Et relasjonelt perspektiv på barns utvikling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et relasjonelt perspektiv på barns utvikling"

Transkript

1 Foredrag den Dag Gården Et relasjonelt perspektiv på barns utvikling Viktige begrep: interaksjon, transaksjon, dialektikk, samspill. Felles for alle er at de refererer til gjensidige påvirkninger og utvekslinger. Uttalelser fra A.L.L.Schibbye, (2004) For å forstå individet må fokus rettes mot sammenhenger og relasjoner. Årsakssammenhenger er sirkulære, det vil si gjensidige.vi påvirker hverandre i en stadig transaksjonell prosess der vi gjennom hele livet skaper forutsetninger for hverandres utvikling. Selvet må forstås som relasjonelle prosesser i to retninger: Innover i selvet og utover i relasjonen. Ulike faktorer inngår i en interaksjon, et samspill der de sammen danner føringer for utviklingen. Det er denne dialektikken, gjensidigheten, transaksjonen som er bakteppet for presentasjonen ut fra tre fokusområder: 1. Det predisponerte spedbarnet 2. Sammenhenger mellom barnets ytre og indre verden 3. Den utviklingsstøttende dialogen 1. Det predisponerte spedbarnet: - Det aktive barnet: En forandring i forståelsen av barnet fra en passiv drift og behovsstyrt mottaker til aktiv medspiller. Inngår i et aktivt samspill med miljøet fra første stund. - Barnet som vitenskapsmann, utfører eksperiment, utforsker og konstruerer. Opererer på miljøet fra første stund. Tester fra sitt utviklingsnivå ut omgivelsene, prøver ut forskjellige strategier, hva skjer hvis..ser/overvåker konsekvenser, drar slutninger og lagrer resultater. Et syn på barnet som sier at det er en aktiv medaktør som deltar i utformingen av sin egen utvikling. Dette dreier seg da både om hvor barnet retter sin oppmerksomhet, barnets medfødte temperament og barnets medfødte preferanser. Handler om allmenngyldige mekanismer som gjelder alle barn + individuelle forskjeller, (Siegler et.al. 2006) - Det sosiale og kommunikativt predisponerte spedbarnet: - Barnet er predisponert for å inngå i sosial interaksjon med omsorgspersonene fra første stund. Gjenkjenner mors stemme allerede i mors liv. Foretrekker menneskeansikt framfor andre stimuli. Inngår i aktiv kommunikativ utveksling fra første stund. (Ibid.) 1

2 - Omsorgspersonen virker på sin side til å være pre disponert til å inngå i en tilpasset interaksjon med spedbarnet. Dette gjelder både måten hun plasserer seg på i forhold til spedbarnet, måten hun snakker på, og hvordan hun tilpasser seg for å kompensere for manglende utvikling i spedbarnet på ulike måter. Bråten (1998) sier at mor og barn engasjerer seg i det han kaller en protosamtale allerede første levemåned. Han sier dette er forløperne for senere verbaldialoger. - Det trygghetssøkende spedbarnet: Tilknytningsforskning som vil bli tatt opp som eget punkt. - Forståelsen av hjernen som et selvorganiserende organ. - Hjernen som et uorganisert potensial. Gir maksimal tilpasning i forhold til miljøet. Det er som naturen har sagt: Ut og erfar verden. Bli født hvor du vil og tilpass deg det miljøet du blir født inn i. - Bilde på dette: Barnet har en medfødt kapasitet til å fange opp alle verdens språklyder det første leveåret. (Ca. 600 vokaler og 200 konsonanter). Denne evnen forsvinner gradvis det første leveåret. Hjernen effektiviserer, økonomiserer og spesialiserer seg (Siegler et.al. 2006) - Denne mekanismen kan brukes som et bilde også på annen type utvikling. Ut fra ytre erfaringer og indre bearbeidinger, prosessering av erfaringene, blir det dannet indre nevrale nettverk. Ved hyppige gjentakelser forsterkes disse nettverkene, kretsløpene, strukturene seg. Et nevralt nettverk som har vært aktivert mange ganger blir lett trigget av indre eller ytre stimuli noe som øker sannsynligheten for gjentakelse. Ifølge Wickens (2005) er det flere mekanismer som kan forklare dette. Økt sensitivisering av reseptorer, økt mengde reseptorer, regulering av mengden signalstoff (nevrotransmitttere) i hjernen osv. - Dette kan også brukes som et bilde mellom det fastlåste og fleksible. Hvor plastisk er hjernen? Forskerne er litt uenige om en skal forstå utvikling opp mot kritiske, sensitive perioder/faser eller som livslange utviklingslinjer. Kanskje er det slik at det kan ligge godt til rette for å lære visse ting i enkelte perioder (sensitive perioder), men at det er muligheter for forandringer hele livet selv om du må slite litt mer for å oppnå forandringene jo eldre du blir? 2. Sammenhenger mellom barns ytre og indre verden. - Forutsetninger som er med på å skape disse sammenhengene mellom barnets ytre og indre verden: (Alt under punkt 1. Barnet som grunnleggende aktivt fra første stund. Barnet som er pre disponert til å inngå i sosial og kommunikativ interaksjon med omsorgspersonene umiddelbart. Det trygghetssøkende barnet og hjernen som foretar en fortløpende organisering opp imot erfaringene.) - Sentral forskningstradisjon som har avledet stor kunnskapsmengde når det gjelder forholdet mellom barns ytre og indre verden. Tilknytningsforskning. - Sier at barnet har en medfødt predisposisjon til å etablere et emosjonelt bånd til en omsorgsgiver, (Smith, 2002) - Bowlby: Indre arbeidsmodeller, trygg base. (Universelle utviklingsmessige aspekter som gjelder alle mennesker. Handler ideelt sett om å skape en sikker emosjonell base for utforskning, læring og utvikling. Kan også stilles spørsmål ved 2

3 om dette kan brukes som et bilde på familien: Sikker emosjonell base for utforskning, læring og evt. forandring?) (Ibid.) - Ainsworth: Individuelle forskjeller. (Fremmedsituasjonen) Klassifiserte tilknytningsatferden inn i fire kategorier. Trygg, utrygg/unnvikende, utrygg/ambivalent, desorganisert/desorientert. (Ibid) - Schore: Emosjonsregulering. Alan Schore sier at mye av innholdet som blir utvekslet mellom barn og omsorgsgivere er av emosjonell karakter. Han sier at barndommens kanskje største og viktigste utfordring er å sette barnet i stand til å forstå, gjenkjenne, uttrykke og regulere følelser. Den omfatter også evnen til å regulere emosjonell opplevelse. (Unngå å bli overveldet). Barnet har i første leveåret liten evne til å regulere egne emosjoner og er dermed avhengig av en sensitiv voksen som kan lede, støtte hjelpe det i denne sammenhengen, (Fonagy, Schore & Stern, 2006). - Fonagy, Gergely, Target (2007): Mentaliseringsevne. En form for det meste førbevisst forestillingsmessig mental aktivitet som dreier seg om oppfatning og fortolkning av menneskelig atferd i betydningen intensjonelle mentale tilstander som for eksempel behov, ønsker, følelser, oppfatninger, mål og grunner. Handler dermed om evnen til å forstå andres menneskers sinnstilstander, ønsker, vilje og mål og evnen til å forstå egen mental aktivitet. Mentalisering dreier seg også om å kunne innta en metaperspektiv der evnen til å tenke omkring egen og andres tenkning og evnen til å stå utenfor egne følelser og observere egne og andres følelser er viktige redskaper i forhold til god sosial tilpasning og funksjonering. - Schibbye, (2004) Relasjonsdilemma: Tilknytning/selvavgrensning. To medfølgende angstkilder: Angsten for å bli invadert, miste sine grenser og angsten for å bli utstøtt/forlatt. - Mange navn på internaliseringene: (Felles for alle er at det er relasjonelle begreper) RIGS (Representasjoner av samspill som er generalisert) og samværsskjema, (Stern). Intersubjektiv kontekst (Mitchells) Modellscener, (Lichtenberg), (ibid.) Indre organisering av kommunikasjonserfaringer (Øvreeide, 2004). (Øvreeide bruker begrepet relasjon til å beskrive et foretrukket kommunikasjonsmønster.) - Felles for alt dette: Barnet skaper, konstruerer sin indre virkelighet på basis av ytre erfaringer. Blir dermed viktig med god kvalitet på råstoffet det blir konstruert ut ifra. Den utviklingsstøttende dialogen. (Fra aktiv psykoterapi, Reichelt og Haavind, 1999, red. Fra artikkel i boken skrevet av Haldor Øvreeide og Reidun Hafstad). - Del av Marte Meo metoden. ( Ved egen kraft). Knyttet til Maria Aarts sitt kliniske arbeid der fremming av foreldrenes utviklingsstøttende kommunikasjon med barn har stått i sentrum. - Grunnantagelse som Maria Aarts arbeidet ut ifra: Alle foreldre har en naturlig og medfødt forutsetning for å kunne gå inn i en gjensidig og støttende dialog med sine 3

4 barn. Metodens oppbygging tar derfor utgangspunkt i familiens evne til å ta i bruk egne ressurser. Element nr. 1: Den voksne søker informasjon om hvor barnet har sitt oppmerksomhetsfokus. (Den voksne har et dobbelt observasjonsperspektiv på barnets oppmerksomhetsstrøm, både mot barnets initiativ, opplevelse og psykologiske prosesser og mot den ytre verden. Ved aktivt å følge med får den voksne vite hva barnet trenger av støtte, informasjon og gjensidighet. Dette blir dermed det grunnleggende elementet for å etablere en intersubjektiv posisjon med barnet (Stern=Intersubjektivitet=Felles oppmerksomhet, felles intensjonalitet, felles affekt. ) Barn som er vant til å være i utviklingsstøttende dialoger viser at de er oppmerksomme på at de voksne er oppmerksomme på dem, noe som kan føre til en forsterket konsentrasjon om det fokus de har. ) Element nr. 2 Den voksne bekrefter barnets oppmerksomhetsfokus (Dette er en form for intersubjektiv bekreftende handling der den voksne viser ved gester, ansiktsuttrykk, nikking, åpning av øyne eller anerkjennende ord eller lyder at han/hun er oppmerksom på det som barnet er oppmerksom på. Disse reaksjonene er gjerne inviterende og anerkjennende i sitt uttrykk og barnets medlæring i disse situasjonene kan være: Jeg er sett hvor jeg er og hva jeg gjør, det jeg opplever er interessant for den voksne. (=Barnet drar implisitte slutninger, konstruerer sine indre selv/andrebilder på basis av samspillet). Den voksnes bekreftende handling er både en koblingsbekreftelse og et startgrunnlag for den rytmiske og gjensidige turtakingen i dialogen. Element nr. 3 Den voksne avventer barnets reaksjon på sin aksjon. (Etter at den voksne har vist en bekreftelse, vist en reaksjon eller tatt et initiativ vil han/hun på nytt innta en avventende holdning overfor barnet. Det blir da gitt rom for indre prosesser og delavslutninger som er nødvendige for at barnet skal klare å integrere den voksnes reaksjon. Medlæring: Den som gir meg forventning og tid til å presentere min opplevelse, må oppfatte meg som viktig. Timing er derfor sentralt i den voksnes utviklingsstøttende atferd.) Element nr. 4 Den voksne benevner det som skjer og skal skje, og det som oppleves og kan oppleves. (Barnets fokus og opplevelse blir av den voksne benevnt konstaterende. Dette skjer helt fra fødselen av og dermed lenge før barnet har utviklet verbalt språk. Ja nå er du trøtt, det skal bli deilig å få vasket seg og legge seg i sengen. Ved på benevne handlingsrekker lages en sosial struktur som gjør at barnet kan skape seg sosiale og praktiske forventninger og barnet får sosiale kategorier og begreper å plassere sin opplevelse og atferd inn i. Dette blir også 4

5 benevnt som teksting av opplevelser. Dette gir barnet et utvidet og desentrert perspektiv på sine opplevelser og blir dermed et kognitivt og emosjonelt stimulerende element i tillegg til et atferdsregulerende element. Barnet får informasjon om den voksnes intensjoner og hva den voksne ønsker å styre barnet mot. ) Element nr. 5 Den voksne gir anerkjennende bekreftelse på ønsket atferd hos barnet. (Her gir den voksne sosialt verdiladede orienteringspunkter for barnets initiativ, valg og handlinger. Jeg blir sett i min egen oppmerksomhet, får vite hva jeg kan gjøre og får anerkjennelse for mine handlinger;det jeg gjør er ok-jeg er ok. Dette er det som Maria Aarts kalte Sharing of joy. En mulighet for deling av positiv emosjonalitet. Den voksne gir informasjon om hva barnet kan gjøre ved å lede det i ja-sirkler. Hvis barnet i motsatt fall ledes i nei-sirkler, får det kun informasjon om hva det ikke kan gjøre. Barnet viser derfor uønsket atferd fordi det er kun den type atferd som er beskrevet og gir sosial bekreftelse. ) Element nr. 6 Den voksne triangulerer barnet ved å presentere personer, objekter og fenomener for barnet. (Dette dreier seg om at et tredje punkt blir koblet til de dialogiske punktene du og jeg. Den voksne presenterer fenomener som barnet har interesse av med en følelsesmessig inntoning. Spesielt viktig for barnets utvikling er de sosialt triangulerende handlingene. Måten den voksne presenterer barnet for ulike personer og sosiale situasjoner vil få påvirkning i forhold til hvordan barnet ved en senere anledning vil mestre slike situasjoner. Barnet vil i slike situasjoner bli ledet og støttet inn i interaksjon med andre personer, noe som senere vil hjelpe barnet til å være sosialt aktivt og selektivt.) Element nr. 7 Omsorgspersonen tar ansvar for en tilpasset og gjensidig markering av avslutninger. (Mens dialogstart ofte skjer ved at den voksne er undrende, observerende og inviterende så er avslutningen en tilsvarende gjensidig nedtrapping av kontakten. Det vil være mange orienteringspunkt i samspillet som tyder på at samspillet er i ferd med å avrundes som senking i stemmeleiet, tempoet går ned, kroppen og hodet vender seg forsøksvis bort. Dette kan ilegges betydningen: Kan vi forlate dette til fordel for noe annet?. Kan vi koble oss av med en følelse av fullførelse. Det er viktig at den voksne oppfatter barnets stoppsignal og ta en ledende posisjon i forhold til å avslutte samspillet. Det å oppleve at noe er fullført er nødvendig for å kunne ta fatt på en ny opplevelse og for å kunne sitte igjen med en følelse av mestring. Partene i dialogen slipper dermed hverandre og gir rom og frihet til å rette oppmerksomheten mot noe annet.) 5

6 Oppsummering: Barnet grunnleggende aktivt, sosialt, kommunikativt, og trygghetssøkende. Den selvorganiserende hjernen som tiltross for at det krever større anstrengelse trolig lar seg omorganisere hele livet. Den dialektiske forståelsen. Selvet forstås i to retninger. Både innover i selvet og utover i relasjonen. (Disse prosessene er gjensidig avhengige av hverandre. Den ene påvirker, forutsetter den andre.) Årsakssammenhenger er sirkulære, det vil si gjensidige. Transaksjoner mellom ulike faktorer. (Også allmenngyldige og individuelle forskjeller. ) Vi påvirker hverandre i en stadig dialektisk prosess der vi gjennom hele livet skaper forutsetninger for hverandres utvikling. Putter vi noe nytt inn kan det komme noe annet ut. Dette kan også forstås som at enkeltindividet får et annet kvalitativt råstoff fra omgivelsene som det kan rekonstruere sin indre representasjoner ut ifra. Eksempler på dette kan være elementene fra den utviklingsstøttende dialogen. Viktig å huske på: Selv om mye av dette stoffet er hentet fra den stadig økende mengden spedbarnsforskning som har funnet sted siden 1980, er det kanskje grunn til å tro at mange av disse mekanismene gjelder hele livet? 6

7 Referanseliste: Bråten, S. (1998) Kommunikasjon og samspill fra fødsel til alderdom. Oslo: Tano Aschehoug Fonagy, P., Schore, A.,& Stern, D.N,. (2006) Affektregulering i udvikling og psykoterapi København: Hans Reitzels Forlag Fonagy, P., Gergely, G., Target, M., (2007) The parent-infant dyad and the construction of the subjective self. Journal of Child Psychology and Psychiatry 48: ¾ s Reichelt, S., Haavind, H., (1999) (red.) Aktiv Psykoterapi. Perspektiver på psykologisk forståelse og behandling Oslo: Ad Notam Gyldendal A/S Schibbye, A.L.L. (2004) En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo: Universitetsforlaget A/S Siegler, Deloache & Eisenberg (2006) How Children Develop New York: Worth Publishers Smith, L. (2002) Tilknytning og barns utvikling Kristiansand: Høyskoleforlaget AS Wickens A. (2005) Foundations of Biopsychology Essex: Pearson Education Limited Øvreeide H. (2004) At tale med børn København: Hans Reitzels Forlag 7

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Reidun Hafstad og Haldor Øvreeide Visby 18.08.2011 Institutt for familie og relasjonsutviklng ifru@ifru.no Barns psykologiske eksistens oppstår i dialog

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT Ny rammeplan for barnehager 2017 Perspektiver fra PPT PP-tjenestens mandat Spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Barnehageloven kap. V A, 19a-19h. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige

Detaljer

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014 Barnet i fokus Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo Reidun og Haldor Formulert i 1995: Siste setning i: Øvreeide, H., Hafstad, R. (1996). The Marte Meo Method and Developmental Dialogues.

Detaljer

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode

Detaljer

Mentalisering og tilknytning

Mentalisering og tilknytning Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

STYRKET BARNEHAGETILBUD

STYRKET BARNEHAGETILBUD STYRKET BARNEHAGETILBUD Hovedoppgaven er å medvirke til at barn får et tilrettelagt tilbud i barnehagene i Sandnes. Dette gjøres ved å gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og ved å gi støttetimer

Detaljer

METODISKE SAMTALER MED BARN OG DERES VIKTIGE VOKSNE OM DET VANSKELIGE

METODISKE SAMTALER MED BARN OG DERES VIKTIGE VOKSNE OM DET VANSKELIGE METODISKE SAMTALER MED BARN OG DERES VIKTIGE VOKSNE OM DET VANSKELIGE HALDOR ØVREEIDE INSTITUTT FOR FAMILIE OG RELASJONSUTVIKLING ifru@ifru.no Barnet er subjekt òg avhengig Barnet er et selvorganiserende

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Metodiske samtaler med barn og deres viktige voksne. Haldor Øvreeide

Metodiske samtaler med barn og deres viktige voksne. Haldor Øvreeide Metodiske samtaler med barn og deres viktige voksne Haldor Øvreeide Institutt for familie og relasjonsutvikling www.ifru.no ifru@ifru.no Barnets perspektiv Barnet observeres: - barnet er et objekt for

Detaljer

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse 2.4.14 Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud

Detaljer

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS Nina Kramer Fromreide Når er du i flytsonen? Hvor henter du din energi fra? Organisasjoner som produksjonssystemer. Relasjoner som motivasjonskilde for trivsel og læring

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Neuropedagogikk. -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT

Neuropedagogikk. -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT Neuropedagogikk -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT Kaj Struve (2011), etter Luria (1975) og Goldberg (2003): - Hjernen er plastisk, hvordan kan dette utnyttes i nevropedagogikken?

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt line.stanicke@gmail.com Mentalisering Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Tilknytning og utvikling

Tilknytning og utvikling Tilknytning og utvikling På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling? av Madeleine Nemeth Dokk Kandidatnummer: 25 In which way does early attachment relationships

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å

Detaljer

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling?

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Vibeke Moe, Dr.Psychol/Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Hun sitter jo bare der!

Hun sitter jo bare der! Hun sitter jo bare der! Innagerende atferd hos barn og unge Ingrid Lund, Universitetet i Agder 1 Et mangfold av begreper Sjenanse Sosial isloasjon Stille Innagerende Forsiktig Withdrawal Shy Introvert

Detaljer

Det mellommenneskelige

Det mellommenneskelige Det mellommenneskelige RELASJONSKOMPETANSE Ledelseskvalitet Lagkvalitet Personlig kvalitet Kultur og læring Carl Rogers (1902-1987) Relasjonen mellom leder og medarbeider er en avgjørende faktor for hvor

Detaljer

Relasjonelle konsekvenser

Relasjonelle konsekvenser Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo

Detaljer

Maiken Andrea Winum, Tone Iren Moland, Kaltrina Bislimi, Caroline Madsen

Maiken Andrea Winum, Tone Iren Moland, Kaltrina Bislimi, Caroline Madsen Maiken Andrea Winum, Tone Iren Moland, Kaltrina Bislimi, Caroline Madsen Innledning I denne oppgaven skal vi ta for oss to aktiviteter. En aktivitet for individ og en aktivitet for gruppe. Vi skal først

Detaljer

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale

Detaljer

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Kristine Rensvik Viddal Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 23. mai Eksamenstid

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll

Detaljer

AD/HD HVA ER DET? ADHD

AD/HD HVA ER DET? ADHD AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Hva sier jeg til klienten i psykoterapi

Hva sier jeg til klienten i psykoterapi artikkel Hva sier jeg til klienten i psykoterapi - Noen sammenhenger mellom et filosofisk grunnsyn,relasjonsteori og vårt terapeutiske språk...by and large it (psychotherapy) is a longterm giving the patient

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 / 2 0 1 8 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium. De er ikke listet

Detaljer

Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg. 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland

Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg. 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland Marte meo av egen kraft Veiledning av omsorgspersonene tar utgangspunkt

Detaljer

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Å være trener for barn. Er et stort ansvar Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

MØTE MED VOLDELIG UNGDOM

MØTE MED VOLDELIG UNGDOM MØTE MED VOLDELIG UNGDOM Dato: 19.03.2001 FORFATTER: Mette Bengtson Mette Bengtson er utdannet cand.psychol ved ved Universitetet i Oslo i 1986. Hun er spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde

Detaljer

Barnehagepedagogen i møte med barn med svak språkforståelse

Barnehagepedagogen i møte med barn med svak språkforståelse Barnehagepedagogen i møte med barn med svak språkforståelse som brobygger eller som fartsdump? Anne Skree Masteroppgave i spesialpedagogikk. Institutt for spesialpedagogikk. Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Relasjonskompetanse i skole og barnehage

Relasjonskompetanse i skole og barnehage Relasjonskompetanse i skole og barnehage Tydelig voksen i møte med utfordrende atferd Trondheim, 14-15 november 2011 Ingrid Lund, 1 amanuensis, Universitetet i Agder Relasjonskompetanse lærerens positive

Detaljer

Informasjon om barnehagen

Informasjon om barnehagen Vår visjon og mål En barnehage i bevegelse barn og voksne finner veien sammen Vi er opptatt av barns medvirkning og ser på barn som kompetente Ansatte som er oppriktig engasjerte i barnets hverdag i lek

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14.

Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14. Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) l Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14. april 2016 UTFORDRINGER I FORELDREROLLEN FORELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer