserer deg for eller gleder deg over det du gjør? Ønsker du hjelp for disse problemene? 24 12

13 Kartleggingsverktøy - HADS: Hospital Anxiety and Depression Scale (Zigmond & Snaith, 1983) Laget for somatisk syke pasienter: 14 spørsmål - 7 for angst, 7 for depresjon - BDI: Beck Depression Inventory II. Selvvurderingshefte 21 grupper av utsagn - MADRS: Montgomery Aasberg Depression Rating scale - PHQ-9: Patient Health Questionaire 25 Ulike måter å mestre depresjon - Forebygge tilbakefall - Strukturert psykologisk behandling Eks.: kognitiv terapi - Aktivitet - Medisinering - Selvhjelpsgrupper / kurs 26 13

14 Medikamenter SSRI (Seroxat, Fevarin, Cipramil, Zoloft ) Trisykliske preparater Naturmedisin (Johannesurt) For og imot medisiner: - Frykt for bivirkninger - Frykt for avhengighet Ikke klar evidens for medikamentell behandling alene. 27 Kognitiv terapi - Tidsbegrenset og strukturert psykologisk tilnærming - Fokus på sammenhengen mellom tanker, følelser, kroppsfornemmelser og hva vi gjør - Tanker er bare tanker og ikke sannheten - Mål: Endre automatiske dysfunksjonelle tanker og handlingsmønster - Vår tolkning av en situasjon/hendelse/fornemmelse påvirker følelser den vekker

15 Fire gode vaner og fire gode råd: Samtale om depresjon ved hjertesykdom - Mål: få informasjon om pasientens egen forståelse av sine depressive plager og deres forbindelse til hjertesykdom og problemer i livet for øvrig, kartlegge pasientens kunnskaper om depresjon og hjelpebehov og ressurser i nettverk og i helsevesen - Gi "fire gode råd ved å oppfordre pasienten til å: 1) skaffe seg informasjon om depresjon og tiltak mot depresjon 2) sørge for å ha struktur på hverdagen og sosial kontakt 3) holde seg fysisk aktiv 4) prøve å snu negative og lite hjelpsomme tankemønstre 29 Framtid: På bakgrunn av dagens kunnskap om forekomst av depresjon ved hjertelidelser ønsker jeg at det skal bli like selvfølgelig å spørre om pasientens psykiske helse som å spørre om røyking og at vi skal ha gode, evidensbaserte tiltak tilgjengelige! 30 15

16 Litteratur Berge, T. & Repål, A. (2002) Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon. Oslo: Aschehoug Berge, T. & Repål, A. ( ) Trange rom og åpne plasser. Oslo: Aschehoug. Einvik, Dammen og Omland (2010): Depresjon og kardiovaskulærsykdom- er det en sammenheng? Tidsskrift for Norsk Legeforening Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet (2009) Psykisk Helse (Tidsskrift og temahefter) Helsebiblioteket Kurs i mestring av depresjon forebygging av tilbakefall. (Tidsskrift for Norsk Psykologforening, april 2004, vol 41) Ev Hvor er det mer informasjon? Veiviser i møte med helsepersonell: informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling ved depresjon Bedre søvn- en håndbok for deg som sover dårlig, Bjørn Bjorvatn Stress, Andries J. Kroese Akkurat nå Mindfullness, Jon Kabat-Zinn 16

17 Hjelp til selvhjelp Nasjonalforeningen for folkehelsen, Hjertelinjen: tlf: , Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Hjerterehab.no Lærings- og mestringssenteret LMS, tlf: /