Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson"

Ada Holte
8 år siden
Visninger:

1 Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

2 Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser! Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2013

3 Helsepolitikk Barnehagene må sees i et psykisk helseperspektiv, ikke bare i skole og utdanningsperspektiv (Holte, 2012)

4 Tilknytningspsykologiens relevans Tilknytningsteori har hatt stor gjennomslagskraft, og er i dag det ledende rammeverk for å forstå barns sosiale og emosjonelle utvikling. (Brandtzæg, Smith & Torsteinson, 2011)

5 Helseutvikling Stressregulering (f.eks. Coan, m.fl., 2015) Psykologisk immunforsvar. (Lyons- Ruth, 1999) Psykisk- og fysisk helse (f.eks. Holt- Lunstad, m.fl., 2010) Brandtzæg & Torsteinson

6 Resultater fra longitudinelle studier Minnesota studien (1975): Sroufe mfl, 1999; 2001; 2005

7 Det du legger inn av omsorg, trøst, ømhet, glede og latter, kommer ut igjen som psykisk helse og mestring hos barna du jobber med. Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2013

8 Tilknytning definert En affektiv forbindelse som en person danner i forhold til en annen bestemt person, slik at de kan være forent over avstand og tid. (Brandtzæg mfl., 2011)

9 Den profesjonelle «kjærligheten» Man kan bli ordentlig glad i barn man jobber med, samtidig må vi anerkjenne at følelsene for andres barn er annerledes enn følelsene vi har overfor egne barn. Den profesjonelle «kjærligheten» er viktig, men den er mer flyktig enn foreldrekjærligheten. (Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2013)

10 «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i.» Daniel Siegel

11 Mikroseparasjoner Moderne tilknytningspsykologi vektlegger betydningen av mikroprosesser. (Brandtzæg, m fl )

12 Omsorgsgiver, den spesielle, er en modulator for barnets emosjonelle uttrykk. (Schore 1997; 2000)

13 Moderne tilknytningspsykologi - en affektreguleringsteori Synkronisering: Det at vi har en tendens til å etterligne hverandre, eller å synkronisere oss, synes å være er en grunnleggende drivkraft i oss mennesker. Behovet for synkronisering viser seg også på det affektive planet. Vi søker samhørighet i affektive tilstander med hverandre (Tronick, 1998). Affektinntoning: Affektinntoning er en form for affektkommunikasjon hvor følelsene deles. Det dreier seg om en ikke-språklig prosess (Hansen, 2012), og omfatter omsorgsgivers forsøk på å dele barnets indre opplevelser fremfor bare å reagere på barnets atferd (Stern, 1985;2000;2010).

14 (Nesten) Alt jeg trenger å vite for å fremme trygghet i 25 ord eller mindre Alltid: vær STØRRE, STERKERE, KLOKERE og GOD Når det er mulig: følg barnets behov Når det er nødvendig: ta tak/ ledelse Circle of Security 2000 For copyright information go to

15 Det mentale foreldreskapet Reflekterende funksjon knyttet til foreldreskapet: Evnen til å ta et skritt til siden fra egen affektive opplevelse for å kunne reflektere over barnets tilstand fremfor å reagere med fiendtlighet, påtrengenhet, frykt eller tilbaketrekning. (Slade, 2002) Kroppslig mentalisering: møte mellom sinnene igjennom et kroppslig samspill. (Shai & Fonnagy, in press) Brandtzæg & Torsteinson

16 Balanse i omsorgen Større: Betyr at du kan ta grep, organisere, planlegge, forberede og ha kontroll. Sterkere: Er følelsesmessig styrke, evne til å regulere egne følelser, selv om barnet er ute av seg. God: Være vennlig, også i kroppsspråket, slik at barna ikke blir redde, men opplever det trygt å være hos oss, også i vanskelige situasjoner Klokere: Balanse i omsorgen er å være fast og god i alt.

17 Trygghetssirkelen Pass på meg Gled deg over meg Hjelp meg Ha det fint med meg Beskytt meg Trøst meg Vis godhet for meg Alltid: Vær større, sterkere, klokere og god Når det er mulig: Følg barnets behov Når det trengs: Ta ledelsen Organiser følelsene mine

18 Selvstendighet hviler på retten til å være avhengig. Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2013

19 Å være sammen Hjelpe omsorgspersoner til å forstå at «å være sammen» ikke er en teknikk, men en tilstand eller en underliggende holdning av empati overfor barnet. Brandtzæg & Torsteinson

20 Ti tegn på trygg tilknytning i barnehagen 1. Barnet søker trøst hos voksne og tar i mot trøst. 2. Hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når den voksne tar barnet inntil seg/løfter opp barnet. 3. Gir den voksne klem, vil sitte i fanget o.l. (ikke hele tida, men innimellom) 4. Den voksne fungerer som en "ladestasjon" for barnet (barnet leker, blir sliten/lei/frustrert etc og trenger så nærhet/kos/trøst før det kan leke videre). 5. Vet hvor den voksne befinner seg (barnet følger med, passer på at tilknytningspersonen er innen rekkevidde). 6. Ber den voksne om hjelp. 7. Er glad og fornøyd sammen med den voksne 8. Barnet samarbeider som oftest med den voksne 9. Responderer raskt på adekvat grensesetting fra den voksne 10.Viser den voksne positive reaksjoner om morgenen. (Broberg, Hagström & Broberg, 2012)

21 Haimusikk Jeg forstår ikke dette barnet! Kan ikke du fikse barnet? Hvorfor er han så umulig? Han hører ikke på meg! Han er så manipulerende! Liker jeg ikke dette barnet? Liker barnet meg?

22 Som ansatt i barnehage vil du ha ansvar for mange barn som ikke bare vekker ømhet, men også irritasjon, sinne, likegyldighet og frustrasjon. Du må overskride negative reaksjoner i deg selv, alle barna trenger din empati, ømhet og vilje til å gi omsorg. Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2013

23 Den profesjonelle jobber med å vise «kjærlighet» for alle... Jenter ser ut til å gå inn i trygge tilknytningsrelasjoner til de voksne i større grad enn gutter i barnehagen. (Ahnert et al., 2006; de Schipper, Tavecchio, & van Ijzendoorn, 2008) Kvalitet i barnehagen er spesielt viktig for barn som er aktive, reaktive og impulsive og de forsiktige, tilbaktrukne barna. (Pluess & Belsky, 2009, 2010) Grad av trygghet i tilknytningsrelasjonen til foreldre vil påvirke tilknytningsrelasjonen barna etablerer til de voksne i barnehagen. (O'Connor & McCartney, 2006)

24 Vi voksne kjefter sjelden på hverandre, og grunnen er at vi er opptatt av hvordan vi blir oppfattet. Men sammen med barn glemmer vi lett hvordan vi virker inn på de andre altså barna. Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2013

25 «Svakhet» eller «fjernhet» hos den voksne kommer ofte mer til uttrykk i kroppsspråk enn i ord noen ganger ved at man rett og slett unnlater å griper inn der det er behov for det, eller ved at stemmen blir svak og usikker og holdningen for forsiktig. Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2013 Brandtzæg & Torsteinson

26 Reparasjon Brudd er uunngåelig, men ikke nødvendigvis negativt. Brudd kan skape viktig læring om det skjer en reparasjon. Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2013 Brandtzæg & Torsteinson

29 Hva er tilknytning?

30 Barn

31 Tilknytningspsykologene

Like dokumenter

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens