Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?
|
|
- Amanda Håkonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen, Hell april 2008
2 Presentasjonens innhold Tilknytningsteori Stress og mestring Hva er spesielt med fosterbarn? Hvordan kan helsesøstre observere og hjelpe?
3 Fosterforeldres unike erfaringer Opplevd å ha omsorg for et ukjent barn Gleder og bekymringer Gjør jeg det riktige? Jeg kan som fagperson komme med ny kunnskap Dere har erfaringer som kan illustrere teori
4 Hva er et fosterbarn? Et fosterbarn er som andre barn, men de har med seg ekstra bagasje De er like unike som andre barn og ikke en enhetlig gruppe Fosterbarn har flere foreldre/familier - hvordan mestre en slik utfordring?
5 Film En skjev start dansk film om et ruseksponert barn som flytter inn i et velfungerende fosterhjem Gleder og utfordringer
6 Prenatal psykolog utfordringer for fosterbarn og fosterforeldre Hvilket svangerskap opplever fosterforeldre? Graviditeten er en øvelse en psykologisk forberedelse til morsrollen Barnet som en prenatal representasjon Påvirkes av fysiske, sosiale og biologiske faktorer (Daniel Stern, 1995) Viktig her har fosterforeldre ingen påvirkningsmulighet
7 Hva er tilknytning? Biologisk basert atferdssystem utløses ved potensiell fare/stress og fravær av en tilgjengelig omsorgsperson Nødvendig for fysisk/psykisk overlevelse Tilknytningsatferd: - gråt - klynking - følge etter en tilknytningsperson - smil Barnet kan ha flere tilknytningspersoner Utvikles i løpet av barnets første leveår Relasjonsspesifikk Livsløpsperspektiv
8 Tilknytningsatferd Opprettholdelse av nærhet og dermed en trygg base gjensidig forhandling basert på forelderens og barnets tidlige erfaringer Tilknytningskvalitet reflekter forelderens evne til å respondere på de signalene barnet gir for oppnå nærhet og kontakt Forhandler om respons Mål for tilknytningsatferd: Nærhet og kontakt
9 Tilknytningsteori biologi og evolusjon Nesten alle barn knytter seg til sine omsorgspersoner uansett type omsorg Nødvendig for fysisk og spesielt psykisk overlevelse I tidlige kulturer og i dag i nomadesamfunn er det mor som har hovedomsorgen for barna I dagens Norge er det en annen situasjon og begge foreldre ønsker ofte å ha omsorg for barnet
10 Definisjon av tilknytning Tilknytning kan defineres som: - Et emosjonelt bånd som dannes mellom barnet og en spesifikk annen person. Dette båndet binder dem sammen og varer over tid, og kommer til uttrykk i forskjellige former for tilknytningsatferd (Ainsworth, Bell & Stayton, 1991)
11 Tilknytningen er ikke sterk eller svak, men. Barnets tilknytningsatferd kommer til uttrykk som et mønster eller kvalitet Fokus på barnets atferd i stressende situasjoner Barnet kan ha én hovedtilknytningsperson eller flere? - hvem søker barnet når det slår seg eller blir skremt Kan foreldre ha ulike funksjoner i forhold til barnets utvikling? Andre viktige tilknytningspersoner: besteforeldre, senere venner, ektefeller etc.
12 Hvorfor er tilknytning viktig for fosterbarn? En følelse av tilhørighet Hjelp til å regulere følelser Utvikling av en følelse av egenverd jeg er verdifull Evne til å danne relasjoner til andre Ta i bruk eget potensial - hjernens utvikling
13 Faser i tilknytning 3 første leveår (Bowlby) Fase 1: Barnets orientering og signaler er ikke rettet mot en spesifikk person (0 opp til 8-12 uker) - Gjenkjenner mors lukt og stemme roes av andre Fase 2: Barnets orientering og signaler er rettet mot en eller et par spesifikke personer (8-12 uker og opp til 6-9 måneder) Fase 3: Barnet opprettholder fysisk nærhet til en eller et par spesifikke andre personer prototypisk tilknytning (6-9 måneder og opp til ca 3 års alder) Fase 4: Fra 3 års alder opprettholdelse av målkorrigert partnerskap
14 Tilknytningsmønstre Trygge barn opplever mor som tilgjengelig søker mor for trøst og lar seg lett trøste (65 %) Unnvikende barn opplever ikke mor som tilgjengelig søker ikke mor for trøst trekker seg tilbake (20 25 %) Ambivalente barn opplever mor/far både som tilgjengelig og ikke tilgjengelig vil ha trøst av mor - samtidig som barnet viser sinne og lar seg vanskelig trøste (10 15 %) Desorganiserte barn mangel strategi for å mestre stress omsorgspersonen er den som skal trøste men er også den som er truende (15 % - 85 %) Tilknytningsmønstre kan endres
15 Indre arbeidsmodeller På bakgrunn av tidlige erfaringer danner barnet seg forestillinger eller indre arbeidsmodeller om seg selv og andre Indre arbeidsmodeller henger sammen med barnets tilknytningskvalitet Barnet kan oppfatte verden som forutsigbar og et trygt sted, seg selv som en verdifull person som kan påvirke omgivelsene og andre som personer med gode intensjoner Arbeidsmodeller kan som tilknytningskvalitet endres, avhengig av erfaringer og omsorgskvalitet (Bowlby, 1988)
16 Betydningen av omsorgspersonens sensitivitet Små barn er sosiale individer Utvikling foregår i et samspill med nære omsorgspersoner Trygge barn i trygge omsorgsrelasjoner reagerer mindre på stressende hendelser (økt kortisolnivå) enn utrygge barn i utrygge omsorgsomgivelser (Gunnar & Donzella, 2002)
17 Hjernens utvikling De to første årene har stor betydning for hjernens utvikling Det tidlige samspillet med omsorgspersonen/e har betydning for oppkopling av forbindelser mellom nervecellene og videre utvikling av hjernen Det dannes nevrale nettverk De forbinderser som ikke aktiveres dør En stadig aktivering av stressresponssystemet kan føre til fysiske og mentale forstyrrelser, spesielt i barnets utviklingsfase (Gunnar & Quevedo, 2007)
18 Kortisol - døgnrytme HPA systemet har to funksjoner: 1. Opprettholde en døgnrytme av hormonet kortisol 2. Sette i gang en stressrespons ved behov Høye verdier ved oppvåkning om morgenen Topp etter 30 minutter Deretter rask reduksjon i nivået av kortisol de neste 1 2 timene Nivået avtar deretter langsommere til laveste nivå ved leggetid
19 Stresshormoner hos fosterbarn Dozier et al., (2006) første studie av fosterbarn og kortisol 55 fosterbarn 104 kontrollbarn Barnas alder: måneder Vært i fosterhjemmet fra 4 45 måneder Flyttet gjennomsnittlig 1.5 gang Hovedårsak til flytting: Neglect (86%) Kortisolprøver ble tatt 3 ganger per dag i 2 dager Resultat: Fosterbarn viste atypisk mønster - 38% (14%) høyere og 18%(11%) lavere nivå Forskjell mellom spedbarn og førskolebarn? Første gruppe høyere døgnnivå og andre gruppe lavere
20 Det nytter med tidlig innsats til fosterbarn/foreldre Dozier et al., (2006) 10 hjemmebesøk Attachment Behavior Catch-up (ABC) Utvalg: barn Alder: måneder Målte døgnutskillelse av stresshormon Fosterbarn i ABC gruppen normaliserte nivå av stresshormoner Færre atferdsproblemer hos eldre fosterbarn vs. yngre i ABC gruppen Foreløpig resultater
21 Tilknytning og mestring Spedbarnet tilpasser seg den omsorgen det får Utrygge tilknytningsmønstre er mestringsstrategier tilpasset det unike omsorgsmiljøet Når barnet flytter til et nytt hjem tar det med seg strategiene som tidligere var hensiktsmessige for å sikre nærhet
22 Trygge barn - mestring av tap og endring Styrker: Har opplevd tillit til omsorgspersoner Fleksible i sitt tankemønster Har strategier for å søke trøst og utfordring Vansker: Sorgreaksjoner Tap av tillit Hendelser har ingen mening Sinne/depresjon (Schofield, 2007)
23 Trygg tilknytning som en beskyttende faktor Kan fosterbarn med tap og traumer oppnå en trygg tilknytning til sine fosterforeldre? Stovall-McClough & Dozier (2004) fant at dersom barnet flyttet i fosterhjem før 12 måneders alder og hadde en fostermor som selv hadde et trygt forhold til sin egen tilknytningshistorie viste tidlig trygg tilknytningsatferd og koherent atferd målt ved hjelp av tilknytningsdagboken
24 Film Ulike former for tilknytningsatferd Små barns uttrykk Kort atskillelse
25 Hva kan helsesøstre gjøre? Samtale rundt det å være fosterforeldre utfordringer og gleder Hva betyr tilknytning ha god nok kunnskap Observere barnet i hjemmesituasjon og på helsestasjonen Hvordan observere tilknytningsatferd? Hva er helsesøsters oppgave og hva er barnevernets oppgave?
26 Hvordan observere? (1) Foreldres tilknytningsdagbok som et eksempel på observasjon/rapportering av tilknytningsatferd hos barnet (Mary Dozier) Strukturert dagbok Barnet har slått seg Barnet har blitt skremt Barnet har vært atskilt fra omsorgspersonen
27 Bruk av dagboken Hjelpemiddel til å forstå følge fosterbarnet over tid Hjelpemiddel til å formidle kunnskap til fosterforeldre Hjelpemiddel i samtale med fosterforeldre Bidra til empowerment Fosterforeldrene kan føle seg betydningsfulle
28 Hva kan dagboken ikke brukes til? Vurdere omsorgskvalitet Få objektive observasjoner av fosterbarn Fosterforeldres egen rapportering De observerer barna med bakgrunn i egne arbeidsmodeller Egne arbeidsmodeller vil farge deres observasjoner Eks. En fostermor som selv har en unnvikende strategi ser unnvikende atferd hos fosterbarnet som trygt
29 Anne ble skremt Anne har flyttet i fosterhjem på en bondegård. En dag vi var ute og lekte startet bestefar traktoren. Anne skvatt og startet å hyle og ropte på meg. Hun kom løpende og jeg prøvde å løfte henne opp. Anne fortsatte og hyle og vil ikke være hos meg. Anne roet seg når traktoren stoppet.
30 Marius slår seg Marius leker på lekeplassen. Han snubler i sandkassen og slår seg. Marius begynner å gråte og ser på meg. Jeg smiler, går bort til ham og stryker ham på hodet. Han blir fort rolig og fortsetter å leke.
31 Paralleller til helsesøstres observasjon I tilknytningsrelevante situasjoner kan du observere tilknytningsatferd Eksempel: På helsestasjonen når toåringen slår seg og gråter hva gjør og sier fostermor/far? Fostermors/fars reaksjon: Uff, det så vondt ut, jeg skal blåse på Uff, det så vondt ut, men dette klarer du selv!
32 Helsesøsters observasjon Eksempel: Hjemme når ettåringen blir skremt av en fremmed person? Hvordan forklarer og rommer fostermor/far barnets engstelse? Det er jo bare Kari? Det er ikke noe å være redd for eller Nå ser jeg at du ble skremt, det er Kari som kommer for å se hvordan vi har det. Kom til meg, så kan vi hilse på Kari sammen, hvis du har lyst
33 COS Omsorgspersonen som en trygg base og trygg havn En illustrasjon på hvordan sette tilknytningsteori i en sammenheng Først og fremst til bruk i BUP
34 Film fosterforeldres reaksjoner En skjev start fostermors tanker om barnets avvisning
35 Oppsummering Tidlig innsats og tidlig identifisering av tilknytningsvansker er svært viktig Hva kan helsestasjonen bidra med er en sentral diskusjon
Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerTilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS
Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode
DetaljerInnhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15
Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerLiten og trygg i barnehagen
Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerBARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO
BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerTidlig barneverninnsats med utgangspunkt i. tidlig samspill og tilknytning
Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i tidlig samspill og tilknytning Oppvekstkonferansen 2013: Tidlig innsats Tromsø 26. 27. november 2013 Psykolog og stipendiat Heidi Jacobsen RBUP Øst og Sør Innhold
DetaljerSamarbeid om alvorlig og kompleks problematikk
Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk
DetaljerDette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering
Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst
DetaljerHva trenger barna på SFO fra oss voksne?
Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerHva gjør sorgen med oss over tid?
Hva gjør sorgen med oss over tid? Dr.philos. Henning Herrestad, Fungerende leder RVTS Øst. Styreleder LEVE. Tegninger ved Egil Nyhus Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser «Din mor er død.»
DetaljerTilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S
Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerTilknytning og utvikling
Tilknytning og utvikling På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling? av Madeleine Nemeth Dokk Kandidatnummer: 25 In which way does early attachment relationships
DetaljerKURS FOR BARN Hvor tar minnene veien
Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,
DetaljerSommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v
Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Ragnhild Onsøien Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske vnsker » Egne erfaringer, dele kunnskap» Felles interesse,
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerBarn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?
Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerTheraplay - Utvikling gjennom lek og glede
Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerReguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
Detaljer8 temaer for godt samspill
Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med
DetaljerDen digitale tidsklemma
Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
Detaljer14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk
- 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerBarn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
Detaljeralle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD
alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerRapport fra rådgivningstjenesten 2015
Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra
DetaljerHVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?
HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerHvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?
Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerSmå barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser
DetaljerÅ få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010
Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute
DetaljerTrygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen
Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll
DetaljerRapporter og evalueringer
Rapporter og evalueringer Fosterbarn for barns behov NOVA 2013 Barn og unge i fosterhjem kunnskapsstatus NOVA 2010 Utilsiktet flytting en litteratursammenstilling NOVA 2013 NOU 2012:5 Bedre beskyttelse
DetaljerDel din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN
Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Støttekontakt Barneverntjenesten i Bodø engasjerer støttekontakter
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerAlt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes
Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre
DetaljerNyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST
Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerBarnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling
Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerMentalisering og tilknytning
Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom
DetaljerDenne artikkelen ble første gang trykket i Adopsjonsforum nr. 1 2011
Elsk meg først, så kan jeg leke med de andre Av privatpraktiserende psykologspesialist Joachim Haarklou Noroddveien 2, 4816 Kolbjørnsvik, 92 29 44 38, www.haarklou.no, joachim@haarklou.no Denne artikkelen
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015
MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015 Fokus for desember måned: JUL og SANGER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 49 30. 01 HIPP HIPP HURRA ELDANA BLIR 2 ÅR 02. TURDAG 03. 04. HIPP HIPP HURRA
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerDu er leder for et kjent offentlig konsulenttjeneste. (XY-KONSULT) som har spesialisert seg på. organisasjonssystemer. Du har en stab på seks
Reflekter over vedlagte caser. Case-I: XY-KONSULT Du er leder for et kjent offentlig konsulenttjeneste (XY-KONSULT) som har spesialisert seg på organisasjonssystemer. Du har en stab på seks konsulenter
DetaljerRadar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
DetaljerFOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK
Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN OG UNGE KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerÅ ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
DetaljerForslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær
Fra Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær På bakgrunn av to
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerTilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier
Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/ R-BUP øst og sør Grimstad
DetaljerFosterbarns behov for barnehage
Fosterbarns behov for barnehage Elsk meg først, så kan jeg leke med de andre Av Joachim Haarklou, psykologspesialist Denne artikkelen handler om hvorfor nylig fosterhjemsplasserte barn ikke bør gå i barnehage.
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerSkadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord
Skadepotensiale ved barnefattigdom Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske
DetaljerGLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.
GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. BRUK AV PLANEN: Alarmplanen gjennomgås med alle nytilsatte Beredskapsplanen gjennomgås hver høst i samlet personalgruppe Planen gjennomgås i SU
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerDe sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar
Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerEmma tvert imot - eller noe mer - 10 år senere: Hun trenger TIFA: De tilknytningsfremmende aktiviteter
Emma tvert imot - eller noe mer - 10 år senere: Hun trenger TIFA: De tilknytningsfremmende aktiviteter Av privatpraktiserende psykologspesialist Joachim Haarklou Noroddveien 2, 4816 Kolbjørnsvik, 92 29
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
Detaljer