Liten i barnehagen - forskning og god praksis. May Britt Drugli Skolemøtet for Rogaland 2018

Transkript

1 Liten i barnehagen - forskning og god praksis May Britt Drugli Skolemøtet for Rogaland 2018

2

3

4 Innhold Barnehagekvalitet Tidlig utvikling Emosjonell utvikling Lek/læring Gode hverdager positivt samspill i rutinesituajsonene

5 Barnehagekvalitet litt generelt

6 Barnehagekvalitet Vanlig å skille mellom Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet

7 Strukturkvalitet (Pianta, Downer & Hamre, 2016; Sheridan & Pramling Samuelsson, 2012) Rammefaktorer Styrt av barnehageeiere og politikere Enkle å måle Eierforhold Utdanningsnivå Bygg og areal Barn voksen ratio Gruppestørrelse Leker, utstyr, materiell osv

8 Prosesskvalitet (Pianta, Downer & Hamre, 2016) Barnas erfaringer i barnehagen Barn-voksen relasjonene Nærhet, varme og stimulering Barn-barn relasjonene Foreldresamarbeid Vanskeligere å måle

9 Resultatkvalitet (Lekhal et al., 2016) Resultatet av barnehagekvaliteten Barnehagens effekter på barnas fungering og utvikling - kort og lang sikt For eksempel sosialt utbytte, læringsutbytte i skolen Også samfunnsmessig utbytte av at barn er i gode barnehager

10 Sammenheng struktur- og prosesskvalitet Forskningsoppsummering (OPRE, 2011; Pianta et al., 2016; Bjørnestad & Os, 2017; Løkken mfl., 2018) Strukturkvalitet liten betydning i seg selv Virker gjennom prosesskvalitet Det er hva personalet gjør som har betydning for barna Gode rammer kan føre til hyppigere frekvens av positivt samspill = bedre effekter for barna Antall barn pr voksen, utdanningsnivå, stabile grupper

11 Prosesskvalitet = barnehagekvalitet for små barn (bla. Sabol & Pianta, 2012) Hele personalgruppen må fungere godt

12 Hva vet vi om norsk barnehagekvalitet? Generelt: barnehagekvaliteten varierer også i Norge (bla Lekhal mfl., 2013) Goban studien Middels kvalitet (Bjørnestad & Os, 2017) Too much too soon Relasjonskvalitet = middels (Drugli mfl, 2017)

13 DRØFT Hva må til for å få høy (ikke middels) barnehagekvalit et i våre barnehager?

14 Tidlig utvikling et grunnlag

15 Livsmestring hos små barn Handler om å bygge en så solid grunnmur som mulig for videre utvikling (Weatherstone & Browne, 2016) Positive erfaringer Hverdagen er viktigst

16 Nyere hjerneforskning (bla Schore & Schore, 2008; Shonkoff, 2011; Hart, 2012) Dokumenterer betydningen av tidlig samspill og gode relasjoner Den sosiale hjernen Bare et godt samspill utløser hjernens potensiale

17 De første viktige årene Hjernen uferdig ved fødsel Vekstspurt 0-2 år Fra 25% til 75% Høyre hjernehalvdel Følelser Trygghet og tilknytning Regulering av følelser Ytre regulering er nødvendig

18 Små barns grunnleggende behov (Grossman, 2012) Trygghet Gode relasjoner - tilknytning Hjemme og i barnehage Forutsigbarhet Gode rutiner ytre trygghet Strukturerer tiden

19 Tidlige gode relasjoner legger grunnlaget for bla. Fysisk helse Psykisk helse Sosial kompetanse Læring Gode relasjoner tidlig i livet livslang positiv effekt (Rutter, 2013)

20 Trygg tilknytning et godt utgangspunkt for videre utvikling (Broberg mfl, 2013, Bowlby, 2007) Nærhet, beskyttelse, omsorg og trøst - voksne en trygg havn og ladestasjon i hverdagen Usynlig strikk Støtte til selvstendighet, utforskning, å finne egen styrke, mestring, læring - voksne som trygg base for utforskning lærer å lære Utvikler gode indre arbeidsmodeller

21 Utrygge barn (Broberg mfl, 2014) Små barn som ikke blir ladet - emosjonelt utrygge To grupper De ambivalente: ofte sutrete, misfornøyde, klengete, urolige, aggressive De unnvikende - alt for selvstendige Flere utrygge barn under tilvenningsperioden Vansker med å flytte energi over på god utforskning og læring vil også streve sosialt

22 Barn kan sende ut feil signaler

23 DRØFT Hvordan kan det legges til rette for at alle barn utvikler trygg tilknytning i barnehagen? Hva når barn vekker irritasjon og frustrasjon hos ansatte?

24 Emosjonell utvikling

25 Følelser sentralt i tidlig samspill Mye nonverbal kommunikasjon Barn lærer om følelser og følelsesuttrykk gjennom omsorgspersonens reaksjoner på egne følelser

26 Dele barnets følelser (Schaffer & Kit, 2014; Stern, 2003) Voksne deler barnets følelser = affektinntoning Barnet opplever seg forstått Negative følelser dempes Positive følelser forsterkes

27 Barns positive følelser Glede, tilfredshet, interesse, lykke Mye glede og lykkefølelse tidlig i livet viktig i seg selv Demper negative følelser Ruster også til å mestre senere utfordringer (Cohn mfl., 2009)

28 Fremme barns emosjonelle utvikling (Denham, 2006; Hart, 2012; Stern, 2004) Legge til rette for positive opplevelser Sette ord på de ulike følelsene Barn har ulike uttrykk Alle følelser anerkjennes Snakke om følelser Støtte til regulering av negative følelser Gode rollemodeller egen regulering

29 Emosjonell kompetanse (bla Denham mfl, 2003) Uttrykker og opplever en rekke følelser men overvekt av positive følelser Forstår egne og andres følelser, samt hva som forårsaker disse Regulerer og håndterer følelser slik at barnet når sine sosiale mål (for eksempel deltagelse i lek) Utvikles gradvis Forløper til sosial kompetanse Nok fokus i barnehagen?

30 DRØFT Forklar sammenhengen mellom emosjonell og sosial kompetanse

31 Lek - læring

32 Om lek (Singer mfl., 2012, 2014; Øksnes, 2011) Barn liker barn Lek en naturlig væremåte for barn Leken har en egenverdi MÅ være mye rom for lek i barnehagen Leken barn utforsker, eksperimenterer, deler erfaringer, bruker alle sanser og kompetanser Lek handler om å ha det bra, føle glede og lykke Lek kan være læring Men behøver ikke være det

33 Små barn og lek Barn 1-2 år dobbelt så mye samspill med voksne som med andre barn (Deynoot-Schaub mfl., 2006) Sosial kompetanse under utvikling 2-3 år tydelige vennerelasjoner (Dunn, 2004) Kan ha et gjensidig og komplekst samspill seg imellom (Løkken, 2004)

34 Små barn og lek, forts Trenger å være omgitt av sensitive voksne Når trenger barna støtte/hjelp, når mestrer de leken selv? Små barn leker best i små grupper Voksnes tilstedeværelse = tilgjengelig ved behov positiv virkning på barns lek Oppmerksom over lenger tid Større og mer vedvarende engasjement Voksne som går til og fra uro i barnegruppen For påtrengende voksne hemmer også leken

35 Små barn og lek, forts Blir lett konflikter i når små barn leker (Gloeckler mfl., 2014) Oftest pga vil ha samme leke Lærer av slike konflikter MEN BARE hvis de får god støtte til å løse dem

36 DRØFT Hva kan dere gjøre 1) Hvis dere ser tegn på at et barn stadig gir seg i «konflikter» med andre barn 2) Hvis dere ser tegn på at et barn ofte bruker proaktiv aggresjon for å få for eksempel en leke

37 Små barns læring ( to three) Små barn underliggende læringsprosesser må etableres først Hjernen bygges nedenfra og opp Regulering av følelser, oppmerksomhet, problemløsning, hukommelse og informasjonsinnhenting Trengs for å lykkes med senere spesifikke læringsprosesser Små barns læring skjer i samspill, lek og hverdagssituasjoner

38 Glede og læring Glede fremmer små barns drivkraft for utforskning og mestring (Csikszentmihaly, 1996) Hjernen får signalet alt er OK bare fortsett = mer utholdende og kreativ mht problemløsning Positive følelser mer kompleks utforskning (Turp, 2006)

39 «Serve and return» (Fisher mfl., 2016; of the developing child.harvard.edu) Kobler opp hjernen for utvikling og læring Se hva barnet gjør/hvor det har sin oppmerksomhet = serve Klar for læring Gi barnet et svar som utvider og beriker barnets serve = return Vent på barnets svar/reaksjon Samspillssirkler

40 Drøft begrepet «serve and return» knyttet til hverdagssituasjoner i barnehagen

41 Gode hverdager = er rutinesituasjonene undervurdert?

42 Rutinesituasjoner Mange av dem tar mye av barnas tid Voksenstyrte = har kontroll Praktisk oppgave skal løses OG muligheter for samspill Rutiner øver opp barnas eksekutive funksjoner

43 Utgangspunkt, forts God kvalitet på rutinesituasjoner = positive erfaringer og utviklingsstøtte

44 Ulike typer situasjoner ulike samspillsmuligheter Bringesituasjonen om morgenen Måltid Søvn og hvile Garderobesituasjonen Skifte bleie Henting om ettermiddagen Hvordan løse oppgaven OG fremme godt samspill og positive opplevelser Bae (2012): Medlæring Felles holdninger og praksis sentralt

45 Hva sier forskningen? Generelt lite forskning Ikke alltid så gode (Cabell mfl., 2013; Degotardi, 2010; Degotardi og Davis, 2008) Ansatte Mindre sensitive Mindre stimulering Både mht språk og læring Mindre nyanserte refleksjoner Mest fokus på det praktiske Barna (Booren mfl., 2012; Nyland, 2004) Mindre engasjerte Mindre aktive Mindre selvstendige TROLIG STOR VARIASJON

46 Det gode samspillet i rutinesituasjoner Vanlige samspillselementer gjelder (for eksempel Pianta mfl, 2008; Hamre mfl., 2014) God organisering Gode relasjoner (handler mye om å støtte barns følelser) God støtte til læring og språkutvikling utnytte det som skjer her og nå

47 Organisering Særlige krav til organisering og ledelse i rutinesituasjoner Ramme for samspill

48 Organisering, forts Ikke for lite Usikkerhet, uro, venting, kaos Ikke for mye Instrumentell, korrigerende, lite rom for barna Finne den gode balansen

49 Organisering, forts Gode og gjennomtenkte rutiner Felles praksis «Velsmurt maskineri» Forutsigbarhet Ytre trygghet Mestring Trygge voksne Er i forkant Mer tid til samspill Positiv ledelse = setter ord på det som skjer, skal skje Gode beskjeder

50 Gode relasjoner Sensitive voksne Er tilstede fysisk og psykisk Fanger opp barnas uttrykk, atferd og behov Gir gode og tilpassede svar Gir støtte og trøst ved behov

51 Gode relasjoner, forts Nærhet og varme Blikk Dele gleder overvekt av positive følelser Fysisk kontakt Anerkjennelse («se» barnet) Hensyn til barnas perspektiv Involvere barna Følge barna og with the flow La barna ta valg når mulig Gi barna ansvar Stopper uønsket atferd rolig og trygt

52 Stimulering Læringsfremmende responser Følge og utvide/berike det barna gjør/sier Gripe muligheter som oppstår Støtte barnas forståelse og kunnskap Støtte barnas mestring Støtte barnas samspill med hverandre Frem-og- tilbakesamspill

53 Stimulering, forts Språkstøtte Snakke om her og nå Følge barna Rikt språk, nye ord, forklare Få barna til selv å bruke språket Åpne spørsmål Støtt barnas samtaler med hverandre

54 Måltid Gode muligheter for positivt samspill Lett å få kontakt med alle Kan fungere dårlig (Klette mfl., 2017; Hallam mfl., 2014) Trange samsillsmønste (Bae, 2007) Små barn, stille barn kan lett bli oversett

55 Eksempel To danske barnehager (Hansen & Drugli, 2016) Barnehage 1: uklar organisering + barna skulle være stille under starten av måltidet Voksne gikk til og fra Uro, mange korreksjoner og dårlig atmosfære Barnehage 2: gode og tydelige rutiner Voksne satt ved bordet Aktive barn Masse latter og kommunikasjon

56 DRØFT Hvorfor er god organisering viktig for godt samspill under måltid?

57 Måltid noen forslag Dekke på FØR barna setter seg Barna kan hjelpe til (= ansvar, læring, mestring) Faste plasser Personalet sitter i ro ved bordene Hyggelig og tydelig start

58 Måltid, forts De voksne setter ord på det som skal skje = positiv ledelse = barna kommer i gang Følge med + rask hjelp og støtte ved behov Lene seg litt tilbake = hva skjer i barnegruppen? Tøys, latter osv OK så lenge de også spiser Er alle med? Blikk, smil, beskrivende kommentarer underveis

59 Måltid, forts Gripe muligheter for læring og bruk av språket på en sensitiv måte Bruk det barna selv sier/gjør her og nå fokus Trekk inn de andre barna Klar og hyggelig slutt og god rutine over til neste aktivitet

60 DRØFT Hvordan kan måltidene bli gylne samspillsmuligheter i hverdagen?

61 Stellesituasjonen ikke forskning Høypotent omsorgssituasjon En-til-en kontakt = unik situasjon Kvalitetssamspill med hvert barn MEN kan også fungere etter «samlebånd» prinsippet

62 Stellesituasjonen, forts Organisering fokus på nærvær med ett og ett barn Vennlig stemme, blikk, smil, rolige bevegelser, beskrivende kommentarer (barnets fokus, det som skjer, forklaringer osv) Barnet får tid til å svare Turtaking og språkstøtte Obs på barnets pausebehov La barnet hjelpe til = mestring Vennlig slutt og overgang til neste aktivitet

63 DRØFT Hva kan hindre god kvalitet i stellesituasjoner?

64 Hentesituasjonen Travelt tidspunkt lite bemanning God informasjon fremmer foreldrenes tillit (Reedy & McGrath, 2010) Ikke alle foreldre opplever å få god informasjon (Drugli & Undheim, 2012) Måtte selv etterspørre Barnet kan uttrykke negative følelser (bla Ahnert mfl., 2000) Utfordring for noen foreldre Støtte til godt gjensyn

65 Avslutning De ansatte er barnehagens viktigste ressurs Aldri vært viktigere for barna Sett høye krav til eget samspill og vær opptatt av refleksjon for å løfte hverandre Kan gjøre en forskjell for små barn!

66 Spørsmål eller kommentarer til foredraget?

67 Tusen takk for oppmerksomheten!