Tilknytning i barnehagen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilknytning i barnehagen"

Transkript

1 Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal

2

3 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon basis for positiv utvikling Forutsigbarhet Rutiner og hverdagsliv Rutiner i hverdagen strukturerer tiden for små barn Gode og forutsigbare hverdager viktigere enn fancy prosjekt Stabilitet Stabile relasjoner Små og stabile grupper skaper tilhørighet og trygghet

4 Barnehage og små barns utvikling Bør ha større fokus på barns sosio-emosjonelle utvikling Har vært et forsømt område Langt større fokus på språk og læring Å kunne håndtere egne følelser og atferd fremmer god skolefungering Grunnlag for kognitiv utvikling Relasjonen til de voksne 1 åringen Relasjonen til andre barn 2 åringen

5 MEN: det emosjonelle er ikke alt God emosjonell utvikling legger grunnlaget for god sosial og kognitiv utvikling Derfor er fokus på trygghet og det emosjonelle samspillet svært viktig En grunnmur i utviklingsløpet Utrygge barn og barn med dårlig selvregulering Fungerer dårlig i relasjoner til voksne og i lek med andre barn Har vansker med å flytte energi over på utforskning og læring

6 Voksen-barn relasjonen Den aller viktigste faktoren for at små barn skal ha det bra i barnehagen Det er samspillet mellom personal og barn som gir barnehagen konkret innhold og kvalitet for de yngste barna Sensitiv og stimulerende omsorg på barnets premisser= helt sentralt Omsorg et viktig begrep i arbeidet med de yngste barna

7 Omsorg mer i fokus? NOU 2010: 8: For lite fokus på hva omsorg betyr i praksis Dette er noe alle som jobber med små barn bør snakke sammen om Omsorg handler om hvem man ER Væremåte og følelser i samspill med små barn Omsorg for små barn betyr blant annet å møte barnas behov for nære relasjoner og tiknytning Den voksne må være emosjonelt tilgjengelig for barna Er alle voksne som jobber med små barn det?

8 Omsorg, forts Thyssen(1991): Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste En omsorgsfull relasjon mellom voksen og barn er preget av Lydhørhet Nærhet Ømhet Hengivenhet Innlevelse Evne og vilje til samspill Den voksne må være personlig, følelsesmessig påkoblet og ha vilje til å la seg berøre av barnet Bla. legge til rette for tilknytning

9 Tilknytning hva og hvilken betydning? Små barn har behov for beskyttelse, trøst og trygghet i situasjoner som oppleves som farlige eller krevende Tilknytningspersoner tilfører barnet denne tryggheten Tilknytning et psykologisk bånd som utvikler seg gradvis i sosialt samspill mellom barn og nære omsorgspersoner

10 Tilknytning, forts Barnets tilknytning til ulike personer kan være forskjellig basert på kvaliteten av samspill og den voksnes evne til å se barnets behov Tilknytning omfatter både Nærhet, beskyttelse og omsorg Selvstendighet, utforskning, egen styrke Balanse mellom nærhet og autonomi Trygge barn blir kompetente barn

11 Tilknytning, forts Tilknytning er et spesialtilfelle av nære relasjoner Nære relasjoner Er rimelig stabile over tid Er særlig viktig, kan ikke uten videre erstattes Har stor følelsesmessig betydning Partene søker hverandres nærhet Adskillelse oppleves som ubehagelig Tilknytningsrelasjon Barnet søker trygghet, trøst og beskyttelse hos tilknytningspersonen Kommer kun til uttrykk når vansker oppstår

12 Tilknytning, forts Det er barnet som tilknyttes den voksne (ikke motsatt) Barnet knytter seg til voksne for å få trygghet og beskyttelse Den som er liten søker trygghet og beskyttelse hos en som er større og sterkere enn barnet Tilknytning er ikke sterk eller svak den er trygg eller utrygg utfra den voksnes svar på barnets behov Tilknytningssystemet er som en termostat slås av eller på basert på barnets behov

13 Tilknytning, fort Små barn kan knytte seg til 4-5 voksne Gjelder i alle kulturer Tar tid å bygge tilknytninsgrelasjoner Minst en av disse bør være en ansatt i barnehagen Til yngre og nyere et barn er i barnehagen til viktigere er det å ha en tilknytningsperson der Det er da tilkytingssystemet er mest aktiviert I tillegg bør barnet ha en nær relasjon til de andre ansatte slik at barnet også kan vise tilknytningsatferd mot disse (når det trengs)

14 Tilknytning, forts Betyr aller mest de to første leveårene Økt kognitiv fungering - flere muligheter til å håndtere møtet med nye mennesker og separasjon fra tilkytningspersoner tilknytningsatferden blir mindre viktig MEN: betyr også mye for større barn som IKKE har trygg tilknytning til noen Tilknytningsforstyrrelse - store emosjonelle og sosiale problemer

15 Trygg base Det viktigste begrepet i tilknytningsteorien Rommer to aspekter Trygg base for barnets utforskning Trygg havn som barnet kan oppsøke når hun/han opplever vansker eller fare For å støtte barnets trygghet må den voksne Alltid være: større, sterkere, klokere og snill Når det er mulig: følge barnets behov Når det trengs: ta ansvar og bestemme

16 Tilknytning i barnehagen Små barn vil forsøke å knytte seg til voksne i barnehagen Trygg tilknytning krever Nær, regelmessig og intensiv kontakt Sensitivitet, tid, engasjement og kontinuitet fra den voksne Den voksne trøster og hjelper barnet relativt ofte

17 Å kjenne igjen trygg tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Barnet viser den voksne positive reaksjoner om morgenen Barnet søker og tar i mot trøst hos den voksne Barnet hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når vedkommende tar barnet inntil seg/løfter opp barnet Barnet gir den voksne klem, vil sitte i fanget Den voksne fungerer som ladestasjon for barnet Barnet vet hvor den voksne befinner seg Ber den vokse om hjelp Er glad og fornøyd sammen med den voksne Barnet samarbeider som oftest med den voksne Responderer på adekvat grensesetting fra den voksne

18 Å kjenne igjen unnvikende tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Forsøker å greie seg best mulig selv Kan fremstå som svært selvstendig Søker ikke trøst hos voksne Viker ofte unna ved forsøk på trøst og ros Kan søke praktisk hjelp, men ikke hjelp i forhold til å takle følelsesmessige reaksjoner Mer opptatt av leker og det fysiske miljøet enn kontakt og relasjoner Dette er barn det er lett å overse i hverdagen i barnehagen

19 Å kjenne igjen ambivalent tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Søker trøst og støtte hos voksne, men dette hjelper ikke Kan for eksempel gli ned av fanget for så å gråte høyt for å bli løftet opp igjen Barnet kan mase mye på voksne Kan ofte være irritert uten synlig grunn Følger ofte ikke opp rutiner i hverdagen Dette er barn som lett vekker personalets irritasjon og avvisning

20 Noen relasjoner viktigere enn andre Små barn har et hierarki i sine tilknytningsrelasjoner Det er gjerne en person barnet HELST går til når det trenger trøst/støtte Dette er biologisk betinget barnet har en indre visshet om hvem som virkelig kan beskytte barnet mot farer (ikke tid til å velge) Når nr 1 er i nærheten vil ikke barnet la seg trøste av andre Når nr 1 ikke er der, er de andre gode nok Viktig at personalet respekterer dette

21 Avdelingen - en trygg base Personalet yter omsorg sammen Barnet kan oppleve alle som del av den trygge basen, selv om hun/han ikke er tilknyttet alle Dette krever at personalet Samarbeider og støtter hverandre Har omtrent samme holdninger og meninger om oppdragelse og omsorgsoppgaven Deler omsorgsansvaret for barna på hensiktsmessige måter Har et godt klima og samarbeid seg i mellom

22 Avdelingen som trygg base, forts Personalet må generelt være lydhøre og sensitive overfor barnas signaler Dette krever at gruppen av barn ikke må være for stor (10-15 barn) og ikke for mange barn pr. voksen (3 barn pr voksen)

23 Hva sier forskningen om tilknytning i barnehagen? Ingen norske studier Ikke noe som tyder på at kvalitet på personal-barn relasjonen er bedre i Norge enn i andre land Jfr for eksempel Bratterud et al., 2012) Finsk studie (Kalliala, 2011) Mindre enn 50% av personal-barn relasjonene er trygge tilknytningsrelasjoner (bla. Ahnert & Lamb, 2000) Flere trygge tilknytningsrelasjoner i tidlige studier

24 Tilknytning i barnehagen, forts Størst sannsynlighet for nære relasjoner og trygg tilknytning i barnehagen (Ahnert et al., 2006; Badanes et al., 2012; Buyse et al., 2009) Trygg tilknytning til foreldre Noen barn i dobbel risiko Jenter Lett temperament god sosial fungering Gruppestørrelse Høy grad av sensitivitet hos personalet Mye bruk av smågrupper i barnehagen Personalets sensitvitet faller i stor gruppe MEN: obs på sammensetning av gruppen

25 Sensitivitet på gruppenivå I senterbarnehager må personalet utvise sensitivitet overfor barnegruppen Gruppedynamikken blir viktigere enn enkeltdyader Enkeltbarnet + gruppen En utfordring å fordele oppmerksomhet Gruppene KAN ikke være for store I små grupper kan sensitive ansatte fange opp alle barnas emsosjonelle signaler

26 Tilknytning i barnehagen og stress Små barns stressnivå i barnehagen vs hjemme Badanes et al (2012) Trygg tilknytning til foreldrene lavt stressnivå mens forelder er i barnehagen Men, hjelper ikke når barnet er alene der Lavere stressnivå barnehagen når barnet har trygg tilknytning til kontaktperson i barnehagen Viktig å legge til rette for nære relasjoner som kan romme tilknytning Først og fremst: sensitivitet overfor barns emosjonelle signaler

27 DRØFT Hva kan gjøres i barnehagen for å øke oppmerksomheten mot små barns emosjonelle signaler og hvordan møte disse på en sensitiv måte?

28 En god tilvenning

29 Å begynne i barnehagen Svært viktig at små barn får en god tilvenning til barnehagen der deres behov blir sett og møtt Hvordan få det lille barnet til å føle trygghet i barnehagen må ha høy prioritet Hva skal til? Små barn kan føle utrygghet, savn og til og med frykt når de begynner i barnehagen Viktig at dette blir tatt på alvor Nært samarbeid med foreldrene helt nødvendig

30 Å begynne i barnehagen, forts Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre Opphold på et nytt sted Å måtte forholde seg til nye rutiner og nye mennesker Ha mindre tilgang enn før på en-til-en interaksjoner Kan være både vanskelig og stressende for barnet Særlig for barn som trenger mye støtte til adekvat emosjonsregulering Trenger minst en nær og tilgjengelig voksen som ser og forstår barnet til enhver tid

31 Å begynne i barnehagen, forts Separasjon fra foreldrene aktiverer nedarvede reaksjoner hos barnet Oppleves spontant som en grunnleggende trussel Barnet må få erfare at det ikke er så farlig Barnet må få bli kjent i barnehagen mens en av foreldrene er tilstede Foreldrene blir en trygg base å utforske barnehagen fra

32 Å begynne i barnehage, forts Noen få nyere studier har undersøkt reaksjon på barnehagestart hos små barn Lite forskning, også i Norge Reaksjoner hos barna Utrygghet og tilbaketrekking fra sosialt samspill (Bailey, 2008; Datler et al., 2010) Emosjonelt avflatet kan misforstås som tilpasning Kan vare i ca 4 mnd Høyt cortisolnivå de første 2 ukene (Ahnert et al., 2004) % høyere enn hjemme i 2 uker høyest første dag alene Fortsatt noe forhøyet etter 5 mnd Mer negativ atferd hjemme om ettermiddagen(cryer et al., 2005)

33 Å begynne i barnehage, forts Barn som protesterer mest på separasjonen fra foreldrene lavest stressnivå (Ahnert et al, 2004) Barn som ikke viser reaksjoner kan være svært stresset Får også lite trøst og støtte Må forholde seg til egne følelser alene De fleste barn tilpasser seg barnehagen etter en tid (Deynoot-Scahub & Riken-Walraven, 2006) De yngste barna trenger lenger tid enn eldre barn Må ta hensyn til dette Barns mulighet til positiv utforskning av barnehagen avhenger av at de blir trygge på personalet og de andre barna

34 Å begynne i barnehage, forts Letter tilvenningen Fleksibel start med fokus på barnets behov og foreldre til stede flere dager/uker (Ebbeck & Yim, 2009; Rauh et al., 2000; Drugli & Undheim, 2012) Trygg tilknytning mellom mor og barn mor tilstede flere dager mer sensitiv overfor barnets signaler (Ahnert et al, 2004) Barnehagen må sikre kvalitet for alle barn Bruk av primærkontakt (Ebbeck & Yim, 2009) I alle fall i tilvenningstiden (Drugli & Undheim, 2012) Korte dager de første ukene Stor individuell variasjon i endring av barnas atferd og fungering i løpet av de første månedene Må ha fokus på det enkelte barnet i denne perioden Nært samarbeid med foreldrene Lage avtaler på forhånd fokus på små barns behov

35 Å begynne i barnehagen, forts Det lille barnet må raskt finne ut av det å være i samspill med mange andre barn Nytt for de fleste Det oppstår lett konflikter små barn i mellom De trenger hjelp fra voksne til å håndtere disse Ett og to-åringer - ikke tilstrekkelig sosiokognitiv kapasitet De trenger også hjelp til å håndtere og regulere de følelsene som disse konfliktene vekker i barnet Blir overveldet av indre opplevelser stress Små barn får for lite av slik hjelp og støtte (Broberg mfl, 2012)

36 Å begynne i barnehagen, forts Både foreldre og personal må ta på alvor at tilvenningsperioden er vanskelig for mange små barn og at den kan ta tid Bør evaluere egne rutiner, holdninger og foreldresamarbeid vedrørende tilvenning Er disse egnet til generelt å ivareta små barns behov Er de fleksible nok til å møte ulike barns ulike behov? Foreldrenes rolle også viktig bla sikre at de setter av tid til tilvenning, sørge for gode ettermiddager osv Bør snakke mye med foreldrene til de yngste barna

37 Gode morgenrutiner fremmer tilknytning til avdelingen Morgenen en miniseparasjon for barnet Gode rutiner som trygger foreldrene og ivaretar barnet Små barn må få møte på egen avdeling Raskt etablere kontakten mellom personal og barn Informasjon om hvordan morgenen har vært Fast rutine for hvordan foreldrene forlater barnet Gi barnet nærhet og støtte også de som ikke gråter Ikke for rask til å avlede barn som gråter

38 Avslutning Norske småbarn begynner i barnehagen mens tilknytning er en sentral utviklingsoppgave Personalet må være villig til å inngå i nære relasjoner med rom for tilknytning Sensitivitet og omsorg er sentralt Dette krever gode rammebetingelser, bla Ikke for store grupper Ikke mer enn 3 barn pr voksen En god tilvenning og godt foreldresamarbeid Kunnskap om små barns utvikling Særlig emosjonell utvikling Trygge barn et viktig mål i arbeidet med de yngste

39 Tusen takk for oppmerksomheten

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart?

Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart? Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart? I tradisjonell tilvenning er foreldrene sammen med barna i barnehagen to til fire

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser!

Detaljer

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde

Detaljer

Oslostandard for Tilvenning en trygg barnehagestart for alle barn

Oslostandard for Tilvenning en trygg barnehagestart for alle barn Oslostandard for Tilvenning en trygg barnehagestart for alle barn Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Tilknytning...5 Trygghet og tilknytning... 5 Trygghetssirkelen...5 Trygg og utrygg tilknytning...6

Detaljer

Livsmestring i barnehagen Cecilie Evertsen Stanghelle. Læringsmiljøsenteret.no

Livsmestring i barnehagen Cecilie Evertsen Stanghelle. Læringsmiljøsenteret.no Livsmestring i barnehagen Cecilie Evertsen Stanghelle Læringsmiljøsenteret.no Ny Rammeplan 2017 Livsmestring og helse 2 Rammeplan om livsmestring Helsefremmende og forebyggende funksjon utjevne sosiale

Detaljer

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Om å være faglig best for 1-åringene

Om å være faglig best for 1-åringene Om å være faglig best for 1-åringene Lov om barnehager (barnehageloven) 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Om å være faglig best for 1-åringene

Om å være faglig best for 1-åringene Om å være faglig best for 1-åringene Lov om barnehager (barnehageloven) 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode

Detaljer

Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap OSLOSTANDARD FOR Tilvenning - en trygg barnehagestart for alle barn

Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap OSLOSTANDARD FOR Tilvenning - en trygg barnehagestart for alle barn Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap OSLOSTANDARD FOR Tilvenning - en trygg barnehagestart for alle barn Innhold Forord... 2 Om denne Oslostandarden... 3 Relasjonen voksen barn... 3 Tilvenning...

Detaljer

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen når de er rundt ett år. Disse barna er «annerledes» enn

Detaljer

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen Tilknytning heime og i barnehagen Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen There is no such thing as a baby

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Fladbyseter barnehage

Fladbyseter barnehage ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

Detaljer

Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner. May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016

Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner. May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016 Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016 Kompetansepakken Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner Bok som er under skriving Refleksjonsoppgaver

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage!

Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage! Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage! Program: Velkommen og presentasjon Stavangerbarnehagen Barnehageloven og ny rammeplan Jåttåhuset og Trygghetssirkelen Oppstart og tilvenning ved bruk av Jåttåmodellen

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

Det første møtet med barnehagen

Det første møtet med barnehagen Det første møtet med barnehagen - en bacheloroppgave om tilvenning Av: Kandidatnummer: 121 Eline Bentsen Kallerud Barnehagelærerutdanning BLU3-1006 Desember, 2014 Avtale om elektronisk publisering i Høgskulen

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å

Detaljer

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll

Detaljer

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/ Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST Vi ønsker alle nye og gamle foreldre velkommen til et nytt barnehageår. Håper alle gleder seg til å treffe igjen gamle venner og knytte nye vennskap. BLI KJENT OPPLEGGET

Detaljer

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU 1-2 åringer i barnehage 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2001 2002

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til

Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Nærhet Godt? Farlig og risikofylt? Nødvendighet? Prioritet? Verd prisen? Den største trøsten jeg har hatt i livet og den største

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Årsplan for Trollebo 2015/2016 Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008

Detaljer

SOMMERPLAN REVEHIET 2015

SOMMERPLAN REVEHIET 2015 SOMMERPLAN REVEHIET 2015 SOMMER! En sommerplan er miniutgaven av en vanlig periodeplan. Den inneholder en kort vurdering av året som har gått, litt informasjon om hva vi skal gjøre i sommerukene, praktiske

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund. Pedagogisk Plattform Søndre Dal Går d bar nehage 1.0 Generelt om bar nehagen Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers

Detaljer

P R O F E S J O N S O P P G A V E

P R O F E S J O N S O P P G A V E P R O F E S J O N S O P P G A V E Trygghet og tilknytning ved tilvenning i barnehagen - Hva er viktig ved barnehagestart for de minste? Utarbeidet av: Renate Høyholm Våg Studium: Deltids førskolelærerutdanning

Detaljer

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen ÅS KOMMUNE Periodeplan for Solstrålen September- november 2010 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkomne til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Vi er ferdig med tilvenningsperioden

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage, januar 2015 HVA ER TILVENNING? Barnas opplevelse av den første tiden er svært viktig for deres senere forhold

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2015. Hei alle sammen og VELKOMMEN til et nytt barnehage år! Vi har sakte men sikkert startet tilvenningen for nye barn inne på Sølje. Det er hele 8 nye barn som

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

VELKOMMEN TIL VÅGSBYGD FUS BARNEHAGE AS

VELKOMMEN TIL VÅGSBYGD FUS BARNEHAGE AS VELKOMMEN TIL VÅGSBYGD FUS BARNEHAGE AS Sammen gir vi barndommen verdi; Lek og glede, hverdagsmagi og vennegaranti I Vågsbygd FUS barnehage skal barn og foreldre bli møtt av voksne som er glødende, skapende

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012 DEL 2 1 Vi er opptatt av «Omsorg handler om en gjensidighet i samspillet mellom mennesker. Barn skal møtes på en omsorgsfull måte» Rammeplan for barnehager. På Veslefrikk

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Denne planen tar for seg hvordan vi jobber med tilvenning på Generatoren. Den er retningsgivende for personalet og til informasjon for foreldre.

Denne planen tar for seg hvordan vi jobber med tilvenning på Generatoren. Den er retningsgivende for personalet og til informasjon for foreldre. Plan for tilvenning Denne planen tar for seg hvordan vi jobber med tilvenning på Generatoren. Den er retningsgivende for personalet og til informasjon for foreldre. Tilvenningen er den viktigste perioden

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

Troens Liv Barnehage

Troens Liv Barnehage Troens Liv Barnehage Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner! Vi kan leke sammen du og jeg Kom og rekk meg hånden, så går vi

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Strukturell kvalitet og sosial kompetanse i barnehagen

Strukturell kvalitet og sosial kompetanse i barnehagen Strukturell kvalitet og sosial kompetanse i barnehagen Forskning om utdanning 2012 Kvalitet under lupen Ane Nærde, Atferdssenteret Oversikt Prosjektet Barns sosiale utvikling Kvalitet i barnehagen Resultater:

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Periodeplan for Nygård ved Valheim barnehage, august-september 2015

Periodeplan for Nygård ved Valheim barnehage, august-september 2015 Periodeplan for Nygård ved Valheim barnehage, august-september 2015 Velkommen til nytt barnehageår! Et spennende år står foran oss. I barnehagen skal det etableres nye grupper, og i starten legger vi vekt

Detaljer

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18. August 0 Planleggin gsdag 0 0 0 Foreldre møte kl..0 I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer - la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø - la

Detaljer

Regionalt Perinatalkurs, 4. april 2014, Bodø Mona Mørkved

Regionalt Perinatalkurs, 4. april 2014, Bodø Mona Mørkved Regionalt Perinatalkurs, 4. april 2014, Bodø Mona Mørkved Familiefokusert nyfødtomsorg Ved familiefokusert nyfødtomsorg tilbys foreldrene familierom integrert i enheten for å fremme foreldrenes trygghet,

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

AD/HD HVA ER DET? ADHD

AD/HD HVA ER DET? ADHD AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,

Detaljer

Informasjon om barnehagen

Informasjon om barnehagen Vår visjon og mål En barnehage i bevegelse barn og voksne finner veien sammen Vi er opptatt av barns medvirkning og ser på barn som kompetente Ansatte som er oppriktig engasjerte i barnets hverdag i lek

Detaljer

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08 ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder

Detaljer

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/ Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet

Detaljer

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst

Detaljer

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Skadepotensiale ved barnefattigdom Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer