RÅD TIL DEG MED SØVNPROBLEMER OG ANDRE STRESSRELATERTE PLAGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RÅD TIL DEG MED SØVNPROBLEMER OG ANDRE STRESSRELATERTE PLAGER"

Transkript

1 RÅD TIL DEG MED SØVNPROBLEMER OG ANDRE STRESSRELATERTE PLAGER I forbindelse med voldsomme og skremmende opplevelser aktiveres det autonome nervesystemet og kroppen øker produksjonen av stresshormonet kortisol. Dette skjer helt av seg selv og er helt normalt. Stresset kan merkes som blant annet økt hjerterate, økt skvettenhet, vaktsomhet, irritabilitet, sinne, rastløshet, konsentrasjonsvansker, og ikke minst søvnvansker. Noen vil merke lite, andre vil være mer plaget, og det er også forskjellig hvor lenge stressreaksjonen vil vare. Søvnproblemer Når kroppen er aktivert og på vakt for farer, kan det være vanskelig å finne roen for å klare å sovne. En del plages med minner om det som skjedde, eller får mye tanker om det som skjedde. Andre vil oppleve mareritt eller urolig søvn med flere oppvåkninger. Noen opplever at de gruer for når det blir stille, holder seg travelt opptatt til langt på natt, og går glipp av flere «søvntog» (perioder hvor søvnhormonet melatonin skilles ut og gjør en trøtt). Det er slitsomt å få for lite søvn, og det er lett å kjenne seg utmattet og oppgitt og få problemer med å følge opp skole eller fungere i jobb. Det å bekymre seg for manglende søvn eller ligge og tenke på andre ting som bekymrer en gjør det enda vanskeligere å få sove. Paradoksalt nok er ofte en viktig grunn til at vi ikke får sove nettopp tanken på at vi ikke får sove. Søvnmangel er som en forkjølelse svært ubehagelig, men ufarlig. Det at vi føler oss utilpass gjør at vi tror at vi ikke fungerer så godt, men undersøkelser viser at vi fungerer langt bedre enn vi tror. Første råd er derfor: det er ikke så farlig, ikke stress med søvnen, den kommer før eller senere. Det tar ikke år å tilbakebetale søvnunderskudd en natts søvn, og søvnbehovet er dekket inn. Generell søvnråd Unngå stimulerende drikker Kaffe, te, sjokolade, kakao, cola-drikker og energidrikker inneholder koffein. Koffein virker inn på sentralnervessystemet vårt ved å gjøre oss mer våken, og kan ha effekt i opptil 14 timer etter inntak. Mange ganger har det å kutte ut koffein hatt en god effekt på innsovning. Prøv å kutte ut all koffein (kaffe, te, cola, sjokolade, kakao, energidrikker) etter kl 1200 på formiddagen. Dette vil også kunne redusere indre uro. Unngå sigaretter Nikotin er en annen substans som virker lik koffein. Det anbefales derfor at man ikke røyker etter kl

2 Unngå alkohol Selv om noen opplever at alkohol kan lette innsovning frarådes bruk av alkohol som sovemiddel. Undersøkelser viser at når alkoholkonsentrasjonen i blodet synker gir dette en økt aktivering (våkenhet) i sentralnervesystemet. Ikke sov middag! Unngå å sove middag, blunde på sofaen etc. En svært kort høneblund på minutter vil imidlertid vanligvis i liten grad forstyrre nattesøvnen, mens lengre søvnperioder før natten nesten konsekvent svekker sjansene for en god natts søvn. Sov like mye hver natt Fall ikke for fristelsen til å sove lenger en natt enn omtrent gjennomsnittlig søvnlengde 8 timer. Sover du en dag vesentlig lenger enn vanlig svekker dette som regel søvnkvaliteten neste natt. Prøv å legg deg til samme tid hver natt. Stå opp til skoletid også i helgene (eller kanskje en time senere). Det kan være vanskelig, men det er bare i begynnelsen til du begynner å sove. Trening gir god søvn Tren hver dag. Undersøkelser viser at fysisk aktivitet er forbundet med redusert innsovningstid, mer dyp søvn og færre og kortere nattlige oppvåkninger. Du kan selv velge den treningsform du finner ønskelig men det anbefales at man holder på i minst 40 minutter sammenhengende og på et nivå som minst gjør en lett svett. Trening må avsluttes minst 3-4 timer før leggetidspunktet p.g.a. faren for rester av høy kroppslig aktivitet fra treningen. Unngå også sterke mentale anstrengelser og opprivende krangler/diskusjoner i de siste 3-4 timer før leggetidspunktet. Ro deg ned før leggetid Sett av de siste 4 timer før du legger deg til å roe deg ned. I denne perioder (feks fra kl 2000 til 2400) skal du ikke jobbe, anstrenge deg fysiske eller mentalt, eller utsette deg for noe som er følelsesmessig ubehagelig, men gjøre avslappende, rolige og hyggelige aktiviteter. Dette er viktig for å redusere aktivering som hemmer søvnen. Ta et bad Prøv å ta et så varmt karbad som mulig i minst 30 minutter. Avslutt karbadet omtrent 2 timer før leggetidspunktet. På denne måten får man en kunstig heving av kroppstemperaturen. Etter en stund (ca 2 timer) vil imidlertid kroppstemperaturen falle enda mer enn normalt om kvelden (kompensatorisk kroppstemperaturfall) og sjansene for å få sove øker. Grunnen til dette er at søvn-våkenhetsrytmen normalt henger sammen med en indre kroppstemperaturrytme. Når kroppstemperaturen faller øker vår tilbøyelighet til å sove, mens vi typisk våkner opp ca 2-3 timer etter kroppstemperaturbunnpunktet (som normalt er ca kl 0500), dvs. når kroppstemperaturen er stigende. Stå opp til samme tid hver dag Stå opp på samme tid hver dag alle 7 dager i uken, uansett hvor mye du har sovet. Dette styrker døgnrytmen og bedrer søvnen. Dette er viktig - ikke fall for fristelsen til å skulle ta igjen søvn ved å sove mye i helgene - dette er en god løsning på kort sikt - men en håpløs en på lang sikt. 2

3 Ikke tenn lyset om natten Dersom du må stå opp om natten, ikke tenne på lys (eller tenne på så lite som mulig). Lys virker nemlig oppkvikkende og kan hemme utskillelsen av det søvnfremmende hormonet "melatonin". Bort med klokken Ikke ha klokke (veggklokke, vekkerklokker eller armbåndsur) synlig om natten. Å følge med på tiden når man er søvnløs gjør en som regel mer desperat og fortvilet over at en ikke sover. Spis små måltider Ikke spis store måltider de siste 3 timer før du går til sengs. Sult kan imidlertid forstyrre søvnen. Det anbefales derfor at du inntar et lite måltid mat omtrent 1-2 timer før du går til sengs. Undersøkelser har også indikert at når en spiser skilles det ut hormonliknende stoffer fra fordøyelsesorganene som går over i blodet og som via det transporteres til hjernen hvor de virker søvnfremkallende. Mørkt og stille soverom Sørg for å ha det stille og mørkt på soverommet. Lys og støy forstyrrer søvnen. Om du vil kan du bruke sov-i-ro og maske for øynene for ikke å bli forstyrret. Temperaturen bør på soverommet bør være behagelig (ca14-20 grader). Blir det for kaldt eller varmt vil dette forstyrre søvnen. Særlig viktig er dette for et søvnstadium - rapid eye movement (REM) søvn, der kroppes vanlige temperaturreguleringsmekanismer ikke fungerer. Søvnritual Innarbeid et fast søvnritual. Dette hjelper til med å bryte forbindelsen mellom våken aktivitet og leggetid, og er ment å utløse søvn. Et ritual kan f.eks. være å ta på seg nattøy, pusse tenner, vaske seg, sitte i en god stol å slappe av i 15 minutter for så gå og legge seg. Koble seng og søvn Hvis du har slitt med søvnproblemer en tid og senga er forbundet med stress og ubehag, er det viktig å få tilbake den sunne forbindelsen mellom seng og søvn. Den må trenes opp igjen: seng skal bare brukes til soving (og sex) ikke lesing, jobbing, spising, TV, PC, mobilbruk, grubling eller andre ting. du skal bare gå til sengs når du er trøtt. Er du ikke trøtt, får du ikke sove. Fortsett i stedet med hyggelige, ikke altfor spennende gjøremål (som er lett å legge vekk) til du kjenner deg trøtt. får du ikke sove, gå ut av senga og soverommet etter 20 minutter uten søvn. Når man ikke får sove, blir man lett rastløs og urolig, og koblingen uro og seng forsterkes, forbindelsen mellom seng og søvn svekkes. Gjør rolige, hygglige, ikke altfor spennende aktiviteter. Når du kjenner deg søvning, skal du legge deg igjen. Får du ikke sove innen 20 minutter, går du ut av senga og vender ikke tilbake før du føler deg trøtt osv. De aller fleste som sliter med søvn hjelpes av disse rådene dersom de gjennomføres konsekvent over en periode. 3

4 Andre stressrelaterte problemer Avslappningsteknikker Avslapningsteknikker er nyttige for å redusere stress i kroppen. Fokusert pusting og meditasjon er metoder som skaper en «avslapningsrespons» i kroppen. Denne responsen har vist seg å kunne reversere den fysiologiske og psykologiske virkningen som stress har på oss. Det er viktig å øve litt hver dag for å kunne ha nytte av disse teknikkene og for å merke en virkning også utenom selve øvelsen. Gjør gjerne øvelsene når det er stille og rolig, gjerne om kvelden før du skal sove. Dyp pust 1 Pust sakte og kontrollert inn mens magen går opp. Pust sakte helt ut mens magen går ned. Hold gjerne en hånd på magen for å kjenne at magen går opp når du puster inn og ned når du puster ut. Fokuser oppmerksomheten på pusten som går ut og inn av kroppen. Det vil komme tanker, og det er helt i orden, men ikke bli distrahert av dem, du kan komme tilbake til dem senere. Fokuser oppmerksomheten tilbake på pusten. Dyp pust 2 Hvis det å få til jevn inn og utpust helt ned i magen kjennes vanskelig, så fokuser på utpusten. Pust inn og pust langsomt helt ut mens du fokuserer oppmerksomheten på utpusten. Når du behersker fokusert pusting, er det mulig å benytte teknikken i stressende situasjoner og roe kroppen og ta kontroll over egne reaksjoner. Når vi blir engstelige, begynner vi ofte å puste kort og fort, med det resultat at det blir mye oksygen i blodet, som igjen kan gi svimmelhet og andre ubehagelige fornemmelser i kroppen. Ved å puste dypt og rolig og få til lang utpust, kan man motvirke dette. «Oppmerksomt nærvær» eller meditasjon Dette innebærer kunsten å være mentalt fullstendig her og nå, i dette øyeblikket, klar over, men ikke oppslukt av det som skjer rundt deg. Du fokuserer på akkurat nå, og de tankene som naturlig dukker opp observerer du, uten å bedømme dem eller handle på dem. Det er en måte å stilne hjernen og kroppen og føle ro og fred. Hvis du bare setter deg stille ned, vil du legge merke til at det automatisk dukker opp tanker. Det er ofte travelt i hodene våre. Vanligvis følger vi disse tankene og tenker stadig nye tanker, får nye assosiasjoner. I stedet for å følge tanken, observerer du tanken, og så fokuserer du tilbake til nå, dette øyeblikket. Etter hvert vil tankene komme stadig sjeldnere og være mindre forstyrrende, men det krever en del trening. En måte å holde fokus på akkurat nå er å si et ord eller en setning som gjør deg rolig og fredfull, og gjenta det for deg selv mens du fokuserer på pusten og på her og nå. Sitt eller ligg behagelig, slapp av i musklene i alle delene av kroppen. Begynn gjerne å slappe av i føttene og beveg deg oppover bena. Den avslappende følelsen fortsetter oppover, gjennom lårene, baken, magen, ryggen, brystet. Slapp av i skuldrene, halsen, nakken, armene, hendene, fingrene. Slapp av i kjeven, ansiktet, hodet. Pust rolig, og gjenta gjerne frasen din i det du puster ut. Ikke bry deg om tankene som dukker opp, registrer at de er der, og kom tilbake til den rolige pusten. 4

5 Godene ved medistasjon oppnåes ved det å re-fokusere oppmerksomheten, ikke ved å klare å holde den perfekt. Vi lærer også at ikke alle tanker vi får trenger vår oppmerksomhet, og at tanker og følelser ikke er noe permanent, men kommer og går, og at mye av det vi blir stresset for ikke skjer akkurat nå, men er relatert til til fortiden eller framtiden. Det kan være en hjelp å lytte til en instuksjon i avslapning. Det fins forskjellige slike instruksjoner som kan kjøpes på CD eller lastes ned (blant annet av yoga-intruktører). Det går også an å lage en egen eller finne en instruksjon og lese den inn selv på mobilen (eller få noen andre til å gjøre det), og så spille den av for seg selv ved behov. Gradvis muskelavspenning Dette kan hjelpe for å roe anspente deler av kroppen, og gjøre det lettere å sove. Sitt eller ligg behagelig. Begynn gjerne med tærne, spenn dem alt du kan, hold en liten stund, og slipp opp. Kjenn forskjellen, hvor avslappet de blir når spenningen løsner. Ta for deg en kroppsdel av gangen, spenn og slipp opp, hele foten, bena, overkroppen, hendene, armene, nakken, halsen, ansiktet, hodet. Visualisere Det å se for seg noe godt, kan også være en nyttig øvelse for å roe kroppen og håndtere stress. Du kan for eksempel forestille deg at du ligger på en varm hvit strand med palmer og turkis hav, eller sitter på en stein i en fjellheim med fantastisk utsikt; det bildet som passe best for deg. Eksempel: Ligg eller sitt et behagelig og hyggelig sted. Pust sakte inn og enda saktere ut. Lukk øynene og tenk deg at du flyter på en myk, deilig sky. Du kjenner deg svært trygg på skyen din ettersom den former seg rundt kroppen din som en hengekøye. Hele kroppen kjennes svært avslappet og tung. Legg merke til føttene dine. De er helt avlappet og så tunge at de er vanskelige å løfte. Legg merke til bena dine. De kjennes svært avslappet. Den gode, varme, avlappende følelsen fortsetter oppover i kroppen din og fyller den med fred. Legg merke til magen din. Den kjennes svært rolig og fylt med en behagelig varme. Legg nå merke til brystet ditt. Brystet ditt kjennes avslappet mens det beveger seg opp og ned for hver pust. Legg merke til nakken og skuldrene. De føles rolige og tunge. Kjenn baksiden av skuldrene som berør skyen under deg og synker mykt inn. Kjenn hvor avslappet hodet ditt er nå. Det kjennes varmt, behagelig, tungt. Hodet og ansiktet ditt er svært avslappet. Munnen og øynene dine er fri for stress. Tillat tankene dine å komme og gå uten å bekymre deg for noen ting. Nyt den varme, rolige følelsen ettersom den går rundt i hele kroppen din og fyller deg med fred og avslapning. Det er også mulig å forestille seg at ubehag man bærer på løser seg opp, for eksempel at det kommer et lysskinn eller en lysstråle ovenfra som strømmer ned i deg og retter seg inn mot spenningen inni deg. Kan hende har strålen en behagelig farge som du assosierer med noe legende, og den er uendelig. Lysstrålen trenger gjennom, vibrerer gjennom og rundt spenningen, og når det skjer, vil du merke hvordan spenningen gradvis gir slipp og blir mindre og mindre. Forestill deg at dette lysskinnet fortsetter å strømme gjennom deg, strømme ned gjennom hodet, ut gjennom skuldrene og armene, ned gjennom kroppen, nedover bena og ut i føttene. Etter hvert som lysskinnet strømmer gjennom deg, blir du mer og mer avslappet. Den rolige og avspente følelsen vil du kunne ha med deg i dagene etterpå. 5

6 En annen teknikk er å tenke seg at når man puster dypt inn, så puster man inn kraft, energi, ro, kjærlighet, alt som er postivt og bra. Når man puster ut, så følger alt som er av ubehag og spenning med pusten ut. Trygt sted Se for deg et sted eller en situasjon som får deg til å føle deg helt rolig, trygg og avslappet. Det kan være et faktisk sted du har et forhold til, eller et sted du finner i fantasien. Se for deg dette stedet eller denne situasjonen, og kjenn på en trygg og avslappet følelse inni deg. Se for deg omgivelsene, hvordan været er, om det er vind, lyd, lukt, og kjenn hvordan det er når alt er tygt og alt er greit. Se for deg stedet eller situasjonen og kjenn den gode følelsen inni deg. Forestill deg at du er på ditt trygge sted, og at du kjenner deg helt rolig, fornøyd og avslappet. Øv deg på å «reise» til og fra ditt trygge sted, og tenkt deg dit ved behov. For personer som sørger over noen som ble drept, vil ofte gode minner og «trygge steder» være forbundet med den eller disse personene, og det som tidligere var beroligende å tenke på vil ikke lenger kjennes så bra, men minne om det fæle som skjedde. Det vil da kunne være en ekstra utfordring å finne gode bilder og avslappende ritualer, som ikke minner en på traume og tap. Fysisk aktivitet Trening som innebærer anaerob aktivitet reduserer fysiologisk stress og symptomer på angst og depresjon. Tankekontroll Generelt gjelder det at man ikke skal unngå det som minner om de grusomme hendelsene, men lære seg å håndtere det. Unngåelse av tanker, følelser eller alt annet som minner om det som skjedde, bidrar til at stressreaksjonene opprettholdes og vedvarer. Av og til er det likevel nyttig å lære seg noen teknikker for å stoppe tanker, for ikke å bli overveldet i situasjoner hvor det passer dårlig, blant annet når man skal sove. Tanke-avbrytelse kan være nyttig for å kortslutte negative tankespiraler. Det går ut på å avlede oppmerksomheten og fokusere på noe annet. Det gjelder å stoppe en uønsket tanke, for eksempel ved å kommandere tanken bort, holde opp et mentalt stopp-skilt, gi et stoppsignal til seg selv ved å dra i en strikk rundt håndleddet, eller trykke fingeren på en tenkt fjernkontroll og skifte kanal vekk fra det negative «programmet». Neste skritt er å erstatte den negative tanken med en man ønsker. Ofte kan det være lurt å ha en positiv tanke eller mentalt bilde klart som man kan bytte over til. Dette bør være et detaljert bilde, eks. «trygt sted», eller et hyggelig, gledelig øyeblikk, eller en gang man fikk til noe kjempebra. Ved påtrengende ubehagelige bilder eller filmer, tenkt deg at du har en fjernkontroll og kan styre bildene. Du kan fryse bildet, zoome inn og ut, gjøre det svart/hvitt, sette på pause, stopp, spole forover, bakover, justere volum. Bekymring For mange er bekymring noe som forstyrrer innsovningen. Ved mye bekymringer, sett av en bestemt tid til bekymring hver dag, helst om morgenen. Sett på en timer eks. på 3 minutter og tenk intenst på bekymringene i den tiden du har satt av. Når tiden er ute, skal du ikke tenke på bekymringene resten av dagen. Om kvelden stopper du bekymringstanker. Avbryt dem med å tenke på et postivt bilde 6

7 eller trygt sted. Finn en hjelpsom støttetanke som kan gjøre deg trygg og som du kan gjenta for deg selv når du kjenner deg utrygg. Hva annet kan hjelpe? minn deg selv på at stressreaksjonene er vanlige. Du er ikke alene, svak eller «gal». tren på metoder for håndtering av reaksjonene dine. Prøv beroligende strategier, som for eksempel pusteøvelser, meditasjon, lytte til avspenningsøvelser, visualisering (som beskrevet over). Det kan også være nyttig å skrive om dine tanker og følelser, drive med yoga, fysisk trening, gå turer, lytte til musikk, ta et bad eller andre aktiviteter som du trives med og som reduserer stress. Lag gjerne en liste over ting du kan gjøre som er til hjelp. Lag en plan for hvordan du skal håndtere stressende situasjoner eller traumepåminnere, slik at du kan få bedre kontroll over dine egne reaksjoner. gjør morsomme eller meningsfylte aktiviteter. Avled deg selv fra dine egne reaksjoner ved å engasjere deg i hobbyer eller andre tilfredstillende eller hyggelige aktiviteter. vær sammen med andre. Samvær med familie, venner eller andre i ditt miljø kan bidra til å redusere følelsen av isolasjon, gjenopprette tilliten til andre og gi en mulighet for å bidra overfor andre. finn hjelpsomme tanker og øv på å bruke dem. Legg merke til egne tanker. Er de negative eller lite hjelpsomme? Slike tanker kan gi svært plagsomme følelser. Forsøk å finne mer hjelpsomme tanker. For eksempel, hvis du tar deg selv i å tenke: «Jeg klarer det ikke», så utfordre deg selv med spørsmål som: o Er det sant at jeg ikke klarer det? o Er det alltid sant? o Under hvilke omstendigheter kunne jeg klare det? o Kunne jeg klare det med litt hjelp? o Slik kan du bevisst erstatte de negative tankene med andre som er mer hjelpsomme. I dette tilfellet ville du kanskje sagt til deg selv: «Med riktig hjelp kan jeg klare dette.» unngå bruk av alkohol eller andre rusmidler for å takle reaksjoner det vil gjøre det verre over tid. oppsøk hjelp. Hvis reaksjonene dine vedvarer eller øker i styrke, kan du få terapeutisk hjelp. Det fins gode og effektive metoder for behandling av posttraumatisk stressreaksjoner. Snakk med fastlegen din som kan henvise deg til en terapeut. 7

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010 Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning Utredning, forekomst og behandling av søvnvansker Disposisjon Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 1 Hvorfor studere søvnvansker hos personer med utviklingshemning?

Detaljer

1 AVSLAPNINGSØVELSER

1 AVSLAPNINGSØVELSER AVSLAPNINGSØVELSER 1 2 Svært mange som lider av søvnløshet har vansker med å slappe godt nok av til å få sove. De kan være plaget av muskulære spenninger som hindrer avslapning og påfølgende søvn. I tillegg

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Yogaprogram. Contents

Yogaprogram. Contents Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse.

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. Denne lille brosjyren er skrevet av psykolog Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Bergen på basis av en brosjyre utarbeidet av psykolog Paul

Detaljer

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære Wellness Utviklings Aktivitet Bruk tiden din godt Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Større følelse av kontroll ettersom du styrer tiden, tiden styrer ikke deg Den sosiale

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger

Stedet for deg som søker nye løsninger Stedet for deg som søker nye løsninger Velkommen til Balanzen Balanzen tilbyr følgende aktiviteter: Yogatyper: Rolig - er medisinsk yoga, timen passer de fleste, også de med kronisk sykdom. Sitt gjerne

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Bli bevisst eget aktivitets- og energinivå i hverdagen

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Råd mot søvnproblemer (1)

Råd mot søvnproblemer (1) Råd mot søvnproblemer (1) I dette notatet gir vi råd bygget på slik behandling man tilbys hos fagfolk som har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med store søvnproblemer. Metodene har gjennom vitenskapelige

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Målet for undervisning for Danske Akupunktører

Målet for undervisning for Danske Akupunktører Målet for undervisning for Danske Akupunktører Inspirere dere til å trene qigong At dere skal få kjenne på qi og virkning av qi Bli kjent med det teoretiske grunnlag for qigong Qigong Energi trening eller

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Kjersti Idem (37) ble

Kjersti Idem (37) ble HUSK Å PUSTE Du skal puste inn og ut gjennom nesa, og forsøke å ha like lang utpust som innpust. Det er viktig at du husker å puste riktig når du gjør øvelsene. FRI flyt Unngå feriestresset. Ta med deg

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike, og derfor trenger

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Sentrerende bønn. Innledning

Sentrerende bønn. Innledning Sentrerende bønn Innledning Sentrerende bønn er en form for kristen meditasjon, nærmere bestemt en kontemplativ meditasjonsform. Hensikten er å åpne opp for kontemplasjon som er en gave fra Gud og tro

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Kurskatalog vår 2015 Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike,

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Her er dine 5 tips mot stress! inklusive en veiledet avspenning

Her er dine 5 tips mot stress! inklusive en veiledet avspenning Her er dine 5 tips mot stress! inklusive en veiledet avspenning Stress ned med meg Hei Jeg heter Jorunn Krokeide. Jeg er akupunktør og mindfulness instruktør. Jeg har lenge vært over middels interessert

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Noe med kroppen > Omgivelser > Vent Spør meg Jeg skal si mer! Fort det haster Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Interesser > Ønsker > Sted > Spørsmål

Detaljer

Startpakke 3. 60 min. Forskning - Kunnskap - Utdanning. fra ca

Startpakke 3. 60 min. Forskning - Kunnskap - Utdanning. fra ca Startpakke 3 fra ca 60 min Forskning - Kunnskap - Utdanning Innholdsfortegnelse MediYoga - Startpakke 3 Innhold i hefte: > Hva er MediYoga? > Å tenke på før du begynner > Om yoga > Om meditasjon > MediYoga

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?

Detaljer

Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling

Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling Av Bjarne Hansen Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling Merk: Denne manualen er utviklet til bruk i undervisning og veiledning. Den er ikke ment å være en fullstendig behandlingsmanual,

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Opplev spa på egenhånd. Deep Sea Experience

Opplev spa på egenhånd. Deep Sea Experience Opplev spa på egenhånd Deep Sea Experience DEEP SEA EXPERIENCE Et spa må oppleves, men hvis du lurer på hva dette egentlig er, får du her en nærmere beskrivelse av Deep Sea Experience. La føttene hvile

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Studentenes egne mestringsstrategier!

Studentenes egne mestringsstrategier! Studentenes egne mestringsstrategier! Et lite tipshefte for deg som er student og som har utfordringer med: Organisering/Strukturering Startvansker Konsentrasjonsvansker Riktig fokus Motivasjon Døgnrytme

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Synnøves MediYoga. Om du ønsker mer informasjon om MediYoga finner du det på min hjemmeside www.synnoveloken.com.

Synnøves MediYoga. Om du ønsker mer informasjon om MediYoga finner du det på min hjemmeside www.synnoveloken.com. Synnøves MediYoga TAKK Takk for at du lastet ned dette dokumentet som tar for seg viktigheten av å puste riktig. Dokumentet gir deg en kort innføring i hva medisinsk yoga er og hvilken sentral plass pusten

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN En treningsmanual av Per Isdal HVA? Dette er et enkelt treningshefte for å utvikle bedre aggresjonskontroll. Metoden baserer seg på å jobbe med 4 trinn i

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.

Detaljer

Mindfulness - Del 1. av Azaris Tommy Fredriksen. Telefon: (+47) 67 430 439. E-mail: post@senterforbevissthet.no. Internett: www.senterforbevissthet.

Mindfulness - Del 1. av Azaris Tommy Fredriksen. Telefon: (+47) 67 430 439. E-mail: post@senterforbevissthet.no. Internett: www.senterforbevissthet. Mindfulness - Del 1 av Azaris Tommy Fredriksen Telefon: (+47) 67 430 439 E-mail: post@senterforbevissthet.no Internett: www.senterforbevissthet.no Mindfulness Del 1 1 Om mindfulness kursene... 4 1.1 Generell

Detaljer

Leser du meg så lett?

Leser du meg så lett? Leser du meg så lett? Skrevet av: zion den sep 27, 2016 Tagget i: Sex, naken, erotikk Følelsen kom krypende. Jeg fikk frysning og kjente gåsehuden flytte seg over hele kroppen. Jeg følte at blikket hans

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Vi Er Ikke Her For Å Sove. Bård Føsker. Bård Føsker 92642984 Viva_92@live.no

Vi Er Ikke Her For Å Sove. Bård Føsker. Bård Føsker 92642984 Viva_92@live.no Vi Er Ikke Her For Å Sove By Bård Føsker Bård Føsker 92642984 Viva_92@live.no SCENE 1 - INT: UKJENT (20) Står stille. Han kniper alle musklene i ansiktet, akkurat som han har vondt. Lyden er kompakt, og

Detaljer

STERKE ARMER MED YOGA. 28 Av Anna Miller, yogainstruktør Styling: Charlotte Høyer Foto: wichmann+bendtsen

STERKE ARMER MED YOGA. 28 Av Anna Miller, yogainstruktør Styling: Charlotte Høyer Foto: wichmann+bendtsen STERKE ARMER MED YOGA 28 Av Anna Miller, yogainstruktør Styling: Charlotte Høyer Foto: wichmann+bendtsen Nei, du trenger ikke å svinge på tunge kettlebells for å bli sterk i overkroppen. Rolige yogaøvelser

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer