De yngste barna i barnehagen

Transkript

1 De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større barna i barnehagen. ARTIKKEL SIST ENDRET: Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. I Norge hvor de fleste barn begynner i barnehage ved ettårsalderen, betyr dette at små barn knytter seg både til foreldrene og til personalet i barnehagen. Frem til de siste årene har disse barna utgjort en mindre del av barnehagebarna, men nå er også de fleste barna i denne aldersgruppen i barnehagen. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større barna. De yngste barna i barnehagen from Utdanningsdirektoratet Side 1 av 6

2 03:46 Hva sier rammeplanen? Av rammeplanen framgår det at barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen må tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Dette betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet må tilpasses hvert enkelt barn og den aktuelle barnegruppen. - Rammeplanen 1.4 Barn og barndom Barnehagen må gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med barn og voksne. Barnehagens dagligliv skal preges av samvær hvor personalet lytter, støtter og utfordrer barn. Omsorg En av barnehagens viktigste oppgaver er å gi barna omsorg og nærhet og legge forholdene til rette for en allsidig utvikling. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. Møtet med andre vil påvirke barnas oppfatning av seg selv. Det er derfor viktig å understreke at barn må oppleve tillit og respekt. Å bli tatt på alvor er viktig som motivasjon for læring og som grunnlag for å utvikle tillit både til seg selv og andre. Leken står sentralt i barns trivsel og utfoldelse, og samspill i lek er viktig for en allsidig utvikling. Barnehagen må gi rom for barns initiativ, fantasi og undring, og legge til rette for at barna blir kjent med verden rundt seg. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Forutsetning for utvikling En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet og innlevelse og av evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Den har en verdi i seg selv og er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet. Samtidig er omsorg en viktig forutsetning for barns utvikling, læring og danning. Side 2 av 6

3 De mest essensielle erfaringene som bidrar til å forme barnehjernen, er gi-og-ta samspill mellom barn og viktige voksne i barnets liv (Shonkoff, 2013). Gjensidig omsorg Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for å utvikle sosial kompetanse, og den er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. For de yngste barna er det gode relasjoner som er barnehagekvalitet. Gode relasjoner danner grunnlaget for en god psykisk og fysisk helse og for positiv atferd, sosial kompetanse og læring. Gode voksen-barn-relasjoner er preget av nærhet varme trygghet trøst stimulering Tidlige erfaringer "bygger" barnets hjerne og legger grunnlag for videre utvikling og læring (Shonkoff & Bales, 2011) Trygg tilknytning og utviklingsfremmende relasjoner Små barn trenger å få knytte seg til nære omsorgspersoner i løpet av de to første leveårene. Barnehagepersonalet må gjennom sin væremåte og barnehagens rutiner legge til rette for at små barn får trygg tilknytning til dem. Sensitivitet overfor barnets uttrykk og behov, og hyppig positiv kontakt fremmer barnets trygge tilknytning. Denne tilknytningen er avgjørende for små barns livskvalitet her og nå, og legger samtidig det beste grunnlaget for videre positiv utvikling og læring. Små barn som har trygg tilknytning til personalet, vil bruke personalet som en trygg havn når de trenger trøst og støtte, og som en base for mestring og utforskning. Et kjennetegn er at den voksne fungerer som en «ladestasjon» for barnet. Barnet veksler mellom å gå ut i verden og utforske på egen hånd, for så komme tilbake til «ladestasjonen» for å få bekreftet sine opplevelser og for å hente seg inn igjen. I samspillet mellom barn og voksen bør det derfor være en god balanse mellom fysisk nærhet og omsorg og selvstendiggjøring og utforskning. Slik kan trygge barn bli kompetente barn. Den indre tryggheten gjør det mulig for dem å flytte energi over på utforskning og læring. Side 3 av 6

4 Støttende relasjoner og positive læringsopplevelser som er tilpasset barnet, fremmer en god grunnmur i hjernens arkitektur (Shonkoff, 2010) For at små barn skal bli aktive og medskapende i relasjonen med de voksne, må barnehagepersonalet fange opp og møte barnas signaler og følelsesuttrykk. Små barn som opplever at følelsene deres blir forstått og tatt på alvor, vil senere bli bedre i stand til å regulere sine egne følelser. Slik selvregulering er viktig for barns sosiale kompetanse og læring. Utviklingsfremmende relasjoner kjennetegnes ved at personalet ser barnet på barnets premisser og tilpasser sin atferd til barnet bekrefter barnets følelser og hjelper det til naturlig følelsesregulering har tid til å lytte til barna og tid til å være medskaper i barnas utforskende hverdag påtar seg ansvaret for kvaliteten i relasjonen mellom barn-voksen Små barns læring Små barns læring handler i stor grad om deres møter med andre mennesker, barn eller voksne, og de læringsmulighetene disse møtene gir. Barn påvirker sine omgivelser gjennom aktiviteter og væremåter. Hvordan barn opplever møtet med andre, vil påvirke barns oppfatninger av seg selv. Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro. Personalet må også anerkjenne det som foregår mellom barna som viktige bidrag i barnehagens læringsmiljø. Synet på barn og barndom vil ha konsekvenser for hvordan personalet forstår barns medvirkning. Å forstå barns ulike uttrykk er av stor betydning. Rammeplanen for barnehagen sier at læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og at læring er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner, har betydning for barnas læring. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. For at samspill med små barn skal fremme læring, må samspillet starte "der barnet er". Det betyr at det er barnets oppmerksomhet, uttrykk, atferd, behov eller lignende som danner utgangspunktet for samspillet. Den voksne bør følge barnet, ikke motsatt. Et lite barn utforsker og lærer best når den voksne følger og utvider det barnet allerede er opptatt av, f.eks. en leke. Læring fremmes når det er god kvalitet på den voksnes respons. Responsen bør være slik at barnet får til å gjøre noe som var vanskelig, få knyttet ord til sin aktivitet, holde sin oppmerksomhet lenger og så videre (May Britt Drugli, 2015) Side 4 av 6

5 Vennskap mellom de yngste barna vennskapets byggeklosser from Utdanningsdirektoratet 03:52 Små barns medvirkning Prinsippet om barns rett til medvirkning er slått fast i barnehagelovens formål og utdypet i barnehageloven 3. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og at barns meninger skal tillegges vekt. Hvordan retten til medvirkning praktiseres, er avhengig av barnets alder og funksjonsnivå. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. - Rammeplanen 1.5 Barns medvirkning De yngste barnas synspunkter skal tas på alvor. Barn må få støtte til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for tanker og meninger og møte anerkjennelse for det de formidler. Barnehagen må organiseres og planlegges slik at det blir tid og rom for barns medvirkning. På den måten kan de bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Foreldresamarbeid Foreldre har gjennom hele barndommen stor betydning for barns læring og utvikling, også når det gjelder hverdagsliv og erfaringer på de ulike arenaer i livet. Det er derfor viktig at barnehagen hjelper foreldrene i Side 5 av 6

6 deres omsorgsrolle med veiledning og støtte i tråd med foreldrenes og barnas behov. På den måten kan barnehagen styrke foreldrene i den betydningsfulle prosessen det er å gi omsorg og oppdra barn. Spørsmål til diskusjon og refleksjon Hva vil det si å gi rom for initiativ, fantasi og undring hos de yngste? Hva er den voksnes rolle i dette? Hva innebærer det at en omsorgsfull relasjon er preget av innlevelse? Hvordan kan dette komme til uttrykk i hverdagssituasjonene i barnehagen? Hvordan kan barnehagepersonalet støtte de yngste barna i å danne vennskapsrelasjoner seg imellom? Er det synlig i din barnehage at de voksene fungerer som «ladestasjoner»? Beskriv. Hva betyr følelsesregulering for et lite barn, og hvordan kan vi voksne hjelpe barnet med dette? Hvilke stikkord vil dere bruke for å beskrive læringsmiljøet på din småbarnsavdeling/-base? Side 6 av 6