Mentalisering og tilknytning
|
|
- Mette Didriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom dette reguleres tilstand og affekt. Barnet erfarer at aktivering i nærheten av omsorgsperson ikke vil føre til disorganisering og kaos, men bli håndtert innen barnets mestrings- og tålevne. Omsorgsperson sørger for å reetablere balanse og opplevelse av trygghet. 1
2 Tilstand- og affektregulering Før barnet kan selvregulere, blir omsorgspersonen den Selvregulerende andre. Tilknytningsystemet blir således en regulator for emosjonell opplevelse (Sroufe, 1996). Svikt i affekt- og tilstandsregulering er kjernen av mange typer atferdsmessige og psykologiske forstyrrelser. Tilknytningsmønster Kan være trygge, utrygge eller disorganiserte Fra indre arbeidsmodell for senere relasjonsatferd Til en mer dynamisk forståelse; tidlige tilknytningserfaringer har betydning for i hvilken dybde sosiale og relasjonelle erfaringer kan prosesseres. 2
3 -Trygg tilknytning fremmer mentalisering - Mentalisering medierer tilknytningsmønster Forelder m trygg tilknytning Mentalisering Mentalisering Barn m trygg tilknytning Foreldres mentaliseringsevne HIL & Sykehuset Innlandet Kerstin Söderström 3
4 A fundamental need of every infant is to find his/her own mind, or intentional state, in the mind of the caregiver (Fonagy 2002) Hva er utviklingsrisiko for små barn? Systematisk negativ påvirkning av det nære samspillet og tilknytningsprosessen Betydelige begrensninger på foreldres mentaliseringsevne. 4
5 Omsorgsviktsamspill Når barnet ikke finner seg selv i omsorgsgivers sinn, når indre tilstander og overveldende følelser verken gyldiggjøres, eller reguleres, når det ikke finnes en trygg relasjonell havn, da settes barnets psykologiske, nevrobiologiske og sosiale utvikling i fare. Linda Mayes (2002): Når barnet ikke har tilstrekkelig plass i forelderens bevissthet, befinner barnet seg oftere i et grenseland av uhåndterlig stress og nevrobiologisk høyaktivering. Uhåndterlig stress får barnet til å koble over fra hjernens frontalfunksjoner til den emosjonelle gamlehjernen (limbiske system og HPA-aksen). 5
6 Ondskapens problem er ikke så mye et overskudd av aggresjon, som et underskudd av refleksjon Lars Svendsen i Ondskapens filosofi Foreldres mentaliseringsevne Parental reflective functioning (Arietta Slade 2003) Kapasitet til å representere og forstå barnets indre opplevelse, å kunne tenke om eget indre generelt og følelser knyttet til foreldreskap spesielt og å oversette forståelse til adekvat og kontingent atferd. Både forståelse og følelse, å holde, regulere og oppleve barnets indre tilstand 6
7 Potensiale for å reflektere er biologisk lagt, men må utvikles i interaksjon Fra imitasjon til mentalisering Forelders forståelse av barnets tilstand representeres likt nok til å kjenne igjen, ulikt nok til å ikke bli forvirret og overveldet. forelderens mentalisering en representasjon av barnets indre tilstand, og dermed starten på barnets symboliseringsevne. ORD som omsorg Som affektive bånd, binder de to indre verdener sammen Som trøster og roer Som gir mening til og skaper orden i det boblende kaos som følelser kan representere Som organiserer øyeblikket Som skaper sammenhengende og meningsbærende narrativer 7
8 Utvikling av reflektiv holdning Evne til å identifisere mentale tilstander; tanker, følelser, ønsker, håp, intensjoner,.. Å ha ord for mentale tilstander, Å kunne å tenke dynamisk og fleksibelt om det menneskelige indre Og sette egen og andres indre tilstand i sammenheng med hverandre og i forhold til den ytre kontekst. Anerkjenner kompleksiteten i intersubjektiv opplevelse Foreldres mentaliseringsevne Antas å være den sentrale mekanisme for forandring av både indre forestillinger om barnet, og endringer i konkret oppdrager- og omsorgsatferd Og sentralt i generasjonsoverføring av tilknytningsmønster 8
9 Sviktende mentaliseringsevne Få forestillinger om barnets indre opplevelse Fokus på personlighet og atferd Kan beskrive, men uten dype refleksjoner om barnets følelsesuttrykk Benektning av eget indre liv som forelder Forvrengte forestillinger om barnet Manglende sensitivitet i samspill Mentalisering, en kjernefunksjon i god nok omsorg? sensitivitet empati containment mentalisering speiling Holding Secure base Psykologisk tilgjengelighet 9
10 The mind is created in dialogue with the mind of another (Baradon,2007) Malt av Vanessa Baird Med tanke på barnet.. En intervensjonsstudie innen psykisk helsevern og barnevern Dagens kunnskap vs. dagens praksis Behov for forebygging, tidlig intervensjon og faglig samarbeid Utvikling av gode metoder for utredning og behandling Hva kan Mentaliseringsbasert samspillsbehandling bidra med? 10
TRAUMER I BARNETS TIDLIGE UTVIKLING
TRAUMER I BARNETS TIDLIGE UTVIKLING Når traumer ikke kan telles Bergen 26.09.07 Psykolog Kerstin Söderström Stipendiat SI-Div. Psykiatri og Høgskolen i Lillehammer, B.U.K. Lille Jens og hans deprimerte
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerMentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling?
Mentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling? Erfaringer fra Famileenheten på Hov i Sykehuset Innlandet Gunn Anne Skår Struksnæs, sykepleier/ helsesøster og Harald Morten Sørensen, pedagog LAR konferansen
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerHva trenger barnet mitt?
Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes
DetaljerVekst i det vanskelige
Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?
DetaljerKombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt
Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt line.stanicke@gmail.com Mentalisering Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerSe barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson
Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser!
DetaljerOversikt kl.14.00 17.00
DEL I: SPED- OG SMÅBARN I RISIKO SAMSPILL OG MENTALISERING - UTFORDRINGER OG MULIGHETER NORDDALSAKADEMIET, 16.02.2011 BUP: Elisabeth Abrahamsen & Kerstin Söderström Oversikt kl.14.00 17.00 Intro: Sped-
DetaljerTilknytningsteori og mentalisering som forståelsesramme i fosterhjemsarbeid
Atferd Omsorg med åpne sinn Av Kerstin Söderström Tilknytningsteori og mentalisering som forståelsesramme i fosterhjemsarbeid Verden er urettferdig og omsorg er ulikt fordelt. «For den som har, han skal
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerRUS, PSYKISK LIDELSE OG VOLD
RUS, PSYKISK LIDELSE OG VOLD - med barnet i mente BHL- arbeidsseminar Øyer, 26.08.13 og Otta 28.08.13 v/marianne Rønning og Kerstin Söderström Program for dagen 09.00 Innspill og status fra kommunene 09.50
DetaljerTheraplay - Utvikling gjennom lek og glede
Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt
DetaljerReguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med
DetaljerMammasjokket, 4lknytning, graviditet og nyfødtperioden
Mammasjokket, 4lknytning, graviditet og nyfødtperioden Gro vatne brean Psykologspesialist Ins4tu6 for tokologi og familiepsykologi Seksjon sped og små Rbup øst og sør Mammasjokket Å være gravid - mammas
DetaljerJorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13
Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerKva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen
Tilknytning heime og i barnehagen Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen There is no such thing as a baby
DetaljerNevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.
Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale
DetaljerNORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23
NORSK PÅ LATIN! Publisert 2015-05-14 18:23 Bilde: Lytt og lær - og ti still! (P)SYK BEGREPS BRUK Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert TORSDAG 14.05.2015 kl. 18.10 Etter Raundalenutvalgets rapport
DetaljerMentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Vignett fra gruppeterapi Symptomene/ubevisst mekanisme uttrykkes
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerÅ få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?
Å få lys i lampen «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i.» Jeg skal være sammen med deg COS modell for oppstart i barnehage Psykologspesialistene Ida Brandtzæg & Stig Torsteinson
DetaljerSamspill og primær intersubjektivitet Mot en ny forståelse av sosial kognisjon
Samspill og primær intersubjektivitet Mot en ny forståelse av sosial kognisjon Kjell Morten Stormark Disposisjon Sosial kognisjon Intersubjektiv motivasjon hos spedbarn Mentalisering Speilnevron Samspill
DetaljerFosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?
Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,
DetaljerTrygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen
Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll
DetaljerIkke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Ikke bare lett å være ung Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Psykiske helseplager blant unge øker Mest utbredt er typiske stresssymptomer, som for eksempel: at «alt er et slit» eller at de «bekymrer
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerArendal mars 2014. ulrika håkansson
Arendal mars 2014 1 ulrika håkansson Side 2 ulrika håkansson / 01.04.2014 Å ikke vaske yndlingsbuksene Barns fundament for utvikling plan for dagen Trygg TK til bestemte voksne Tilgang til affekt og regulering
DetaljerMentalisering og MBT. Anthony Bateman, Peter Fonagy. Sigmund Karterud, Finn Skårderud
Mentalisering og MBT Anthony Bateman, Peter Fonagy Sigmund Karterud, Finn Skårderud Et nytt intellektuelt rammeverk for terapi Anthony Bateman & Peter Fonagy (2004): Psychotherapy for borderline personality
Detaljer«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste
Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo
DetaljerMentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri
Begrepshistorikk Freud og hans begrep Bindung Fransk psykoanalyse om symbolisering (Lecours & Bouchard, 1997; Luquet, 1987). Autismelidelser og mind-blindness (Baron- Cohen 1995; Frith, 2003) Fonagy-tradisjonen
DetaljerSe eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012
Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og
DetaljerTilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser
Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke
DetaljerEksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode
Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid
DetaljerInnhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN
Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag
DetaljerSe eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson
Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson «Alle lærere ønsker at elevene skal føle seg trygge i klasserommet. Men hva innebærer trygghet egentlig?» Brandtzæg, Torsteinson
DetaljerHelsesøster konferanse
Helsesøster konferanse September2016 Ulrika Håkansson, Psykologspesialist og PhD-stipendiat v. Høgskolen i Lillehammer Ulrika.hakansson@hil.no ulrika håkansson Lilla Sofia, Anna og Torben Å ikke gi folk
DetaljerTilknytning og utvikling
Tilknytning og utvikling På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling? av Madeleine Nemeth Dokk Kandidatnummer: 25 In which way does early attachment relationships
DetaljerJanne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster
Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som
DetaljerSkadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord
Skadepotensiale ved barnefattigdom Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerBarnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling
Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerHold meg i ditt sinn MOSAIKK-PROSJEKTET. Ulrika Håkansson, Psykologspesialist, phd student tlf
Hold meg i ditt sinn MOSAIKK-PROSJEKTET Ulrika Håkansson, Psykologspesialist, phd student tlf. 930 49 312 Anna og Lina Det er ikke alle foreldre som klarer å overføre kunnskap til praksis (M. Brodèn) Hvordan
Detaljerstarter lenge før fødsel
29 Foreldreskap tidlig i livet: Å bli mamma starter lenge før fødsel I et svangerskap gjennomgår kvinnen en reorganisering av psyken, som gjør henne bedre forberedt til å ta ansvar for barnet ved fødselen.
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
Detaljer- fosterforeldres verktøy for å forstå fosterbarnet
entalisering - fosterforeldres verktøy for å forstå fosterbarnet Det er viktig å ha gode mentaliserende evner når vi skal forstå oss selv og andre mennesker. Ekstra viktig er det at fosterforeldre har
DetaljerHva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;
DetaljerRelasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon.
Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon. Norsk Barnevernkongress 2014 Kristin Dahl Rådgiver/ Familieterapeut Definisjon Traume betyr opprinnelig sår (gresk), og
DetaljerInnhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15
Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling
DetaljerRelasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom
Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt PhD kandidat Universitet i Oslo Mentaliseringsfokus i terapi Janne Hvor
DetaljerBåde del I og del II skal være bestått. Ved karakterberegningen vil del I utgjøre 2/3 av karakteren, mens del II vil utgjøre 1/3.
Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY112 Biologisk og kognitiv psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 15.02.2016 Kl. 09.00 Både del
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
Detaljer05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)
Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,
DetaljerUngdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein
Ungdomshjernen På godt og vondt Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein Litteratur Brainstorm, Daniel Siegel 2014 Mentaliseringsbasert
DetaljerNettverkskonferansen Mai, 2013. Borderline. 1. Hva er indre representasjoner? a) Kjerneproblemene hos borderline. Andre-representasjoner
Nettverkskonferansen Mai, 2013 Lost in perspectives Borderline a) Hva er kjerneproblemene hos borderline? b) Hva gjør en som terapeut, for å skape -en mentaliserende prosess, eller -en terapeutisk posisjon/tilstand,
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerAvmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent
Avmakt- og stressbevisst omsorg, førstelektor og spesialkonsulent olelillevik@gmail.com Kan vi ha hatt et for stort fokus på traumatisering og kan vi ha mistet noe eller oversett noe på veien? Jeg vil
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerOM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen
OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen KONTAKT Møter foreldre barn i deres verden vil de forståbarns erfaringer og ogsåoppnåen
DetaljerEt relasjonelt perspektiv på barns utvikling
Foredrag den 15.09.2010. Dag Gården Et relasjonelt perspektiv på barns utvikling Viktige begrep: interaksjon, transaksjon, dialektikk, samspill. Felles for alle er at de refererer til gjensidige påvirkninger
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
Detaljer4. April 2014 Ingjerd Gåre Kymre PhD studier i profesjonspraksis
Å iverksette hud-mot-hud omsorg for premature nyfødte barn og deres foreldre En undersøkelse av praksisens mening og vilkår fra sykepleieres perspektiv 4. April 2014 Ingjerd Gåre Kymre PhD studier i profesjonspraksis
DetaljerHvordan hjelpe traumatiserte barn?
Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Ny nevrobiologisk kunnskap, nye muligheter Hvordan beskriver vi barna våre? Hvordan «behandler» vi barna våre? Hvordan prioriterer vi tiltak? DETTE ER DET ENIGHET OM
DetaljerKrisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf
Krisereaksjoner hos barn Heine Steinkopf Eksempel Per kommer hjem fra skolen. Det er ingen hjemme. Han går ut i garasjen for å hente ved. Der henger pappa fra en takbjelke. Han har hengt seg. Hva er et
DetaljerNARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!
NARSISSISTISKKRENKELSE måtaspåalvor forbarnasskyld! RuneFardal,Psykologistudent,September,2008 Ienrekkesakerdesisteårharenforeldereller nær voksentattlivetavsinebarni settinger der de frykter å miste kontakten
DetaljerRelasjon og kommunikasjon. To sider av samme sak
Relasjon og kommunikasjon To sider av samme sak Trener-utøver relasjonen Gjensidig påvirkning av hverandres tanker, følelser og atferd (Jowett & Ntoumanis, 2004) Noen forskningsresultater Relasjonskvalitet
DetaljerAlt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes
Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerGravideenheten. ved Rogaland A-senter
Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerDette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering
Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst
DetaljerEnsomt spedbarn søker kompetent omsorgsperson
Ensomt spedbarn søker kompetent omsorgsperson Slik kunne overskriften på spedbarnets kontaktannonse vært formulert. I underteksten kunne det stått; Ensomt spedbarn søker varm, sensitiv, kjærlig omsorgsperson.
DetaljerVerdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen
Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen Hva er egentlig en rammeplan? Utleder samfunnsmandatet Stortinget har gitt barnehagen gjennom barnehageloven Forskrift
DetaljerRelasjonskompetanse i skole og barnehage
Relasjonskompetanse i skole og barnehage Tydelig voksen i møte med utfordrende atferd Trondheim, 14-15 november 2011 Ingrid Lund, 1 amanuensis, Universitetet i Agder Relasjonskompetanse lærerens positive
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i døgnenhet
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerCOS-P erfaringsseminar
COS-P erfaringsseminar Oslo Ulrika Håkansson E-Post; ulrika.hakansson@inn.no ulrika håkansson / 13.12.2018 ulrika håkansson / 13.12.2018 ulrika håkansson / 13.12.2018 Metode - instrumenter Kontrollvariabler
DetaljerPSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN
Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon
DetaljerHold meg i ditt sinn. Barndom og foreldreskap når livet er strevsomt.
Hold meg i ditt sinn Barndom og foreldreskap når livet er strevsomt ulrika.hakansson@inn.no Hvem er forelderen med rusmiddelproblematikk? Inklusjon: SUD med eller uten psykisk lidelse Barn under 18 mnd
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerÅ møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst
Å møte affektstrom Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst Tilknytning som et bakteppe Tilknytning Et medfødt system i hjernen som påvirker motivasjons-, emosjons- og hukommelsesprosesser i forhold til omsorgspersonen
DetaljerÅ ta ungdommen på alvor Barnevern, miljøterapi og selvskade
Å ta ungdommen på alvor Barnevern, miljøterapi og selvskade Mentalisering som holdning og handling i arbeid med barn og unge i institusjon. Fagkonferanse 5. og 6. september 2017 Psykologspesialist Bente
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerBarnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014
Barnet i fokus Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo Reidun og Haldor Formulert i 1995: Siste setning i: Øvreeide, H., Hafstad, R. (1996). The Marte Meo Method and Developmental Dialogues.
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerTilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier
Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/ R-BUP øst og sør Grimstad
DetaljerHvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21
Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer
DetaljerTidlig innsats i Tønsberg kommune. Anne E. Lundh PPT
Tidlig innsats i Tønsberg kommune Anne E. Lundh PPT 26.09.18 Innledning: Kvello-modellen, et prosjekt fra 2010 Teori Videoveiledning i samarbeid m/ PPT med fokus på klasseledelse og risiko-barn Observasjoner
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
Detaljer