Liten og trygg i barnehagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Liten og trygg i barnehagen"

Transkript

1 Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013

2 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan

3 Utgangspunkt Når barn ikke fungerer i lek kan det noen ganger handle om emosjonell utrygghet Hvordan sikre god barnehagekvalitet på de yngste barnas premisser handler mye om trygghet som grunnlag for videre utvikling

4 Barnehagen - ulik påvirkning Ikke enten bra eller farlig å være i barnehage For enkel tilnærming Ulik effekt for ulike barn Komplekst samspill mellom kjennetegn ved barn, familie, barnehage og samfunnsfaktorer Må være et mål at barnehagen ikke skal ha negativ effekt for noen små barn!

5 Barnehageforskningen kort oppsummert For noen barn er barnehage en viktig ressurs For noen barn kan barnehagen være en risikofaktor Dårlig kvalitet det enkelte barns behov blir ikke møtt Slår særlig ut når annen risiko også er tilstede i barnets liv (sårbart barn + belastninger i miljø) For mange barn spiller barnehagen en mindre rolle for deres senere utvikling Nulleffekt (Solheim med flere, 2013) God foreldreomsorg er viktigst MEN: livskvalitet her og nå i barnehagen er uansett viktig

6 Positive effekter (bla. Phillips & Lowenstein, 2011, Belsky, 2009; Bradley & Vandell, 2007; Sylva et al., 2011) Bare gode barnehager er bra for amå barn God barnehagekvalitet for små barn betyr først og fremst gode relasjoner mellom personal og barn Fremmer trygghet, trivsel, lek og læring

7 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon Nødvendig basis for generell positiv utvikling Hjelp til å regulere følelser Skjer i trygge relasjoner til voksne Forutsetning for sosial utvikling og lek Forutsigbarhet Rutiner og hverdagsliv Rutiner fremmer trygghet OG strukturerer tiden for små barn Hverdagen = det viktigste Stabilitet i relasjoner Skaper tilhørighet og trygghet Stabile relasjoner til voksne Smågrupper

8 Barnehage og små barns utvikling Bør trolig ha større fokus på barns sosio-emosjonelle utvikling Emosjonell utvikling legger grunnlaget for sosial utvikling Noen barn må først trygges emosjonelt Emosjonell trygghet helt sentralt for små barn og for utrygge store barn Utrygge barn Fungerer dårlig i relasjoner til voksne og i lek med andre barn Har vansker med å flytte energi over på lek, utforskning og læring

9 DRØFT KAN barnehageopphold være negativt for små barn? Hvorfor hvorfor ikke?

10 Omsorg mer i fokus? NOU 2010: 8 beskriver Fra mer fokus på fagområdene For lite fokus på hva omsorg betyr i praksis Dette er noe alle som jobber med små barn bør snakke sammen om Hva betyr å gi omsorg til små barn på deres premisser Hvilken pedagogisk praksis trengs for å gi god omsorg til små barn?

11 Omsorg, forts Omsorg for et barn kjennetegnes ved en relasjon der den voksne retter sin oppmerksomhet mot barnet og handler på en måte som tjener barnets velbefinnende (NOU 2010:8) Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste (Thyssen, 1991)

12 Omsorg, forts Omsorg handler mye om hvem man ER Væremåte og følelser i samspill med små barn Omsorg for små barn betyr blant annet å møte barnas behov for nære relasjoner og tiknytning Den voksne må være emosjonelt tilgjengelig for barna dette gjelder også større barn En omsorgsfull relasjon mellom voksen og barn er preget av Lydhørhet, nærhet, ømhet, hengivenhet, innlevelse Evne og vilje til samspill fra den voksnes side

13 Når barna blir eldre Omsorg, nærhet og varme er ikke nok Men alltid en sentral del av samspill mellom voksne og barn Støtte til sosialt samspill med andre barn Å fungere i lek er svært viktig fom. 2-3 årsalder Mange barn trenger mye voksenstøtte Støtte og hjelp til utforskning og mestring på ulike utviklingsområder Struktur og ledelse bl.a. hensiktsmessig grensesetting

14 DRØFT Hva legger dere i begrepet omsorg i arbeidet med små barn i barnehagen? Hva betyr det i praksis?

15 Tilknytning, trygghet og sosial fungering

16 Tilknytning hva og hvilken betydning? Små barn har behov for beskyttelse, trøst og trygghet i situasjoner som oppleves som farlige eller krevende Tilknytningspersoner tilfører barnet denne tryggheten Små barn greier seg ikke alene har et sterkt behov for tilknytning Tilknytning et psykologisk bånd som utvikler seg gradvis i sosialt samspill mellom nære omsorgspersoner og små barn Tilknytning en viktig utviklingsoppgave de første to årene

17 Tilknytning, forts Barnets tilknytning til ulike personer kan være forskjellig basert på kvaliteten av samspill og den voksnes evne til å se barnets behov Tilknytning omfatter både Nærhet, beskyttelse og omsorg Selvstendighet, utforskning, finne egen styrke Trygge barn blir kompetente barn

18 Tilknytning, forts Tilknytning er et spesialtilfelle av nære relasjoner Nære relasjoner Er rimelig stabile over tid Er særlig viktig, kan ikke uten videre erstattes Har stor følelsesmessig betydning Partene søker hverandres nærhet Adskillelse oppleves som ubehagelig Tilknytningsrelasjon Barnet søker trygghet, trøst og beskyttelse hos tilknytningspersonen Kommer mest til uttrykk når vansker oppstår

19 Ulik tilknytningskvalitet Tidlig foreldre-barn samspill Hvis barnet opplever trygghet og beskyttelse når hun/han søker den voksnes nærhet TRYGG tilknytning Hvis barnet ikke opplever følelse av trygghet og beskyttelse ved nærhet til den voksne UTRYGG tilknytning

20 Tilknytning, forts Det er barnet som tilknyttes den voksne (ikke motsatt) Barnet knytter seg til voksne for å få trygghet og beskyttelse Den som er liten søker trygghet og beskyttelse hos en som er større og sterkere enn barnet Tilknytning er ikke sterk eller svak den er trygg eller utrygg utfra den voksnes svar på barnets behov

21 Tilknytning, fort Små barn kan knytte seg til 4-5 voksne Gjelder i alle kulturer Minst en av disse bør være en ansatt i barnehagen Til yngre og nyere et barn er i barnehagen til viktigere er det å ha en tilknytningsperson der Det er da tilkytingssystemet er mest aktivert I tillegg bør barnet ha en nær relasjon til de andre ansatte slik at barnet også kan vise tilknytningsatferd mot disse (når det trengs)

22 Trygg base Det viktigste begrepet i tilknytningsteorien Rommer to aspekter Trygg base for barnets utforskning Trygg havn som barnet kan oppsøke når hun/han opplever vansker eller fare For å støtte barnets trygghet må den voksne Alltid være: større, sterkere, klokere og snill Når det er mulig: følge barnets behov Når det trengs: ta ansvar og bestemme

23 Trygg tilknytning Barnet har stort sett tilknytningssystemet slått av pga opplevd trygghet Trenger ikke å klenge eller mase om oppmerksomhet Har erfart at voksne forstår og vil hjelpe barnet Alle følelser er tillatt vant til å få hjelp til regulering av negative følelser Fører til en trygg og fleksibel relasjon mellom barn og voksen Indre visshet om at trygg havn kan oppsøkes ved behov gir trygghet Barnet kan bruke mye av sin energi på lek og utforskning 60-70% har trygg tilkytning til sine foreldre

24 Utrygg tilknytning Unnvikende tilknytning Bruker ikke voksne som trygg base Søker ikke trøst eller omsorg er ikke vant til å motta dette Kan fremstå som svært selvstendige og selvhjulpne Barnets følelsesmessige behov er ikke forstått eller tatt i mot Barnet blir vant til å takle sine vansker og frustrasjoner selv også situasjoner de ikke er modne nok til å takle Ca. 20 % har utrygg unnvikende tilknytning til forelder

25 Utrygg ambivalent tilknytning Utvikles når samspillet er uforutsigbart Noen ganger blir barnets behov møtt, andre ganger ikke Avhenger av den voksnes behov eller motivasjon ikke barnets Barnet erfarer ikke at det selv, basert på sine behov kan regulere samspillet Kan bli passive barn, tror ikke de selv kan påvirke voksne Andre slår tilknytningstermostaten på for fullt i håp om at det skal virke på den voksne Maser, klenger, er negativt avhengig, gjør alt for å oppnå fysisk nærhet til den voksne 10% har utrygg unnvikende tilknytning til en forelder

26 Desorganisert tilknytning Redsel en del av samspillet Barnet får ikke til å etablere et tydelig tilknytningsmønster Foreldrene er fysisk eller psykisk utilgjengelige, eller utøver grov omsorgssvikt (mishandling) Barnets emosjonelle utvikling tar skade Barnet må søke nærhet til den som skremmer barnet Indre kaos Strever med sosiale relasjoner Overrepresentert i det tunge barnevernet

27 Tilknytning i barnehagen Små barn vil aktivt forsøke å knytte seg til voksne i barnehagen De voksne må ha en omsorgsfull handlingskompetanse (regjeringen.no) Trygg tilknytning krever gode barn-voksen relasjoner Nær, regelmessig og intensiv kontakt Sensitivitet, tid, engasjement og kontinuitet fra den voksne Anerkjennende væremåte Trøst og hjelp relativt ofte

28 Noen relasjoner viktigere enn andre Små barn har et hierarki i sine tilknytningsrelasjoner Det er gjerne en person barnet HELST går til når det trenger trøst/støtte Dette er biologisk betinget barnet har en indre visshet om hvem som virkelig kan beskytte barnet mot farer (ikke tid til å velge) Når nr 1 er i nærheten vil ikke barnet la seg trøste av andre Når nr 1 ikke er der, er de andre gode nok Viktig at personalet respekterer dette

29 Trøst Trøst er viktig i tilknytningsprosessen også i barnehagen Betyr: Å gi styrke Å gi følelsesmessig lindring ved smerte, sorg, fortvilelse Barnet må føle tillit til sine omsorgspersoner Bygges opp bla gjennom positive trøsteerfaringer

30 Når samspillet utfordres Barn med utrygg eller desorganisert tilknytning vil utfordre samspillet med barnehagepersonalet Krever at personalet er forberedt og har fokus på å fremme gode relasjoner til alle barn Krever av og til hardt og målrettet arbeid over tid Dette ansvaret ligger i rollen som profesjonell Personalet må blant annet Jobbe for å like alle barna Kunne snakke om egne følelser Se at egne tanker og egen væremåte påvirker barna Ha strategier for å jobbe med samspill Søke veiledning ved behov

31 DRØFT Hva kan man gjøre hvis en i personalet føler at hun/han ikke liker et barn?

32 Tilknytning i barnehagen (Ahnert et al., 2006) Små barn trenger minst en trygg tilknytningsrelasjon i barnehagen Reduserer stress (cortisolnivå) Utenlandske studier: under 50% trygge tilknytningsrelasjoner i barnehagen Ofte de med trygg tilknytning til foreldre Høyere andel i eldre studier sml med nyere Viktig å legge til rette for trygg tilknytning Til større grupper og flere barn pr voksen til mindre andel trygge tilknytningsrelasjoner Jenter

33 Å kjenne igjen trygg tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Barnet søker trøst hos den voksne Barnet tar i mot trøst av den voksne Barnet hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når vedk tar barnet inntil seg/løfter opp barnet Barnet gir den voksne klem, vil sitte i fanget ol Fungerer som ladestasjon for barnet Barnet vet hvor den voksne befinner seg Ber den vokse om hjelp Er glad og fornøyd sammen med den voksne Barnet samarbeider som oftest med den voksne Responderer raskt på adekvat grensesetting fra den voksne Viser den voksne positive reaksjoner om morgenen

34 Å kjenne igjen unnvikende tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Forsøker å greie seg best mulig selv Kan fremstå som svært selvstendig Søker ikke trøst hos voksne Viker ofte unna ved forsøk på trøst og ros Kan søke praktisk hjelp, men ikke hjelp i forhold til å takle følelsesmessige reaksjoner Mer opptatt av leker og det fysiske miljøet enn kontakt og relasjoner Dette er barn det er lett å overse i hverdagen i barnehagen

35 Å kjenne igjen ambivalent tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Søker trøst og støtte hos voksne, men dette hjelper ikke Kan for eksempel gli ned av fanget for så å gråte høyt for å bli løftet opp igjen Barnet kan mase mye på voksne Kan ofte være irritert uten synlig grunn Følger ofte ikke opp rutiner i hverdagen Dette er barn som lett vekker personalets irritasjon og avvisning

36 DRØFT Kjenner dere igjen barns ulike tilknytningsstiler fra eget arbeid i barnehagen? Hvordan bør man møte barn med utrygg tilknytningsstil? Bruk gjerne eksempler fra egen praksis

37 Avdelingen også en trygg base Personalet yter omsorg sammen Barnet kan oppleve alle som del av den trygge basen, selv om hun/han ikke er tilknyttet alle Dette krever at personalet Har et godt klima seg i mellom, samarbeider og støtter hverandre Har omtrent samme holdninger og meninger om oppdragelse og omsorgsoppgaven Deler omsorgsansvaret for barna på hensiktsmessige måter

38 Tilvenningen viktig for trygget Separasjon fra foreldre i utgangspunktet truende for små barn Vekker nedarvede reaksjoner Ubehag, frykt, stress Barnet må få bli kjent med en ny voksen mens foreldrene er tilstede Fleksibel oppstart og kontaktperson Hjelp til å kjede trygghet fra en relasjon til en annen Andre voksne + andre barn Høyt stressnivå de to første ukene alene Varer i moderat grad i 4-5 mnd Bringesituasjonen en miniseparasjon

39 Hvordan legge til rette for tilknytning Struktur, kontinuitet og rutiner i hverdagen Gode rammer som i selv fremmer trygghet Særlig viktig for sårbare barn Bruke tid på å få barnets tillit Noen barn trenger lang tid Må utvikle nye selv-andre bilder Hjelp til å fungere sammen med de andre barna Trygghet og tilhørighet i barnegruppen

40 Avslutning Norske småbarn begynner i barnehagen mens tilknytning er en sentral utviklingsoppgave Personalet må være bevisst på dette Personalet må være villig til å inngå i nære relasjoner med rom for tilknytning Sensitivitet, omsorg og trøst er sentralt Tilknytning - et viktig utviklingsgrunnlag Får blant annet konsekvenser for barnets samspill med andre barn Trygge barn et viktig mål i arbeidet med de yngste Legger grunnlaget for sosial utvikling og læring

41 Tusen takk for oppmerksomheten

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser!

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen når de er rundt ett år. Disse barna er «annerledes» enn

Detaljer

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det

Detaljer

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå

Detaljer

Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart?

Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart? Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart? I tradisjonell tilvenning er foreldrene sammen med barna i barnehagen to til fire

Detaljer

Livsmestring i barnehagen Cecilie Evertsen Stanghelle. Læringsmiljøsenteret.no

Livsmestring i barnehagen Cecilie Evertsen Stanghelle. Læringsmiljøsenteret.no Livsmestring i barnehagen Cecilie Evertsen Stanghelle Læringsmiljøsenteret.no Ny Rammeplan 2017 Livsmestring og helse 2 Rammeplan om livsmestring Helsefremmende og forebyggende funksjon utjevne sosiale

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

Fladbyseter barnehage

Fladbyseter barnehage ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode

Detaljer

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen Klasseledelse og sosial tilhørighet v/anne Mali Tharaldsteen 2 Barn og unge med nedsatt hørsel Kommunikasjonshandikap Informasjonshandikap 3 Barn og unge med nedsatt hørsel. Barn og unge med hørselstap

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Oslostandard for Tilvenning en trygg barnehagestart for alle barn

Oslostandard for Tilvenning en trygg barnehagestart for alle barn Oslostandard for Tilvenning en trygg barnehagestart for alle barn Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Tilknytning...5 Trygghet og tilknytning... 5 Trygghetssirkelen...5 Trygg og utrygg tilknytning...6

Detaljer

Om å være faglig best for 1-åringene

Om å være faglig best for 1-åringene Om å være faglig best for 1-åringene Lov om barnehager (barnehageloven) 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning

Detaljer

Rapporter og evalueringer

Rapporter og evalueringer Rapporter og evalueringer Fosterbarn for barns behov NOVA 2013 Barn og unge i fosterhjem kunnskapsstatus NOVA 2010 Utilsiktet flytting en litteratursammenstilling NOVA 2013 NOU 2012:5 Bedre beskyttelse

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Om å være faglig best for 1-åringene

Om å være faglig best for 1-åringene Om å være faglig best for 1-åringene Lov om barnehager (barnehageloven) 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning

Detaljer

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli, RKBU/NTNU Barn med særlige behov hvordan møte gråsonebarna, 7/10-2014 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013)

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Årsplan for Trollebo 2015/2016 Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner. May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016

Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner. May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016 Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016 Kompetansepakken Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner Bok som er under skriving Refleksjonsoppgaver

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/ Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Halva rsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2015

Halva rsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2015 Halva rsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2015 TEMA «MEG SELV» Tommeliten Lene, pedagogisk leder Åsa, førskolelærer Karina, pedagogisk Berit, pedagogisk Tone, pedagogisk Marianne, pedagogisk Veslefrikk

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage, januar 2015 HVA ER TILVENNING? Barnas opplevelse av den første tiden er svært viktig for deres senere forhold

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage!

Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage! Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage! Program: Velkommen og presentasjon Stavangerbarnehagen Barnehageloven og ny rammeplan Jåttåhuset og Trygghetssirkelen Oppstart og tilvenning ved bruk av Jåttåmodellen

Detaljer

Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til

Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Nærhet Godt? Farlig og risikofylt? Nødvendighet? Prioritet? Verd prisen? Den største trøsten jeg har hatt i livet og den største

Detaljer

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging 1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST Vi ønsker alle nye og gamle foreldre velkommen til et nytt barnehageår. Håper alle gleder seg til å treffe igjen gamle venner og knytte nye vennskap. BLI KJENT OPPLEGGET

Detaljer

Troens Liv Barnehage

Troens Liv Barnehage Troens Liv Barnehage Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner! Vi kan leke sammen du og jeg Kom og rekk meg hånden, så går vi

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen Tilknytning heime og i barnehagen Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen There is no such thing as a baby

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund. Pedagogisk Plattform Søndre Dal Går d bar nehage 1.0 Generelt om bar nehagen Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016 Årsplan for Årsplan 2016 Tollmoen barnehage 2016 I Tollmoen barnehage er det godt å være, her kan vi leke og lære. 1 Barnehagen skal i følge barnehagelovens 2 være en pedagogisk virksomhet som gir barn

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Frelsesarmeens barnehager Vennskap og mestring i barndommens klatrestativ I Frelsesarmeens barnehager vil vi utruste barna til dager i alle farger; de

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/ Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling

Detaljer

Periodeplan for Nygård ved Valheim barnehage, august-september 2015

Periodeplan for Nygård ved Valheim barnehage, august-september 2015 Periodeplan for Nygård ved Valheim barnehage, august-september 2015 Velkommen til nytt barnehageår! Et spennende år står foran oss. I barnehagen skal det etableres nye grupper, og i starten legger vi vekt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2015. Hei alle sammen og VELKOMMEN til et nytt barnehage år! Vi har sakte men sikkert startet tilvenningen for nye barn inne på Sølje. Det er hele 8 nye barn som

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Det første møtet med barnehagen

Det første møtet med barnehagen Det første møtet med barnehagen - en bacheloroppgave om tilvenning Av: Kandidatnummer: 121 Eline Bentsen Kallerud Barnehagelærerutdanning BLU3-1006 Desember, 2014 Avtale om elektronisk publisering i Høgskulen

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

SOMMERPLAN REVEHIET 2015

SOMMERPLAN REVEHIET 2015 SOMMERPLAN REVEHIET 2015 SOMMER! En sommerplan er miniutgaven av en vanlig periodeplan. Den inneholder en kort vurdering av året som har gått, litt informasjon om hva vi skal gjøre i sommerukene, praktiske

Detaljer

AD/HD HVA ER DET? ADHD

AD/HD HVA ER DET? ADHD AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,

Detaljer