Virksomhetsplan for Hompetitten Kanvas-barnehage

Transkript

1 Virksomhetsplan for Hompetitten Kanvas-barnehage Hompetitten Kanvas-barnehage Gaustadveien 21c 0372 Oslo Hompetitten Kanvas-barnehage drives av Kanvas, som er Norges største aktør innen drift av barnehager. Kanvas er en ideell stiftelse. For oss innebærer det at all inntjening skal anvendes til formålstjening. Derfor bruker Kanvas sine midler på å styrke kompetansen til sine ansatte og kontinuerlig bedre infrastrukturen i våre institusjoner, samt utvikle og bygge nye barnehager. Les mer på kanvas.no Hovednummer: Avdeling Rød: Avdeling Gul: Avdeling Blå: Avdeling Grønn:

2 Hompetitten Kanvas-barnehage -høyt under taket, med rom for alle Barnehagen ligger i et stille og avskjermet område i Gaustadveien, bak Gaustad sykehus. Vi deler utearealet med Eplehagen Kanvas-barnehage. Inntil var vi en av Rikshospitalets personalbarnehager Vi har flotte turområder i nærmiljøet som blir flittig brukt av både store og små. Her finner vi små lekeplasser, ballbinger, områder med ulendt terreng og bålplasser. Vi har også Sognsvann i nærheten. Barnehagen har ca. 50 plasser fordelt på fire avdelinger. Blå og Grønn: 9 plasser hver, med barn i alderen 1-2 år Gul og Rød: plasser hver, med barn i alderen 2-6 år. Grunnbemanningen er 1 pedagogisk leder og 2 assistenter per avdeling. Det er ansatt en daglig leder i barnehagen 2

3 Barnehagens visjon og pedagogiske mål er utarbeidet på grunnlag av gjeldende lover og regler: lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og Virksomhetsplan for Kanvas-barnehager. I vår visjon gir vi uttrykk for at vi ønsker et miljø hvor barn og voksne blir inkludert, respektert og anerkjent for sin individuelle historie og personlighet. Vi vil at barna skal ha et naturlig forhold til at de er forskjellige. Det er derfor få absolutte regler i barnehagen. Grenser, plikter, rettigheter og forventninger blir tilpasset det enkelte barn i den enkelte situasjon. Mål: Vi ønsker å legge til rette for læring og gode opplevelser for barna gjennom lek, aktiviteter og kommunikasjon i et trygt miljø. Videre ønsker vi å fremme et positivt selvbilde hos hvert enkelt barn, i tillegg til sosiale ferdigheter, selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet. Målet vårt er at barna forlater barnehagen med en trygg identitet og nysgjerrighet på livet. 3

4 Omsorg, lek og læring er tre begreper som går inn i hverandre, og som derfor må sees i sammenheng. I samspill med andre lærer barna å vise omsorg for personer rundt seg, og de er i en konstant læringsprosess. Omsorg i barnehagen handler både om barn barn relasjoner og voksen barn relasjoner. Ved at barn får mulighet til å ta i mot og gi omsorg, dannes grunnlaget for utvikling av empati, respekt og toleranse. 4

5 Leken er barnas arena, og den styres av en indre motivasjon. Dette er barnet viktigste hjelpemiddel til å lære om verden og sine omgivelser. 5 Leken er en arena for bearbeiding av følelser og opplevelser. Den blir brukt til utforskning, sansing, og stimulerer til undring og fantasi. Leken er barnas naturlige arena for utvikling av sosial kompetanse, og for å bli kjent med seg selv og andre. Vi legger av disse viktige grunnene stor vekt på leken og tilrettelegger med tid og sted. Vårt mål er at alle barn skal få positive opplevelser i lek, og dette forutsetter tilgjengelige voksne som kan delta på barnas premisser. I utgangspunktet velger barna hva og hvem de vil leke med selv. Vår oppgave er å legge forholdene til rette for at alle har noen å leke med, observere hva som skjer i leken, og kanskje gå inn for å styrke språk, motorikk eller sosial kompetanse. Vi skal være der barna er og ha tid til å delta. Vi kan være med å utvikle leken, introdusere nye momenter og vise nye teknikker. Barna skal også få mulighet til å få leke uforstyrret og selvstendig.

6 Gjennom å utforske den spontane leken, er barna med på å stimulere sin egen læring. Det er en god balansegang mellom frilek og styrte aktiviteter. Barn er naturlig nysgjerrige og utforsker på egenhånd når de får mulighet til det. Slik er de selv med på å stmulere til egen læring gjennom den spontane leken. I samspill med barn og voksne skapes en uformell læringsarena der også de syv fagområdene i rammeplanen faller naturlig inn. Den formelle læringen er planlagt og tilrettelagt av personalet. Dette kan være arbeid rundt ett tema, samlingsstunder, markering av høytider og lignende. Vi knytter våre voksenstyrte aktiviteter opp mot rammeplanens syv fagområder. 6

7 Barnehagens verdigrunnlag er forpliktende for den enkelte ansatt, og er grunnlag for evaluering og kvalitetsskring av arbeidet vårt. Med verdigrunnlag menes den virkelighetsoppfatning og de kunnskaper, verdier og holdninger som ligger til grunn for den pedagogiske virksomheten. I en personalgruppe med forskjellige mennesker vil man ikke være enige om alt, men for å utføre vårt arbeid i barnehagen best mulig, er det viktig å finne en felles plattform. Vårt verdisyn er basert på en humanistisk tankegang og et menneskesyn som preges av likeverd og respekt. Vi betrakter barnet som et individ, med egne tanker, meninger, følelser og handlinger. Vi fokuserer på omsorg og nestekjærlighet, og legger stor vekt på individualitet. Hos oss får barn og voksne ha sitt særpreg, og respekteres for den de er. Barn har ulike behov, og det er derfor viktig for oss at vi klarer å se hvert enkelt barn. Vi jobber for at romslighet, humor og varme skal skape trivsel både for barna, personalet og foreldrene. 7 Vårt mest synlige kjennetegn er at vi er en barnehage med åpne dører. Målet er at alle, både små og store, skal være trygge på og kjenne hverandre. En sikker ramme rundt barna gir økt trivsel. Gjennom aktiviteter på tvers av avdelingene styrker vi fellesskapsfølelsen i hele barnehagen. At vi jobber mye på tvers fører også til at personalet blir mer løsningsorientert og ser løsninger som kommer hele huset til gode. Dersom de voksne trives i hverandres selskap, smitter dette over på barna, og romsligheten blir mer synlig.

8 Vår pedagogiske plattform og barns medvirkning går hånd i hånd i Hompetitten Kanvasbarnehage. Vi lager halvårsplaner med tanke på det barna er interessert i, men tar forbehold for endringer. Dette fordi vi ønsker å ta med barnas innspill og det de er interessert i her og nå. Som voksne ønsker vi å være gode rollemodeller for barna, og omsorgen vi viser for hverandre, både barn og voksne, blir viktig i hverdagen vår. I tillegg vil vi ha anerkjennende og inkluderende voksne som ser barnas særpreg og individualitet. Dagene våre er preget av få fastlagte aktiviteter og vi ønsker at barna skal ha medinnflytelse over sin egen hverdag. Kreativitet, spontanitet og fleksibilitet er viktige begreper. Vi lever i nuet og vil at barna tidlig skal få erfare å ta egne avgjørelser, innenfor trygge rammer. Et hovedfokus for oss er at barna eier sin egen hverdag. 8

9 Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at det enkelte barn utvikler såkalt basiskompetanse. Alle barn utvikles individuelt, i sitt eget tempo. Det er derfor vanskelig å aldersfeste utviklingen av de ulike basiskompetansene. Det interessante er å følge utviklingen til det enkelte barn. 1: Et barn som kan ta, og opprettholde kontakt med andre. Viser glede ved at det kjener de andre, smiler og spør etter hverandre, viser lengsel, tar kontakt på en positiv måte, kan etablere vennskap, kan forstå skjulte regler, kan turtaking. 2: Et barn som har et positivt selvbilde og positiv holdning til egen læreevne. Har egne meninger og gir uttrykk for dem, tør pøve nye ting, tar kontakt med andre barn og voksne, tør å tråsse voksne, tør å vise følelser. 3: Et barn som har utviklet selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet. Selvstendighet: mestrer daglige gjøremål, løser konflikter i lek, kan si nei, kan ta igjen. Kreativitet: er idèrik og bidrar til lek, tar initativ, lager løsninger, bruker rollespill, kan variere formingsaktivitetene, organiserer sin egen aktivitet. Fleksibilitet: kan ta andres synspunkt, kan revurdere, prøver ut ulike aktiviteter. 9 4: Et barn som kan ta andres rolle og se en sak fra flere synsvinkler. Kan mekle og inngå kompromisser, kan forstå og ta ulike roller i leken, kan glede seg over andres glede, har evnen til å lytte. 5: Et barn som kan samarbeide, ta hensyn og vise omsorg. Vente på tur, tar ansvar for, hjelper og trøster andre, kan forandre og tilpasse leken, kan lytte, kan gi slipp på det man har tenkt. 6: Et barn som har lært seg, og selv kan bidra til å utforme positive normer for samhandling. Viser respekt og forståelse for andre, tar positiv kontakt, kan ta andres perspektiv, tar andre på alvor. 7: Et barn som har et godt utviklet muntlig språk, og kan kommunisere effektivt på alle plan. Får sagt ting uten at andre misforstår, bruker talespråk, mimikk og kroppsspråk.

10 Vi bruker fagområdene for å kvalitetssikre både det formelle og det uformelle arbeidet vårt. I tema-arbeid vil det stort sett være flere fagområder som er representert og vi får en helhetlig arbeidsmåte. 3.1: Kommunikasjon, språk og tekst. Ved å snakke et tydelig og korrekt språk, sette navn på ting, samtaler i her og nå-situasjoner, spørsmål og svar, barnelitteratur, fortelle eventyr, få uttrykke seg, rim og regler. 3.2: Kropp bevegelse og helse. Utvikling av motorikk gjennom bevegelseslek ute og inne, legge vekt på rutinesituasjoner som renslighet, stell, måltider, avslapning. 3.3: Kunst, kultur og kreativitet. Barnekultur er sang, rim, regler, leker, humor osv. Brukes gjennom samlingsstunder og spontane situasjoner. Dans, dramatisering og ulike formingsaktiviteter blir brukt. 3.4: Natur, miljø og teknikk. Gjennom ulike temaarbeid, for eksempel de ulike årstidene, turer i byen, skogen, oppleve dyr, planter og forandringer i naturen osv. 3.5: Etikk, religion og filosofi. Markering av høytider, undre seg sammen med barna over verden og livet, holdninger og verdier, lære om rett og galt. 3.6: Nærmiljø og samfunn Nærmiljøaktiviteter, samspill med andre mennesker, oppdragelse, verdiformidling : Antall, rom og form. Telling, markering av bursdager, gjenkjenne figurer, avstand, vekt volum, tid, likheter og ulikheter.

11 Det siste året i barnehagen før skolestart skal være spesielt. Det markerer en avslutning og en overgang til et nytt kapittel i livet. Barnehagen skal legge til rette for at barna ser fram til skolestart med gode forventninger og nysgjerrighet. De syv fagområdene i barnehagen er lett å kjenne igjen i skolens læreplaner. Det siste året er fokuset noe større på fagområdene, men hverdagen skal fortsatt i stor grad være preget av lek. Femåringene har egen femårsklubb gjennom hele året, som er preget av tilrettelagte aktiviteter ut i fra fagområdene. De har en overnatting i barnehagen den siste våren før skolestart, i tillegg til en leirskoletur med to overnattinger. Egen plan for femåringene utarbeides og følges med forbehold om endringer. 11

12 Pedagogisk dokumentasjon gjennomføres for å synliggjøre barnehagens praksis. Gjennom varierte dokumentasjonsmetoder er det lettere å få et helhetlig bilde av barnehage-hverdagen. Solhjul: Pedagogiske soler hjelper oss å bevisstgjøre hvorfor vi gjør som vi gjør i hverdagssituasjonene. For eksempel måltid eller garderobe. Disse situasjonene er sentrale i barns læring og utvikling. I samspillet mellom barn og voksne lærer barn noe om seg selv og andre, og voksne formidler kunnskap, ferdigheter og holdninger. Kvaliteten på de erfaringer barn gjør seg, vil bestemme om barns utvikling går i riktig retning. Solhjulene sier noe om våre mål, intensjoner og arbeidsmåter. Ved å sette ord på handlinger, tanker, følelser og erfaringer styrker og utvikler vi den individuelle faglige dyktigheten blant personalet. 12 Praksisfortellinger: For å kvalitetssikre vårt arbeid bruker vi praksisfortellinger. Dette er små historier som sier noe om livet i barnehagen, hvilke ferdigheter barna innehar og hva vi må jobbe videre med. Vi fokuserer på basiskvalifikasjonene. Å jobbe på denne måten setter større krav til oss voksne i forhold til observasjon av enkeltbarn og grupper, og vi kan enklere se barns individuelle behov og ferdigheter. Praksisfortellingene blir også brukt til refleksjon og egenutvikling i personalet. Annen dokumentasjon: Muntlige og skriftlige dagsrapporter skal gi foreldre innsikt i barnehagehverdagen her og nå, sammen med eventuell billeddokumentasjon. Månedsrapport gir foreldre innblikk i hva som har foregått på avdeling i løpet av den siste måneden, og forteller litt om planlagte aktiviteter fremover. Disse rapportene oppsummeres i en årsrapport som distribueres i juni. Ting som barn lager selv blir hengt opp og vist fram.

13 Samarbeid skal blant annet sikre at barnehagen og hjemmet drar i samme retning. Det skjer daglig og spesielt i bringe- og hente-situasjonen, samt per telefon og e-post. Ved høytider, felles fester og foreldrekaffe, er foreldrene barnehagens gjester. Foreldre er også velkomne til spontane besøk, som deltakere i lek og andre gjøremål, og til å være med på turer. Slike fellesopplevelser bidrar til at vi lettere kan jobbe sammen mot felles mål. Halvårsplaner beskriver barnehagens planer for et halvt år av gangen. De sendes ut høst og midtvinters. Foreldremøter arrangeres avdelingsvis/etasjevis 1-2 ganger i året. Her informeres om dagligliv på avdelingen og aktuelle temaer drøftes. Eksterne fagfolk kan også benyttes på foreldremøter. Foreldresamtaler foregår mellom foreldre og pedagogisk leder, og gjennomføres etter behov. Vanligvis er det ett om høsten og ett om våren. Her står det enkelte barn og dets utvikling i fokus. 13 Samarbeidsutvalget (SU) er en arena hvor ansatte og foreldre, i mer formelle former, fungerer som et rådgivende organ i den daglige driften i barnehagen. SU er således det formelle bindeleddet mellom barnehage og foreldre.

14 Personalet i Hompetitten har et tett og nært samarbeid for å få en best mulig hverdag. Positivitet, fleksibilitet, raushet og åpenhet er kvaliteter vi etterstreber. Et godt samarbeid betinges av at de ansatte får tid til å samtale seg i mellom i hverdagen. Det ryddes plass til samarbeid både på avdelingen, i samlet personalgruppe, i ledergruppa og på tvers av avdelingene. Møter foregår både i arbeidstida og på kveldstid. Hver enkelt i personalgruppa blir vurdert først gjennom et anettelsesintervju, og deretter gjennom medarbeidersamtaler og oppfølgingssamtaler med sine ledere. Daglige tilbakemeldinger er også en stor del av samarbeidet. 14

15 Andre samarbeidspartnere Tverrfaglig ressursteam er en veiledningstjeneste i bydelen vi benytter oss av i forhold til enkeltbarn og hele barnegruppa. De kan hjelpe oss med observasjon, råd og veiledning. Vi kan også søke om hjelp i form av en støttepedagog. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) sitt ansvar og oppgaver i forhold til barn under opplæringspliktig alder er hjemlet i opplæringsloven 17. juli 1998 nr. 61, 5-6. Barns rett til spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i same lov 5-7. Den spesialpedagogiske hjelpen kan gis i barnehagen. PPT kan hjelpe oss med veiledning av personalet i barnehagen i forhold til enkeltbarn eller barnegruppa. De veileder også foreldre som ønsker det. Vi må alltid ha en godkjenning fra foreldrene om vi ønsker å kontakte disse instansene på vegne av enkeltbarn. 15