Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?"

Transkript

1 Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen, Hell april 2008

2 Presentasjonens innhold Tilknytningsteori Stress og mestring Hva er spesielt med fosterbarn? Hvordan kan helsesøstre observere og hjelpe?

3 Fosterforeldres unike erfaringer Opplevd å ha omsorg for et ukjent barn Gleder og bekymringer Gjør jeg det riktige? Jeg kan som fagperson komme med ny kunnskap Dere har erfaringer som kan illustrere teori

4 Hva er et fosterbarn? Et fosterbarn er som andre barn, men de har med seg ekstra bagasje De er like unike som andre barn og ikke en enhetlig gruppe Fosterbarn har flere foreldre/familier - hvordan mestre en slik utfordring?

5 Film En skjev start dansk film om et ruseksponert barn som flytter inn i et velfungerende fosterhjem Gleder og utfordringer

6 Prenatal psykolog utfordringer for fosterbarn og fosterforeldre Hvilket svangerskap opplever fosterforeldre? Graviditeten er en øvelse en psykologisk forberedelse til morsrollen Barnet som en prenatal representasjon Påvirkes av fysiske, sosiale og biologiske faktorer (Daniel Stern, 1995) Viktig her har fosterforeldre ingen påvirkningsmulighet

7 Hva er tilknytning? Biologisk basert atferdssystem utløses ved potensiell fare/stress og fravær av en tilgjengelig omsorgsperson Nødvendig for fysisk/psykisk overlevelse Tilknytningsatferd: - gråt - klynking - følge etter en tilknytningsperson - smil Barnet kan ha flere tilknytningspersoner Utvikles i løpet av barnets første leveår Relasjonsspesifikk Livsløpsperspektiv

8 Tilknytningsatferd Opprettholdelse av nærhet og dermed en trygg base gjensidig forhandling basert på forelderens og barnets tidlige erfaringer Tilknytningskvalitet reflekter forelderens evne til å respondere på de signalene barnet gir for oppnå nærhet og kontakt Forhandler om respons Mål for tilknytningsatferd: Nærhet og kontakt

9 Tilknytningsteori biologi og evolusjon Nesten alle barn knytter seg til sine omsorgspersoner uansett type omsorg Nødvendig for fysisk og spesielt psykisk overlevelse I tidlige kulturer og i dag i nomadesamfunn er det mor som har hovedomsorgen for barna I dagens Norge er det en annen situasjon og begge foreldre ønsker ofte å ha omsorg for barnet

10 Definisjon av tilknytning Tilknytning kan defineres som: - Et emosjonelt bånd som dannes mellom barnet og en spesifikk annen person. Dette båndet binder dem sammen og varer over tid, og kommer til uttrykk i forskjellige former for tilknytningsatferd (Ainsworth, Bell & Stayton, 1991)

11 Tilknytningen er ikke sterk eller svak, men. Barnets tilknytningsatferd kommer til uttrykk som et mønster eller kvalitet Fokus på barnets atferd i stressende situasjoner Barnet kan ha én hovedtilknytningsperson eller flere? - hvem søker barnet når det slår seg eller blir skremt Kan foreldre ha ulike funksjoner i forhold til barnets utvikling? Andre viktige tilknytningspersoner: besteforeldre, senere venner, ektefeller etc.

12 Hvorfor er tilknytning viktig for fosterbarn? En følelse av tilhørighet Hjelp til å regulere følelser Utvikling av en følelse av egenverd jeg er verdifull Evne til å danne relasjoner til andre Ta i bruk eget potensial - hjernens utvikling

13 Faser i tilknytning 3 første leveår (Bowlby) Fase 1: Barnets orientering og signaler er ikke rettet mot en spesifikk person (0 opp til 8-12 uker) - Gjenkjenner mors lukt og stemme roes av andre Fase 2: Barnets orientering og signaler er rettet mot en eller et par spesifikke personer (8-12 uker og opp til 6-9 måneder) Fase 3: Barnet opprettholder fysisk nærhet til en eller et par spesifikke andre personer prototypisk tilknytning (6-9 måneder og opp til ca 3 års alder) Fase 4: Fra 3 års alder opprettholdelse av målkorrigert partnerskap

14 Tilknytningsmønstre Trygge barn opplever mor som tilgjengelig søker mor for trøst og lar seg lett trøste (65 %) Unnvikende barn opplever ikke mor som tilgjengelig søker ikke mor for trøst trekker seg tilbake (20 25 %) Ambivalente barn opplever mor/far både som tilgjengelig og ikke tilgjengelig vil ha trøst av mor - samtidig som barnet viser sinne og lar seg vanskelig trøste (10 15 %) Desorganiserte barn mangel strategi for å mestre stress omsorgspersonen er den som skal trøste men er også den som er truende (15 % - 85 %) Tilknytningsmønstre kan endres

15 Indre arbeidsmodeller På bakgrunn av tidlige erfaringer danner barnet seg forestillinger eller indre arbeidsmodeller om seg selv og andre Indre arbeidsmodeller henger sammen med barnets tilknytningskvalitet Barnet kan oppfatte verden som forutsigbar og et trygt sted, seg selv som en verdifull person som kan påvirke omgivelsene og andre som personer med gode intensjoner Arbeidsmodeller kan som tilknytningskvalitet endres, avhengig av erfaringer og omsorgskvalitet (Bowlby, 1988)

16 Betydningen av omsorgspersonens sensitivitet Små barn er sosiale individer Utvikling foregår i et samspill med nære omsorgspersoner Trygge barn i trygge omsorgsrelasjoner reagerer mindre på stressende hendelser (økt kortisolnivå) enn utrygge barn i utrygge omsorgsomgivelser (Gunnar & Donzella, 2002)

17 Hjernens utvikling De to første årene har stor betydning for hjernens utvikling Det tidlige samspillet med omsorgspersonen/e har betydning for oppkopling av forbindelser mellom nervecellene og videre utvikling av hjernen Det dannes nevrale nettverk De forbinderser som ikke aktiveres dør En stadig aktivering av stressresponssystemet kan føre til fysiske og mentale forstyrrelser, spesielt i barnets utviklingsfase (Gunnar & Quevedo, 2007)

18 Kortisol - døgnrytme HPA systemet har to funksjoner: 1. Opprettholde en døgnrytme av hormonet kortisol 2. Sette i gang en stressrespons ved behov Høye verdier ved oppvåkning om morgenen Topp etter 30 minutter Deretter rask reduksjon i nivået av kortisol de neste 1 2 timene Nivået avtar deretter langsommere til laveste nivå ved leggetid

19 Stresshormoner hos fosterbarn Dozier et al., (2006) første studie av fosterbarn og kortisol 55 fosterbarn 104 kontrollbarn Barnas alder: måneder Vært i fosterhjemmet fra 4 45 måneder Flyttet gjennomsnittlig 1.5 gang Hovedårsak til flytting: Neglect (86%) Kortisolprøver ble tatt 3 ganger per dag i 2 dager Resultat: Fosterbarn viste atypisk mønster - 38% (14%) høyere og 18%(11%) lavere nivå Forskjell mellom spedbarn og førskolebarn? Første gruppe høyere døgnnivå og andre gruppe lavere

20 Det nytter med tidlig innsats til fosterbarn/foreldre Dozier et al., (2006) 10 hjemmebesøk Attachment Behavior Catch-up (ABC) Utvalg: barn Alder: måneder Målte døgnutskillelse av stresshormon Fosterbarn i ABC gruppen normaliserte nivå av stresshormoner Færre atferdsproblemer hos eldre fosterbarn vs. yngre i ABC gruppen Foreløpig resultater

21 Tilknytning og mestring Spedbarnet tilpasser seg den omsorgen det får Utrygge tilknytningsmønstre er mestringsstrategier tilpasset det unike omsorgsmiljøet Når barnet flytter til et nytt hjem tar det med seg strategiene som tidligere var hensiktsmessige for å sikre nærhet

22 Trygge barn - mestring av tap og endring Styrker: Har opplevd tillit til omsorgspersoner Fleksible i sitt tankemønster Har strategier for å søke trøst og utfordring Vansker: Sorgreaksjoner Tap av tillit Hendelser har ingen mening Sinne/depresjon (Schofield, 2007)

23 Trygg tilknytning som en beskyttende faktor Kan fosterbarn med tap og traumer oppnå en trygg tilknytning til sine fosterforeldre? Stovall-McClough & Dozier (2004) fant at dersom barnet flyttet i fosterhjem før 12 måneders alder og hadde en fostermor som selv hadde et trygt forhold til sin egen tilknytningshistorie viste tidlig trygg tilknytningsatferd og koherent atferd målt ved hjelp av tilknytningsdagboken

24 Film Ulike former for tilknytningsatferd Små barns uttrykk Kort atskillelse

25 Hva kan helsesøstre gjøre? Samtale rundt det å være fosterforeldre utfordringer og gleder Hva betyr tilknytning ha god nok kunnskap Observere barnet i hjemmesituasjon og på helsestasjonen Hvordan observere tilknytningsatferd? Hva er helsesøsters oppgave og hva er barnevernets oppgave?

26 Hvordan observere? (1) Foreldres tilknytningsdagbok som et eksempel på observasjon/rapportering av tilknytningsatferd hos barnet (Mary Dozier) Strukturert dagbok Barnet har slått seg Barnet har blitt skremt Barnet har vært atskilt fra omsorgspersonen

27 Bruk av dagboken Hjelpemiddel til å forstå følge fosterbarnet over tid Hjelpemiddel til å formidle kunnskap til fosterforeldre Hjelpemiddel i samtale med fosterforeldre Bidra til empowerment Fosterforeldrene kan føle seg betydningsfulle

28 Hva kan dagboken ikke brukes til? Vurdere omsorgskvalitet Få objektive observasjoner av fosterbarn Fosterforeldres egen rapportering De observerer barna med bakgrunn i egne arbeidsmodeller Egne arbeidsmodeller vil farge deres observasjoner Eks. En fostermor som selv har en unnvikende strategi ser unnvikende atferd hos fosterbarnet som trygt

29 Anne ble skremt Anne har flyttet i fosterhjem på en bondegård. En dag vi var ute og lekte startet bestefar traktoren. Anne skvatt og startet å hyle og ropte på meg. Hun kom løpende og jeg prøvde å løfte henne opp. Anne fortsatte og hyle og vil ikke være hos meg. Anne roet seg når traktoren stoppet.

30 Marius slår seg Marius leker på lekeplassen. Han snubler i sandkassen og slår seg. Marius begynner å gråte og ser på meg. Jeg smiler, går bort til ham og stryker ham på hodet. Han blir fort rolig og fortsetter å leke.

31 Paralleller til helsesøstres observasjon I tilknytningsrelevante situasjoner kan du observere tilknytningsatferd Eksempel: På helsestasjonen når toåringen slår seg og gråter hva gjør og sier fostermor/far? Fostermors/fars reaksjon: Uff, det så vondt ut, jeg skal blåse på Uff, det så vondt ut, men dette klarer du selv!

32 Helsesøsters observasjon Eksempel: Hjemme når ettåringen blir skremt av en fremmed person? Hvordan forklarer og rommer fostermor/far barnets engstelse? Det er jo bare Kari? Det er ikke noe å være redd for eller Nå ser jeg at du ble skremt, det er Kari som kommer for å se hvordan vi har det. Kom til meg, så kan vi hilse på Kari sammen, hvis du har lyst

33 COS Omsorgspersonen som en trygg base og trygg havn En illustrasjon på hvordan sette tilknytningsteori i en sammenheng Først og fremst til bruk i BUP

34 Film fosterforeldres reaksjoner En skjev start fostermors tanker om barnets avvisning

35 Oppsummering Tidlig innsats og tidlig identifisering av tilknytningsvansker er svært viktig Hva kan helsestasjonen bidra med er en sentral diskusjon

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i. tidlig samspill og tilknytning

Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i. tidlig samspill og tilknytning Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i tidlig samspill og tilknytning Oppvekstkonferansen 2013: Tidlig innsats Tromsø 26. 27. november 2013 Psykolog og stipendiat Heidi Jacobsen RBUP Øst og Sør Innhold

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at

Detaljer

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst

Detaljer

Tilknytning og utvikling

Tilknytning og utvikling Tilknytning og utvikling På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling? av Madeleine Nemeth Dokk Kandidatnummer: 25 In which way does early attachment relationships

Detaljer

Hva gjør sorgen med oss over tid?

Hva gjør sorgen med oss over tid? Hva gjør sorgen med oss over tid? Dr.philos. Henning Herrestad, Fungerende leder RVTS Øst. Styreleder LEVE. Tegninger ved Egil Nyhus Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser «Din mor er død.»

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Rapporter og evalueringer

Rapporter og evalueringer Rapporter og evalueringer Fosterbarn for barns behov NOVA 2013 Barn og unge i fosterhjem kunnskapsstatus NOVA 2010 Utilsiktet flytting en litteratursammenstilling NOVA 2013 NOU 2012:5 Bedre beskyttelse

Detaljer

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll

Detaljer

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis

Detaljer

Mentalisering og tilknytning

Mentalisering og tilknytning Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Ragnhild Onsøien Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske vnsker » Egne erfaringer, dele kunnskap» Felles interesse,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Denne artikkelen ble første gang trykket i Adopsjonsforum nr. 1 2011

Denne artikkelen ble første gang trykket i Adopsjonsforum nr. 1 2011 Elsk meg først, så kan jeg leke med de andre Av privatpraktiserende psykologspesialist Joachim Haarklou Noroddveien 2, 4816 Kolbjørnsvik, 92 29 44 38, www.haarklou.no, joachim@haarklou.no Denne artikkelen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Skadepotensiale ved barnefattigdom Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk - 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.

Detaljer

Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier

Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/ R-BUP øst og sør Grimstad

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Utrygg tilknytning blant små barn i barnehagen Hva ser vi og hva gjør vi med det?

Utrygg tilknytning blant små barn i barnehagen Hva ser vi og hva gjør vi med det? Master i Spesialpedagogikk Utrygg tilknytning blant små barn i barnehagen Hva ser vi og hva gjør vi med det? Av Merethe Helland Vår 2014 1 DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Fosterbarns behov for barnehage

Fosterbarns behov for barnehage Fosterbarns behov for barnehage Elsk meg først, så kan jeg leke med de andre Av Joachim Haarklou, psykologspesialist Denne artikkelen handler om hvorfor nylig fosterhjemsplasserte barn ikke bør gå i barnehage.

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Tilknytning eller frakopling?

Tilknytning eller frakopling? Tilknytning eller frakopling? Morten & Line Melvold Styd kommunikasjon AS Det er deg vi skal snakke om i dag Fra teori til praksis Fra hodet til hjerte Fra andres erfaringer til dine egne Tilknytningsteori

Detaljer

Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær

Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær Fra Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær På bakgrunn av to

Detaljer

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Støttekontakt Barneverntjenesten i Bodø engasjerer støttekontakter

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Emma tvert imot - eller noe mer - 10 år senere: Hun trenger TIFA: De tilknytningsfremmende aktiviteter

Emma tvert imot - eller noe mer - 10 år senere: Hun trenger TIFA: De tilknytningsfremmende aktiviteter Emma tvert imot - eller noe mer - 10 år senere: Hun trenger TIFA: De tilknytningsfremmende aktiviteter Av privatpraktiserende psykologspesialist Joachim Haarklou Noroddveien 2, 4816 Kolbjørnsvik, 92 29

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. BRUK AV PLANEN: Alarmplanen gjennomgås med alle nytilsatte Beredskapsplanen gjennomgås hver høst i samlet personalgruppe Planen gjennomgås i SU

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

TRYGGHET BETYR ALT! Høgskolen i Lillehammer Masteroppgave

TRYGGHET BETYR ALT! Høgskolen i Lillehammer Masteroppgave Høgskolen i Lillehammer Masteroppgave TRYGGHET BETYR ALT! På hvilken måte viser barnehagelærere at de benytter sin kompetanse til å oppdage og forebygge tilknytningsvansker på småbarnsavdeling? Av Ingeborg

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer