Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015"

Kjersti Andreassen
8 år siden
Visninger:

1 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

2 2

3 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al., 2013, 2015; Lekhal, 2012; FIH, 2013, 2014; Skalicka et al., 2015; Nordahl et al., 2014; Bjørnestad og Os, 2015 ) Ikke økte atferdsvansker Tidlig start - reduserte atferdsvansker for barn i risiko Ikke økt sosial kompetanse Bedre språkutvikling Barn i risiko tetter noe av forskjellene ved 4 år 3

4 Nyere norsk barnehageforskning, forts Barnehagekvalitet i Norge varierer (for mye) Middels kvalitet Best på omsorg og nærhet, dårligere på stimulering og læring Mangler vedr hygiene Leker og materiell mangler og lite tilgjengelig noen steder Noe bedre kvalitet i avdelingsbarnehager Noe mindre nærhet i relasjonen funnet i basebarnehager 4

Mangler vedr hygiene Leker og materiell mangler og lite tilgjengelig noen steder Noe

5 Nyere norsk barnehageforskning, forts Sårbare barn i barnehagen (FIH, 2015:2) Lange barnehagedager (40 timer eller mer) Sårbare gutter - høyere nivå av atferdsvansker ved 5 år sterk sammenheng Sårbare jenter høyere nivå av internaliserte vansker og språkvansker ved 5 år Store barnegrupper (25-40 barn) Sterk smh med språkvansker hos jenter ved 5 år 5

5 år sterk sammenheng Sårbare jenter høyere nivå av internaliserte vansker og

6 DRØFT Hva tenker dere om disse funnene fra barnehageforskningen? Hvordan kan de være til nytte for dere? 6

7 Tidlig utvikling Tidlige erfaringer bygger barnets hjerne legger et grunnlag for videre læring og utvikling (bla. Cunha, Heckman & Schennach, 2010; Nelson & Sheridan, 2011; Shonkoff & Bales, 2011) Mange vansker begynner tidlig i livet og kan forhindres gjennom en god start Psykisk og fysisk helse, læring og atferd har felles tidlige røtter Underliggende prosesser som fremmer all utvikling Det begynner med trygghet og følelser 7

begynner tidlig i livet og kan forhindres gjennom en god start Psykisk og fysisk helse, læring og atferd

8 Hjernen et sosial organ Tidlig og tilpasset stimulering er viktig Erfaringer får nevroner til å kobles sammen og ekspandere - og nye nevroner kommer til uttrykk Hjernen bygges nedenfra og opp Tidlige og positive samspillserfaringer fremmer et godt «trafikksystem» i hjernen som senere læring bygger på 8

kommer til uttrykk Hjernen bygges nedenfra og opp Tidlige og positive

9 Hjernen rask utvikling Hjernen svært rask utvikling fra fosterliv til to år (Schore, 2005) Første leveår - fra 400 g til 1000 g Fra 25% til 75% av voksent hjernevolum fra 0-2 år Høyre hjernehalvdel stor vekst denne perioden Emosjonell utvikling er sentral Følelser og regulering av følelser 9

av voksent hjernevolum fra 0-2 år Høyre hjernehalvdel stor vekst denne

barnehjernen er gi og ta erfaringer mellom barn og viktige

10 Gi-og-ta samspill det hjernen trenger Noen av de mest essensielle erfaringer som bidrar til å forme strukturen i barnehjernen er gi og ta erfaringer mellom barn og viktige voksne i barnets liv (Shonkoff, 2013) Det gjensidige samspillet 10

11 11 Trygghet, lek og læring

12 Trygghet et grunnleggende behov (Grossman, 2012) Trygghet grunnlag for positiv utvikling Å være forankret i nære og utviklingsstøttende relasjoner til voksne Personalet må åpne opp for nærhet og tilnytning Fange opp, forstå og gi god respons på barnets uttrykk og signaler Trøsteerfaringer Trygge barn veksler mellom nærhet og avstand/utforskning Trygge barn blir kompetente og utforskende barn

tilnytning Fange opp, forstå og gi god respons på barnets uttrykk og signaler Trøsteerfaringer

13 Trygghet, forts Utrygge barn i barnehagen Noen vil utvise for mye selvstendighet og søke lite trøst og støtte når de har det vanskelig Har erfart at deres behov ikke blir møtt Vant til å regulere seg selv Kan bli usynlige barn Andre - svært klengete og masete vil være nær voksne hele tiden Blir ofte avvist Trenger å erfare at de voksne er der uansett øve seg på å leke og utforske Utrygge barn må møtes med forståelse og tålmodig vennlighet 13

barn Andre - svært klengete og masete vil være nær voksne hele tiden Blir ofte avvist Trenger å erfare at de

14 Små barn følelser en viktig kommunikativ funksjon (Schaffer & Kipp, 2014) Små barn viser sin indre tilstand gjennom følelsesuttrykk mange nonverbale signaler Kommuniserer mye gjennom følelser Den voksne tilpasser seg barnets følelser - barnet får en gjensidig rolle i samspillet blir en kompetent aktør

signaler Kommuniserer mye gjennom følelser Den voksne tilpasser seg barnets

15 Affektinntoning (Schaffer & Kit, 2014) Voksne deler barnets følelser = affektinntoning Barnet opplever seg forstått Negative følelser dempes Positive følelser forsterkes Grunnlag for empati overfor andre legges (Stern, 2003) Barnet lærer om følelser og følelesuttrykk gjennom omsorgspersonens reaksjoner på egne følelser

følelser forsterkes Grunnlag for empati overfor andre legges (Stern, 2003)

16 Regulering av følelser Små barn trenger å lære hvordan regulere følelser og tilpasse disse til ulike sosiale situasjoner Barn har ulike medfødte forutsetninger for selvregulering ulike behov for støtte Hjelp til regulering selvregulering 16 Voksne må kunne regulere egne følelser

ulike medfødte forutsetninger for selvregulering ulike behov for

17 DRØFT Hvilke følelser hos barn synes du det er vanskeligst å møte på en god måte? 17

18 Barn-barn samspill (Bulotsky mfl., 2014 Å fungere i barn-barn samspill indikator på god sosial utvikling (kort og lang sikt) fremmer også læring Positivt samspill, samarbeid, prososial atferd, ta initiativ i leken, dele, helpe andre barn, være kreativ, lede lek Barn som strever i lek og jevnalderrelasjoner i barnehagen problemer mht læring og skolefungering Mange barn trenger aktiv støtte fra personalet for å fungere i samspill med andre barn Setter krav til en aktiv voksenrolle må vite hvem som trenger hvilken støtte 18

samarbeid, prososial atferd, ta initiativ i leken, dele, helpe andre barn, være kreativ, lede lek Barn som strever i lek og

19 19 Sosial fungering viktig for å ha det bra (Engelhard mfl, 2014) Andre barn i barnehagen viktig del av barns nettverk Trivsel og glede Leken - morsom og gir barn lykkefølelse Leken inkluderer barn i et sosialt fellesskap og bidrar til positiv selvoppfatning Hindrer krenkelser 19

Leken - morsom og gir barn lykkefølelse Leken inkluderer barn i et

20 Å forstå det lekende, lærende barnet (Pramling Samuelsson & Asplund Carslon, 2008) Lek og læring mange likheter Det lekende og lærende barnet - rom for barnets kreativitet, valg, initiativ, refleksjoner osv og bevissthet rundt hvilke objekter og aktiviteter som fremmer læring gjennom barnehagedagen for nettopp disse barna 20

barnets kreativitet, valg, initiativ, refleksjoner osv og bevissthet rundt hvilke

21 «Serve and return» ( Hjernen trenger positiv stimulering som bygger på det lille barnets naturlige interesse for utforskning og læring «Serve and return» Frem-og-tilbake-samspill der barnets initiativ blir utvidet av en sensitiv og responsiv voksen Samspillet starter der barnet er drives videre av den voksne Samspillssirkler 21

22 Små barns læring ( to three) Små barn trenger å få etablert underliggende læringsprosesser Regulering av følelser, oppmerksomhet, problemløsning, hukommelse og informasjonsinnhenting Trengs for å lykkes med senere spesifikke læringsprosesser Små barns læring skjer i samspill, lek og hverdagssituasjoner 22

23 Små barns læring, forts For mye voksenstyring høy stressrespons hos små barn (Gunnar et al., 2010) For passive voksne lite utviklingsstøtte og læring (Rhyner et al., 2013) Barn lærer sammen med engasjerte voksne i hverdagssituasjoner (Camilli et al., 2010) 23

24 DRØFT Drøft begreper «serve and return» hva betyr det i daglig samspill 24

25 Det utviklingsfremmende samspillet 25

omsorgsfulle voksne som fanger opp barns behov, gir respons på

26 Barnehagekvalitet for de yngste = gode relasjoner (Solheim, 2013) God barnehagekvalitet for de yngste innebærer varme, støttende og omsorgsfulle voksne som fanger opp barns behov, gir respons på verbale og non-verbale signaler og som stimulerer barns nysgjerrighet og læring 26

27 Hva hemmer barnehagekvalitet for de yngste? (Dalli, 2011) En eller flere voksne på avdelingen/i gruppen som ikke imøtekommer små barns behov som for eksempel er for lite sensitiv Egnethet viktig i arbeidet med de yngste Rammefaktorer som hemmer utvikling av gode relasjoner Barn-voksen ratio, gruppestørrelse, faglig nivå, utdannning Høy turnover Dårlig arbeidsmiljø 27

28 Kan ikke ta barnehagekvalitet for gitt Bare 40-50% av personal-barn relasjoner er trygge tilknytningsrelasjoner (Ahnert mfl., 2006) Voksne i barnehagen har ulik relasjonskompetanse (Kalliala, 2011; Bratterud mfl., 2012) Ikke alle i en personalgruppe er sensitive nok (Kalliala, 2011; Phillips & Lowenstein, 2011) 25 % skårer høyt på sensitivitet 20% er moderat eller svært uengasjert i samspill med barna Ikke alle voksne er mye i direkte kontakt med barna Fra 3 til 20 minutter pr time (Coplan & Prakash, 2003; Hansen, 2010) Noen norske småbarn vandrer lenge rundt alene både inne og ute uten respons og støtte (Bratterud mfl, 2012) 28

29 Tilknytning ikke nok To dimensjoner i utviklingsfremmende samspill med små barn begge må fungere (Paro, Pianta & Hamre, 2012) Emosjonell og atferdsmessig støtte Engasjert støtte til læring

30 Emosjonell og atferdsmessig støtte Positivt klima på avdelingen/i gruppen Blant annet gode og nære relasjoner Sensitive voksne 30 Oppmerksomt tilstede, fanger opp signaler og uttrykk, gir raske og tilpassede responser Barnets perspektiv tas på alvor Støtte til regulering av atferd Fremme positiv atferd proaktive strategier

31 Engasjert støtte til læring Tilrettelegging for læring og utvikling i hverdagen Utvidelse Kvalitet på feedback Språkstimulering i daglig samspill Rikt språk knyttet til barnets aktivitet og erfaringer 31

32 Ujevn samspillskvalitet Få personalgrupper skårer høyt både på «emosjonell og atferdsmessig støtte» og «engasjert støtte til læring» (LaParo med flere, 2012) Hva er dere best på? 32

33 DRØFT Hvordan kvalitetssikre det gode samspillet i for eksempel måltid og stellesituasjoner? 33

34 Avslutning Gode barnehager på små barns premisser gode relasjoner preget av trygghet og stimulering Livskvalitet her og nå - viktig + dette gir det beste grunnlaget for videre utvikling

Like dokumenter

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring