Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Transkript

1 Møllergata Oslo tlf faks org nr Utdanningsdirektoratet Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Innspill fra Kanvas fremkommer over de neste sider. Vennlig hilsen stiftelsen Kanvas Lene Kjeldsaas Leder Kanvas kompetanse Små barn store muligheter Vi lærer fra vi er født. Og vi lærer mest de første seks årene av livet. Det gjør barnehagen til samfunnets viktigste sosialiseringsarena. Den erkjennelsen legger listen for Kanvas ambisjoner. Skal barnehagen fungere som meningsfull arena der barna skal bygge ferdigheter, kunnskap og holdninger som er nødvendige for livslang læring, må det pedagogiske opplegget holde høy kvalitet og ha klare mål.

2 Som ideell stiftelse driver Kanvas ikke butikk, men pedagogikk: vi er en kunnskapsbedrift med engasjerte, dynamiske og profesjonelle mennesker med et oppdrag som går ut på å gjøre hvert enkelt barns utvikling og oppvekstvilkår best mulig. Det er tillitskontrakten vi inngår med småbarnsforeldrene. I tillegg til denne kjernevirksomheten, driver Kanvas egne forsknings- og utviklingsprogrammer for å styrke kunnskapen, og vi gjennomfører kompetanseutviklingsprogram for å dele denne. Det handler kort og godt om å ta de minste på største alvor; det handler om å gi små barn store muligheter. I vårt 26. driftsår 2012 driver Kanvas 56 barnehager fordelt på 10 kommuner i Øst- og Vest- Norge. Vi er arbeidsgiver for nærmere 1000 medarbeidere. I vårt innspill om språkkartlegging og språkstimulering har mange av våre barnehager bidratt med kunnskap, erfaringer og refleksjoner. Synspunkter på kartlegging av enkeltbarns språk i barnehagen Vår erfaring er at mange av kartleggingsverktøyene på markedet angir normer for vurdering som er beregnet på barn med norsk som morsmål. Slike kartleggingsverktøy må brukes og tolkes med faglig innsikt. Vi mener det er viktig å være bevisst på at kartleggingsverktøy og tester bare gir et her og nå-bilde som vi må være varsomme med å trekke langsiktige konklusjoner av. Derfor mener vi i Kanvas at kartlegging må gjøres over tid for å kunne si noe om utviklingen til barnet. Vi mener også at barns utvikling må sees i en sammenheng, der språket, motorikken, følelsene og intellektet henger sammen. En kartlegging kan ta barnets ferdigheter ut av sin sammenheng, der barnets læreprosess og helhetlig utvikling ikke kommer til syne. Når vi skal kartlegge barns språk er det viktig å stille spørsmål om hva det er vi ute etter å kartlegge, språkvansker eller språkutvikling? Språkvansker vil omfatte en begrenset del av barnegruppen, mens kartlegging av språkutvikling omfatter alle. Vi mener den etiske siden ved kartlegging må drøftes; er det sider ved dette som innebærer en risiko for barnet, noe negativt? Hvordan formidler vi innholdet i en kartlegging, og til hvem? Hvordan oppbevares denne? Det er vår erfaring at det er tilfeldig hvilke barn som meldes til logopeder eller andre pga språkvansker. Forskning viser at % av alle førskolebarn har en språkforsinkelse i ung alder, av disse er det ca 5-7 % som har spesifikke språkvansker. Kartlegging av enkeltbarns språk i barnehagen er positivt med tanke på at disse barna kan få hjelp på et tidlig tidspunkt. Bruk av kartleggingsverktøy forutsetter mer enn evnen til å gjennomføre en «testdel». Det er høyst nødvendig at personalet har kunnskap om språkutvikling og språkvansker for å kunne kartlegge barnets språkutvikling. I dag mangler vi 6000 førskolelærere i norske barnehager, det er sannsynlig at disse stillingene fylles av ansatte som ikke har den nødvendige kunnskapen. Vi mener førskolelærer har kompetanse til å observere og avdekke, men kanskje ikke alltid kunnskap om hvilke spesifikke tiltak som bør settes inn. Her mener vi det for eksempel kan være en dialog med logoped. Flere av våre barnehager opplever det som uklart hva det vil si å observere og hva det vil si å kartlegge. Vi anbefaler derfor at det ryddes i begrepene på dette området. Side 2 av 5

3 Synspunkter på bruk av forskjellige språkkartleggingsverktøy i barnehagen I Kanvas-barnehager brukes det ulike verktøy til språkkartlegging. TRAS er det verktøyet alle våre barnehager kjenner til og mange bruker også denne. Askeladden språkscreening, ALLE MED, Reynells språktest og ASQ Ages and Stages Questionnaires er verktøy enkelte av våre barnehager kjenner til eller har tatt i bruk. TRAS er et godt redskap når den brukes riktig. Den inneholder god informasjon om språkutvikling og språk som er viktig å kjenne til før en gjennomfører kartleggingen. Språket i håndboken er tilpasset pedagoger, og det er viktig at pedagogene leder kartleggingsarbeidet for at resultatene skal bli riktig. Vi hører fra tid til annen barnehageansatte som snakker om at de skal gjennomføre en TRAS-test. Dette leder oss til å tro at det kan foregå feilbruk av dette verktøyet. De som har brukt Askeladden mener den er lett å administrere, og det kreves ikke spesielle forkunnskaper ved bruk av screeningen. Å analysere funnene, krever derimot at personalet har kunnskap om språkutvikling og språkvansker. Screeningen er noe utdatert. En del av objektene er ikke lenger naturlige gjenstander i barnets hverdag. Mangelen på førstehåndserfaringer med disse medfører at barnas «mister» poeng og derfor kommer dårligere ut enn det som er reelt. Ser vi bort fra dette, er screeningen likevel positiv å bruke, som del av en større kartlegging, når vi opplever at barn har språkvansker. ALLE MED er et observasjonsskjema for kartlegging av sosial atferd hos barn. Ved å bruke både TRAS og ALLE MED ser pedagogene språklig og sosial mestring i sammenheng. Forskning hevder at det er en sammenheng mellom sosial kompetanse og språklig kompetanse, dette er også vår erfaring. Synspunkter på kartlegging av språkmiljø i barnehagen Kartlegging av barnehagens språkmiljø ser vi på som svært positivt. Bevissthet rundt barnas generelle utviklingsstrekk i barnegruppen, hva personalet gjør for å stimulere til ny utvikling og hva som bør tilføres av tiltak er viktig. I Vestfold deltok flere av våre barnehager i et prosjekt ledet av HiVE. Målsettingen var å øke barnas mulighet for å bli lest for i barnehagen, og å utvikle barnehagens språklige miljø. Barnehagene som deltok i prosjektet viste kreativitet og utvikling hos ansatte, og de kunne observere at flere barn ble lest for jevnlig. Vi kjenner ikke til rene kartleggingsverktøy for barnehagens språkmiljø. Kunnskapsdepartementets temahefte om språkmiljø og språkutvikling i barnehagen er god å bruke til å kartlegge de viktigste sidene ved barnehagens språkmiljø. Denne inneholder gode hjelpespørsmål som personalet kan bruke som utgangspunkt for planlegging, diskusjon og evaluering av egen virksomhet. Vi mener det er avgjørende for barn at den voksne forstår at relasjoner mellom mennesker er grunnleggende for kognitiv engasjement og identitetsinvestering. Det er viktig at den voksne er følsom og empatisk overfor enkeltbarn for å fange opp deres signaler. Forskning hevder at det er en sammenheng mellom sosial kompetanse og språklig kompetanse. Personalet må være gode rollemodeller for barna. Dette innebærer at de må være bevisst på hvordan de er i forhold til barn. Personalet må vektlegge det positive hos hvert enkelt barn, se barnets sterke Side 3 av 5

4 sider og bygge videre på dette. For å kunne være gode og positive rollemodeller må personalet ha kunnskap og forståelse for barns kultur, hvordan språket er bygd opp og hvordan barn fra ulike kulturer lærer. For å gi barna et best mulig læringsutbytte, må personalet legge til rette for organiserte og uorganiserte aktiviteter, og være tilstede sammen med barna. Ved å være tilstede vil den voksne kunne gå inn med hjelp og veiledning i situasjoner som er vanskelig for barnet. Her vil en også kunne se hva barnet har behov for, og legge til rette for best mulig læring. Synspunkter på språkstimuleringsarbeid i barnehagen (hva fungerer bra/mindre bra, hvordan legge språkstimuleringsarbeidet best til rette?) Språkstimulerende arbeid i barnehagen favner om mange områder. Vi mener de voksne må ha en bevissthet rundt eget språk og hvordan de kommuniserer med barna og hverandre. Eksempelvis kan måltidet, stellesituasjoner og andre hverdagsaktiviteter benyttes bevisst. Gjennom musikk, rim og regler kan barna få arbeide med blant annet rytme og begreper. Denne formen for språkstimulering har ofte innslag av gjentakelser, noe som gir en fin mulighet til å lære nye ord. Språkstimulering i mindre grupper er også å anbefale. Gjennom spill, lek, fysisk aktivitet og samtaler kan barn og voksne få tid til å gjøre dypdykk innen de områder som trenger styrkes. I Kanvas har vi gode erfaringer med språkgrupper. Mange av våre barnehager bruker Snakkepakken og Spåksprell. Dette er arbeidsmetoder vi ser virker, og gir positive resultater for barna. Selve grunnlaget for muntlig, så vel som skriftlig språkstimulering, mener vi ligger i gode her og nå dialoger. Samtaler kan ta utgangspunkt i en felles opplevelse om for eksempel en tur man har hatt, eller omkring en bok man har lest. Gode samtaler kan ikke alltid planlegges. Dialogen forutsetter en basis av samtaleferdigheter; innledning der et emne for samtalen innføres, tilknytning der en eller flere mottakere kobler seg på samtalen, videreføring og også utviding av emnet. Samtalerelasjonen mellom barn og voksne er asymmetrisk. Som voksne er vi rikere både på språkferdighet, erfaring og kunnskap. Vi står i et maktforhold til barnet der vår respons kan definere barnets opplevelse av hendelser og av seg selv. Denne maktposisjonen kan brukes på en måte som fremmer barns selvstendighet, tro på seg selv, respekt for seg selv og andre, men den kan også brukes på måter som undergraver barnets selvrespekt og selvstendighet og svekker selvbildet. Vi mener det er viktig med den spontane samtalen, men vi bør også ha et system som sikrer at barn får samtaler regelmessig. På denne måten mener vi at barn får anledning til å uttrykke seg, lære seg å sette ord på følelser, medvirke o.s.v Høytlesning i et danningsperspektiv omhandler at barn blir fortrolige med bøker og tekst. De vil gjennom sitt utdanningsløp møte tekst i alle fag. Vår erfaring er at barn som får oppleve glede, spenning, humor og nysgjerrighet knyttet til bøker de første årene, får et fortrinn. De stiller sterkere når de møter bøker som har som utgangspunkt at de skal forstå, gjøre innholdet til sitt eget, og utvikle dette videre slik at de sitter tilbake med en kunnskap som er større enn den teksten alene formidler. Når bøker og tekst har en naturlig plass i hverdagen, er dette dannende for barnets forhold til nettopp disse. Det litterære språket har en rikere grammatikk, Side 4 av 5

5 og benytter et større begrepsforråd enn det vi opererer med i dagligtalen. Vår erfaring er at høytlesning utvider barnets ordforråd. Høytlesingen gir barnet erfaringer som skaper innsikt i skriftspråket som igjen kan gjøre egen lesing og skriving lettere. Høytlesning har en forebyggende funksjon i forhold til lese- og skrivevansker. Gode leseopplevelser skaper lyst på mer lesing; å vekke leselyst hos barn er derfor et mål i seg selv. Kultur for høytlesning er varierende fra barnehage til barnehage. Det er etter vår oppfatning slik at denne kulturen får blomstre dersom de ansatte er glade i å lese. Bøkene må være tilpasset alder, kjønn og behov. For mange barn finnes nøkkelen til lesing gjennom det å skrive sitt eget navn. Derfor er det viktig å snakke om bokstavene på det vi ser, som for eksempel på matprodukter, skilt, bæreposer, spill, bøker etc. Bevisste voksne tar barna med i aktiviteter der det er naturlig å ta i bruk skrift; skriving av handleliste, sette eget navn på tegninger og lage plakater som henges opp i garderoben. I tillegg kan barnehagen legge til rette for planlagte læringssituasjoner der bokstavene er i fokus, bokstav-memory, skriving med alfabetduplo eller finn-lik-bokstav-løp i naturen. Vi mener at barnehagens tilnærming til bokstavene skal være preget av lek og utforskning. I barnehagen ligger muligheter til skriftspråklige erfaringer gjerne i hverdagssituasjonene. Tilgjengelig materiell for skriving; blyant, tusj og papir er en forutsetning for at barn skal kunne skrive. Andre synspunkter vedrørende språkkartlegging og språkstimulering Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer I et barns liv. Språk er et redskap for tanken. Det bidrar til at barnet forstår seg selv og omverdenen, det er fellesskapsog identitetsskapende og har avgjørende betydning for barnets videre utvikling. Det er av stor betydning at barnehagen legger vekt på å utvikle et godt språkmiljø og har gode systemer for å fange opp barn som strever med språket. I arbeidet med tilrettelegging av barnehagens språkmiljø, er det viktig at det enkelte barns personlighet tas hensyn til hva som er et godt fungerende språkmiljø for ett barn er nødvendigvis ikke likt for et annet. Individuelle hensyn må også tas med i planlegging/tilrettelegging. I Kanvas er vi opptatt av å utvikle kvaliteten for de aller yngste. Derfor mener vi at det er viktig å sette ord på hva som er et godt språkmiljø for barn i alderen 0-2 år. Vi mener det er helt avgjørende for innholdet og gjennomføring av språkstimuleringsarbeidet at det er minst 50% førskolelærere i barnehagene. Side 5 av 5