Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom

Transkript

1 Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt PhD kandidat Universitet i Oslo

2 Mentaliseringsfokus i terapi Janne Hvor motivert er hun for å slutte å kutte seg? Hva er selvskadingen et uttrykk for? Hvilken funksjon har selvskadingen i hennes livsverden? Utforske og bekrefte hennes indre selvtilstand og hennes erfaring av seg selv i relasjon til andre i ulike situasjoner Fokus på svekket mentalisering Kan være essensielt for at hun skal føle seg forstått og øke hennes motivasjon for å slutte å skade seg stabilisere det ustabile selvet fokusere på svekket mentalisering Stimulere tilknytning romme handling og sterk affekt

3 Mentalisering Fonagy, Target og Bateman Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv og andre? Hvorfor får ikke alle det til? Mentalisering: Å implisitt og eksplisitt fortolke egne og andres handling som meningsfulle ytringer av indre liv (behov, ønske, følelse, fornuft)

4 Ungdom, BPD og mentaliseringssvikt Effektstudie MBT dagavd. vs TAU, BPD/ GAF 35: Stat.sign bedring på symptomplager og interpersonlig funksjon, mindre selvmordsforsøk, selvskading og døgninnleggelse, 12 % falt fra (Bateman & Fonagy, 1999, oppfg 2001 og 2008) Effektstudie MBT poliklinikk vs structural clinical management/ GAF 41: Bedre effekt, men tar lengre tid (Bateman & Fonagy, 2009) MBT A/ MBT-F vs TAU (rand. kontr. studie) mindre selvskade og depr -> økt mentalisering og mindre unngåelse i kriser (Rossouw & Fonagy, 2012) Selvskadende ungdom/bpd: Affektregulerings- og mentaliseringsvansker, mer overaktiv fortolkning andre enn manglende forståelse (Sharp et al., 2012)

5 Utvikling av mentalisering 1-4 år: indre og ytre verden på tre prereflekterende måter: Teleologisk tenkning Handle uten å tenke Psykisk ekvivalens Mine følelser og erfaringer er like for alle andre indre = ytre realitet, mitt = ditt Som om Lek I lek er indre ytre realitet, mitt ditt

6 Utvikling av mentalisering 2-4 år: Gryende mentalisering Ikke lenger enten eller Barnet undersøker i hvilken grad det er sammenheng og forskjell mellom egne og andres tanker og følelser. Barnet begynner å konstruere verden subjektivt Mentalization enables children to read people s minds

7 Forutsetninger for mentalisering Dialektisk speilingsprosess I lek og samhandling Å bli utforsket og å utforske en annen Emosjonelle erfaringer tåles og gis mening Ikke nøyaktig reflektere Markert speiling (gradert og treffende/ kongruent) Bearbeide og gi tilbake en passende representasjon Containment, holding, speiling, attunement, anerkjennelse Minding the baby: grunnlag selvrepresentasjon, affektregulering og interpersonlig regulering Barnet internaliserer et bilde av seg med intensjoner a thinking self from within the containing object

8 Affektregulering og mentalisering Det antas en sammenheng mellom omsorgspersonens mentaliseringsevne grad barnet er møtt på følelser/opplevelsene og hjulpet til å danne representasjoner (markert og kongruent speiling) omfanget av temaer barnet ikke får reflektert over grad integrert, forstyrret eller manglende mentalisering Barnet fortsetter med primitive kommunikasjonsformer og opplevelsesmåter, spesielt ved sterke følelser (teleologisk, psykisk ekvivalens og som om) (Stänicke, 2012)

9 Terapeutisk holdning og mentaliseringsfokus Undersøkende posisjon Aktivt, her og nå, regulert etter affekt ikke innhold Utforskende, ikke-vitende Akseptere flere følelser og perspektiver Vise egen mentalisering, forslag forståelse Holde balansen og sortere vansker Indre ytre situasjon, selv andre Følelse tanke, eksplisitt implisitt, Her og nå før, relasjon til terapeut Psyc 4302

10 3. MBTF Loop Legge merke til og benevne -> sjekke Få deltager (-e) til å finne navn Pause, spol tilbake, gå igjennom hva skjedde? Inviter til å snakke om interaksjonelle mønstre Mentalisere øyeblikket -> sjekke Der noen benevner et interaksjonsmønster Her og nå eller tidl. hendelse de forteller om Sjekke consensus, bekrefte opplevelse/ følelse Generalisere og vektlegge endring -> sjekke Stemmer dette med vansker hjemme? Viktig at terapeuten ser det, at det deles Anerkjenne at de ønsker endring Eks: Hva tror du kan hjelpe mamma slik at hennes følelser endres?

11 Aktivering og mentaliseringsfokus Tilpasse intervensjon etter affekt Økt aktivering påvirker tillit Sortere mer og bekrefte opplevelse Enkelt og eksplisitt, stoppe, pauser Mer struktur > lage risikoplan Lav aktivering eller som om : Foreslå, utforske, ikke unngå Her og nå inn i affekt Fokusere på teleologisk, psykisk ekvivalens og pretend Understrek positiv mentalisering Lek, verktøy (stopp, viske, spole, affektuttrykk) Stabilisere det ustabile selvet

12 Forstyrret mentalisering Er hun redd for egne og andres følelser? Vekke sinne, tristhet og avmakt Forstrukkethet, bli det andre trenger, fremmedgjorthet fokus ytre/ andre Er hun redd følelsesmessige opplevelser fordi de farger virkelighetsopplevelsen? Det hun føler blir eneste sannhet om henne, andre, verden indre = ytre Sterke følelser -> psykisk ekvivalens -> projeksjon og paranoiditet -> verden er farlig, andre er kritiske og lik en indre vond verden Selvskadingen er det eneste jeg har selvtrøst Kropp som konkret avspenning og forsvar

13 Relasjonelle utfordringer nye muligheter? Hjernens aktivitet når vi er i en tilknytningsrelasjon, og når vi reflekterer, er to ulike, og gradvis utelukkende biologiske systemer/ nevrale strukturer (Fonagy & Bateman, 2006) Jo nærere relasjon, desto vanskeligere å mentalisere Jo nærere relasjon; tilknytning aktiveres og overføringen er i gang Hypotese: psykoterapi er effektiv når tilknytning aktiveres og vi likevel evner å mentalisere Kan destruktive handlinger forstås som fremmede og ubearbeidede selvaspekter alien self som må inn i relasjon for å integreres?

14 4. Formulere og planlegge Rammer og oppstart Utredning Pasientens/ familiens egne ønsker for endring Dynamisk formulering (hypotese vansker og ressurser i lys av mentaliseringsfokus) Psykoedukasjon og begrunnelse behandlingsvalg Strukturerte intervensjoner mot ikke-mentaliserende mønstre (utforske motivasjon og balanse i aktuelle temaer) Risikoplan, behandlingsplan og tiltak i nettverk Vurdering; beskyttelses- og sårbarhetsfaktorer Helhetsvurdering: hensiktsmessig poliklinisk behandling tross risiko? Medtenker, samarbeid døgnpost

15 Litteratur Bateman, A. & Fonagy. P. (2007). Mentaliseringsbasert terapi med borderline personlighetsforstyrrelse. En praktisk veileder. Oslo: Arneberg forlag. Allen, J.G. & Fonagy, P. (2006). Handbook of mentalization- based treatment. Chichester: John Wiley & Sons. Sjekk ut: og Stänicke, L. I. (2012). Relasjonelle utfordringer i en ungdomsterapi. Mellanrummet, 26, Relasjonelle-utfordringer.pdf Stänicke, L. I. (2012). Mentalisering i arbeide med barn og unge. Mellanrummet, 27, Mentaliseringiarbeidemedbarnogungdom.pdf