Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Transkript

1 Egenledelse i lek og læring Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Bergen

2 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

3 Grunnleggende inndeling Det kognitive aspektet Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet Det sosiale aspektet Hvordan vi er sammen med andre

4 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet Planlegging Organisering Arbeidshukommelse Hvordan vi er sammen med andre Igangsetting Fleksibilitet Selvregulering Selv-monitorering

5 Hvorfor er Egenledelse så viktig? Egenledelse er avgjørende for sosialt samspill, deltagelse og medvirkning i barnehagen Gode egenledelsesfunksjoner gir godt grunnlag for utvikling av vennskap Nyere forskning tyder på at egenledelsesevne er viktigere enn intelligens og sosioøkonomisk bakgrunn for mestring av skolen Gode egenledelsesferdigheter sees nå i sammenheng med tidlige ferdigheter innen lesing, skriving og matematikk

6 Hvorfor egenledelsesfokus i Forskning tyder på: barnehagen? Egenledelse utvikler seg ikke av seg selv Egenledelse er ikke et personlighetstrekk som ikke kan endres Førskolealderen er den perioden der stimulering av egenledelsesferdigheter har aller størst effekt på hjernen Rollelek er blant de beste pedagogiske virkemidlene vi har for å styrke egenledelse

7 Cortex Hjernens overflate deles inn i 4 områder

8 Pedagogisk grunnlag Hva slags etablert teori og tenkning ligger bak vårt perspektiv?

9 Vygotsky Vygotskys nevro-interaksjonistiske utviklingsperspektiv: Hjernen og dens fungering må forstås som det mest sosialt formede organet i kroppen Med andre ord: Vår sosiale samhandling er grunnlaget for hvordan hjernen vår utvikles og formes

10 Hjerne atferd miljø perspektivet I arbeidet med egenledelse henter vi inspirasjon fra Vygotskys teori, om at barnet utvikler seg i samhandling med omgivelsene. Den proksimale utviklingssone

11 Stillasbygging Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein D. Leong, 17 jan Handler om å gi akkurat nok hjelp

12 Hva skjer med oss når barnet mestrer? Stolthet Glede Felles mestring gir felles glede

13 Våre følelser for barn I møte med andre merker vi fort hvem vi instinktivt liker Slik er det også når vi møter barn Hva fører dette til? Hvem får din oppmerksomhet i løpet av dagen? Hva slags oppmerksomhet får de enkelte barna?

14 Ansvar Hvem har ansvaret i relasjonen mellom voksne og barn? Hvordan endrer vi en problematisk relasjon? Våre tanker og handlinger kan styre våre følelser Hvis vi endrer vår væremåte sammen med barn som vi har en vanskelig relasjon til så vil følelsene våre endres på sikt

15 Hva gjør barn i dag?

16 Hvordan jobber vi med rolleleken? Mestringskonferansen,

17 Flyplassen

18 Den voksnes rolle i leken Christie og Enz (1992) beskriver ulike voksenroller, mellom ytterpunktene ignorering, uengasjert, via diverse støttende roller og til en dominerende rolle, primadonnarollen Uengasjert observatør: Den voksne er nærmest en sikkerhetsvakt og griper bare inn dersom det blir skriking, konflikt eller fysisk fare Iakttaker: Den voksne støtter og verdsetter barns lek med smil, anerkjennelse og stimulerende kommentarer Iscenesetter: Den voksne hjelper barna i forberedelse og utførelse av leken, for eksempel ved å hjelpe til med å lage rekvisitter og antydninger og forslag til å berike lekeaktivitetene

19 Den voksnes rolle i leken Lekekamerat: Den voksne aksepterer og får gjerne flere med på invitasjoner til lek. Utfordringen her er å være en reell medspiller og passe på at det er barna, ikke den voksne, som leder leken Lekeleder: Den voksne kan påta seg en rolle i leken, men vil også utvide leketemaet og lekemulighetene gjennom å foreslå nye aktiviteter, komme med ideer, introdusere nye problemer som må løses, osv. Direktør : Den voksne står utenfor leken, men avbryter med kommentarer og forslag om å forandre leken til en ny og ubeslektet lekeaktivitet Primadonnarollen: Den voksne tar hovedrollen i barnas lek og forsøker å kontrollere retning og handling på en måte som ikke nødvendigvis stemmer med barnas ide

20 Hva lærer barn i rolleleken? Turtaking (min tur din tur, dialog) Følge spilleregler, øver på / lærer sosiale koder, timing, Lærer å lese det sosiale spillet Ta imot beskjeder Gi beskjeder Lytte Bli lyttet til

21 Hva lærer barn i rolleleken? Lærer å løse konflikter Lærer å forhandle og fordele roller Lærer om fleksibilitet Lærer å regulere atferd, ta initiativ / hemme seg Lærer rikt og variert språk, øker ordforrådet Bearbeider vanskelige følelser Empati - sette seg inn i andres situasjon

22 Hva lærer barn i rolleleken? Prøve ut roller Få mulighet til å prøve og feile Mestring Oppøver oppmerksomhet og konsentrasjon Tilegner seg kunnskap Bruker fantasien Eks. barnet leker at det drikker kaffe eller kler seg ut som som en konge

23 Stilling ledig Vi søker medarbeidere som er kreative og initiativrike. Vi søker deg som er god til å forhandle og få gjennomslag samtidig som du har evne til å lytte og være fleksibel. Er du god til å kommunisere og samarbeide vil du finne deg godt til rette hos oss. Våre medarbeidere må være nysgjerrige og utforskende, og ha evne til stadig å tilegne seg ny kunnskap i en bransje i stadig endring.

24 Tidlig innsats Tidlig styrking av egenledelsesferdigheter i barnehagealder, kan forebygge: Utfordrende atferd Mobbing i barnehage og skole Konsentrasjons- / oppmerksomhetsvansker Lese- / skrivevansker

25 Barnehagens oppgaver Noen stikkord.. Lovverk Rammeplanen Medvirkning

26 Hvordan gjør vi det så? Skal vi gi oss i kast med rammeplanen og ta for oss punkt for punkt? Skal vi fokusere på fag bokstaver, tall, geometri, historie, geografi,. Vår påstand: Gjennom rolleleken kan vi ivareta alle rammeplanens 7 fagområder på en gang

27 Skobutikken

28 1. Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom å leke skobutikk, vil barn kunne lære å være både ekspeditør og kunde med fokus på kommunikasjon, begrepsutvikling, tall og bokstaver.

29 2. kropp, bevegelse og helse. Barna kan selge ulike typer sko i butikken som kan brukes til forskjellige aktiviteter. Joggesko, fotballsko, badesko, turnsko, vintersko, sommersko, pensko, støvler, fjellsko, osv.

30 3. Kunst, kultur og kreativitet De kan selge sko både til voksne og barn. De kan for eksempel selge ballettsko eller dansesko som stimulerer kundene til å utfolde seg innenfor drama og musikk. Barna kan lage reklameplakater for salg av sko. De kan tegne, male og modellere sko.

31 4. Natur, miljø og teknikk Skoene som selges er laget av ulikt materiale og stoff. Ha fokus på hvilke sko som brukes når man skal på stranda, i skogen, på fjellet. Hvilke sko brukes når det regner, snør, er varmt? Barna kan bruke kasseapparat og mobiltelefon. De kan bruke datamaskin og finne ulike typer sko på internett, for eksempel sko fra gamle dager og sko fra i dag.

32 5. Etikk, religion og filosofi I skobutikken kan man fokusere på generell god kundebehandling, god service, ha fokus på kunder fra ulike land og kulturer og hvordan håndtere penger på en god måte.

33 6. Nærmiljø og samfunn Barnehagen kan besøke ulike butikker i nærmiljøet eller et kjøpesenter, hvor de kan finne mer ut av hvor det selges sko. Dette kan både skape inspirasjon til leken og gi kunnskap om nærmiljøet. Det kan også lages skomakerverksted i tilknytning til skobutikken, slik at barna læres opp til å ta vare på ting og reparere utstyr, ikke bare bruk og kast.

34 7. Antall, rom og form Her kan barna leke med store sko, små sko, sko med ulike farger og former, telle sko, å lære tall ved hjelp av skonummer.

35 Oppsummering Tenk egenledelse Det du gjør og ikke gjør i barnehagen har stor betydning for barns fremtid og barnets hjerne Rolleleken er ditt viktigste pedagogiske instrument

36 Nordisk konferanse om barns språk,