Leve med kroniske smerter
|
|
- Ragnhild Lauritzen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs
2 Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt skade er som regel tilhelet innen 3 mnd, og smerten går gradvis over. Men noen ganger kommer dette systemet ut av kontroll, og fortsetter å varsle, selv om det ikke er noe galt lenger. Slik smerte kan man kalle langvarig eller kronisk smerte. Kronisk smerte Det er flere faktorer som bidrar til at smerten blir langvarig. Både ytre og indre faktorer kan bidra til at kroppen skiller ut stresshormoner. Nervesystemet blir overfølsomt, og tolker ufarlig stimulering som smerte. Dette kan kalles falsk brannalarm. Nedenfor nevnes en rekke faktorer som kan påvirke og gi økt smerteopplevelse. Følelser (angst, depresjon) Tidligere erfaringer (familie/ kultur) Forståelse, mening, forventning, motivasjon Situasjon Sykdom, skade Sensorisk/ psykisk, negative følelser Smerte adferd Eksempel påytre faktorer Kunnskap Vanskeligheter i forhold til arbeid, økonomi eller familie. Isolasjon, passivitet og redusert deltagelse i sosialt liv. Andre belastninger i livet. Eksempel på indre faktorer Stress, uro, frykt, depresjon, negative automatiske tanker og følelser. Døgnet har 24 timer for alle. Ideelt sett bør det inndeles slik: 8 timer søvn, 8 timer arbeid, 8 timer fritid.uhensiktsmessig fordeling av dette over lengre tid, vil føre til stress. Det er også stress for kroppen å ha langvarig smerte, og dette kan gire opp andre systemer i kroppen, slik at smerten sprer seg. Disse systemene er ikke skadet, og du kan selv roe de ned igjen slik at brannalarmen ikke varsler på høygir lenger.
3 En ond sirkel Menneskelig nær - faglig sterk reduserer Vanlig berøring eller bevegelse kjennes ikke lenger som forventet, fordi nervesystemet er blitt overfølsomt. Dette kan gjøre at du blir redd for å bevege deg, og du kan bli mindre sosial. Redusert fysisk aktivitet gir økt smerte, og dette sammen med mindre sosial aktivitet kan gjøre deg deprimert. Hvis du er deprimert, orker du mindre og slik kan du oppleve å komme i en ond sirkel. Økende passivitet.. økende smerte depresjon i en ond sirkel Snu den onde sirkelen Mange mennesker blir ikke kvitt all smerte, og må lære seg å leve med sin smerte på best mulig måte. Dersom en lærer seg gode mestringsstategier, kan man leve et godt liv til tross for smerte. Smerten er ikke innbilt, men det koster å bekjempe den, og ofte er resultatet at den forsterkes. For å kunne komme ut av den onde sirkelen, og for å få det beste ut av livet ditt, er det bedre å akseptere at smerten er der og lære deg å mestre den. NB! Vi mener ikke å si at løsningen er enkel og lett å oppnå, men vi prøver å gi deg gode tips som sammen kan gjøre livssituasjonen din litt lettere. Momenter som kan hjelpe deg å mestre smerte: 1) Kunnskap om kroppen din og smerte: Lær kroppsforståelse og smertefysiologi. Husk at de fleste mennesker har ufarlig smerte i perioder, og at kroppen ikke blir som den var da du var yngre igjen. Sett deg mål som er spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbegrenset. 2) Din fysiske tilstand: Smerte betyr ikke at det er farlig å bevege seg. Tvert imot; Daglig bevegelse er viktig Lite er ofte bedre enn ingenting. Du kan bli sterkere, mer utholdende og mer bevegelig. Dette vil gi mer overskudd til hverdagen din, og til å takle smertene du har.
4 Menneskelig nær - faglig sterk stress 3) Unngå smertetopper Du gjør kanskje for mye på en god dag, slik at du får smertetopper. Deretter gjør du kanskje for lite på de dagene du har smertetopper. På denne måten jobber du mot deg selv. Det er bedre å gjøre lite og ofte. 4) Avspenning Å kople verden ute i ca 30 min hver dag, gjør kanskje godt for deg. Lytt til en avspennings CD eller annen musikk, uten dårlig samvittighet. Trening gjør mester også her. 5) Fokus på annet enn smerte eller behandlinger. Positiv opplevelse! Prøv å slutte å bekjempe smerten, og heller akseptere at den er der. Ikke gi den mer oppmerksomhet og ikke bruk mer energi på den enn nødvendig. Prøv heller å fokuser på andre ting som gir mening og som er til glede for deg, og på det du faktisk får til og orker. 6) Indre og ytre faktorer kan endres Dersom ytre faktorer er et problem, kan du søke råd/ veiledning for dette. Når det gjelder indre faktorer, er det viktig å vite at dine tanker og følelser har direkte innvirkning på din smerteopplevelse Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det! Situasjonen i seg selv er ikke avgjørende for hvordan du føler det, men følelsen er påvirket av hvordan du oppfatter og hva du tenker om situasjonen. Bare du kan styre tankene dine.
5 Menneskelig nær - faglig sterk Virkning Sympatisk nervesystem Parasympatisk nervesystem Endokrine system Immunsystemet Muskelsystemet Hvordan virker det? Produserer adrenalin, fordeler det til hjertet, hjernen og musklene i en akutt faresituasjon. Kroppen tolker smerte som slik fare. Langvarig er dette uheldig, da det kan oppstå fordøyelsesproblemer, høyt blodtrykk, hodepine, magesår, forstyrret søvn osv. Opprettholder balanse i indre organer. Utfører service på kroppen når du sover. Dersom du sover lite, våkner du ikke uthvilt. Fare og redsel får hjernen og binyrer/ nyrer til å produsere cortisol. Forhøyet nivå kan gjøre det vanskelig å huske, gi depresjon, redusert fysisk prestasjonsevne og vev gror saktere. Immunmolekylene cytokiner, noen øker og noen reduserer inflammasjon. Musklene er hele tiden klare for å flykte fra det som de tror er en akutt faresituasjon. De blir stive og stramme, får kanskje muskelknuter og referert smerte. Hvordan får man roet det ned? Kunnskap om smerte. Si til seg selv; det er ikke farlig. Fysisk aktivitet, for eksempel gå tur. Avspenning og unngå stress. Få hjelp til søvnvansker: søvnhygiene, evt. sovemedisin som akutt hjelp. Være fysisk sliten. Kunnskap om smerte. Si til seg selv; det er ikke farlig. Overvinne ting du har angst for. en hjertelig latter sammen med venner på et trygt sted. Ta vare på din fritid, gjøre noe som gir energi, er morsom og hjelper deg å koble ut. Varmt bad/ dusj. Bassengtrening, massasje og tøyning. Avspenning, aktivitet regelmessig, unngå å hvile for mye og god holdning.
6 Eget liv Konklusjon Akutt smerte er enkel og nyttig, og går over i løpet av 3 mnd. Langvarig smerte er vanskeligere å forstå og sammensatt av flere faktorer. Du kan oppleve smerte uten at noe er galt med kroppen eller at de finner noe på undersøkelser. Du har kanskje gått til mange behandlere, uten at det har redusert smerten i det lange løp. Hvis du bruker all din fritid og energi på å gå til ulike behandlere, kan det oppleves slitsomt og stressende. Dersom du ikke har en god forståelse av kroppen din og av hva smerte er, kan det påvirke deg til å komme inn i en ond sirkel med økende passivitet/ isolasjon, depresjon og smerte. Gjennom økt kunnskap og læring av mestringsstrategier, kan en snu den onde sirkelen. Å forandre faktorene som er med på å øke eller vedlikeholde smerten din, er en prosess som ikke er enkel og som tar tid. Prosessen må gjøres av deg og ikke din behandler eller dine pårørende, de er kun med som støttespillere. Heldigvis er det aldri for sent å snu den onde sirkelen. Når du aksepterer smerten din og lærer å leve best mulig med den, blir det du som styrer smerten din og ikke den som styrer deg Lykke til med å ta tilbake retten til dit eget liv! Med vennlig hilsen Alle oss på Smertepoliklinikken ved Akershus universitetssykehus.
INNENFOR STRESSFORSKNING SNAKKER MAN OM TO ULIKE FORMER FOR STRESS.
HÅNDBOK OM STRESS Hva er stress? Et moderne liv er preget av travelhet, temposkift, deadlines, utfordringer og forandringer. Alt dette er forhold som vi i perioder kan oppleve som stressende, fordi de
DetaljerTraumer - Hvordan kan du hjelpe?
Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon
DetaljerTraumer - Hvordan kan du hjelpe?
Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon
DetaljerREM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29
REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en
DetaljerEN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius
EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius 1 1. HVA ER KOGNITIV TERAPI? Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Det
DetaljerEnkle råd. når livet er vanskelig
Enkle råd når livet er vanskelig Mer alminnelig enn du kanskje tror Ehn`^h`Z egdwazbzg Zg kvca^\z# DbigZci ]VakeVgiZc Vk dhh k^a deeazkz Vakdga^\Z egd" WaZbZg^a³eZiVka^kZi#?di^Ya^\ZgZYjWZgdb ]_Zae!_dhi³ggZZgh_VchZcZ[dgViYjWa^gWgV
DetaljerKontroll over vedvarende grubling og bekymring
Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som
DetaljerEn informasjonsbrosjyre til deg som er pårørende til en person med sykdommen Multippel Sklerose
sammen er vi sterkere En informasjonsbrosjyre til deg som er pårørende til en person med sykdommen Multippel Sklerose Forord innholdsfortegnelse Denne brosjyren henvender seg til deg som er pårørende til
DetaljerMestring av angst: Et treningsprogram (1)
Mestring av angst: Et treningsprogram (1) Det mest effektive en kan gjøre for å få mindre angst, er å utsette seg for den på en planlagt og systematisk måte. Ved å være i situasjoner som er angstskapende,
DetaljerFarvel til intensiv hva nå?
Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer
DetaljerUngdom og sorg. Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader
Ungdom og sorg Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader Dette informasjonsheftet er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød i samarbeid med Foreningen vi som har et barn for lite, Kreftforeningen,
DetaljerFor barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse.
For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. Denne lille brosjyren er skrevet av psykolog Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Bergen på basis av en brosjyre utarbeidet av psykolog Paul
DetaljerHva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå?
Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Av Elsbeth Jacobs, fysioterapeut og spesialrådgiver RVTS Øst 1 Mange av de pasientene som henvises
DetaljerÅ være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.
Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv
DetaljerRÅD TIL DEG MED SØVNPROBLEMER OG ANDRE STRESSRELATERTE PLAGER
RÅD TIL DEG MED SØVNPROBLEMER OG ANDRE STRESSRELATERTE PLAGER I forbindelse med voldsomme og skremmende opplevelser aktiveres det autonome nervesystemet og kroppen øker produksjonen av stresshormonet kortisol.
DetaljerEr det noe galt med øynene?
Temahefte Er det noe galt med øynene? Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming. Oslo, mars 2008 ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. FORORD Dette heftet
DetaljerSEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse
SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer Til arbeidsgivere: Hvordan hjelpe den sykmeldte? Hvordan redusere sykefraværet? Til arbeidstakere: Hva gjør du hvis du blir syk? Hvordan
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved
Detaljer95% av alle ryggsmerter er ufarlige. Når bør du oppsøke hjelp? Introduksjon. Introduksjon. Du har ingen utstrålende smerter nedenfor kneet
Introduksjon www.ryggbok.no 10 95% av alle ryggsmerter er ufarlige 95% av alle ryggsmerter er ufarlige, men de kan være ekstremt smertefulle! Ufarlige betyr i denne sammenheng at du selv kan ta hånd om
DetaljerStressmestring. Hvilke faktorer stresser ambulansearbeideren, og hvordan kan han eller hun fjerne eller redusere disse.
Stressmestring Hvilke faktorer stresser ambulansearbeideren, og hvordan kan han eller hun fjerne eller redusere disse. Praksisoppgave for Finn K. Karstensen, våren 2007, Nasjonal Paramedic-utdanning INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerFysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose
Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet
DetaljerPlutselige dødsfall Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog Atle Dyregrov
Plutselige dødsfall Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog Atle Dyregrov Brosjyren er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød med midler fra stiftelsen Helse og Rehabilitering. 2. opplag 2007 finansiert
DetaljerHVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?
HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet
DetaljerHva er det som hjelper? Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter
Hva er det som hjelper? Miljøterapeutiske verktøy i møte med traumatiserte pasienter av Torhild Melgård psykolog, spesialist i klinisk psykologi Cathrine Ramm fysioterapeut, spesialist i psykiatrisk og
DetaljerNÅR DU PLAGES AV TVANGSTANKER
NÅR DU PLAGES AV TVANGSTANKER Psykolog Torkil Berge Tvangstanker er svært stabile og påtrengende. De samme tankene, forestillingsbildene eller impulsene kommer igjen og igjen. De kan være meget ubehagelige,
DetaljerHverdagsliv med. Praktiske råd for deg som lever hverdagslivet. med kognitive endringer
Hverdagsliv med kognitive endringer Praktiske råd for deg som lever hverdagslivet med kognitive endringer Hverdagsliv med kognitive endringer Praktiske råd for deg som lever hverdags livet med kognitive
DetaljerPappa har fått en hjerneskade
Pappa har fått en hjerneskade Oversatt og bearbeidet for norske forhold av Sveinung Tornås, KReSS Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus Sunnaas 10/00 1. utgave, 4. opplag, 8000 eks. Illustrasjoner:
DetaljerSkolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon
Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Av Kristian Holte Mastergrad i spesialpedagogikk Universitetet i Stavanger, våren 2008 Forord Det hadde nok vært
DetaljerKontroll over kvernetanker og vedvarende grubling
Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
Detaljer