Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016"

Transkript

1 Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Gardemoen 16/3-2016

2 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og unge Empati viktig for ledelse Relasjonskompetanse hos de voksne helt sentralt Fremmer samarbeid med elevene

3 Betydningen av relasjoner Livet formes i relasjoner til andre Gode relasjoner sammenheng med dødelighet i befolkningen (Holt-Lunstad et al., 2010) Barn og unge bygger opp bildet av seg selv og sitt eget verd gjennom sosialt samspill med andre Gode relasjoner fremmer motivasjon for læringsprosesser

4 Skolekultur og relasjoner

5 Skolekultur (Higgings-D`Allesandro & Sadh, 1995; Barr, 2011; Arneberg & Overland, 2013) Relasjoner utvikles ikke i et vakuum Skolekultur og læringsmiljø Kjennetegn ved skolen som helhet 5 Sammenheng med relasjoner Relatert til elevenes læringsprosesser, følelser og atferd

6 Skolekultur, forts Felles tradisjoner, idealer, normer, verdier og virkelighetsoppfatninger i den enkelte skole 6 Utviklet over tid «Sitter i veggene» Regulerer atferd

7 Positiv skolekultur (Barr, 2011 ; Thapa mfl, 2013; Arnesen et al., 2006; Sprague & Horner, 2006) Profilert skoleledelse Bidrar aktivt til å etablere kollektiv kompetanse innenfor en felles kultur Alle aktører ser på skolen som et fellesskap Dialog og samspill står sterkt Felles og positive verdier og mål for skolens virksomhet Fremmer et trygt, støttende og engasjerende sosialt miljø

8 Positiv skolekultur, forts Problemer forebygges gjennom generelle og proaktive strategier Gjennomsyrer skolehverdagen Skreddersøm og rask iverksettelse av spesifikke tiltak ved behov For eksempel ved mer alvorlige vansker, krenkelser og mobbing Både forebygging og indikerte tiltak nødvendig for å opprettholde positiv skolekultur 8

9 Verdier og bruksverdier (Argyris & Schön, 1996; Arneberg & Overland, 2013) Ikke alltid sammenheng mellom teori og praksis Uttalte verdier det skolens medlemmer sier de vektlegger Bruksverdier verdier som faktisk ligger bak medlemmenes handlinger Kan stå i strid med skolens uttalte verdier For eksempel: negativ atferd som gir status i deler av elevgruppen, lærernes manglende tro på en elev basert på kjennskap til familien 9

10 Verdier og bruksverdier, forts Bruksverdier er ofte taus kunnskap Problem når disse er negative og opprettholder en negativ kultur For eksempel: hva er «lov» å si høyt om elever på lærerrommet? Negative bruksverdier må bli synlige 10

11 Relasjonskvalitet

12 Barn og unges grunnleggende behov (Pianta, Hamre & Allen, 2012) Barn og unge har et grunnleggende behov for å føle seg kompetente og for å oppleve tilhørighet Relasjoner helt sentralt

13 Relasjoner mellom voksne og barn/unge Likeverd og gjensidighet Eleven en likeverdig aktør Assymetrisk maktforhold Voksen og profesjonell mest makt Den voksne har alltid ansvar for relasjonens kvalitet Moralsk og etisk ansvar for å se eleven, forstå hva eleven trenger og elevens potensiale

14 Relasjoner viktig, men ikke nok (Allen et l., 2013; Hamre et al., 2012) Tre samspillsdemensjoner lærere må beherske alle Emosjonell støtte Positivt klima og gode relasjoner, sensitivitet,regulerng av følelser, hensyn til elevenes perspektiv Organisering/klasseledelse Atferdsregulering, gode rutiner, mest mulig tid på læringsaktiviteter, læringsfremmende strategier Støttende instruksjoner Forståelse av innhold, analyse og problemløsning, kvalitet på feedback knyttet til læringsaktiviteter

15 Tilknytningsteorien - forklarer relasjonenes betydning (Verschueren & Koomen, 2012) Tilknytning = sterke emosjonelle bånd mellom barn og voksne Tilknytningens to aspekter vil også prege det som skjer i klassen Voksne som trygg havn Regulerer negative følelser Trøst og hjelp Voksne som trygg base for utforskning Trygghet frigjør energi til utforskning Er «emosjonelt ladet» - kan lære

16 Tilknytning i skolen (Cassidy, 2008; Zajac & Kobak, 2006) Tilknytningssystemet aktiveres ved stress og belastning Trenger «trygg havn» Læreren - midlertidig tilknytningsfigur De yngste elevene Elever med ulike problemer

17 Kvalitet på lærer-elev relasjonen (Pianta, 2001; Doumen et al., 2012; Baker, 2006;Murray, 2008) Tre dimensjoner Nærhet Varm og åpen kommunikasjon Obs på relasjoner med lite nærhet eleven oversett Konflikt Negative holdninger, uenighet, irritasjon/sinne Avhengighet Eleven klenger, søker for mye nærhet til lærer Ofte utrygge elever risiko for avvisning Alle tre aspekter er relatert til sosioemosjonell og faglig utvikling hos elevene på kort og lang sikt Negative relasjoner mest stabile

18 Kvalitet på lærer-elev relasjonen, forts De tre dimensjonene virker på ulike områder Høyt nivå av nærhet Høyt nivå på faglig og sosialt engasjement Høyt nivå av konflikt Lavt engasjement Mindre samarbeidsatferd Lite selvstendighet Mindre tid på læringsoppgaver Høyt nivå av avhengighet Lite selvstendighet Men samarbeidsatferd og tid på læringsoppgaver

19 Roorda & Koomen (2011) Relasjonskvalitet størst positiv effekt for læring blant de eldste elevene Men: relasjonskvaliteten synker Relasjonen har lik betydning for jenter og gutter Men flere jenter enn gutter har positive relasjoner til lærer

20 Relasjoner, læring og følelser

21 Positive lærer-elev relasjoner sammenheng med gode og helhetlige læringsprosesser (Meta-analyse: Cornelius-White, 2007) Kritisk og kreativ tenkning Motivasjon for læring Bedre testresultat God selvfølelse Sosial tilhørighet og trivsel Sosiale ferdigheter Positive relasjoner elevene i mellom Reduksjon i negativ og læringshemmende atferd Reduksjon i fravær og drop-out

22 Engasjement en relasjonell prosess (Pianta, Hamre & Allen, 2012) Relasjoner utløser menneskelige ressurser Elevenes engasjement i skolen forstås ofte best gjennom å forstå relasjoner Hvordan relasjoner uttrykkes i form av atferd og interaksjoner i klassen

23 Engasjement., forts Når elevene opplever at læreren kjenner dem (Pianta, Hamre & Allen, 2012) Sterk skolefaglig motivasjon Bedre emosjonell fungering også utenfor skolen

24 Læring og følelser Elever som føler seg alene og isolerte på skolen Dårlige relasjoner Mister energi til faglige aktiviteter dårligere faglig resultat Alltid sjekke psykisk helse og trivsel når karakterer dropper Mer irrasjonell og læringshemmende aktivitet

25 Læring og følelser, forts Elever som strever emosjonelt økt risiko for vansker med læringsprosesser, atferd og helse Følelser på avveie hemmer læring Ca. 20 % psykiske symptomer Internaliserte og eksternaliserte vansker 8 % av elevene har en psykisk lidelse Elevenes følelser - viktig for skolen kan ikke overlates for eksempel til helsesøster eller BUP

26 Sårbare elever (Sabol & Pianta, 2012; Hughes, 2012; Wendelborg et al., 2014) Fokus på både faglige og psykososiale behov - særlig viktig for sårbare elever Størst risiko for både negative relasjoner og redusert læring Gode relasjoner gjør hele forskjellen for sårbare elever Atferdsvansker Internaliserte vansker (angst, depresjon) Faglige/språklige vansker Belastet hjemmemiljø/omsorgssvikt

27 Lærervariabler som fremmer både gode relasjoner (Cornelius-White, 2007) Empati Varme Støttende holdning Ikke-dirigerende væremåte

28 Læreratferd som fremmer og hemmer relasjoner i følge elever (McHughet al., 2013) Fremmer relasjoner Engasjement Støtte Bli kjent Hemmer relasjoner Lite oppmerksomhet Bryr seg ikke

29 Lærerens væremåte (Wendelborg mfl., 2014) Ca. 20% av norske elever opplever at læreren ikke bryr seg om dem Hemmer deres læring og trivsel hver eneste dag Hvordan kan jeg vite at læreren liker meg? Egen studie

30 Lærer elev relasjonen og elevenes forhold til hverandre (Mikamiet al., 2011) Positive relasjoner i elevgruppen sammenheng med et positivt skolemiljø som hindrer krenkelser og mobbing Gode relasjoner lærer-elever Bedre sosial kompetanse i elevgruppen Lærernes væremåte standard for sosialt samspill også elevene i mellom God lærer-elev relasjon viser at eleven har verdi Eleven bedre likt av medelever Forholder seg mest til hvordan læreren snakker til en elev Læreren ofte avvisende, irritert, sint på en elev stor risiko for negativ relasjon til andre elever 30

31 Fremme gode relasjoner

32 6 gode råd om relasjoner (Bergin & Bergn, 2009) Vær sensitiv og varm i samspill med elevene Vær alltid godt forberedt og ha høye forventninger til elevene Gi tilpasset hjelp Gi elevene valg når mulig Utøv proaktiv klasseledelse Mye konflikt ikke bruk unødig maktmidler - også behov for ekstra mye varme Støtt positivt samspill i elevgruppen + vær selv en positiv sosial rollemodell (empati, respekt osv) Ta i bruk tiltak for raskt å endre negative relasjoner

33 Endring av relasjoner (Sabol & Pianta, 2012; Allen et al., 2013; Mikami et al., 2011) Relasjoner kan endres Kompetanseheving, veiledning og refleksjon Refleksjon - bevissthet rundt eget bidrag i relasjonen Rette søkelys mot seg selv og endre egen atferd Individuell feedback Konkrete «verktøy» for hvordan fremme gode relasjoner De voksne blir mer sensitive og støttende Selv små endringer av kvalitet på relasjonen mellom voksne og barn/unge betydning for elevenes trivsel og læring

34 Prosjekt i Trondheim kommune Grupper i 16 skoler Systematisk jobbing med relasjoner ett år + videreføring Ledergruppe 6 møter Lærere/andre ansatte 8 møter Teori, manual, øvingsoppgaver, refleksjonsgrupper, veiledning, veiledning av veiledere Enkel vurdering av relasjoner 6 tema Fysisk miljø/struktur, egen væremåte/gode beskjeder, daglig relasjonsfremmende strategier, internaliserte vansker, atferdsvansker, banking time Følgeforskning Spørreskjema og intervju

35 Eks på tema: Daglige strategier som fremmer gode relasjoner Høflig og vennlig i møtet med elevene Innby til kontakt Blikkontakt og vær fysisk nær Bør å blikk kontakt eller fyssik kontakt med alle elever i hver time Bruke navn ved positiv kontakt Anerkjennende kommentarer Anerkjenn mestringsforsøk og prosess både sosialt og faglig Mye positiv kontakt Noen trenger mer enn andre Jakte på muligheter Bruk humor Adekvat kroppskontakt Må tolke elevens nonverbale signaler Vise interesse for elevens liv også utenfor skolen Øvingsoppgave: jobb bevisst med 1-2 av disse strategiene

36 Eksempel på egenvurderinger Jobbet med bruk av navn ved positiv kontakt Ser at dette har god effekt Elevene liker det Må jobbe mye med meg selv for å legge bort navnebruk ved negativ atferd dette har jeg gjort feil i mange år. Er på vei Valgte blikk kontakt med hver elev hver time Har ikke tenkt spesielt over at det er viktig Prøver nå å få det inn som en rutine Jeg opplever det som positivt får kontakt med alle

37 Tema: Elever med internaliserte vansker Ofte elever som lærer oppfatter som vanskelig å komme tett innpå, kan være avvisende, som er mye alene, ikke søker kontakt, er stille Øvingsoppgave: Velge ut en elev og følge opp han/henne med ulike bekreftelsesstrategier

38 Eksempel på lærernes vurderinger, forts Dette er den vanskeligste oppgaven så langt. Jobber etter mottoet ikke la deg avvise, men hold ut. Har valgt en elev som er svært stille og lett forsvinner i mengden. Jeg har blitt bevisst på at denne gutten ikke har fått den oppfølgingen han trenger. Jeg går nå bort og gir flere oppmuntrende kommentarer i hver time. Han gir liten respons tilbake og jeg føler det går veldig langsomt. Men jeg føler vi er på vei og at dette er viktig

39 Eksempel på lærernes vurderinger, forts Jeg valgte en elev som viser engstelse i mange situasjoner og som har lav selvtillit. Jeg bestemte meg for å prøve å bli bedre kjent med han ved å ta mer kontakt og prate om andre ting enn skole. Nå vet jeg mye mer om eleven og jeg ser at jeg kjente han svært dårlig fra før. Jeg kan bruke denne kunnskapen i mange situasjoner og jeg synes vi har fått et mye bedre forhold

40 Avslutning Godt pedagogisk lederskap viktig for elevenes trivsel, utvikling og læring Gode relasjoner en del av godt lederskap Tillit, respekt, tilhørighet, medvirkning sentrale verdier i en positiv skolekultur Barn og unge trenger nærvær av varme og ansvarlige voksne Trygge elever som trives på skolen lærer best

41 Tusen takk for oppmerksomheten!

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, INN Gardemoen, 7/2-2017

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, INN Gardemoen, 7/2-2017 Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, INN Gardemoen, 7/2-2017 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og

Detaljer

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/

Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/ Relasjoner hjørnesteinen i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM Hamar 26/10-2016 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring hos barn og unge

Detaljer

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det

Detaljer

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Lærer-elev relasjoner. May Britt Drugli RKBU, NTNU Bårdshaug, 9/3-2017

Lærer-elev relasjoner. May Britt Drugli RKBU, NTNU Bårdshaug, 9/3-2017 Lærer-elev relasjoner May Britt Drugli RKBU, NTNU Bårdshaug, 9/3-2017 Elev, 6. klasse: Jeg synes han en veldig bra lærer. Han er snill med oss, og litt streng. Han gjør det lett for oss å lære. Vi forstår

Detaljer

Gode relasjoner i barnehage og skole

Gode relasjoner i barnehage og skole Gode relasjoner i barnehage og skole MOLDE 16/11-2017 MAY BRITT DRUGLI, RKBU MIDT NORGE Om relasjoner Mange har jobbet mye med og kan mye om relasjoner MEN: viktig å øve selv om man er dyktig fra før Blir

Detaljer

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE «GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE May Britt Drugli, professor i pedagogikk RKBU Midt Norge, NTNU og SePU, INN Hamar 19/9-2017 OM PROSJEKTET 16 skoler

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/ Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet

Detaljer

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli, RKBU/NTNU Barn med særlige behov hvordan møte gråsonebarna, 7/10-2014 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013)

Detaljer

og psykisk helse Anne Mari Undheim Førsteamanuensis RKBU, NTNU

og psykisk helse Anne Mari Undheim Førsteamanuensis RKBU, NTNU Lærer elev relasjonbetydning for læringsutbytte og psykisk helse Anne Mari Undheim Førsteamanuensis RKBU, NTNU 1 Disposisjon Elevers meninger om relasjon Forskning Positive relasjoner Negative relasjoner

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Trygge og gode barnehage- og skulemiljø

Trygge og gode barnehage- og skulemiljø Trygge og gode barnehage- og skulemiljø Om individuelle, sosiale og kontekstuelle faktorar som formar eit miljø Randi M. Sølvik, 25.okt 2017 Læringsmiljøsenteret.no Trygge og gode barnehage- og skulemiljø

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

Å høre til. Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016

Å høre til. Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016 Å høre til Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016 Erlend Moen Seniorrådgiver Rådmannens fagstab Trondheim kommune Vi må vite hva vi skal se etter Hvis forutsetningene

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Voksenopplæringen workshop

Voksenopplæringen workshop Voksenopplæringen workshop 16.08.16 Klasseledelse en forutsetning for godt læringsmiljø Pianta/Hamres (2009) modell for arbeid med Klasseledelse Ulike verktøy i arbeidet Ressurser fra Udir. Buskerud Et

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse

Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Frank Rafaelsen 03.11.2014 laeringsmiljosenteret.no Ledelse av endringsarbeid (Ertesvåg 2012, Leitwood og Beatty 2008) 1. Gi retning til arbeidet Motivere

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner. May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016

Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner. May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016 Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016 Kompetansepakken Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner Bok som er under skriving Refleksjonsoppgaver

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med

Detaljer

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen

Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen Frafall i skolen er et folkehelse problem! Helse og utdanning Vi vet at

Detaljer

Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle. 27/ Inger Bergkastet

Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle. 27/ Inger Bergkastet Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle 27/10 2017 Inger Bergkastet Læringsmiljøteamet LMT Utadrettet veiledningstjeneste Lavterskeltilbud 80-90 skoler pr år 30.10.2017 MÅL : Få bekreftelser/bli

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Forord Samarbeidet mellom hjem og skole er en forutsetning for å skape et trygt læringsmiljø for eleven. Denne brosjyren er ment som et bidrag til et godt,

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Se eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Se eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson «Alle lærere ønsker at elevene skal føle seg trygge i klasserommet. Men hva innebærer trygghet egentlig?» Brandtzæg, Torsteinson

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL

PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING OG UTESTENGELSE AV BARN I LEK & SAMSPILL Når små barn prøver seg ut i en sosial verden er de er umodne og uerfarne i forhold til hvordan de skal ta kontakt og tilpasse

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2

Detaljer

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO

Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO Personalmøte på Ila skole, avd. SFO 12.11.13 Når er du leder for noen i SFO? Kom med eksempler: Når du ikke er leder, hva er du da?

Detaljer

Utvalg Nasjon HUS

Utvalg Nasjon HUS Utvalg Nasjon HUS 2015 2016 Trivsel Trives du på skolen? 4,3 4,1 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? 4,7 4,8 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? 4,1 4 Hvor godt liker du

Detaljer

Meningsfull matematikk for alle

Meningsfull matematikk for alle Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå

Detaljer

Vadsø videregående skole

Vadsø videregående skole Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.

Detaljer

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/ Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling

Detaljer

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017 Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE Foreldre/foresattemøte Januar 2017 Jeg kan nevne ulike sider ved begrepet sosial kompetanse. Jeg kan gi eksempler på sammenheng og systematikk i skolens arbeid

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle

Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen Kultur «Organisasjonskultur er de sett av felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger

Detaljer

Minnebanken. Barnets medvirkning. Danning. Tidlig innsats 27/04/2016. Varme og grenser. Eyvind Skeie 2016

Minnebanken. Barnets medvirkning. Danning. Tidlig innsats 27/04/2016. Varme og grenser. Eyvind Skeie 2016 27/04/2016 Minnebanken Varme og grenser Eyvind Skeie 2016 Være S ammen AS Barnets medvirkning Endring i synet på barnet: Fra objekt og til subjekt human beeing not human becoming barnet er et menneske,

Detaljer