Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Transkript

1 Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

2 Filmklipp far og sønn i butikken

3 Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser vekker barnet i meg? Hvilke tanker og følelser vekker far i meg? Hva trenger barnet? Hvordan kunne jeg vært til hjelp for denne familien dersom barnet hadde gått i vår barnehage?

4 Barnets medfødte sosiale kompetanse Spedbarnet viser preferanse fra fødselsøyeblikket når mor snakker og det kan snu seg mot lyden av mors stemme Spedbarnet kan gjenkjenne morens ansikt Spedbarnet viser flere kontaktsignal helt fra begynnelsen av, ofte er de svært kortvarige Spedbarnet viser også mange pausesignal helt fra begynnelsen av Spedbarnet kan imitere flere uttrykk og gester Spedbarnet er helt avhengig av beskyttelse og omsorg for å overleve Spedbarnet påvirkes gjennom rytmer og mønstre som det bærer med seg gjennom implisitte hukommelsesmekanismer

5 Nevrobiologisk perspektiv Hjernens utvikling første leveår (Schore, 2001) Avhengig av stimuli, erfaringer «Use it or lose it» Plastisitet: beskjæring

6 En transaksjonell forståelse av utvikling Utvikling er en prosess hvor barnet endres i samspill med sine omgivelser over tid, samtidig som barnet med sine individuelle karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser (Sameroff, 2000).

7 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger at du Jeg trenger at du Støtter min utforsking Jeg trenger at du Passer på meg Fryder deg over meg Hjelper meg når jeg trenger det Har det gøy med meg Jeg trenger at du Beskytter meg Trøster meg Viser godhet for meg Organiserer følelsene mine Tar imot meg når jeg søker deg Alltid: vær større, sterkere, klokere og god. Så sant det er mulig: følge mitt barns behov. Når det er nødvendig: ta ledelsen

8 Emosjonsregulering Emosjons- regulering skjer gjennom omsorgspersonene Gjensidig regulering: Emosjonsregulering skjer både i barnet selv og ved støtte fra omsorgsgiver Selvregulering med hjelp og støtte fra andre ved behov

9 EVERYDAY ATTACHMENT 9

10 Hva er viktig i foreldre- barn samspillet? Foreldrenes sensitivitet Foreldrenes strukturering av samspillet Foreldrenes ikke-invadering Foreldrenes vennlighet Barnets involvering av foreldrene Barnets responsivitet til foreldrene (Biringen, 1998) 10

11 Omsorgsgivers sensitivitet Følelsesmessige nærvær -evne til å oppfatte barnets signaler -evne til å tolke signalene -evne til å gi adekvat svar -evne til å være tidsmessig tilpasset barnets signal -evne til kontinuerlig å ha svarberedskap 11

12 Veiledende og villedende signaler Veiledende signaler er et direkte signal som uttrykker et behov gjennom ord, atferd, stemmeleie eller kroppsspråk Villedende signaler er signaler som uttrykker noe annet enn det barnet har behov for. 12

13 13

14 Barn med trygg tilknytning Opplever mer glede sammen med sine foreldre Er mindre sinte på sine foreldre Lærer seg partnerskap sammen med sine foreldre Kan oppsøke foreldrene sine for å få hjelp når de er oppbrakt, sinte eller i vanskeligheter Er mer samarbeidsvillige Er mer selvstendige og setter oftere i gang ting på eget initiativ Er mindre tilbøyelig til å gi etter for negativt gruppepress Har laget seg strategier for å roe seg ned selv Har bedre og sterkere relasjoner med jevnaldrende og søsken 14

15 Barn med trygg tilknytning Er bedre på problemløsning sammen med venner Har bedre forhold til autoriteter Har bedre selvfølelse Vet at de fleste problem er løselig Er mer utholdende når de får motbør Har en positiv holdning til framtida Større sjanse for et lykkelig ekteskap Stoler på folk de er glade i Vet hvordan de skal være vennlige til andre rundt seg 15

16 Barn med utrygg tilknytning Får ofte atferdsvansker og opposisjonelle vansker Klarer seg dårligere i skolen Får ofte psykiske lidelser senere Blir oftere lovbrytere Blir ofte utrygge omsorgspersoner for sine barn 16

17 Ekspressivt språk og tilknytning relatert til risiko faktorer i omgivelsene C B A B Antall risikofaktorer A C A=avoidant B=secure C=ambivalent (Belsky & Fearon, 2002) T.S. Berg-Nielsen

18 Sosial kompetanse og tilknytning relatert til risikofaktorer i omgivelsene C B A Antall risikofaktorer B A C A=avoidant B=secure C=ambivalent (Belsky & Fearon, 2002) T.S. Berg-Nielsen

19 Atferds vansker og tilknytning relatert til risikofaktorer i omgivelsene C A B C A B Antall risikofaktorer A=avoidant B=secure C=ambivalent (Belsky & Fearon, 2002) T.S. Berg-Nielsen

20 Tilknytningsforskning og barnehage Små barn danner (trygge) tilknytningsrelasjoner til omsorgspersoner utenfor hjemmet (Davies 03; Pianta, Nimetz & Bennet, 97) Dette blir påvirket av: Gruppestørrelse Kjønn Den voksnes sensitivitet Skifte av omsorgstilbud Tilknytningsstil til foreldrene Barnets temperament 20

21 Tilknytningsforskning og barnehage Betydningen av barnehage og tilknytning til andre enn foreldre kan være større for barn som: o Vokser opp under ikke-optimale omsorgsforhold i familien o Har vanskelig temperament o Har genetiske sårbarheter Barnehage som tiltak alene er ikke nok 21

22 Tilknytning og andre utviklingsområder Tilknytning er ikke nok Trygg tilknytning fremmer sosial og kognitiv utvikling Emosjonell utvikling en basis Trygge små barn er kompetente barn Kan også bruke mye av sin energi på utforskning Utrygge barn kan bli fokusert på relasjoner eller ensomme utforskere

23 Tilknytning til barnehagepersonal Større andel av utrygge tilknytningsrelasjoner til personal enn foreldre Viktig å ha fokus på de som trenger trygge relasjoner Norske barn begynner i barnehage i en sårbar alder Tilvenningsperioden er svært sentral Barnet må utvikle en sekundær tilknytningsrelasjon før foreldrene forlater barnet = kontaktpersonmodellen letter dette

24 Tilknytning til barnehagepersonal Større sjanse for trygg tilknytning når barnet har dette til foreldrene Flere med trygg tilknytning i familiebarnehager enn vanlig barnehager Hyppighet av kontakt + evne til å utvise sensitivitet mot gruppen av barn fremmer trygg tilknytning = kan ikke være for mange barn pr voksen Jenter og lett temperament trygg tilknytning = må være obs på gutter og barn med vanskelig temperament Tilknytningskvalitet i barnehagen kan endres Økt sensitivitet hos den voksne Kan ta tid

25 Kvalitet i barnehagene Høy kvalitet har sammenheng med positiv utvikling hos barn Strukturell kvalitet: Antall ansatte Ansattes utdanning Antall barn i gruppen Barnehagens fysiske miljø Materielle ressurser (for eksempel leker) Dette kan ha innvirkning på de ansattes mulighet til å skape gode prosesser i barnehagen

26 Prosesskvalitet Kvaliteten på interaksjon mellom barna Kvaliteten på interaksjon mellom barn og ansatte Kvaliteten på interaksjon mellom foreldre og de ansatte Pedagogisk innhold Hvordan de ansatte legger til rette for inkludering

27 Sårbare barn i barnehagen- betydningen av kvalitet Tidlig startalder ikke assosiert med flere symptomer på språkvansker, internaliserende eller eksternaliserende atferd ved 1,5 år Lange dager assosiert med språkvansker og eksternaliserende atferd ved 1,5 og 5 år Gruppestørrelse henger sammen med språkutvikling og atferd Høy andel ufaglærte- internaliserende atferd hos gutter

28 Liten plass til læringsaktiviteter- flere symptomer på språkvansker og eksternaliserende atferd Manglende nærhet og konfliktfylt relasjon til ped.leder- språk og eksternaliserende atferd Samarbeid blant personalet, entusiasme hos ansatte - innvirkning på språkvansker og atferdsvansker hos jenter Sjeldent tilbud av planlagt kreativ og fysisk lek henger sammen med flere symptomer på språkvansker og atferdsvansker

29 Hvilken betydning har denne kunnskapen for VÅR barnehage?

30 refleksjon Oppstart i barnehage: Hvilke rutiner har vi for oppstart? Er disse tilpasset barnets behov? Trenger vi å endre noen rutiner? Trenger vi å legge til nye rutiner? Hva fokuserer vi på i oppstartsamtalen med foreldrene?

31 Rutiner Tilvenningsperioden: Være sensitiv for barnets behov Barnets separasjonsangst er på topp mellom mnd. Veilede foreldre ut i fra kunnskap om tilknytning Stabilt personale/få tilknytningspersoner Oversiktlig og forutsigbar hverdag 31

32 refleksjon Relasjonen kontaktperson og barn Har vi kontaktperson? Hvorfor, hvorfor ikke? Hvordan velger vi? Rutiner rundt dette? Trenger vi nye rutiner? Hvordan jobber vi med relasjonskvaliteten i barnehagen vår?

33 Hva må vi ha blikket på? Tilvenningsperioden Avskjed/gjenforening med foreldre Når barnet opplever stress Utforskningsatferd Lek med jevnaldrende Barnets følelsesmessige uttrykk 33

34 Hvordan øke sensitivitet og responsivitet? Reflektere over: Hvilke følelser og reaksjoner vekker dette barnet i meg? Hvordan forstår jeg disse følelsene og reaksjonene? Hvordan påvirker dette meg i min kontakt med barnet? Hva trenger barnet fra meg? Hva gjør jeg når barn er avvisende eller vanskelig å trøste? Når trenger barnet at jeg setter ord på noe for å hjelpe barnet å forstå? 34

35 Hvordan øke sensitivitet og responsivitet? Trene på å se og forstå barns signaler: Hva er barnet opptatt av? Hvordan tar barnet kontakt med andre? Hvordan svarer barnet på initiativ fra andre? Hvor lang tid bruker barnet på å gi svar? Hvordan kommuniserer barnet via følelser? I hvilke situasjoner søker barnet nærhet? Hvordan søker barnet nærhet og trøst? Hva gjør barnet når det er stresset (sulten, sliten, trøtt, kald, syk)? Når vil barnet dele noe med andre? Når er det lettest å få kontakt med barnet? 35

36 Refleksjon Hvordan kan vi jobbe tilknytningsfremmende ved avskjed og gjenforening mellom barn og foreldre i barnehagen?

37 Refleksjon: relasjon til foreldre Tenk på et barn og dets foreldre Hvilke følelser og reaksjoner vekker foreldrene i deg? Hvordan påvirker det deg i kontakten med foreldrene? Hvordan påvirkes barnet av din relasjon til foreldrene?

38 Foreldresamarbeid/veiledning Ta tidlig opp bekymringer omkring barnet og inviter til samarbeid Ta foreldrenes egne bekymringer på alvor Veilede foreldre i konkrete situasjoner ut i fra kunnskap om tilknytning og barns utvikling: i tilvenningsperioden (trygg base- utforskning) ved avskjed/gjenforening barnets relasjoner til jevnaldrende hvordan møte barnets følelsesmessige uttrykk Bruk det lokale hjelpeapparatet 38

39 Foreldresamtalen Målet er å få en dialog om barnets utvikling. Foreldrene må få være med og bestemme hva man gjør videre. Vår jobb er å gi informasjon om alternativene og gi støtte og veiledning 39

40 oppsummering For små barn er den emosjonelle utviklingen sentral den legger grunnlaget for barnets videre utvikling på andre områder Et positivt samspill mellom personal og barn er det som sikrer god barnehagekvalitet for små barn Hver enkelt ansatts væremåte betyr noe Små barn trenger trygge voksne som gir rom for både nærhet og autonomi sensitivitet svært viktig Refleksjon rundt voksenrollen og utøvelse av denne i dagliglivet blir sentral Særlig viktig knyttet til barn med spesielle behov de trenger det mest MEN: foreldrene betyr fortsatt mest for barns utvikling Foreldrestøtte viktig

41 never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has Margaret Mead