Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016

Transkript

1 Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016

2 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og unge Empati viktig for ledelse Relasjonskompetanse hos de voksne helt sentralt Fremmer samarbeid med elevene

3 Betydningen av relasjoner Livet formes i relasjoner til andre Gode relasjoner sammenheng med dødelighet i befolkningen (Holt-Lunstad et al., 2010) Barn og unge bygger opp bildet av seg selv og sitt eget verd gjennom sosialt samspill med andre Gode relasjoner fremmer motivasjon for læringsprosesser

4 Skolekultur og relasjoner

5 Skolekultur (Higgings-D`Allesandro & Sadh, 1995; Barr, 2011; Arneberg & Overland, 2013) Relasjoner utvikles ikke i et vakuum Skolekultur og læringsmiljø Kjennetegn ved skolen som helhet 5 Sammenheng med relasjoner Relatert til elevenes læringsprosesser, følelser og atferd

6 Skolekultur, forts Felles tradisjoner, idealer, normer, verdier og virkelighetsoppfatninger i den enkelte skole 6 Utviklet over tid «Sitter i veggene» Regulerer atferd

7 Positiv skolekultur (Barr, 2011 ; Thapa mfl, 2013; Arnesen et al., 2006; Sprague & Horner, 2006) Profilert skoleledelse Bidrar aktivt til å etablere kollektiv kompetanse innenfor en felles kultur Alle aktører ser på skolen som et fellesskap Dialog og samspill står sterkt Felles og positive verdier og mål for skolens virksomhet Fremmer et trygt, støttende og engasjerende sosialt miljø

8 Positiv skolekultur, forts Problemer forebygges gjennom generelle og proaktive strategier Gjennomsyrer skolehverdagen Skreddersøm og rask iverksettelse av spesifikke tiltak ved behov For eksempel ved mer alvorlige vansker, krenkelser og mobbing Både forebygging og indikerte tiltak nødvendig for å opprettholde positiv skolekultur 8

9 Verdier og bruksverdier (Argyris & Schön, 1996; Arneberg & Overland, 2013) Ikke alltid sammenheng mellom teori og praksis Uttalte verdier det skolens medlemmer sier de vektlegger Bruksverdier verdier som faktisk ligger bak medlemmenes handlinger Kan stå i strid med skolens uttalte verdier For eksempel: negativ atferd som gir status i deler av elevgruppen, lærernes manglende tro på en elev basert på kjennskap til familien 9

10 Verdier og bruksverdier, forts Bruksverdier er ofte taus kunnskap Problem når disse er negative og opprettholder en negativ kultur For eksempel: hva er «lov» å si høyt om elever på lærerrommet? Negative bruksverdier må bli synlige 10

11 Relasjonskvalitet

12 Barn og unges grunnleggende behov (Pianta, Hamre & Allen, 2012) Barn og unge har et grunnleggende behov for å føle seg kompetente og for å oppleve tilhørighet Relasjoner helt sentralt

13 Relasjoner mellom voksne og barn/unge Likeverd og gjensidighet Eleven en likeverdig aktør Assymetrisk maktforhold Voksen og profesjonell mest makt Den voksne har alltid ansvar for relasjonens kvalitet Moralsk og etisk ansvar for å se eleven, forstå hva eleven trenger og elevens potensiale

14 Relasjoner viktig, men ikke nok (Allen et l., 2013; Hamre et al., 2012) Tre samspillsdemensjoner lærere må beherske alle Emosjonell støtte Positivt klima og gode relasjoner, sensitivitet,regulerng av følelser, hensyn til elevenes perspektiv Organisering/klasseledelse Atferdsregulering, gode rutiner, mest mulig tid på læringsaktiviteter, læringsfremmende strategier Støttende instruksjoner Forståelse av innhold, analyse og problemløsning, kvalitet på feedback knyttet til læringsaktiviteter

15 Tilknytningsteorien - forklarer relasjonenes betydning (Verschueren & Koomen, 2012) Tilknytning = sterke emosjonelle bånd mellom barn og voksne Tilknytningens to aspekter vil også prege det som skjer i klassen Voksne som trygg havn Regulerer negative følelser Trøst og hjelp Voksne som trygg base for utforskning Trygghet frigjør energi til utforskning Er «emosjonelt ladet» - kan lære

16 Tilknytning i skolen (Cassidy, 2008; Zajac & Kobak, 2006) Tilknytningssystemet aktiveres ved stress og belastning Trenger «trygg havn» Læreren - midlertidig tilknytningsfigur De yngste elevene Elever med ulike problemer

17 Kvalitet på lærer-elev relasjonen (Pianta, 2001; Doumen et al., 2012; Baker, 2006;Murray, 2008) Tre dimensjoner Nærhet Varm og åpen kommunikasjon Obs på relasjoner med lite nærhet eleven oversett Konflikt Negative holdninger, uenighet, irritasjon/sinne Avhengighet Eleven klenger, søker for mye nærhet til lærer Ofte utrygge elever risiko for avvisning Alle tre aspekter er relatert til sosioemosjonell og faglig utvikling hos elevene på kort og lang sikt Negative relasjoner mest stabile

18 Kvalitet på lærer-elev relasjonen, forts De tre dimensjonene virker på ulike områder Høyt nivå av nærhet Høyt nivå på faglig og sosialt engasjement Høyt nivå av konflikt Lavt engasjement Mindre samarbeidsatferd Lite selvstendighet Mindre tid på læringsoppgaver Høyt nivå av avhengighet Lite selvstendighet Men samarbeidsatferd og tid på læringsoppgaver

19 Roorda & Koomen (2011) Relasjonskvalitet størst positiv effekt for læring blant de eldste elevene Men: relasjonskvaliteten synker Relasjonen har lik betydning for jenter og gutter Men flere jenter enn gutter har positive relasjoner til lærer

20 Relasjoner, læring og følelser

21 Positive lærer-elev relasjoner sammenheng med gode og helhetlige læringsprosesser (Meta-analyse: Cornelius-White, 2007) Kritisk og kreativ tenkning Motivasjon for læring Bedre testresultat God selvfølelse Sosial tilhørighet og trivsel Sosiale ferdigheter Positive relasjoner elevene i mellom Reduksjon i negativ og læringshemmende atferd Reduksjon i fravær og drop-out

22 Engasjement en relasjonell prosess (Pianta, Hamre & Allen, 2012) Relasjoner utløser menneskelige ressurser Elevenes engasjement i skolen forstås ofte best gjennom å forstå relasjoner Hvordan relasjoner uttrykkes i form av atferd og interaksjoner i klassen

23 Engasjement., forts Når elevene opplever at læreren kjenner dem (Pianta, Hamre & Allen, 2012) Sterk skolefaglig motivasjon Bedre emosjonell fungering også utenfor skolen

24 Læring og følelser Elever som føler seg alene og isolerte på skolen Dårlige relasjoner Mister energi til faglige aktiviteter dårligere faglig resultat Alltid sjekke psykisk helse og trivsel når karakterer dropper Mer irrasjonell og læringshemmende aktivitet

25 Læring og følelser, forts Elever som strever emosjonelt økt risiko for vansker med læringsprosesser, atferd og helse Følelser på avveie hemmer læring Ca. 20 % psykiske symptomer Internaliserte og eksternaliserte vansker 8 % av elevene har en psykisk lidelse Elevenes følelser - viktig for skolen kan ikke overlates for eksempel til helsesøster eller BUP

26 Sårbare elever (Sabol & Pianta, 2012; Hughes, 2012; Wendelborg et al., 2014) Fokus på både faglige og psykososiale behov - særlig viktig for sårbare elever Størst risiko for både negative relasjoner og redusert læring Gode relasjoner gjør hele forskjellen for sårbare elever Atferdsvansker Internaliserte vansker (angst, depresjon) Faglige/språklige vansker Belastet hjemmemiljø/omsorgssvikt

27 Lærervariabler som fremmer både gode relasjoner (Cornelius-White, 2007) Empati Varme Støttende holdning Ikke-dirigerende væremåte

28 Læreratferd som fremmer og hemmer relasjoner i følge elever (McHughet al., 2013) Fremmer relasjoner Engasjement Støtte Bli kjent Hemmer relasjoner Lite oppmerksomhet Bryr seg ikke

29 Lærerens væremåte (Wendelborg mfl., 2014) Ca. 20% av norske elever opplever at læreren ikke bryr seg om dem Hemmer deres læring og trivsel hver eneste dag Hvordan kan jeg vite at læreren liker meg? Egen studie

30 Lærer elev relasjonen og elevenes forhold til hverandre (Mikamiet al., 2011) Positive relasjoner i elevgruppen sammenheng med et positivt skolemiljø som hindrer krenkelser og mobbing Gode relasjoner lærer-elever Bedre sosial kompetanse i elevgruppen Lærernes væremåte standard for sosialt samspill også elevene i mellom God lærer-elev relasjon viser at eleven har verdi Eleven bedre likt av medelever Forholder seg mest til hvordan læreren snakker til en elev Læreren ofte avvisende, irritert, sint på en elev stor risiko for negativ relasjon til andre elever 30

31 Fremme gode relasjoner

32 6 gode råd om relasjoner (Bergin & Bergn, 2009) Vær sensitiv og varm i samspill med elevene Vær alltid godt forberedt og ha høye forventninger til elevene Gi tilpasset hjelp Gi elevene valg når mulig Utøv proaktiv klasseledelse Mye konflikt ikke bruk unødig maktmidler - også behov for ekstra mye varme Støtt positivt samspill i elevgruppen + vær selv en positiv sosial rollemodell (empati, respekt osv) Ta i bruk tiltak for raskt å endre negative relasjoner

33 Endring av relasjoner (Sabol & Pianta, 2012; Allen et al., 2013; Mikami et al., 2011) Relasjoner kan endres Kompetanseheving, veiledning og refleksjon Refleksjon - bevissthet rundt eget bidrag i relasjonen Rette søkelys mot seg selv og endre egen atferd Individuell feedback Konkrete «verktøy» for hvordan fremme gode relasjoner De voksne blir mer sensitive og støttende Selv små endringer av kvalitet på relasjonen mellom voksne og barn/unge betydning for elevenes trivsel og læring

34 Prosjekt i Trondheim kommune Grupper i 16 skoler Systematisk jobbing med relasjoner ett år + videreføring Ledergruppe 6 møter Lærere/andre ansatte 8 møter Teori, manual, øvingsoppgaver, refleksjonsgrupper, veiledning, veiledning av veiledere Enkel vurdering av relasjoner 6 tema Fysisk miljø/struktur, egen væremåte/gode beskjeder, daglig relasjonsfremmende strategier, internaliserte vansker, atferdsvansker, banking time Følgeforskning Spørreskjema og intervju

35 Eks på tema: Daglige strategier som fremmer gode relasjoner Høflig og vennlig i møtet med elevene Innby til kontakt Blikkontakt og vær fysisk nær Bør å blikk kontakt eller fyssik kontakt med alle elever i hver time Bruke navn ved positiv kontakt Anerkjennende kommentarer Anerkjenn mestringsforsøk og prosess både sosialt og faglig Mye positiv kontakt Noen trenger mer enn andre Jakte på muligheter Bruk humor Adekvat kroppskontakt Må tolke elevens nonverbale signaler Vise interesse for elevens liv også utenfor skolen Øvingsoppgave: jobb bevisst med 1-2 av disse strategiene

36 Eksempel på egenvurderinger Jobbet med bruk av navn ved positiv kontakt Ser at dette har god effekt Elevene liker det Må jobbe mye med meg selv for å legge bort navnebruk ved negativ atferd dette har jeg gjort feil i mange år. Er på vei Valgte blikk kontakt med hver elev hver time Har ikke tenkt spesielt over at det er viktig Prøver nå å få det inn som en rutine Jeg opplever det som positivt får kontakt med alle

37 Tema: Elever med internaliserte vansker Ofte elever som lærer oppfatter som vanskelig å komme tett innpå, kan være avvisende, som er mye alene, ikke søker kontakt, er stille Øvingsoppgave: Velge ut en elev og følge opp han/henne med ulike bekreftelsesstrategier

38 Eksempel på lærernes vurderinger, forts Dette er den vanskeligste oppgaven så langt. Jobber etter mottoet ikke la deg avvise, men hold ut. Har valgt en elev som er svært stille og lett forsvinner i mengden. Jeg har blitt bevisst på at denne gutten ikke har fått den oppfølgingen han trenger. Jeg går nå bort og gir flere oppmuntrende kommentarer i hver time. Han gir liten respons tilbake og jeg føler det går veldig langsomt. Men jeg føler vi er på vei og at dette er viktig

39 Eksempel på lærernes vurderinger, forts Jeg valgte en elev som viser engstelse i mange situasjoner og som har lav selvtillit. Jeg bestemte meg for å prøve å bli bedre kjent med han ved å ta mer kontakt og prate om andre ting enn skole. Nå vet jeg mye mer om eleven og jeg ser at jeg kjente han svært dårlig fra før. Jeg kan bruke denne kunnskapen i mange situasjoner og jeg synes vi har fått et mye bedre forhold

40 Avslutning Godt pedagogisk lederskap viktig for elevenes trivsel, utvikling og læring Gode relasjoner en del av godt lederskap Tillit, respekt, tilhørighet, medvirkning sentrale verdier i en positiv skolekultur Barn og unge trenger nærvær av varme og ansvarlige voksne Trygge elever som trives på skolen lærer best

41 Tusen takk for oppmerksomheten!