HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?"

Transkript

1 HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013

2

3 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis for positiv utvikling på andre områder Forutsigbarhet Rutiner strukturerer tiden for små barn Hverdagslivet viktig for de yngste Stabilitet Stabile relasjoner Små og stabile grupper Fremmer tilhørighet

4 Forståelse av utvikling (Sameroff, 2009) Barn og miljø påvirker hverandre gjensidig over tid Foreldrene legger det første grunnlaget for barns utvikling Hvordan møtes barnets behov? Risiko, beskyttelse, resilience Å begynne i barnehagen en økologisk overgang Mulighet vs risiko Utviklingen kan endre kurs mange ganger Mange muligheter for reparasjon ved skjevutvikling (utviklingsoptimisme) Viktig å ha fokus på ressurser både i barnet og miljøet Sosial kompetanse viktig beskyttelsesfaktor Noen barn er sårbare (medfødt eller påført) trenger mer optimale utviklingsbetingelser tilpasset sine behov Selv robuste barn tåler ikke alt Belastninger i miljøet tapper barnets robusthet

5 Barnehagen økt betydning Å være i barnehage en normal del av barns oppvekst Personalet viktige omsorgspersoner Hva vet vi om effekter? Trenger større studier som følger barn over tid Mye internasjonal forskning Blant annet USA, UK, Canada, Australia, Tyskland Noe ny norsk forskning fra store studier Kommer mer

6 Internasjonal barnehageforskning ganske kort oppsummert (Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011) Å være i barnehage kan ha både positive og negative effekter for barn Virker ulikt for ulike barn Trenger mer kunnskap om individuelle forskjeller Samspill mellom mange faktorer Barnet Temperament synes særlig viktig Plastistitet positivt og negativt Hjemmet Barnehagen Samfunnsforhold

7 Internasjonal barnehageforskning ganske kort oppsummert (Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011) Prosessuell kvalitet barnets erfaringer i barnehagen Voksen-barn relasjonen Barn-barn relasjonen Strukturell kvalitet - rammebetingelser Barn-voksen ratio Max 3 barn pr voksen Gruppestørrelse Utdanningsnivå, kompetanse, faglig utvikling Arbeidsmiljø Stabilitet, fravær, vikarer Minst middels til høy kvalitet nødvendig for positive effekter

8 Internasjonal barnehageforskning ganske kort oppsummert (Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011) Effekter Å begynne i barnehage virker ikke negativt på foreldre-barn forholdet Positiv effekt på motorisk utvikling for barn i risiko Mer sykdom (bla diare, ørebetennelser) Moderat positiv langtidseffekt på språklig og kognitiv utvikling Størst positiv effekt for barn i risiko Økte atferdsvansker Ikke alvorlige atferdsvansker Mye tid i barnehage + store barnegrupper Negativt temperament og dårlig barnehagekvalitet Barn i risiko redusert nivå av atferdsvansker Blandede funn med hensyn til sosial utvikling Positiv effekt og ingen effekt Spesielle programmer positiv sosial utvikling for barn i risiko

9 Internasjonal barnehageforskning ganske kort oppsummert (Berry et al, 2013; Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011) Stressregulering Noen små barn forhøyet cortisolnivå i barnehagen vs hjemme Cortisolnivået en respons på barnets opplevde stress (frykt, angst, krevende situasjoner) Forhøyet stressnivå over tid andre typer studier Påvirker immunforsvar, samt hjernefunksjoner knyttet til hukommelse, atferdsregulering Trolig størst effekt 0-2 år (hjernen utvikles raskt) Vet ikke om stress i barnehage har negative effekter ikke undersøkt

10 Internasjonal barnehageforskning ganske kort oppsummert (Berry et al, 2013; Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011) Hva øker barnas stressnivå Alder (de yngste barna) Temperament (tilbaketrukket eller mye negative emosjoner får ofte vansker i samspill med andre barn) f Full tid i barnehagen Dårlig generell barnehagekvalitet Relasjoner til voksne som er over-kontrollerende og påtrengende Høy andel av voksenstyrte og strukturerte aktiviteter i løpet av barnehagedagen Mye tid i stor gruppe Lav risiko i hjemmemiljøet (motsatt for barn med høy risiko hjemme)

11 Ny norsk barnehageforskning Tidlig trygg studien (Solheim et al, 2013) Undersøkte barn ved 4 år Mye tid i barnehage ikke økte atferdsvansker ved 4 år Men: heller ikke økt sosial kompetanse Mor barn studien (Zachrisson et al, 2013) Undersøkte barn ved 18 og 36 mnd Mye tid i barnehage - liten tendens til noe høyre nivå av atferdsvansker Men: disse effektene forsvant ved mer grundige analyser

12 DRØFT KAN barnehageopphold være negativt for noen små barn? Hvorfor hvorfor ikke?

13 Barnehage og små barns utvikling Bør trolig ha større fokus på barns sosio-emosjonelle utvikling i barnehagen Har vært et forsømt område Langt større fokus på språk og læring Emosjonell trygghet helt sentralt for små barn Utrygge barn Fungerer dårlig i relasjoner til voksne og i lek med andre barn Har vansker med å flytte energi over på utforskning og læring

14 Når barna blir eldre Nærhet og varme ikke nok Men alltid en sentral del av samspill mellom voksne og barn Støtte og hjelp til utforskning og mestring på ulike utviklingsområder Struktur og ledelse bl.a. hensiktsmessig grensesetting Støtte til sosialt samspill med andre barn Å fungere i lek er svært viktig Noen barn trenger trolig mer systematisk oppfølging

15 Omsorg mer i fokus? NOU 2010: 8: For lite fokus på hva omsorg betyr i praksis Dette er noe alle som jobber med små barn bør snakke saman om Omsorg handler om hvem man ER Væremåte og følelser i samspill med små barn Omsorg for små barn betyr blant annet å møte barnas behov for nære relasjoner og tiknytning Den voksne må være emosjonelt tilgjengelig for barna Er alle voksne som jobber med små barn det?

16 Omsorg, forts Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste (Thyssen, 1991) En omsorgsfull relasjon mellom voksen og barn er preget av Lydhørhet Nærhet Ømhet Hengivenhet Innlevelse Evne og vilje til samspill Den voksne må være personlig, følelsesmessig påkoblet og ha vilje til å la seg berøre av barnet Blant annet legge til rette for tilknytning

17 Omsorg, forts Omsorg må forstås ut fra både den voksnes og barnets perspektiv (Tholin, 2013) Den voksne tar initativ til å utøve omsorg Barnet må oppleve den voksnes handling som omsorg Fokus på hvordan responderer barnet på den voksnes handling? Profesjonell omsorg handler om å være åpen, tilgjengelig, empatisk, responsiv og bekreftende (Tholin, 2013)

18 Høypotente omsorgssituasjoner Utnyttes situasjoner med få barn pr voksen godt nok i løpet av dagen? Stell, måltid, påkleding, smågrupper osv Mulighet for å gi hvert barn tilpasset oppmerksomhet Forskning viser at disse situasjonene kan ha for dårlig kvalitet (Degotardi, 2010)

19 DRØFT Hva legger dere i begrepet omsorg i arbeidet med de yngste barna?

20 Tilknytning hva og hvilken betydning? Små barn har behov for beskyttelse, trøst og trygghet i situasjoner som oppleves som farlige eller krevende Tilknytningspersoner tilfører barnet denne tryggheten «Den som er liten søker trygghet og beskyttelse hos en som er større og sterkere enn barnet» Tilknytning et psykologisk bånd som utvikler seg gradvis i sosialt samspill mellom barn og nære omsorgspersoner

21 Tilknytning Barnets tilknytning til ulike personer kan være forskjellig basert på kvaliteten av samspill og den voksnes evne til å se barnets behov Tilknytning omfatter både Nærhet, beskyttelse og omsorg Selvstendighet, utforskning, egen styrke Balanse mellom nærhet og autonomi Tilknytningsrelasjon Barnet søker trygghet, trøst og beskyttelse hos tilknytningspersonen ved behov Små barn kan knytte seg til 4-5 voksne Gjelder i alle kulturer Fremmer god psykisk helse Minst en av disse bør være en ansatt i barnehagen

22 Trygg base Det viktigste begrepet i tilknytningsteorien Rommer to aspekter Trygg base for barnets utforskning Trygg havn som barnet kan oppsøke når hun/han opplever vansker eller fare For å støtte barnets trygghet må den voksne Alltid være: større, sterkere, klokere og snill Når det er mulig: følge barnets behov Når det trengs: ta ansvar og bestemme

23 Ulik tilknytningskvalitet Hvis barnet opplever trygghet og beskyttelse når hun/han søker den voksnes nærhet TRYGG tilknytning Hvis barnet ikke opplever følelse av trygghet og beskyttelse ved nærhet til den voksne, eller hvis barnet opplever at de voksne er uforutsigbare UTRYGG tilknytning Utrygg unnvikende: greier seg selv, søker ikke trøst eller hjelp Utrygg ambivalent: masete/klengete/smiskete eller passiv Hvis barnet opplever frykt i samspillet utrygg desorganisert tilknytning Sterk samanheng med negativ utvikling Høy forekomst ved alvorlig omsorgssvikt

24 Tilknytning, forts Betyr aller mest de to første leveårene Økt kognitiv fungering - flere muligheter til å håndtere møtet med nye mennesker og separasjon fra tilkytningspersoner tilknytningsatferden blir mindre viktig MEN: betyr også mye for større barn som IKKE har trygg tilknytning til noen Tilknytningsforstyrrelse - store emosjonelle og sosiale problemer

25 Tilknytning i barnehagen Små barn vil forsøke å knytte seg til voksne i barnehagen Mange begynner i barnehage før de er ferdig tilknyttet sine foreldre En sentral utviklingsoppgave 0-2 år Dette krever Gode rutiner for tilvenning Tilknytningssytsemet mest aktivert denne perioden Nær, regelmessig og intensiv kontakt mellom personal og barn Sensitivitet, tid, engasjement og kontinuitet Den voksne trøster og hjelper barnet relativt ofte Under halvparten av barn i barnehage har trygg tilknytning til personalet (Anhert et al., 2004) Flere trygge tilknytningsrelasjoner i tidlige studier sml med nyere studier Noen mener dette har smh med stor vekt på læring i barnehagene de siste ti-årene

26 Å kjenne igjen trygg tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Barnet søker trøst hos den voksne Barnet tar i mot trøst av den voksne Barnet hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når vedk tar barnet inntil seg/løfter opp barnet Barnet gir den voksne klem, vil sitte i fanget ol Fungerer som ladestasjon for barnet Barnet vet hvor den voksne befinner seg Ber den vokse om hjelp Er glad og fornøyd sammen med den voksne Barnet samarbeider som oftest med den voksne Responderer raskt på adekvat grensesetting fra den voksne Viser den voksne positive reaksjoner om morgenen

27 Å kjenne igjen unnvikende tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Forsøker å greie seg best mulig selv Kan fremstå som svært selvstendig Søker ikke trøst hos voksne Viker ofte unna ved forsøk på trøst og ros Kan søke praktisk hjelp, men ikke hjelp i forhold til å takle følelsesmessige reaksjoner Mer opptatt av leker og det fysiske miljøet enn kontakt og relasjoner Dette er barn det er lett å overse i hverdagen i barnehagen

28 Å kjenne igjen ambivalent tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Søker trøst og støtte hos voksne, men dette hjelper ikke Kan for eksempel gli ned av fanget for så å gråte høyt for å bli løftet opp igjen Barnet kan mase mye på voksne Kan ofte være irritert uten synlig grunn Følger ofte ikke opp rutiner i hverdagen Dette er barn som lett vekker personalets irritasjon og avvisning

29 DRØFT Kjenner dere igjen barns ulike tilknytningsstiler fra eget arbeid i barnehagen? Hvordan bør man møte barn med utrygg tilknytningsstil?

30 Personal - barn relasjonen (Phillips & Lowenstein, 2011) Den aller viktigste faktoren for at små barn skal ha det bra i barnehagen Samspill mellom personal og barn som gir barnehagen konkret innhold og kvalitet for de yngste barna Sensitiv og stimulerende omsorg på barnets premisser= helt sentralt

31 Relasjonskompetanse i arbeid med barn (Juul og Jensen, 2002) Evne til å se det enkelte barn på dets egne premisser og tilpasse sin egen atferd til barnet, uten å legge fra seg lederskapet i relasjonen - samt evne til å være autentisk i kontakten med barnet

32 Positive relasjoner (Paro, Hamre & Pianta, 2012) Positivt klima i gruppen Varme, respekt, glede Høy grad av sensitivitet hos personalet Barns individuelle signaler og behov fanges opp Trygg base og trygg havn Gode og adekvate responser Barnets perspektiv tas på alvor i daglige situasjoner Barnet får hjelp til å regulere følelser og atferd Stimulering, mestringsopplevelser, læring

33 Noen faktorer som påvirker relasjonskvalitet i barnehagen Barnehagens rammebetingelser Atmosfære, samarbeid mellom de voksne, regler, rutiner, arbeidsmiljø, utdanning, opplæring/veiledning, ledelse, verdisyn Kjennetegn ved den voksne Relasjonskompetanse Tro på at man mestrer jobben Livsstress Psykisk helse Foreldresamarbeid Samspill og tilknytning foreldre og barn Kjennetegn ved barnet Blant annet kjønn, temperament, atferd

34 Hva vet vi om kvalitet på relasjonen mellom personal og barn? Internasjonale studier - kvaliteten varierer En studie viser at barn på 15 mnd får langt mindre emosjonell støtte fra personalet enn fra foreldrene mens eldre barn får nesten like mye fra personal som foreldre (Deynoot-Schaub et al., 2008) Dårligst samspillskvalitet for de yngste barna (Degotardi, 2010) Kvaliteten varierer innen en barnehage (Kalliala, 201; NICHD, 1996) Må ned på individnivå 26 % av personalet moderat eller meget godt samspill 25 % moderat insensitive 19 % insensitive og lite tilgjengelig i samspill

35 Hva vet vi., forts Norsk studie (Bratterud, Sandseter & Seland, 2012) Observerte samspill mellom personal og de yngste barna Ulik kvalitet på samspill Mye positivt samspill Men: også små barn som ikke ble sett, ikke fikk oppmerksomhet, vandrer lenge alene (ute og inne), som ble misforstått fordi den voksne var for travel Noen voksne hadde tydelig dårlig relasjonskompetanse En voksen og åtte små barn i enkelte perioder av dagen Egen studie (Drugli & Undheim, 2012): personalet overvurderer relasjonskvaliteten? Vi vet ennå ikke nok om kvalitet på samspill mellom små barn og personal i norske barnehager Nye store studier i er i gang

36 DRØFT Hvordan kan vi kvalitetssikre relasjonen mellom personalet og de yngste barna?

37 Å være liten og begynne i barnehagen

38 Å begynne i barnehagen for ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre Opphold på et nytt sted Å måtte forholde seg til nye rutiner og nye mennesker Ha mindre tilgang enn før på en-til-en interaksjoner Kan være krevende for små barn Særlig for barn som trenger mye støtte til å regulere følelser Trenger hele tiden en nær og tilgjengelig voksen Separasjon fra foreldrene aktiverer nedarvede reaksjoner hos barnet Oppleves spontant som en grunnleggende trussel Små barn kan føle utrygghet, savn og til og med frykt når de begynner i barnehagen

39 Å begynne i barnehagen, forts Både foreldre og personal må ta på alvor at tilvenningsperioden er vanskelig for mange små barn og at den kan ta tid Bør evaluere egne rutiner, holdninger og samarbeid vedrørende tilvenning Er disse egnet til generelt å ivareta små barns behov Er de fleksible nok til å møte ulike barns ulike behov? Foreldrenes rolle også viktig bla sikre at de setter av tid til tilvenning, sørge for gode ettermiddager osv Bør snakke mye med foreldrene til de yngste barna før barnet begynner og underveis i tilvenningsperioden

40 Å begynne i barnehagen, forts Noen få nyere studier har undersøkt reaksjon på barnehagestart hos små barn Utrygghet og tilbaketrekking fra sosialt samspill kan vare i ca. 4 mnd (Bailey, 2008; Datler et al., 2010) Spesielt høyt cortisolnivå de første 2 ukene % høyere enn hjemme (Ahnert et al., 2004) Fortsatt noe forhøyet inntil 5 mnd Mer negativ atferd hjemme (Cryer et al., 2005)

41 Å begynne i barnehagen, forts Barn som protesterer mest på separasjonen fra foreldrene lavest stressnivå (Ahnert et al, 2004) Barn som ikke viser reaksjoner kan være svært stresset De fleste barn tilpasser seg barnehagen etter en tid (Deynoot-Scahub & Riken-Walraven, 2006) De yngste barna trenger lenger tid enn eldre barn Barns positive utforskning av barnehagen avhenger av at de blir trygge på personalet og de andre barna Må først oppleve trygghet

42 Å begynne i barnehagen, forts Letter tilvenningen (Ebbeck & Yim, 2009; Drugli & Undheim, 2012; Rauh et al., 2000) Kontaktperson Fleksibel start med fokus på barnets behov evt. foreldre til stede flere dager Stor individuell variasjon i endring av barnas atferd og fungering de første månedene må ha fokus på det enkelte barnet i denne perioden

43 Avslutning Norske småbarn begynner i barnehagen mens tilknytning er en sentral utviklingsoppgave Personalet må være villig til å inngå i nære relasjoner med rom for tilknytning Sensitivitet, omsorg, trøst og stimulering er sentralt Gode rammebetingelser er viktig Ikke for store grupper Ikke mer enn 3 barn pr voksen En god tilvenning og godt foreldresamarbeid Kunnskap om små barns utvikling Særlig emosjonell utvikling Trygge barn et viktig mål i arbeidet med de yngste

44 Tusen takk for oppmerksomheten

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen når de er rundt ett år. Disse barna er «annerledes» enn

Detaljer

Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner. May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016

Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner. May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016 Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016 Kompetansepakken Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner Bok som er under skriving Refleksjonsoppgaver

Detaljer

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser!

Detaljer

Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart?

Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart? Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart? I tradisjonell tilvenning er foreldrene sammen med barna i barnehagen to til fire

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/ Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet

Detaljer

Om å være faglig best for 1-åringene

Om å være faglig best for 1-åringene Om å være faglig best for 1-åringene Lov om barnehager (barnehageloven) 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning

Detaljer

Om å være faglig best for 1-åringene

Om å være faglig best for 1-åringene Om å være faglig best for 1-åringene Lov om barnehager (barnehageloven) 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning

Detaljer

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring

Detaljer

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Livsmestring i barnehagen Cecilie Evertsen Stanghelle. Læringsmiljøsenteret.no

Livsmestring i barnehagen Cecilie Evertsen Stanghelle. Læringsmiljøsenteret.no Livsmestring i barnehagen Cecilie Evertsen Stanghelle Læringsmiljøsenteret.no Ny Rammeplan 2017 Livsmestring og helse 2 Rammeplan om livsmestring Helsefremmende og forebyggende funksjon utjevne sosiale

Detaljer

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU 1-2 åringer i barnehage 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2001 2002

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli, RKBU/NTNU Barn med særlige behov hvordan møte gråsonebarna, 7/10-2014 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013)

Detaljer

Oslostandard for Tilvenning en trygg barnehagestart for alle barn

Oslostandard for Tilvenning en trygg barnehagestart for alle barn Oslostandard for Tilvenning en trygg barnehagestart for alle barn Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Tilknytning...5 Trygghet og tilknytning... 5 Trygghetssirkelen...5 Trygg og utrygg tilknytning...6

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/ Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen

Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen Tilknytning heime og i barnehagen Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen There is no such thing as a baby

Detaljer

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å

Detaljer

Bakgrunnen for undersøkelsen

Bakgrunnen for undersøkelsen Funn fra en undersøkelse av samspill under måltider i barnehager Trine.Klette@diakonova.no May Britt Drugli, NTNU Anne Mari Aandahl, Diakonova Bakgrunnen for undersøkelsen Observasjoner av samspill og

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap OSLOSTANDARD FOR Tilvenning - en trygg barnehagestart for alle barn

Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap OSLOSTANDARD FOR Tilvenning - en trygg barnehagestart for alle barn Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap OSLOSTANDARD FOR Tilvenning - en trygg barnehagestart for alle barn Innhold Forord... 2 Om denne Oslostandarden... 3 Relasjonen voksen barn... 3 Tilvenning...

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Relasjonelle konsekvenser

Relasjonelle konsekvenser Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og

Detaljer

Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen

Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen Hva er egentlig en rammeplan? Utleder samfunnsmandatet Stortinget har gitt barnehagen gjennom barnehageloven Forskrift

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Barnehagekvalitet MAY BRITT DRUGLI UTDANNINGSFORBUNDET, STAVANGER, 28. SEPTEMBER

Barnehagekvalitet MAY BRITT DRUGLI UTDANNINGSFORBUNDET, STAVANGER, 28. SEPTEMBER Barnehagekvalitet MAY BRITT DRUGLI UTDANNINGSFORBUNDET, STAVANGER, 28. SEPTEMBER Dagens situasjon De fleste norske barn er i barnehage = stort forebyggende potensiale Barnehagen er viet stor interesse

Detaljer

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Litt om meg og min bakgrunn Ratib Lekhal PhD Pedagogikk Jobber på Høgskolen i Hedmark,

Detaljer

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Barnehagelivet i endring de siste 15 årene Kvalitetsvariasjoner mellom barnehager. Viktigheten

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Skadepotensiale ved barnefattigdom Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske

Detaljer

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/ Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/10-2016 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og unge

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST Vi ønsker alle nye og gamle foreldre velkommen til et nytt barnehageår. Håper alle gleder seg til å treffe igjen gamle venner og knytte nye vennskap. BLI KJENT OPPLEGGET

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Strukturell kvalitet og sosial kompetanse i barnehagen

Strukturell kvalitet og sosial kompetanse i barnehagen Strukturell kvalitet og sosial kompetanse i barnehagen Forskning om utdanning 2012 Kvalitet under lupen Ane Nærde, Atferdssenteret Oversikt Prosjektet Barns sosiale utvikling Kvalitet i barnehagen Resultater:

Detaljer

Halva rsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2015

Halva rsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2015 Halva rsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2015 TEMA «MEG SELV» Tommeliten Lene, pedagogisk leder Åsa, førskolelærer Karina, pedagogisk Berit, pedagogisk Tone, pedagogisk Marianne, pedagogisk Veslefrikk

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen ÅS KOMMUNE Periodeplan for Solstrålen September- november 2010 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkomne til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Vi er ferdig med tilvenningsperioden

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage!

Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage! Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage! Program: Velkommen og presentasjon Stavangerbarnehagen Barnehageloven og ny rammeplan Jåttåhuset og Trygghetssirkelen Oppstart og tilvenning ved bruk av Jåttåmodellen

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Fladbyseter barnehage

Fladbyseter barnehage ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18. August 0 Planleggin gsdag 0 0 0 Foreldre møte kl..0 I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer - la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø - la

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016 Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Tonstad Barnehage. Årsplan 2013-2015

Tonstad Barnehage. Årsplan 2013-2015 Tonstad Barnehage Årsplan 2013-2015 Gjennom årsplanen ønsker vi å beskrive noen grunntanker, peke på arbeidsmåter og refleksjoner som er grunnlaget for vårt møte med barna i barnehagen. For personalet

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Kvalitet i barnehagen for de minste barna. Konferansen «Gode barnehager for alle barn» (Foreldreutvalget for barnehager høst 2016) Ellen Os

Kvalitet i barnehagen for de minste barna. Konferansen «Gode barnehager for alle barn» (Foreldreutvalget for barnehager høst 2016) Ellen Os Kvalitet i barnehagen for de minste barna Konferansen «Gode barnehager for alle barn» (Foreldreutvalget for barnehager høst 2016) Ellen Os Småbarn i norske barnehager - en situasjon som krever oppmerksomhet

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT»

INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT» INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT» INNLEDNING: I 2012-2013 gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs i LØFT. Å jobbe med LØFT som satsningsområde har

Detaljer

AD/HD HVA ER DET? ADHD

AD/HD HVA ER DET? ADHD AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 KROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen barnehager VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 1 VÅR VIRKSOMHET BYGGER PÅ Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Enhetsavtalens mål, kjennetegn

Detaljer

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage 1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017

Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017 Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017 Sildråpen barnehager er en enhet som består av tre hus: Angelltrøa barnehage har 36 plasser for barn i alderen 3-6 år, fordelt på to avdelinger Lohove

Detaljer