HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?"

Transkript

1 HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet med ungdom med alvorlige atferdsvansker. MTFC er en atferdsbasert metode, som vil si at ungdommens og familiens atferd er styrende for hvilke intervensjoner vi benytter, og hvilket fokus vi velger fra uke til uke. Målet er atferdsendring, og i dette arbeidet må vi jobbe aktivt med både tanker, følelser og relasjoner, i tillegg til konkret opplæring i nye ferdigheter. MTFC er en evidensbasert metode, som vil si at metoden er nedfelt i en manual som beskriver et rammeverk vi skal jobbe innenfor. Forskning har vist at denne metoden har positiv effekt for de fleste av ungdommene i målgruppen. Dersom metoden skal ha effekt for den enkelte familie og ungdom, må behandlingsplan og de spesifikke intervensjonene individuelt tilpasses. Derfor er alle behandlingsforløp i MTFC ulike og unike i sin utforming. Vi går inn i saker der målet er at ungdommen skal flytte hjem til familien sin igjen. MTFC er også en familiebasert metode, som vil si at vi jobber ut fra en antakelse om at familien er det beste stedet for barn og ungdom å vokse opp i. Mange av ungdommene vi møter har store vansker i relasjoner til sin familie, og vi jobber derfor med hele familien for å endre relasjonene slik at konfliktnivået dempes, og både ungdommen og øvrig familie kan fungere godt sammen. Det vil si at både ungdommen og familien må forplikte seg til å gjøre en innsats for å skape endringer. De fleste ungdommene og familiene vil etter endt behandling i MTFC fortsatt være i behov for hjelpetiltak. En god relasjon er både hovedmålet for behandlingen, og viktigste arbeidsredskap for å nå behandlingsmålene De fleste ungdommene som kommer til oss har en historie preget av mange negative og brutte relasjoner. Målet er å hjelpe ungdommen til å fungere i positive relasjoner til andre mennesker. Dette jobber vi mot ved å avlære negativ atferd som har betydning for ungdommens mulighet til å fungere godt med andre mennesker i ulike situasjoner. Vi forsterker og lærer opp ungdommen i bruk av mestringsstrategier som gjør det mulig for ungdommen å både etablere, og ta vare på, en god relasjon til andre mennesker. Vi jobber intensivt med å styrke tilknytning og positive relasjoner til familien. Vi ønsker et tett samarbeid med skole/arbeidsplass for å hjelpe ungdommen til å fungere i et lærings- /arbeidsmiljø. Vi går aktivt inn og bryter opp relasjoner til negative venner, samtidig som vi jobber med å etablere og styrke relasjonen til positive venner, og engasjere ungdommen i positive fritidsinteresser. I tillegg har en del av ungdommene andre vansker, som krever utredning, behandling og samarbeid med andre instanser. Når vi jobber etter en evidensbaset metode, vil det si at noen av de ingrediensene vi har med oss i arbeidet er vist å være avgjørende for å oppnå et positivt resultat av behandlingen. Samtidig er det viktig å understreke at en god relasjon og arbeidsallianse til familien og ungdommen er vårt viktigste arbeidsredskap, og helt avgjørende for effekten av intervensjonene. Fokuset på relasjon gjør seg også gjeldende for hvordan vi velger å definere

2 problemer, og hvordan vi jobber med å finne løsninger og nye strategier. Vi baserer oss på en antakelse om at problemene ikke ligger i ungdommen, men i relasjonene ungdommen er en del av. Et slikt perspektiv demper fokus på skyld og anklager, peker på det gjensidige ansvaret som ligger i en relasjon mellom mennesker, og åpner opp for at vi kan lete etter nye strategier for å fungere godt sammen. Arbeid i og med relasjoner står ikke i et motsetningsforhold til å jobbe evidensbasert eller atferdsorientert. Atferden styrer alt Ungdommer kommer til MTFC når de viser alvorlige atferdsvansker på flere arenaer i livet sitt. For at endring i et atferdsmønster skal være mulig, er det avgjørende hvordan vi voksne rundt ungdommen møter ham/henne i konkrete situasjoner på. All atferd har en funksjon Grovt sagt kan mange av ungdommens handlinger sies å tjene to funksjoner; 1. å oppnå et gode, eller 2. å unngå et ubehag. I arbeidet med å forstå og bygge relasjon til ungdommen, samt å finne ut hva ungdommen trenger hjelp med, kan det være nyttig å tenke igjennom hva som er ungdommens prosjekt når han/hun viser en bestemt atferd i en situasjon. Hva forsøker ungdommen å oppnå? Dersom ungdommen for eksempel stadig avbryter andre i undervisningen på skolen, kan dette være ungdommens måte å håndtere manglende mestring på, ved å unngå oppmerksomhet på de oppgavene ungdommen er forventet å gjøre. Ungdommen trenger da hjelp til å identifisere manglende ferdigheter, akseptere at det er noe ungdommen strever med, legge en plan for hvordan ungdommen skal tilegne seg denne kunnskapen, få støtte til å gjennomføre selve læringsprosessen, samt hjelp til motivasjon og identifisering av mestring underveis. Identifiser hjelpebetingelser for positiv atferd Dersom ungdommen strever i en konkret situasjon, forsøker vi å identifisere hvilke betingelser forut for atferden som bidrar til å redusere sannsynligheten for at ungdommen viser en ønsket atferd, og hvilke hjelpebetingelser som bidrar til å øke sannsynligheten for at ungdommen viser en ønsket atferd. Dersom ungdommen for eksempel ofte glemmer ting, kan vi jobbe med å lage huskelister, legge inn påminnelser på mobilen, kjøpe en kalender der ungdommen skriver ned ting, og sette av fast tid for planlegging av uken sammen med en voksen. Dersom ungdommen opplever at planleggingsferdigheter får positive konsekvenser for ham/henne, øker sannsynligheten for at ungdommen får en indre motivasjon for å planlegge bedre i hverdagen. Hvis så prinsipp I MTFC vil atferden ungdommen viser, være bestemmende for de konsekvenser atferden får. Det vil si at vi jobber etter et hvis så prinsipp. Dersom ungdommen viser positiv atferd, får det positive konsekvenser/tilbakemeldinger. Eksempler på dette er poeng, ros, materiell belønning, tillatelse til å gjøre noe ungdommen ønsker, og ungdommen flyttes opp på et nytt nivå i behandlingen. Når ungdom har omfattende og alvorlige atferdsvansker, viser forskning at verbal ros alene ikke er tilstrekkelig for atferdsendring. Derfor gir vi både poeng og opptjening av goder/belønning i tillegg. Dersom ungdommen viser negativ atferd, får det negative konsekvenser/tilbakemeldinger. Eksempler på dette er tap av poeng, kort

3 tilbakemelding på hvilken atferd som er negativ, veiledning i alternative mestringsstrategier, fravær av materielle goder og belønning, avslag på ønsker ungdommen kommer med, og ungdommen ramler ned på nivå 1 i behandlingen til ungdommen har tjent nok poeng til å komme tilbake til sitt nivå igjen. En konsekvens av dette er at når ungdommen ber om noe eller ønsker å gjøre noe, knyttes det opp til konkret atferd ungdommen må vise for å gjøre seg fortjent til dette. Hovedfokus på positiv forsterkning Forskning viser at straff er et lite effektivt tiltak dersom målet er atferdsendring. Positiv forsterkning ved positiv atferd er den mest effektive strategien for å endre atferd hos ungdommene. De fleste ungdommene vi møter har opplevd svært mange negative tilbakemeldinger og konsekvenser på sin negative atferd. I vår kultur er det ofte slik at vi legger mer vekt på negative enn positive tilbakemeldinger i oppdragelse av barn og unge. Det går fint for mange, men for ungdommer med alvorlige atferdsvansker, kan dette bli katastrofalt. Det kan derfor være et stort arbeid for omgivelsene å flytte fokus over på positiv atferd ungdommen viser, og forsterke opp denne, selv når ungdommen viser mye negativ atferd. Umiddelbare konsekvenser Konsekvenser og tilbakemeldinger må gis umiddelbart når målet er å endre ungdommens atferd. (Når ungdommen har etablert et nytt atferdsmønster og målet er å vedlikeholde positiv atferd, kan tidsrommet for konsekvenser og tilbakemeldinger utvides, og gjøres mer sporadisk.) Fem positive tilbakemeldinger for hver negativ tilbakemelding Forholdet mellom positive og negative tilbakemeldinger på atferd er avgjørende for atferdsendring gjennom læring og mestring. Mange av ungdommene har liten tro på egen mestring, og strever med lav selvfølelse og selvtillit. En tommelfingerregel er fem positive tilbakemeldinger for hver negativ tilbakemelding som gis til ungdommen. Det kan være en stor utfordring for de voksne når ungdommen viser mye negativ atferd i en situasjon. Likevel erfarer mange at uansett hvor mye negativ atferd ungdommen viser, er det alltid mulig å finne noe positivt ungdommen gjør, som kan forsterkes opp. Dersom dette er vanskelig, kan det være til hjelp å tenke på helt grunnleggende ferdigheter, for eksempel at ungdommen er tilstede, satt stille i 1 minutt etc. Atferdsspesifikke tilbakemeldinger I vår kultur bruker vi ofte globale merkelapper når vi gir tilbakemeldinger, eks. så flink du er, ikke vær så vrang etc. Slike tilbakemeldinger gir liten informasjon om konkret atferd, og gir derfor svært liten læringseffekt og atferdsendring. Derfor jobber vi mye med å få tilbakemeldingene så atferdsspesifikke som mulig. Hva er det ungdommen gjør som du kan gi tilbakemelding på? For eksempel jeg blir glad når du ser på meg mens jeg prater, og svarer på det jeg spør deg om, flott at du tilbyr deg å hjelpe meg med å bære disse tingene, det viser at du ønske å ta ansvar og at du bryr deg om meg.

4 Tydelige og konsekvente rammer Mange prøver ut de overnevnte prinsippene men opplever ikke at de har ønsket effekt på ungdommens atferd. En mulig forklaring kan være at de voksne rundt ungdommen ikke er konsekvente nok i sine tilbakemeldinger og konsekvenser. Det er helt avgjørende for å lykkes i atferdsendringen at de voksne makter å være systematiske og konsekvente i konsekvensene og tilbakemeldingene som ungdommen får for sin atferd. I tillegg krever dette at de voksne er tydelige i sine beskjeder og handlinger, slik at det ikke skapes rom for misforståelser og konflikter. Dette kan være utfordrende i møte med ungdom som har god erfaring med at de kan vippe voksne av pinnen gjennom emosjonell knappetrykking, konflikteskalering og andre strategier for å ta over kontrollen i en situasjon. En huskeregel for tilbakemeldinger og beskjeder er kort, vennlig, og bestemt. Realistiske forventninger til ungdommens atferd En annen fallgruve er å legge listen for akseptabel atferd for lav. Når vi møter ungdom med store atferdsvansker er det lett å tenke at vi ikke kan forvente like mye av ungdommen som vi forventer av andre. Dette kan bli svært uheldig for ungdommen, og gi negativ læring som i verste fall forsterker ungdommens vansker med å fungere i en positiv relasjon til andre mennesker. Ungdommen får ikke et realistisk læringsmiljø som speiler atferd og forventninger på linje med samfunnet for øvrig. Legg listen for akseptabel atferd der du ville lagt den vanligvis, i møte med andre både i privatlivet og i jobb/skolesammenheng. Når ungdommen får tilbakemelding på hvilken effekt atferden har på deg og andre, får ungdommen en realistisk læringssituasjon som gjenspeiler de relasjoner og situasjoner ungdommen skal fungere i på egenhånd. Eksempelvis finnes det både negative og positive måter å håndtere uro, sinne, angst og manglende motivasjon på, og dette trenger ungdommen hjelp til å lære seg. ADHD eller depresjon er ingen unnskyldning for å ikke oppføre seg akseptabelt overfor andre mennesker. Skill atferden fra mennesket bak handlingene Når tydelige og konsekvente tilbakemeldinger/konsekvenser blir vanskelig å gi for de voksne, kan det skyldes at vi ikke gjør et klart skille mellom atferden som negativ, og mennesket bak atferden som verdifull og flott. Mennesket bak atferden kan være godt selv om handlingene er dårlige. Ungdommen trenger tydelig og realistisk tilbakemelding på atferden, samtidig som vi makter å være ivaretakende overfor ungdommen som person (anerkjenne tanker, følelser, positive intensjoner, drømmer, håp, mål etc). Eksempelvis det er lov å være sint, men det er ikke lov å slå andre, du ønsker å ha en positiv kontakt med henne, men å ignorere henne skaper usikkerhet og en opplevelse av at du ikke bryr deg, alle kan streve med motivasjonen, men det er ikke greit å forstyrre andre når du kjeder deg. Ved å skille person og atferd gjør vi det mulig å kombinere en varm og støttende holdning med tydelige rammer, regler og konsekvenser. Tålmodighet Ungdommer som deltar i MTFC viser omfattende vansker på mange livsarenaer. Det vil derfor ta tid før vi ser konkret effekt av intervensjonene vi benytter i møtet med ungdommen. Det er også vanlig at ungdommen intensiverer negative mestringsstrategier i møte med tydeligere rammer og konsekvenser. Det tar tid før de finner ut hvordan de kan bruke nye og mer passende strategier for å håndtere ulike sitasjoner og relasjoner på. Omgivelsene må

5 derfor vise mye tålmodighet i dette arbeidet. I dette kan det være avgjørende for de voksne å ha god støtte og hjelp underveis. Å være støttende er noe annet enn å ta ansvaret fra ungdommen En fallgruve i ønsket om å være en god støttespiller for ungdommene i deres strev med å mestre livet, er som voksen selv å gjennomføre ting ungdommen ikke gjør eller mestrer på egenhånd. Å gjøre ting ungdommen egentlig har ansvar for, kan også skyldes utålmodighet og frustrasjon hos den voksne, som ser at ting blir gjort feil eller ikke utføres i det hele tatt. Det kan oppleves så mye enklere å bare gjøre det selv. Konsekvensen av dette er at ungdommen lærer at det er mulig å slippe unna ansvaret for å gjøre ting, som for eksempel å rydde rommet sitt, si unnskyld for noe dumt han/hun har gjort, gjøre lekser etc. Det kan også gi indirekte budskap til ungdommen at de voksne ikke tror at ungdommen kan mestre dette på egenhånd. Det kan lett bli et mønster der ungdommen venner seg til å legge ansvar for oppgaver og ansvarsområder på omgivelsene, og dermed slipper ubehaget med å ta ansvar, og ubehaget med å streve med noe. En annen alvorlig konsekvens er at vi hindrer ungdommen i å lære seg de ferdighetene som han eller hun mangler. Det øker sannsynligheten for at ungdommen unngår disse ferdighetene senere, og at alternative og ofte negative strategier blir tatt i bruk for å mestre situasjonen. Ungdommen får ingen erfaring på å tilegne seg nye ferdigheter og kunnskap, og får i liten grad mulighet til å trene opp ferdigheter som problemløsing, øvelse og repetering, målrettet innsats, prøving og feiling, tålmodighet etc. Når de voksne ansvarliggjør ungdommen er det ikke det samme som å stille seg likegyldig overfor om ungdommen mestrer noe. Det er viktig at ungdommen ansvarliggjøres i forhold til egne handlinger og eget liv, samtidig som vi formidler at vi ønsker å være støttespillere slik at ungdommen på sikt kan lykkes med å mestre ting på egenhånd. Det kan skje ved at de voksne kan veilede i hvordan ting skal gjøres, korrigere og gir tilbakemeldinger underveis, bidra med hjelpemidler, synliggjøre kortsiktige og langsiktige konsekvenser av ungdommens handlinger, motivere og synligjøre mestring underveis, støtte i å definere mål og delmål, og bidra med ideer når ungdommen står overfor et problem. Men ødelegger ikke dette relasjonen til ungdommen? Hva med relasjonen til ungdommen? Mange strever med å ha realistiske forventninger til ungdommen, ansvarliggjøre og være systematiske i konsekvenser og tilbakemeldinger, fordi de kjenner på en usikkerhet om dette ødelegger relasjonen til ungdommen. Det er forståelig fordi ungdommen sannsynligvis vil formidle dette direkte og indirekte til deg (gjennom avvisning, sinne etc). Det er en måte ungdommen forsøker å ta over kontrollen og styre relasjonen og rammene for deres samhandling på, og en måte å opprettholde en negativ voksenkontakt som de er kjent med fra før. Det er skremmende å skulle bevege seg inn i en nær og positiv relasjon dersom ungdommen ikke har erfaring med dette fra tidligere. Både praksis og forskning viser at uforutsigbare og uklare rammer skaper utrygghet. Ettergivenhet fra voksne med et ønske om å være grei/real/kul/snill kan bidra til å eskalere og etablere negative atferdsmønstre. Lave forventninger til hva vi forventer at ungdommen kan klare, gir indirekte det budskap at vi ikke tror ungdommen kan, og dermed bidrar vi til å holde et lavt selvbilde og mestring nede. Ungdommens forvirring kan øke når det får spesialbehandling i noen situasjoner, og senere kommer i situasjoner der forventninger og krav til god atferd er en helt annen.

6 Ungdommen trenger voksne som makter å være ivaretakende overfor mennesket bak atferden, ved å anerkjenne positive intensjoner, følelser, drømmer, og mål. I tillegg trenger ungdommen ansvar, tydelige rammer og tydelige konsekvenser på atferden. Det gir en forutsigbarhet, trygghet og forståelig relasjon og situasjon. Det er ubehagelig å bli stilt krav til, men det er nettopp ubehaget som blir motoren for å hente motivasjon til å lære seg de strategiene ungdommen trenger for å kunne mestre livet sitt. Det er gjennom ubehaget ved å måtte ta ansvar for egen atferd at ungdommen kan bygge mestring, og finne sin rolle og identitet i samfunnet. Det kan også gi verdifull erfaring med at ubehagelige følelser er naturlige og kan brukes konstruktivt. Det er gjennom tydelige rammer og konsekvenser for atferd kombinert med ivaretakelse av mennesket bak atferden, at ungdommen får rom til å bygge tillit og trygghet i relasjonen til deg som voksen. Ved å tåle ungdommens tanker, følelser og atferd over tid, uten å vike unna og gi opp, får ungdommen mulighet til å erfare at han/hun ikke er avskyelig eller umulig, men en person andre mennesker både kan og ønsker å bygge en nær relasjon til. Slike erfaringer i møte med andre mennesker har meget stor betydning for ungdommens selvbilde, mestring og identitet.

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 1 Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonelle analyseintervju (FAI) (O Neill m.fl. 1997) K. Lag oppsummerende påstand for hver viktig foranledning og/eller konsekvens

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

AD/HD HVA ER DET? ADHD

AD/HD HVA ER DET? ADHD AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,

Detaljer

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE Atferdsproblemer hos barn og ungemed vekt på de voksnes rolle i relasjonen Modul 3 KONGSBERG SFO, HØST 2014 HANNE HOLLAND GYLDENDAL

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Relasjonskompetanse i skole og barnehage

Relasjonskompetanse i skole og barnehage Relasjonskompetanse i skole og barnehage Tydelig voksen i møte med utfordrende atferd Trondheim, 14-15 november 2011 Ingrid Lund, 1 amanuensis, Universitetet i Agder Relasjonskompetanse lærerens positive

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Innagerende a)erd Vik-ge spørsmål å s-lle: Hva er ønskelig a)erd? For hvem er a)erden vanskelig? Kontekstavhengige svaralterna-ver Person og kulturavhengige svaralterna-ver Fem kriterier (Kavales, 2005:46)

Detaljer

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015 Samarbeid Selvkontroll Respekt Hva er et godt læringsmiljø? Et godt læringsmiljø kjennetegnes av forutsigbarhet, god organisering, felles

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Odd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mer enn lekser mestring, integrering og sosial mobilitet

Odd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mer enn lekser mestring, integrering og sosial mobilitet Odd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mer enn lekser mestring, integrering og sosial mobilitet Troms fylkeskommune 27. januar 2011 Mestring er å sette mennesket fri fra feil, mangler,

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning)

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) Russel Barkley har gjennom flere år arbeidet med å utvikle gode tiltak for foreldre til barn med AD/HD. Samtidig har han også vært opptatt av skolebaserte tiltak (Barkley

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Aremark Barnehage HANDLINGSPLA N MOT MOBBING I AREMARK BARNEHAGE. Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 sak 23/12

Aremark Barnehage HANDLINGSPLA N MOT MOBBING I AREMARK BARNEHAGE. Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 sak 23/12 HANDLINGSPLA N MOT MOBBING I AREMARK BARNEHAGE Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 sak 23/12 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3 MOBBING I BARNEHAGEN...4 Vi kan skille mellom direkte(fysisk)

Detaljer

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15 Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler

Detaljer

Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø?

Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø? Bakgrunn for manifestet. Målet for barnehagene i Sigdal er at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. I et inkluderende miljø, hvor alle har nulltoleranse for mobbing. Mobbing foregår også i barnehagen.

Detaljer

18.02.15. Foreldremøte

18.02.15. Foreldremøte 18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Kommunikasjon. Kommunikasjon er: 24.01.2013. Kommunikasjon. Det du sier og det du gjør. Det du ikke sier, og det du ikke gjør

Kommunikasjon. Kommunikasjon er: 24.01.2013. Kommunikasjon. Det du sier og det du gjør. Det du ikke sier, og det du ikke gjør Kommunikasjon Haugalandsløftet 28 Januar 2013 Møllehagen skolesenter Utvei Annlaug Sortland Kommunikasjon Kommer av det latinske ordet communicaresom betyr «å gjøre noe felles» eller «å dele noe med andre»

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Selvfølelse og selvtillit

Selvfølelse og selvtillit Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett

Detaljer

Lederskap og Enneagrammet

Lederskap og Enneagrammet Lederskap og Enneagrammet En leders jobb er å Type 1..sette klare mål og inspirere andre til å nå dem 2..vurdere styrken og svakheten til teammedlemmer og motivere og fasilitere mennesker mot å oppnå organisasjonens

Detaljer

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Å være trener for barn. Er et stort ansvar Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer