PIH Gruppe O

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PIH Gruppe O"

Transkript

1 Program undervisning O Egenledelse, hjernen og læring Mål for egenledelse eksempler på GAS-mål Lunsj Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål for trening og stimulering Erfaringer med arbeidet i TS-team Mål i et kortsiktig perspektiv Anvendelse av testresultater i revidering av mål/nye mål Veksling mellom arbeid med GAS i TS-team og dialog i plenum Ca 14 Foreldrene ser til barna TS-møter fortsetter Oppsummering av dagen og avslutning

2 Egenledelse Mette Modahl og Kristian Sørensen PIH Gruppe O

3 Vi skal snakke om: Egenledelse Hjernen Læring hva trenger vi for å lære Tiltak

4 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

5 Dirigenten

6 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet Planlegging Organisering Arbeidshukommelse Hvordan vi er sammen med andre Igangsetting Fleksibilitet Selvregulering Selvmonitorering

7 Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe O? Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne bruke sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne oppfatte og forstå Kunne gjenkjenne og huske Kunne planlegge og løse problemer underveis Hvordan være sammen med andre Kunne tåle å vente på noe Kunne stoppe seg selv og innordne seg Være robust: tåle forandringer i hverdagen, sterke stimuli osv. Kjenne sosiale regler Være en person som andre mennesker syns det er hyggelig å være sammen med

8 Hvorfor er vi opptatt av egenledelse? Bidra til større helhetsforståelse av barn med ulike hjerneskader Godt dokumentert at barn med hjerneskader har eksekutive vansker Økt dokumentasjon på at egenledelse har avgjørende betydning for mestring av sosiale og praktiske utfordringer Det nytter! Forebygging alle barn Bevisstgjøring av egenledelsens fiende

9 Hva ligger bak?

10 Snartur gjennom hjernen Består av ca. opptil milliarder hjerneceller og ti ganger så mange støtteceller Hver hjernecelle kan ha opptil forbindelser til andre hjerneceller I voksen alder inneholder hjernen ca km med fiber Avstanden Kristiansand Tromsø t/r, X 40

11 Cortex Hjernens overflate deles inn i 4 områder

12 Hjernecellen - Cellekropp - Dendritter - Akson - Synapser

13 Vygotskys nevro-interaksjonistiske utviklingsperspektiv Hjernen og dens fungering må forstås som det mest sosialt formede organet i kroppen

14 Vygotsky Vygotskys nevro-interaksjonistiske utviklingsperspektiv: De indre kognitive prosessene har sin opprinnelse i den mellommenneskelige samhandlingen mellom barnet og nærpersonene. Med andre ord: Vår sosiale samhandling er grunnlaget for hvordan hjernen vår utvikles og formes

15 Utvikling av egenledelsesfunksjoner The emergence of consciousness Bevissthetens tilblivelse Vi fødes med halvparten av våre bevissthetsbaner i hjernen ferdig utviklet Sannsynligvis er det også slik at fosteret utfører bevisste handlinger i livmoren Bevisst handling er sentralt i egenledelse

16 Læring og samhandling Hvordan lærer små barn best? Hvordan må vi som voksne være for at barnet skal lære?

17 Læring Voksne trenger for å lære: Barn trenger for å lære:

18 Hva skal til for at våre barn lærer? Er det noe annerledes? Meningsfylt tilpasset nivå Suksess avler suksess mestring Å være aktiv selv Tilrettelegging og støtte Målrettethet - bevissthet Repetisjon å gjenta med variasjon Hukommelse repetisjon Overlæring automatisering God allmenntilstand (ikke trøtt/sulten/vondt) Lek er en ledende aktivitet Det er i leken at barna gjør de store utviklingsmessige sprangene

19 First day of school VTYg

20 Stillasbygging Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein D. Leong, 17 jan Handler om å gi akkurat nok hjelp

21 Det voksne stillaset Har klare grenser og en fast holdning (med varme ) Sørger for vekselspill i samværet Gir støtte til positiv atferd, ikke negativ Legger til rette for mange gjentakelser av sosiale situasjoner barnet mestrer

22 JUST GIVE ME 2 MINUTES! 2 MINUTES IS ALL I NEED AND I WILL BE AS GOOD AS NEW!

23 Egenledelsesfunksjoner og tiltak Planlegging: Organisering: Arbeidshukommelse: Igangsetting: Fleksibilitet: Selvregulering: Selv-monitorering: Tiltak - Planlegging Organisering Arbeidshukommelse Igangsetting Fleksibilitet Selvregulering Selvmonitorering Identifisere Orden Å Den Skifte Å Skape Bruke Støtte Gi Lede Trekke kunne følge tenke Legge atferdsmessige barnet oppmerksomhet, og oppmerksomheten med tydelig struktur motstå og barnet til huske oversikt mål, på rette om tale/korte de maksimalt utfordringer barnets og samtidig på løpende hemme oversikt delen over at indre av i og kunnskap igangsettingen tenkemåte impulser reaksjonene barnet hverdagen beskjeder initiativ hverdagen over med tilgjengelige på ift. andre å og aktivt beskrive, ev. gjennom eller evnen som informasjon med og ressurser selv perspektiv deres egne symboler til forstå god å stoppe og i Arbeidshukommelse ens handlinger Støtte aktivitet egne opp handlinger og væremåte barnets på er helt det Analysere Orden nødvendig Barn skaper målrettede Gi Ha -struktur, signaler evaluere Bekreftemen egen gjennomfør atferd hjelp rutiner med tidspunkt. og hos struktur til vansker og for andre, atferd å og forstå holde å god drive og på her, både struktur hvordan det en har som utfordring foregår arbeidsprosess problemer Barn andres konsentrasjon som -bevisste Gi Lede Oppmuntre støtte oppmerksomheten endringer til positiv gradvis atferd, holdepunkter som atferd i den mestrer og med ytre konteksten påvirker og fremover å komme dette verden. en finner selv i gang nye Å Den oppmerksomhet -Legge Forberede ikke over negativ på kunne løsninger og voksne til andres rette barnet å opprettholde på sier for signaler aktiviteter utfordringer (bl.a. eller suksess på og en demonstrerer Planlegge Holde Barn gående. og handling Et miljøtilrettelegging) Legge -Gi endringer/overganger Gjentakelser effekten tid til til egen respons rette atferd ulike av for situasjoner måter at har barnet på å gjennomføre fugleperspektiv løser som overblikk fastlåste sliter hvordan tid, med over og på løsningen situasjoner dette å stoppe selv skal oppgaven faller på denne og deltar Bruke barnet andre egen gjennomføres. god i mestrer lett når å avtalte samhandlingen gi utfordringer på samtidig måte av situasjonen for lasset eksempel signaler med i krever før med at Hva man aktiviteter Barnet det. andre Gi Leker beskjeder Multifunksjonshemmede overganger Bruke Hermeleker skal barnet holder som gjøres? belønning ikke og på problemløsende handler har nødvendigvis med lett hvis enkelte om for det å er Hvordan deler glemme uinteressert Mange leker/oppgaver matching - Dagtavle hensiktsmessig Pedagogiske Overfortolkning barn skal som oppgaven regler dette eller sortering som opplegg endres fjernes gjøres? bevisst har umotivert vansker på som når ulike Hvilke La barnet for her Barn å blir gjøre som ressurser delta ofte sliter klarer aktiviteten, sittende har mest her å man? mulig i Rollelek måter, - Øve det Steg Skape for sosiale mulig bl.a. forventning steg, finne regler Du likheter tenke vil og fast ofte jeg men og og se i Hvor mye tid har man? Å Arbeidshukommelsen har egne være sammenhengen ulikheter kjedede gjennom (f.eks. hjelpe rutiner urolige, mer ved barnet leker handlinger spesifikt bruk og ha som til av mellom: store bedre musikk) fremmer er huske Trekke Bruke vi to sosiale barnet med leker : i organisering limet startproblem. handlingsmønstre følelsesmessige jeg hva sosialt gjorde kommer samspill i tilværelsen. av nå? eiendeler reaksjoner gjorde, og makter kan og planleggingen imitasjon, Rollelek, ta hånddukker tur og etc. være ikke vansker han Rekkefølge -Ta tur gjennomføringen gjorde å et se nyttig med nye jeg i løsninger konsentrasjon handlinger leker/spill verktøy gjorde av som det som og - Bruke Andre Imitasjon avtalte barn som skjer godt oppmerksomhet rundt på vei fremmer påminningssignaler rollemodeller arbeidshukommelse barnet

24 Skjer gradvis Mestring Utvikling av selvbilde og selvtillit Bruk av eget potensiale Sterkt sosialt aspekt Krever ofte at barnet blir hjulpet til å klare nye utfordringer, men hjelpen må inndras når målet er nådd Stillaset Vanskelig balansegang

25 Lek! UbKY

26 Oppsummering Tenk egenledelse Det du gjør og ikke gjør har stor betydning for barns fremtid og barnets hjerne Barn utvikler seg gjennom naturlig motiverte aktiviteter og lek

27 Husk at barn må hvile i blant!

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Videokonferanse 08.03.12

Videokonferanse 08.03.12 Videokonferanse 08.03.12 12.00 Undervisning om egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 Kristian: 38073978 15.00 Slutt

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Program undervisning L

Program undervisning L Program undervisning L1 02.02.09 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj 12.00

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

Program undervisning N

Program undervisning N Program undervisning N1 27.01.10 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj Foreldre

Detaljer

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

Egenledelse Presentasjon av begrepet

Egenledelse Presentasjon av begrepet Egenledelse Presentasjon av begrepet Kristian Sørensen Psykolog, Habiliteringsseksjonen for barn og unge, Kristiansand Cerebral Parese Basiskurs for fagfolk, foresatte og ungdom med CP over 16 år 12.10.2009

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøter gruppe S Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3 Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer

Detaljer

Program samarbeidsdager V3

Program samarbeidsdager V3 Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om

Detaljer

Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse Program 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH gruppe W 2014 2 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe R

Oppstartsmøter gruppe R Oppstartsmøter gruppe R 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Egenledelse i lek og læring Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Bergen 09.11.2012 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en

Detaljer

Oppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring

Oppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring Oppstartsmøter Gr P 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse Lek

Detaljer

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling FAKTA Er det ofte slik at hvis et barn/ungdom har ADHD så har mor og /eller far det også? Hva er

Detaljer

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i

Detaljer

Program undervisning N

Program undervisning N Program undervisning N2 28.04.10 09.00 Motorikk og CP Påfyll om egenledelse Mål i et kortsiktig perspektiv Dialog i plenum og TS-team 11.30 Lunsj 12.00 Fakta om PEDI,GMFM og bruk av testresultater i arbeid

Detaljer

Oppstartsmøte gruppe X

Oppstartsmøte gruppe X Oppstartsmøte gruppe X 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Et familiesentrert, multimodalt program Organisering og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hva vi gjør i PIH - Tiltak og fokusområder Med særlig

Detaljer

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Kirsten Møller-Pedersen Klinisk psykolog, barn/unge og nevropsykologi, stipendiat Nasjonalt Kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Småbarns

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Oppstartsmøtet gruppe T

Oppstartsmøtet gruppe T Oppstartsmøtet gruppe T 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Et familiesentrert, multimodalt program Organisering og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hva vi gjør i PIH - Tiltak og fokusområder Med særlig

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN ÅRSPLAN 2018-2019 FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN VELKOMMEN Frelsesarmeens barnehager, Auglendsdalen, er en del av virksomheten Frelsesarmeens barnehager som består av til sammen 4 barnehager

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

HelART i Varden barnehage

HelART i Varden barnehage HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

Oppstartsmøtet gruppe W

Oppstartsmøtet gruppe W Oppstartsmøtet gruppe W 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Et familiesentrert, multimodalt program Organisering og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hva vi gjør i PIH - Tiltak og fokusområder Med særlig

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Sørlandet sykehus HF Medisinsk klinikk Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Regionalt henvisningskompetansesenter PIH Program

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

KOMPETANSEPLAN

KOMPETANSEPLAN KOMPETANSEPLAN 2018-2021 LIVSMESTRING I FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådde i kraft 1. august 2017. Implementering av rammeplanen skal

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnehage Informasjon, samarbeid og tilrettelegging Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnevernspedagog Elise Christensen 1 Barndom Barndommen er en livsfase med egenverdi i menneskets

Detaljer

Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018

Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018 Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018 «Lett kribling i magen. Store øyne som lyser forventningsfullt. Små fingre som glir over instrumentet, og spede og ukjente

Detaljer

Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge

Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge UNIVERSITETET I BERGEN Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge Oddrun Samdal Professor i Helsefremmende arbeid/helsepsykologi Folkehelsekonferansen, 17.10.18 UNIVERSITETET I BERGEN Nasjonal og internasjonal

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017

SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017 SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017 Kunnskapsløftet 2006 For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeid med fagene og i virksomheten ellers,

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2015 / 2016. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

Verktøy i kartlegging, valg av mål for barnet og evaluering av fremgang.

Verktøy i kartlegging, valg av mål for barnet og evaluering av fremgang. GMFM (Gross Motor Function Meassure) PEDI (Peadiatric Evaluation of Disability Inventory) AHA (Assisting Hand Assesment) Verktøy i kartlegging, valg av mål for barnet og evaluering av fremgang. GMFM/PEDI/AHA

Detaljer

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland SUPERKLUBBEN Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland Superklubben, våre «avgangselever» i barnehagen I vår barnehage har vi Superklubb

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT»

INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT» INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT» INNLEDNING: I 2012-2013 gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs i LØFT. Å jobbe med LØFT som satsningsområde har

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,

Detaljer

Gode barnehager for alle barn?

Gode barnehager for alle barn? Gode barnehager for alle barn? Mobbing i barnehagen Foreldrekonferanse, Bergen - FUB 18.11.16. Marianne Godtfredsen kristiansand.kommune.no OPPVEKST Avdeling 1 Hele barnet- hele løpet, mobbing i barnehagen

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

Kommunikasjon, språk og tekst

Kommunikasjon, språk og tekst KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl «Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik 7. og 8. november -12 Terje Agledahl Status for LP i Ofoten? Hvor er dere? I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen

Detaljer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Halvårsplan for Vår 2017

Halvårsplan for Vår 2017 Halvårsplan for Vår 2017 PERSONALET PÅ TRESTUBBEN 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage

Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage Sosial plan Bolga oppvekstsenter-barnehage Innhold 1.0 Forord 2.0 Innledning 3.0 Barnehagens mandat 4.0 Lovhjemmel 5.0 Begrepsavklaring - Sosial kompetanse - Empati - Samarbeid - Selvhevdelse - Selvkontroll

Detaljer

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018 u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Progresjonsplan Kidsa Tertitten 2019

Progresjonsplan Kidsa Tertitten 2019 Kidsa Tertitten Fase 1 Fase 2 Felles målsetting: Alle barna skal oppleve at de kan medvirke i fellesskapet. Barns medvirkning Barna er aktive deltagere i egen læring Lekende undring og samtale med barna

Detaljer

De eldste i barnehagen

De eldste i barnehagen De eldste i barnehagen HØBB barnehager LIVSLANGT LÆRINGSPERSPEKTIV Det skal være sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner et livslangt læringsperspektiv. Rammeplanen for barnehagen

Detaljer

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018 Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende

Detaljer

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg

Detaljer

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/ Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst

Detaljer