Helsesøster konferanse

Transkript

1 Helsesøster konferanse September2016 Ulrika Håkansson, Psykologspesialist og PhD-stipendiat v. Høgskolen i Lillehammer Ulrika.hakansson@hil.no ulrika håkansson

2 Lilla Sofia, Anna og Torben Å ikke gi folk en sjanse Svikt i støtte av foreldreskapet kan være svikt av barn ulrika håkansson /

3 Hva er et barn? ulrika håkansson 3 3

4 Hva kan en nyfødt gjøre? ch?v=k2ydkq1g5qi Hermer KUN intensjonelle signaler Ved lav stressnivå Utviklingen er transaksjonell ulrika håkansson 4

5 There is no such thing as a baby D. Winnicott A fundamental need of every infant is to find his/her own mind, or intentional state, in the mind of the caregiver (P. Fonagy, 2002) ulrika håkansson 5

6 Hva er skadelig? Å ikke vaske yndlingsbuksene ulrika håkansson / Side 6

7 Hva er mentalisering og hvorfor er det viktig? Se seg selv innenfra - mindfulness Se den andre innenfra - empati Se seg selv utenfra med den andres blikk (oppfatning hvordan du påvirker den andre ) relasjonell faktor Viktig? grunnlaget for sensitiv omsorgsatferd Sårbarhet ved stress, emosjonell dysregulering, psykiske problemer og rusproblematikk ulrika håkansson /

8 Indre arbeidsmodell/skjema Mentale og abstrakte representasjoner av en bestemt tilknytningsperson/er og av seg selv i forhold til denne/disse Hvor akseptabel og kompetent er jeg - agens? Hvor mye er jeg elsket? Hvor tilgjengelig og støttende er omsorgspersonen Basert på barnets reelle omsorgserfaringer Stadig i utvikling og kan endres ulrika håkansson /

9 Tidlig relasjon og senere utvikling og hvorfor transaksjonen er betydningsfull Indre Arbeidsmodell kan fungere som selvoppfyllende profetier Barn/voksne som har en forventning om at verden er trygg vil oppføre seg på en måte som gjør at det er lett å være psykologisk tilgjengelig Barn/voksne med utrygg modell innbyr ofte til avvisning eller inkonsekvent omsorgsutøvelse Møte med hjelpere ulrika håkansson / Side

10 Den tredelte hjernen Vi har tre hjerner Overlevelseshjernen Følelseshjernen, tenkehjernen Instinktiv reaksjon ved frykt Fight, flight, freeze

11 Utvikling av affekt regulering Følelser organiseres av omsorgsgiver Følelser kan organiseres med hjelp av omsorgsgiver Følelser blir organisert av barnet ulrika håkansson / Side 11 11

12 ulrika håkansson / Side 12

15 ulrika håkansson / Side

24 Når reguleringsstøtten ikke er der Øvelse: fortell om en viktig hendelse i livet ditt til sidemann Legg merke til hva som skjer i kroppen/tankene/følelse ne Still Facehttp:// XGEbZht0&feature= ulrika håkansson / Side

25 Feilinntoning og reparasjoner Brudd og reparasjoner At det ikke er farlig Barn tåler og SKAL ha feilinntoning Perfekte speil gir en dårlig forståelse av forskjell mellom deg og meg Lærer gjennom frustrasjon og særlig av reparasjon Skadelig hvis de skjer til stadighet Skadelig hvis de skjer uten reparasjon ulrika håkansson 25

26 En uløselig konflikt det desorganiserte når den som skal tilby trygghet når ting er skummelt er den som skremmer ulrika håkansson /

27 Assosiasjoner Larmet går! Aktiveres i situasjoner som vekker minner i feil øyeblikk Signaliserer fare, også når situasjonen ikke er farlig Styres av frykt, også når det ikke finnes noe farlig Også ved assosiasjoner er personen overbevist om at frykten dreier seg om her-og-nå Blir sine følelser Til forskjell mot en person med et jeg som kan betrakte sine følelser Dissosiasjoner Orker ikke mer! Det smertefulle er påtrengende Bortkobling stenger av følelsene indre nødbrems Dissosiasjon skjer når vi assosierer

28 Toleransevinduet ulrika håkansson / Side

29 Desorganisering Desorganisering = alvorlig form for trauma Trauma verst om Årsakes av mennesker Gjentas over tid Årsakes va noen som er nær X; isklomp Skremmende omsorgspersoner Stoppes å skape nære, kjærlige relasjoner Følelsesmessig fraværende foreldre Like destruktivt for barnet Overgrep og smertefulle opplevelser senere i livet Trauma Hukommelsen til små barn sitter i kroppen Og blir sittende, også når barnet vokser

30 Hypotesen om differensiell plastisitet og Epigenetikk Barn med en bestemt genotype er mer mottakelig overfør miljøpåvirkninger enn andre barn Det gjelder uansett om miljøpåvirkningene virker som risikofaktorer eller beskyttende faktorer til det bedre eller til det verre «Løvetannbarn og orkidebarn» Epigenetikk = vi har en genetisk sårbarhet, som trenger en miljømessig trigger for å utløses 30

31 ACE - studien ACE-studien (the Adverse Childhood Experiences study) har undersøkt mennesker for negative barndomserfaringer som overgrep, vold, sykdom osv. Jo flere negative erfaringer, jo større er sjansen for fysisk og psykisk sykelighet. Disse negative erfaringene forstyrrer den tidlige oppkoblingen av nevroner i hjernen Sjansene øker for at man bruker mestringsstrategier som gir risikoatferd. Dette kan være i form av rusmisbruk, prostitusjon, selvskading, generelt dårlig ivaretakelse av seg selv. Dette kan igjen føre til en ond sirkel der de ulike faktorene forsterker hverandre. Mange negative barndomserfaringer gir opptil 20 års kortere forventet levetid. Dette er alvorlige perspektiver å ta inn over oss på samfunnsplan..

32 Barna og deres foreldre finnes hos dere! ulrika håkansson /

33 Å følge opp! Når du er skadet i relasjon, må du heles i relasjon! - sensitivitet til forelderens/barnets uttrykte behov Sensitivitet til barnets/forelderens inder emosjonelle behov ulrika håkansson /

34 Mosaikk prosjektet Mosaikkprosjektet søker, skaper og samler kunnskapsbiter om barn som pårørende. Vi leter etter variasjon og mønster. Mosaikk betegner noe som er variert, fargerikt eller med mange ulike nyanser. Barn som vokser opp i familier med rusmisbruk og/eller psykiske helseproblemer Deltakelse, kompetanseutvikling og sosial støtte.

35 Prosjektgruppe Biveileder; Kerstin Söderström, Post.doc, HiL Cathrine Grimsgaard Stipendiat Turid Wangensteen, Stipendiat Prosjektleder; Astrid Halsa, 1 amanuensis HiL ulrika håkansson /

36 Målsetninger og problemstilling Målsetning: å utvikle kunnskap om hvilke type støtte som fremmer barns livskvalitet, sosiale kompetanse og deltakelse når de vokser opp i familier hvor forelderen(e) har rusproblemer eller psykiske helseproblemer. Hovedproblemstilling: Hvordan kan profesjonell og ikkeprofesjonell støtte/fremme barns sosiale deltakelse, kompetanseutvikling og livskvalitet i familier hvor forelderen(e) har rusproblemer eller psykiske helseproblemer

37 Kerstin Söderström og Astrid Halsa Ungdom og unge voksne (12-30 år) 32 stk Alle ungdommene forteller at de er år før de får god hjelp og at det er ekstremt vanskelig å finne «riktig dør» - de må ha voksenstøtte for å finne døra spesielt de som har vokst opp med alvorlig rus hos foreldrene ( og med dårlig foreldrestøtte) sliter med å få hjelp. Barnevernet er en ansiktsløs tjeneste for disse unge de vet at barnevernet har vært inne i familiene men husker ingen ansikter eller navn. Det er ekstremt vanskelig for voksne å snakke med barn /ungdom om foreldres rusproblemer det gjøres nestes ikke. Mange sier at helsesøster og lærerne på ungdomskolen har vært veldig viktig hjelp men at denne hjelpen må balansere ikke være for pushy og at den må gå over tid ulrika håkansson /

38 Cathrine Grimsgaard Observatør i samtalegrupper 8-12 år gamle barn En/begge foreldrene har psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblematikk Laget fortellinger som beskriver samhandlinger mellom barn og gruppeledere. Fortellinger viser at det å snakke med barn om det de opplever i forbindelse med foreldrenes psykiske sykdommer og rusavhengighet, er en praksis som byr på store utfordringer og dilemmaer for de profesjonelle Dersom barn som har psykisk syke og rusavhengige foreldre skal erfare at profesjonelle tar livssituasjonen deres på alvor er det kanskje disse dilemmaene og utfordringene vi bør rette oppmerksomheten mot. ulrika håkansson / Side

39 Turid Wangensteen Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna. Hvem snakker med barna, hva snakker de om og på hvilken måte? Kvalitative intervjuer med foreldre i rusbehandling ungdom m foreldre m rusproblemer andre voksne barna har snakket med barneansvarlige i TSB. ulrika håkansson / Side

40 Hold meg i ditt sinn Mentalisering og eksekutive funksjoner hos spedbarnsmødre med rusmiddelproblematikk Ulrika Håkansson Psykologspesialist, phd student E-Post; ulrika.hakansson@hil.no ulrika håkansson / Side 40

41 Anna og Lina Det er ikke alle foreldre som klarer å overføre kunnskap til praksis (M. Brodèn) ulrika håkansson / Side

42 Kontrollvariabler Sosiodemografhisk bakgrunn, alder, utdannelse, sivilstatus, sosioøkonomisk status Nyfødtmål: Vekt, hodeomkrets, APGAR skåre, Neonatalt abstinenssyndrom (NAS) Test batteri Mental Health: Diagnostic Interview MINI plus version 5.0.0, Symptom checklist SCL- 5-R (Strand et.al 2003), NEO-Personality Inventory-R (NEO-PI-R, Costa & McCrae, 1992) Rusproblematikk; European Addiction Severity Index (EUROP ASI, McLellan, 1992) Maternal Stress: Parenting Stress Index (PSI) short version (Abidin, 1990) Relationserfaringer: Traumatic life event (van der Kolk, 1994) Mentalisering: Parent Development Interview - Reflective Functioning (PDI-RF) (Slade, Aber, Berger, Bresgi & Kaplan, 2003) Parent Embodied Mentalizing - PEM (Ahai, 2011) RFQ-17 (RFQ-54) (Fonagy, Skårderud 2013) Maternal intellectual functioning: Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (Weschler, 2007) Maternal Executive Functioning: Behaviour Rating Inventory of Executive Function (BRIEF) (Gioia et al., 2000), Working Memory: Letter-Number Sequencing from WAIS- III (Wechsler, 1997) and tests from Delis Kaplan Executive Function System: Verbal Fluency, Color-Word Interference test and Tower (Delis et al., 2001) Funksjon hos barnet: Ages and Stages Questionnaire (ASQ) and Ages and Stages Questionnaire Social and Emotional Development (ASQ-SE) Interaksjon mellom mor og barn: Parent Child Early Relational Assessment PC-ERA (Clark, 1985) og PEM (Shai, 2011) ulrika håkansson / Side

43 Mål og Hypotese Å se på relasjonen mellom stress og relasjonserfaringer, mentaliseringsevne og eksekutive funksjoner hos mor Hvordan disse variablene relaterer til kvaliteten på samspillet mellom mor og barn, samt utviklingsmessige funksjoner hos barnet Hypotesen er at mødres stressnivå og relasjonserfaringer påvirker barnet via relasjonen mellom mentalisering og eksekutive funksjoner hos mor Maternal Stress Personality Structure Relational Experiences Maternal Metnalizing Executive Functioning Dyadic Interaction Child outcome ulrika håkansson / Side

44 Hvordan henger eksekutive funksjoner sammen med mentalisering? Trekke mening ut av det man ser og opplever Omsette forståelsen i handling Relasjonen mellom de to - utgangspunkt for; Inntoning, Speiling, Scaffolding og støtte, Sensitiv omsorgsatferd Som vi vet styrker potensial for god utvikling hos barn Dysregulering, sårbar inntoning, inkonsekvent omsorg, overgrep Som vi vet fører til en sårbarhet i adekvat utvikling hos barn ulrika håkansson / Side

45 Foreløpige resultater Symptomatologi, trauma, barndomserfaringer, personlighet Eksplisitt mentalisering - Genererell RF Aff pers (10 stk 1 eller -1) Joy (liten varians, 4 det høyest) Needy (14 stk 1 eller -1) C Sep Loosing (17 stk 1 eller 1) De relasjonelle refleksjonene utmerker seg som særlig sårbare Eksekutive funksjoner Arbaidshukommelse Impulsivitet (og med svært mange feil) Kognitiv fleksibilitet (17 stk under klinisk nivå) IQ verb/non-verb Kognitiv fleksibilitet og evnen til å mentalisere rundt seg selv og barnet samtidig = samspill Kropp er det implisitte annerledes enn det eksplisitte? Større variasjon speiler det språk eller refleksjon? Men en større sammenheng mellom PDI og PEM med de som har mest konsistent sårbar Implikasjoner og sammenhenger Side ulrika håkansson /

46 Foreløpige resultater Mentalisering og eksekutive funksjoner Kognitiv fleksibilitet og evnen til å mentalisere rundt seg selv og barnet samtidig samspill Hot vs Cold Cognitions Ord-basert mentalisering og Kroppsbasert mentalisering Stressnivå, samspill og eksekutive funksjoner Hemming av impulser, arbeidshukommelse, og stress i foreldrerollen Personlighet, mentalisering og eksekutive funksjoner Ulike grupper Mødre med/uten Lar Mødre i institusjon/ulike institusjoner/kommune Mødre som mistet omsorgen i løpet av utredningen Side ulrika håkansson /

47 Mulige kliniske implikasjoner Intervensjoner trenger å være spesifikke og individuelt tilpasset for å være hjelpsomme (NFSU, 2014) Økt forståelse for dynamikken mellom mentalisering og eksekutive funksjoner kan resultere I bedre og mer målrettede kliniske intervensjoner rettet mot foreldre og barn, hvilket I sin tur kan ha en positiv effekt på barnets utvikling og funksjon Å få en ytterligere forståelse for mekanismene i sensitiv omsorgsatferd kan ha potensielle positive effekter når det gjelder anbefalinger om kliniske intervensjoner rettet mot gravide, sped og småbarnsfamilier generelt ulrika håkansson / Side

48 Lykke til med konferansen!