Program undervisning gruppe vår samling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Program undervisning gruppe vår -10 2. samling"

Transkript

1 Program undervisning gruppe vår samling Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette Motorikk v/siri Om hjernen Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala og utarbeiding av nye GAS skalaer Oppsummering og avslutning Slutt gruppe vår

2 Program intensivert habilitering gruppe vår

3 OM EGENLEDELSE og hva vi gjør for å fremme egenledelsesferdigheter gruppe vår

4 Dirigenten gruppe vår

5 EGENLEDELSE Definisjon Egenledelse er et paraplybegrep og beskriver de mentale aktivitetene som setter i gang, styrer og regulerer det vi gjør. Egenledelsesfunksjonene skaper orden og struktur på våre handlinger i en sosial sammenheng. gruppe vår

6 Egenledelse Program intensivert habilitering Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (planlegging, problemløsning, organisering, arbeidshukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (starte=initiering, stoppe=inhibisjon, fleksibilitet, selv-monitorering) gruppe vår

7 Hvorfor vi er opptatt av egenledelse Bidra til større helhetsforståelse av barn med ulike hjerneskader Godt dokumentert at barn med hjerneskader ofte kan ha eksekutive vansker Økt dokumentasjon på at egenledelse har avgjørende betydning for mestring av sosiale og praktiske utfordringer Det nytter! Forebygging alle barn Bevisstgjøring av egenledelsens fiende gruppe vår

8 Overbeskyttelse en farlig egenledelsesfiende B. Olsens (2001) cpundersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1-2 stemmer ikke, 3 stemmer delvis, svaralt. 4-5 stemmer helt. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer Overbeskyttelse Ikke Delvis Helt gruppe vår

9 Egenledelsesfunksjonene er: - Lokalisert i de frontale pannelappene, men har forbindelse til alle deler av hjernen - Sammensatte funksjoner som har sammenheng med: kognitive sansemessige motoriske språklige forhold gruppe vår

10 Utvikling av egenledelsesfunksjoner Oppmerksomhets-kontroll: spedbarnsalder Målrettet/problemløsende atferd: (Ylvisaker/Zelazo/Anderson) 1-åringer kan løse et problem (planlegging 3 skritt) 2-åringer kan observere og tilpasse sin målrettede atferd og prøve ut alternative strategier 3-åringer kan analysere problemet, men bruker noe vilkårlige strategier 5-åringer benytter mer egnede strategier 7-10 åringer bruker stadig bedret strategisk atferd og tenkning Selvregulerende atferd: (Kopp/Vaughn, Krakow) 9-12 mnd. oppfatter og reagerer på advarende signaler Impulskontroll utvikles gradvis i 2-års alder og videre 3-4 åringer kan regulere egen atferd gjennom ytre språkbruk 6-åringer kan bruke indre språk 9-12 åringer har god impulskontroll gruppe vår

11 Kartlegging av egenledelsesfunksjoner hos barn Systematiske observasjoner og vurdering i barnets naturlige omgivelser Dialogbasert intervju/samtale med foreldre og nære omsorgspersoner, ev. større barn Egenvurdering Skårings- eller ratingsskalaer (BRIEF) Tester gruppe vår

12 Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe Vår -10? Program intensivert habilitering Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne utnytte sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne planlegge og løse problemer underveis Hvordan være sammen med andre Kjenne sosiale regler Vente på tur Vise hensyn Være tålmodig Kunne stoppe seg selv og tilpasse seg rett atferd til rett tid Være robust og fleksibel: tåle forandringer i hverdagen gruppe vår

13 Tiltak for å fremme egenledelse, generelt Nærpersoner: Bevisstgjøring og generell tilrettelegging Direkte trening av spesifikke funksjoner Miljømessig tilrettelegging Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter gruppe vår

14 Stillasbygging Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein D. Leong, 17 jan Handler om å gi akkurat nok hjelp Være den gode hjelper Kontrollspørsmål: Ga jeg for mye hjelp? Ga jeg for lite hjelp? Barnet skal ikke oppleve mer enn 2-3 ganger uten suksess. Hvis barnet ikke klarer oppgaven etter 2 forsøk, må oppgaven endres. gruppe vår

15 Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Initiering (starte) 5. Fleksibilitet 6. Inhibisjon (stoppe) 7. Selv-monitorering (overvåke) gruppe vår

16 1. Planlegging/problemløsing Generell tilrettelegging Legge til rette for at barnet er aktivt selv Støtte opp om barnets målrettede atferd stillasbygging Gi barnet problemløsende oppgaver Trekke barnet med i planleggingen og gjennomføringen av det som skjer rundt barnet Spesifikk trening Øve på å planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver og aktiviteter Den voksne sier eller demonstrerer ulike måter å gjennomføre utfordringer på Trene på ulike leker som fremmer problemløsning Rollelek gruppe vår

17 2. Organisering Generell tilrettelegging Skape struktur og oversikt i hverdagen Ha klare grenser/fast holdning Gi hjelp til å holde konsentrasjon/oppmerksomhet (bl.a. miljøtilrettelegging) Spesifikk trening Trene på matching og sortering på ulike måter, bl.a. finne likheter og ulikheter Trene på rekkefølge i handlinger gruppe vår

18 Eksempel på organisering av året gruppe vår

19 3. Arbeidshukommelse Generell tilrettelegging Bruke tydelig tale/korte beskjeder Ha rutiner og god struktur som holdepunkter Gi hjelp til å holde oppmerksomhet/ konsentrasjon i form av bilder/symboler og tilrettelegging av miljø Spesifikk trening Øve på å huske f.eks. beskjeder ved hyppig repetisjon med korte pauser Trene på kjedede handlinger Trene på ulike leker/spill som fremmer hukommelse Lære å bruke hjelpemidler som sanger/rim/regler, bilder/symboler Lære memorerings-teknikker gruppe vår

20 3,14??? Japanske Akira Haraguchi (60) satte verdensrekord i 2006 da han listet opp de første sifrene i Pi (3,14) etter hukommelsen. Det tok 16 timer å gjøre seg ferdig med hele tallrekken. Trenger du å øve deg? Her er de 1000 første desimalene: Kristiansand

21 4. Initiering (starte) Generell tilrettelegging Støtte opp om barnets initiativ ( drive ) Gi tydelig og ev. gjentatt starthjelp Spesifikk trening Øve på å ta initiativ i lek og oppgaver i små lekegrupper Trene på å bruke igangsettere selv Multifunksjonshemmede: Øke initiativ bl.a. gjennom overfortolkning og å skape forventning (f.eks. ved bruk av musikk og sang) gruppe vår

22 Eksempel på initiering ( Å starte ) Trine er 4 år og fungerer på et tidlig utviklingstrinn. Hun er svært passiv og gir lite uttrykk annet enn smil og gråt. Hun ser ut til å like å huske. Førskolelæreren gir henne fart og hun smiler. Etter en stund, stopper læreren farten, sier Vil du mer? og venter. Trine blir urolig og spenner kroppen, blant annet løfter hun armene. Læreren tolker bevegelsene som iver og sier Ja, Trine vil mer! og setter umiddelbart i gang husken igjen. Dette gjentar seg mange ganger, og etter hvert kommer spenningen og armbevegelsene fortere og klarere. Trine ser ut til å ha oppfattet sammenhengen mellom hennes egne bevegelser og at den er med på å sette i gang den morsomme leken som er å huske. gruppe vår

23 5. Fleksibilitet Generell tilrettelegging Gi barnet oversikt over hverdagen gjennom å ha god struktur, men gjennomføre bevisste endringer av strukturen gradvis Forberede barnet på endringer/overganger Spesifikk trening Øve bruk av avtalte signaler før overganger Benytte dagtavle og gjennomføre bevisste endringer Øve sosiale regler gjennom leker som fremmer sosialt samspill gruppe vår

24 6. Inhibisjon (stoppe) Generell tilrettelegging Gi støtte til positiv atferd, ikke negativ Ha klare grenser og en fast holdning Være god modell Legge til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer Bruke forsterkere (ytre belønning) hvis det er hensiktsmessig fjernes når det er mulig Bruke avtalte påminningssignaler Spesifikk trening Øve sosial samhandling i liten gruppe Trene impulshemming gjennom ulike leker Lære barnet teknikker med stimuluskontroll gruppe vår

25 Eksempel på inhibisjonstiltak gruppe vår

26 7. Selv-monitorering Generell tilrettelegging Trekke barnet maksimalt med ift å beskrive, forstå og evaluere egen atferd Lede oppmerksomheten over på andres signaler og effekten egen atferd har på andre Spesifikk trening Observasjons- og hermetrening Trene på å kunne se noe fra en annens synspunkt Øve selvinnsikt gjennom rollespill/ dukketeater gruppe vår

27 Læring og samhandling Hvordan lærer barnet best? Hvordan må vi som voksne være for at barnet skal lære? gruppe vår

28 Program intensivert habilitering Vygotsky Vygotskys nevro-interaksjonistiske utviklingsperspektiv: De indre kognitive prosessene har sin opprinnelse i den mellommenneskelige samhandlingen mellom barnet og nærpersonene. Med andre ord: Vår sosiale samhandling er grunnlaget for hvordan hjernen vår utvikles og formes gruppe vår

29 gruppe vår

30 Læring Voksne trenger for å lære: Barn trenger for å lære: gruppe vår

31 Program intensivert habilitering Hva skal til for at våre barn lærer? Er det noe annerledes? Meningsfylt tilpasset nivå Suksess avler suksess mestring Å være aktiv selv Tilrettelegging og støtte Målrettethet - bevissthet Repetisjon å gjenta med variasjon Hukommelse repetisjon Overlæring automatisering God allmenntilstand (ikke trøtt/sulten/vondt) gruppe vår

32 Konklusjon Egenledelse bør være sentralt i en helhetsforståelse av alle barn. Dersom egenledelsesfunksjonene er de viktigste faktorer for barns generelle utvikling og suksess, bør all annen ferdighetstrening (språklig-, sosial- og motorisk) også omfatte egenledelse. gruppe vår

Program undervisning L

Program undervisning L Program undervisning L1 02.02.09 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj 12.00

Detaljer

Program undervisning N

Program undervisning N Program undervisning N1 27.01.10 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj Foreldre

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Videokonferanse 08.03.12

Videokonferanse 08.03.12 Videokonferanse 08.03.12 12.00 Undervisning om egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 Kristian: 38073978 15.00 Slutt

Detaljer

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

PIH Gruppe O

PIH Gruppe O Program undervisning O 2 09.15 Egenledelse, hjernen og læring 11.00 Mål for egenledelse eksempler på GAS-mål 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Egenledelse Presentasjon av begrepet

Egenledelse Presentasjon av begrepet Egenledelse Presentasjon av begrepet Kristian Sørensen Psykolog, Habiliteringsseksjonen for barn og unge, Kristiansand Cerebral Parese Basiskurs for fagfolk, foresatte og ungdom med CP over 16 år 12.10.2009

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse Program 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH gruppe W 2014 2 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøter gruppe S Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i

Detaljer

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Egenledelse i lek og læring Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Bergen 09.11.2012 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en

Detaljer

Program samarbeidsdager V3

Program samarbeidsdager V3 Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om

Detaljer

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3 Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe R

Oppstartsmøter gruppe R Oppstartsmøter gruppe R 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Oppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring

Oppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring Oppstartsmøter Gr P 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse Lek

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert

Detaljer

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Kirsten Møller-Pedersen Klinisk psykolog, barn/unge og nevropsykologi, stipendiat Nasjonalt Kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Småbarns

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Program undervisning N

Program undervisning N Program undervisning N2 28.04.10 09.00 Motorikk og CP Påfyll om egenledelse Mål i et kortsiktig perspektiv Dialog i plenum og TS-team 11.30 Lunsj 12.00 Fakta om PEDI,GMFM og bruk av testresultater i arbeid

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Sørlandet sykehus HF Medisinsk klinikk Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Regionalt henvisningskompetansesenter PIH Program

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling Jeg jobber med...mange som sier at motorikk er viktig...hvilke konsekvens medfører det...norsk idrett har hatt fokus på fysisk kapasitet...for å utvikle fysisk Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Intervensjoner for ASF og overgang til skole Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. En multimodal tilnærming Ida E. Vestrheim, Cand san og leder av Program Intensivert Habilitering Kristian Sørensen, Psykolog i Program Intensivert

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Oppstartsmøte gruppe X

Oppstartsmøte gruppe X Oppstartsmøte gruppe X 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Et familiesentrert, multimodalt program Organisering og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hva vi gjør i PIH - Tiltak og fokusområder Med særlig

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling Samarbeid i PIH Med fagfolk og andre instanser 1 PIHs samarbeidspartnere Henviser lokal habiliteringstjeneste Barnas fagteam i kommunen Pedagoger, helsefagarbeidere/assistenter, fysio- og ergoterapeuter

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Hvis dine ører henger ned!

Hvis dine ører henger ned! 2016 Hvis dine ører henger ned! Fokus på voksenrollen Bakgrunn for valg av prosjekt Da vi satte oss ned for å diskutere mulige prosjekter, startet vi med å se tilbake på hvilke prosjekter vi har hatt tidligere,

Detaljer

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse MÅL, TILTAK OG EVALUERING ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Personalet Gjennomgang av våre verdier, vårt barnesyn/læringssyn (pedagogisk grunnsyn) og tiltaksplanen mot mobbing.

Personalet Gjennomgang av våre verdier, vårt barnesyn/læringssyn (pedagogisk grunnsyn) og tiltaksplanen mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing Eikelia Barnehage Barns Trivsel-Voksnes Ansvar Mål Målgruppe Tiltak Ansvar Når Personalet har og oversikt/innsikt i våre retningslinjer og kunnskap om utviklingen av barns sosial

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Unntatt offentlighet INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Personalia: Navn: Adresse: Født dato: Skole: Trinn: Individuell opplæringsplan utarbeides for elever som mottar spesialundervisning. De foresatte skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH 1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming

Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming RHABU 15.02.16 Spesialergoterapeut Marie Læssøe Martin og spesialpedagog Mette Modahl Program Intensivert Habilitering (PIH) 1 PIH Program intensivert

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Signe Kjelsrud, Øverby kompetansesenter Kirsten Maast, Harestua skole Mari Ann Johannessen, Kirkeby skole Målgrupper

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien 26 3533 Tyristrand Tlf. 32 14 23 90

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien 26 3533 Tyristrand Tlf. 32 14 23 90 TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien 26 3533 Tyristrand Tlf. 32 14 23 90 Skauen Mob: 994 69 480 Solstua Mob: 994 68 566 Steinrøysa Mob: 958 99 241 Skogstrolla Mob: 913 35 211 995 66 798 ÅPNINGSTID: 07.15-16.45

Detaljer

FORELDREMØTE 25.april 2017

FORELDREMØTE 25.april 2017 FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.

Detaljer