BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN"

Filip Andersson
5 år siden
Visninger:

1 BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN Elisabet Solheim Buøen Barnehageforsker/Psykologspesialist RBUP Øst og Sør/BI Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

2 ALLE HAR RETT TIL EN FØLELSE AV Psykiske helserettigheter 1. IDENTITET OG SELVRESPEKT: Følelsen av at du er noen og at du er noe verdt. 2. MENING I LIVET: Følelsen av at du er del av noe som er større enn deg selv, at det er noen som trenger deg. Det kan være familien, venner, barnehagen, skolen, nabolaget, jobben, eller en organisasjon. Du kan også hente denne følelsen fra religion eller filosofi. 3. MESTRING: Følelsen av at du duger til noe, at det er et eller annet du får til. Det er nesten det samme hva det er, bare det er noe. 4. TILHØRIGHET: Følelsen av at du hører til noen, at du hører hjemme et sted. 5. TRYGGHET: Følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd. Kanskje ikke alltid, men som oftest. 6. DELTAKESLE OG INVOLVERING: Følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør eller ikke gjør. 7. FELLESSKAP: Følelsen av at du har noen som du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, noen som kjenner deg, som bryr seg om deg og som du vet at vil passe på en når det trengs. Du er ikke alene. Arne Holte - FHI

3 Jeg skal snakke om Hvordan vet vi om et barn trives i barnehagen? Hva kjennetegner et læringsmiljø som fremmer trivsel?

4 Hvordan vet vi om et barn trives i barnehagen? Spørre foreldre Spørre de ansatte Spørre barna Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

5 Foreldre Trives barnet ditt i barnehagen? 90-97% (Tidlig Trygg i Trondheim) svarer: «Ja, (svært) godt». Stille spørsmål om barnets sosiale og emosjonell tilpasning (psykisk helse) SDQ (Strength and difficulties questionnaire) CBCL (Child Behavior Checklist) Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

6 Spørre de ansatte Om barnets trivsel Om barets sosiale og emosjonelle tilpasning (psykisk helse) SDQ (Strength and difficulties questionnaire) TRF (Teacher Report Form) Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

7 Leiden Inventory for the Child s well-being in day care (LICW-D) 1. Dette barnet trives i barnehagen. 2. Dette barnet føler seg ikke trygt sammen med enkelte av barna. 3. Dette barnet blir glad for å se den/de barnehageansatte når han/hun blir levert. 4. Dette barnet føler seg trygt sammen med alle barna i barnehagen. 5. Dette barnet har iblant ikke lyst til å være i barnehagen. 6. Dette barnet har en tendens til å unngå kontakt med andre barn. 7. Dette barnet har vanskelig for å ta farvel med foreldrene; han/hun er ulykkelig eller utrøstelig. 8. Dette barnet føler seg trygt sammen med alle de ansatte i barnehagen. 9. Dette barnet føler seg ikke vel ute på lekeområdet. 10.Dette barnet føler seg ikke trygt i gruppen. 11.Dette barnet søker aktivt samvær med andre barn. 12.Dette barnet har stor glede av aktivitetene og lekemateriellet i barnehagen. 1= stemmer aldri, 2= stemmer sjelden, 3=stemmer av og til, 4=stemmer, 5=stemmer ofte, 6=stemmer alltid

8 Spørre barna INTERVJU Begrensninger ved alder Reliabilitet? OBJEKTIVE MÅL Måle stresshormon (Kortisol) Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

10 Observasjon hva viser barna oss? Vitalitet Nysgjerrighet Glede Spontanitet LEK Trygghet Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

11 Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

12 Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

13 Psykiske vansker EKSTERNALISERENDE Aggresjon hyppige raserianfall Ikke høre etter Vanskelig å regulere Lite fleksible Liker å skade andre INTERNALISERENDE Gledesløshet Tristhet Tilbaketrekning Lite vitalitet Irritabilitet «vondter» Lav frustrasjonstoleranse Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

14 Når små barn ikke har det bra vises dette som regel via endringer eller problemer når det gjelder å ta til seg mat, sove og regulere følelser. Barn kan miste matlysten, være vanskelig å få til å sove, være vanskelig å roe når de er lei seg, frustrerte, urolige eller ute av seg. Noen barn kan bli stille og passive. De kan også vise forsinket utvikling, men dette gjelder slett ikke alltid. Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

15 Læringsmiljø som fremmer TRIVSEL i barnehagen Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

16 Trivsel i barnehagen henger sammen med. Forhold i familien Familiestress Ulike risikofaktorer Forhold ved barnet Forhold ved barnehagen Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

17 Barn er forskjellige

Barn er forskjellige ingen «one size fits all»

Ulike tilknytningserfaringer Trygg tilknytning

impulsive barna Utrygg tilknytning Unngående

18 Barn er forskjellige ingen «one size fits all» Ulikt temperament De tilpasningsdyktige barna Ulike tilknytningserfaringer Trygg tilknytning De forsiktige barna De aktive, livlige og impulsive barna Utrygg tilknytning Unngående Ambivalente Desorganiserte Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

19 Barnehagen Voksne som er emosjonelt tilstede og tilgjengelige for barna og som barna føler seg trygge på (De Schipper et al., 2004). Støynivå Barnets alder (eldre barn trives bedre) Generell kvalitet (Werner et al., 20015) Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

20 DET HANDLER OM KVALITET Økende evidens for at høykvalitetsbarnehager fremmer barns trivsel og psykiske helse (Burchinal, Kainz & Cai, 2011; Belsky et al., 2007). Barnehager med lav kvalitet kan være skadelige for barns trivsel og utvikling både på kort og lang sikt (McCartney et al., 2010; Sagi et al., 2002). Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

21 KVALITET Strukturell kvalitet Prosesskvalitet Antall barn pr. voksne* Gruppestørrelse* Utdanningsnivå Stabilitet i voksen gruppen Lønnsbetingelser Lokaler/Fysisk areal (inne og ute) Utstyr og materiell I Norge er disse i stor grad statlig regulert Kvaliteten på barn-voksen relasjonen Kvaliteten på barn-barn relasjonen Aktiviteter/materiell Pedagogisk innhold og stimulering Barnets daglige erfaringer i barnehagen Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

Kvalitet i et folkehelseperspektiv Fra et folkehelseperspektiv kjennetegnes barnehager med høy kvalitet av: Små barnegrupper Nok personale

22 Kvalitet i et folkehelseperspektiv Fra et folkehelseperspektiv kjennetegnes barnehager med høy kvalitet av: Små barnegrupper Nok personale som er: Godt utdannet Personlig egnet Stabile Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:1: Bedre føre var... Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør

23 CLASS (Se Paro, Hamre & Pianta, 2012) Prosesskvalitet: samspillet mellom voksne og barn i en avdeling eller gruppe Standardisert Validert «En måte å jobbe på»

24 Kjennetegn ved et læringsmiljø som fremmer trivsel Emosjonell og atferdsmessig støtte Støtte til læring og utvikling God organisering av avdelingen

25 Emosjonell og atferdsmessig støtte Positivt klima Relasjoner Positive følelser Respekt Negativt klima Negative følelser Negativ kontroll Negativ væremåte hos voksne Negativ væremåte hos barna Sensitive voksne Oppmerksomme voksne Gi barna gode svar eller reaksjoner Barnas trygghet og trivsel Ta barnets perspektiv på alvor Barnets fokus Fleksibilitet Støtte til selvstendighet Reguleringsstøtte Proaktive voksne Støtte til positiv atferd Regulering av atferd

26 Støtte til læring og utvikling Tilrettelegging for læring og utvikling Aktiv tilrettelegging Utvidet tenkning og forståelse Barnas aktive engasjement Kvalitet på tilbakemeldinger Stillasbygging Informasjon som fremmer dybdelæring Oppmuntring og og Sør bekreftelse Språkstøtte Støtte til å bruke språket Gjentagelser og utvidelse Benevning Rikt språk Utvidelse av kognisjon (Storbarn) Analyse og resonering Kreativitet Integrering Knytte begreper til det virkelige livet

27 Organisering av avdelingen (Storbarn) Veiledning og reguleringsstøtte = reguleringsstøtte Produktivitet Maksimal utnyttelse av tiden tilrettelegge for aktiviteter, skape forutsigbarhet og ha klare forventninger Rutiner Overganger Forberedelser Form på det pedagogiske arbeidet Effektiv tilrettelegging og støtte Variasjon i modaliteter og materialer Barns interesse Klarhet i læringsmål

28 MØTE barns grunnleggende BEHOV = Trivsel 1. Behov for fysisk og emosjonell nærhet, kontakt, regulering trygghet og tilknytning. 2. Behov for støtte til utforsking, læring, selvstendighet.

30 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE ÅRSPLAN del II 2018 2019 NYGÅRD BARNEHAGE Denne årsplanen gjelder for: Furua, Kløverenga og Bjørka Furua: 40 41 46 15 Kløverenga: 94 50 60 33/ 38 33 41 67 Bjørka: 94 50 60 32/ 38 33 41 64 ENHETSLEDER: